Helsevesenets ansvar for samfunnsvern innebærer at helseinstitusjonen er ansvarlig for å hindre at den domfelte begår nye lovbrudd. Helsevesenet er ikke ansvarlig for å hindre all slags kriminalitet, men gjentakelse av samme type lovbrudd, med samme alvorlighetsgrad, som den domfelte er dømt for. Ved en tidsubestemt dom vil dette si alvorlige lovbrudd som krenker liv, helse og frihet. Ved en tidsbestemt dom vil dette si lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art.
Den faglig ansvarlige må alltid balansere samfunnsvernhensynet opp mot hensynet til hva som er det beste behandlingen for den domfelte. Ved gjennomførng av en tidsbestemt dom til tvungent psykisk helsevern skal hensynet til samfunnsvernet og behandlingshensynet vektes likt. Ved gjennomføring av en tidsubestemt særreaksjon har samfunnsvern prioritet foran behandlingshensynet, jf. psykisk helsevernloven § 5-3 annet ledd siste setning.
Behovet for samfunnsvern må holdes opp mot det prinsipielle utgangspunktet om at utilregnelige ikke kan klandres for sine handlinger og derved ikke er strafferettslig ansvarlig.
Utprøving
Selv om formålet med dom til tvungent psykisk helsevern er samfunnsvern, skal den faglig ansvarlige likevel prøve ut den domfelte i situasjoner som innebærer en viss risiko. I forarbeidene skriver Justis- og politidepartementet at den faglig ansvarlige «må våge å prøve nye behandlingsformer slik at den domfelte gradvis får større frihet som kan gjøre en tilbakeføring til samfunnet mulig.» (Ot.prp.nr.87 (1993-1994) s. 117)
Rutiner for vurdering av risiko
Ved vurdering av hva som er riktig sikkerhetsnivå og hva innholdet i behandlingen skal være, bør den faglig ansvarlige:
- sørge for at all relevant informasjon er innhentet.
- gjennomgå straffesaksdokumentene med særlig fokus på vurdering av risikovurderinger og rammer for gjennomføringen og videre behandlingsnivå.
- sørge for at føringer/forventninger til gjennomføring som fremkommer av dommen og de sakkyndiges uttalelser hensyntas.
- involvere personell med formell kompetanse på voldsrisikovurderinger
- sørge for informasjonsutveksling og samhandling med relevante aktører, med det formål å sikre at alle involverte parter har den informasjonen som er nødvendig for å ivareta samfunnsvernet.
- involvere ledelsen ved institusjonen i vurderingene som er gjort.
Risikovurdering og risikohåndteringsplan
Den faglig ansvarlige må sikre at det utarbeides en risikovurdering og risikohåndteringsplan. Det må foreligge rutiner for oppdatering av planene, både rutinemessig og ved behov, og særlig ettersom frihetsgraden øker.
En risikovurdering og risikohåndteringsplan:
- skal sikre felles forståelse for voldsrisiko, tegn på forverring, varselsignaler og aktuelle tiltak blant alle aktører.
- må inneholde konkrete beskrivelser av tiltak som skal gjennomføres når det oppstår situasjoner som øker risiko for vold, og ved forverring av pasientens helsetilstand.
- må inneholde oversikt over tiltak som kan settes i verk så raskt som mulig og uavhengig av arbeidstid.
- må inneholde tydelig ansvarfordeling. Det er viktig at risikohåndteringsplanen ikke bygger på kontakt med enkeltpersoner, men på hvilken funksjon den enkelte har i pasientens omsorgstilbud.
- må være så detaljert at de også fanger opp mindre sannsynlige endringer som kan representere en økt risiko.
- må utarbeides med hensyn til den konteksten den skal fungere i.
- må gjøres tilgjengelig for alle involverte parter
Før overføring av en domfelt pasient, skal det alltid utarbeides en risikovurdering og en risikohåndteringsplan, fortrinnsvis i samarbeid med mottakende institusjon. Det er viktig at sentrale og relevante opplysninger om risiko blir delt med mottaker.