OUS-forskere får millionstøtte fra Kreftforeningen: – En viktig investering i framtidens kreftbehandling

Her er en presentasjon av de seks forskerne og hva de skal forske på – samt deres egne refleksjoner om hva støtten betyr.

Jan Terje Andersen forsker på nye former for immunterapi, der målet er å utvikle mer presise og langvarige behandlinger som er mer treffsikker ved å gå effektivt til angrep på kreftcellene. Gruppen hans jobber spesielt med å forbedre antistoffbaserte terapier gjennom avansert proteinteknologi.

– Støtten gjør det mulig for oss å ta viktige steg videre i utviklingen av neste generasjons antistoff-basert immunterapi. Målet er å forske frem nye behandlinger som er både mer treffsikre og skånsomme, og denne finansieringen gir oss mulighetsrommet til å komme nærmere det målet, sier Andersen.

Chloe Beate Steen utvikler algoritmer for å bedre forstå sammensetninger av kreftsvulster. Målet hennes er å identifisere biologiske mønstre som kan gjøre det

 mulig å oppdage sykdom tidligere og finne mer målrettede behandlingsformer.

– Denne støtten gir oss muligheten til å utforske nye ideer som kan gi oss bedre forståelse rundt eggstokkreft, en alvorlig sykdom med dårlig prognose. Det er veldig stort og en ære at Kreftforeningen har valgt å støtte vårt prosjekt, sier Steen. 

Alvaro Köhn-Luque arbeider i skjæringspunktet mellom biologi og avansert datamodellering. Han utvikler matematiske og datadrevne modeller som kan forutsi hvordan kreftsvulster utvikler seg, og hvordan de responderer på behandling.

– Med midlene fra Kreftforeningen kan vi videreutvikle modeller som gir leger bedre beslutningsgrunnlag. Målet er mer presise og individuelle behandlingsstrategier, sier Köhn-Luque.

Ina Skaara Brorson forsker på å utvikle bedre metoder for tidlig oppdagelse og mer presis vurdering av individuell risiko basert på genetisk variasjon. Prosjektet hennes retter seg mot å finne mer sensitive analyser som kan avdekke kreftforandringer mer nøyaktig

 og tidligere i forløpet.

– Med denne støtten kan vi ta arbeidet vårt videre med å forstå samspillet mellom normal genetisk variasjon og ervervede genetiske endringer i tumor. Jeg håper resultatene vil bidra til tidligere diagnose og dermed bedre prognoser, sier Brorson. 

John Arne Dahl bruker eksisterende teknikker på en innovativ måte for å oppdage kreftceller i kroppen så tidlig som mulig, alt fra én enkel blodprøve. Den nye metoden kombinerer vår allerede ekstremt følsomme molekylærbiologiske teknikk med banebrytende bioinformatikk for å oppdage DNA fra kreftceller i blodet. Med Michel Choudalakis sin erfaring kan metoden standardiseres ved å utnytte repeterende elementer og gjøres enda mer følsom enn allerede vist.

– Prosjektet har som mål å tilpasse og standardisere vår ChIP-seq metode. Finansieringen fra Kreftforeningen gjør det mulig for oss å ta metoden fra en prototype til et verktøy som vil komme pasientene til gode, sier Dahl.
 

Håvard Takle Lindholm

Håvard Takle Lindholm forsker på hvordan kreftceller kan overleve tilstedeværelsen av dobbeltrådet RNA, et stoff som kan aktivere immunresponser. Målet er å avdekke hva som gjør at kreftcellene noen ganger overlever tilstedeværelsen av dobbeltrådet RNA og andre ganger ikke. Han har utviklet en ny metode for å måle dobbeltrådet RNA og sammen med samarbeidspartnere håper han å identifisere nye mekanismer for å behandle kreft. 

– Støtten fra Kreftforeningen gir oss muligheten til å måle dobbeltrådet RNA i kreftprøver og forstå mekanismene mye bedre enn tidligere. Vi håper at funnene våre kan bidra til nye terapier mot kreft i fremtiden, sier Lindholm.
 

De seks prosjektene viser betydning av kreftforskning ved Klinikk for laboratoriemedisin (KLM). Støtten fra Kreftforeningen styrker integrasjon av eksperimentell forskning med bioinformatikk og datamodellering for å forstå kreft, utvikle mer treffsikker tidlig-diagnostikk og behandling.

– Det er utrolig gledelig at så mange av våre forskere ved Klinikk for laboratoriemedisin ved UiO og OUS hevder seg så sterkt. Midlene fra Kreftforeningen gir dem mulighet til å drive fram kunnskap som kan endre hvordan vi forstår, oppdager og behandler kreft. Dette er en sterk anerkjennelse av kvaliteten i forskningsmiljøet vårt, som også har ringvirkninger utenfor kreftområdet, sier Lars Eide, forskningsleder ved klinikken.