Påtalemyndigheten har bare klagerett på avgjørelser som gjøres i vedtaks form, jf. psykisk helsevernloven § 5-4. Enkelte avgjørelser under gjennomføring av dom skal imidlertid ikke gjøres i vedtaks form, selv om de kan vesentlig betydning for samfunnsvernet. Det kan for eksempel dreie seg om overføringer innen samme institusjon eller om avgjørelser om permisjoner.
Ettersom slike avgjørelser kan ha vesentlig betydning for samfunnsvernet og altså er relevant for påtalemyndighetens kontrollfunksjon, skal faglig ansvarlig varsle statsadvokaten skriftlig, slik at påtalemyndigheten kan vurdere endringsbegjæring etter psykisk helsevernloven § 5-5.
Om begrepet "vesentlige endringer"
Begrepet vesentlige endringer er ikke nevnt i lov eller forarbeider. Det forekommer først i Riksadvokatens rundskriv nr. 4/2001: «Påtalemyndigheten er ikke tillagt noen aktiv rolle i den løpende gjennomføringen av det tvungne psykiske helsevernet, men skal varsles ved vesentlige endringer og har klagerett til kontrollkommisjonen, jf. psykisk helsevernloven § 5-4».
Begrepet er senere brukt av Høyesterett i Rt. 2002 s. 990 i en beskrivelse av påtalemyndighetens partsrolle: «En forskjell mellom administrativ beslutning etter kapittel 3 og overføring ved dom etter kapittel 5 som kunne ha betydning, er at påtalemyndigheten beholder en sentral partsrolle både ved vesentlige endringer i behandlingen, jf. psykisk helsevernloven § 5-4 og ved opphør av reaksjonen, jf. straffeloven § 39b (1902). Etter kapittel 3 har påtalemyndigheten ingen slike rettigheter».