Norsk storsatsing skal styrke Nordens posisjon innen livsvitenskap
Når Livsvitenskapsbygningen står ferdig i 2027, flytter 650 medarbeidere fra Klinikk for laboratoriemedisin inn i et av Nordens mest moderne bygg for forskning, diagnostikk og innovasjon. Under Arendalsuka viste Oslo universitetssykehus (OUS) hvordan bygget skal styrke samarbeidet mellom forskning, teknologi og klinikk, og bidra til å gjøre Norden til en sterkere aktør innen livsvitenskap.

På standen presenterte OUS hvordan Livsvitenskapsbygningen skal samle laboratoriemedisin, forskning, diagnostikk, teknologiutvikling og innovasjon under samme tak. Satsingen skal bidra til at ny kunnskap raskere når pasientene gjennom bedre diagnostikk, behandling og pasientoppfølging. Bygget omtales som Norges motor for fremtidens helse og vil styrke både helseberedskap og norsk konkurransekraft innen livsvitenskap.
Et nordisk løft for livsvitenskap
Under Arendalsuka deltok også ledere fra flere av Nordens fremste universitetssykehus. De pekte på betydningen av sterke fagmiljøer og nordisk samarbeid for å møte fremtidens helseutfordringer.
Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg er en av Nordens ledende aktører innen livsvitenskap, forskning og innovasjon. Sykehuset samarbeider tett med akademia, næringsliv og forskningsmiljøer for å utvikle fremtidens diagnostikk og behandling. Derfor vekker satsingen ved Oslo universitetssykehus interesse også utenfor Norges grenser.
Boubou Hallberg, administrerende direktør ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset, mener Livsvitenskapsbygningen vil få betydning langt utover Norge.
– Oslo universitetssykehus og Sahlgrenska har etablert et strategisk partnerskap der livsvitenskap er et sentralt satsingsområde. Skal Norden hevde seg internasjonalt, må vi samarbeide tettere om forskning, kliniske studier, teknologiutvikling og innovasjon. Livsvitenskapsbygningen representerer nettopp den typen investering som gjør det mulig å skape ny kunnskap, tiltrekke kompetanse og utvikle løsninger som gir verdi for pasienter, samfunn og næringsliv, sier Hallberg.
– Vi ser en internasjonal konkurranse om både forskningsmiljøer, kapital og ledende selskaper innen legemidler og medisinsk teknologi. Derfor er det avgjørende at vi bygger sterke nordiske økosystemer som kan tiltrekke investeringer, styrke innovasjonskraften og øke antallet kliniske studier i regionen, sier han.
Et unikt miljø for innovasjon og diagnostikk
Livsvitenskapsbygningen blir et møtested for forskere, laboratoriefaglige miljøer, teknologer og klinikere. Ved å samle kompetanse, laboratorier og avansert utstyr under samme tak skal ny kunnskap raskere kunne omsettes til bedre diagnostikk og behandling.
– Livsvitenskapsbygningen handler om mye mer enn nye lokaler. Vi bygger et innovasjonsmiljø der forskning og diagnostikk jobber side om side. Når fagmiljøene samles, får vi nye muligheter til å utvikle teknologi, arbeidsmetoder og diagnostiske verktøy som kan komme pasientene til gode raskere enn i dag, sier programleder Hanne Akselsen.
– Fremtidens helsevesen er kunnskapsdrevet og teknologibasert. Skal vi lykkes med å ta i bruk nye løsninger innen blant annet kunstig intelligens, genomikk og digital diagnostikk, må forskningen være tett koblet til den diagnostiske hverdagen. Livsvitenskapsbygningen gir oss nettopp den muligheten når vi ligger så tett på Rikshospitalet, sier Akselsen.
Et sterkere nordisk økosystem
Hospitalsdirektør ved Rigshospitalet i København, Rasmus Møgelvang, trekker frem betydningen av samarbeidet mellom de nordiske universitetssykehusene gjennom alliansen NUHA (Nordic University Hospital Alliance).

– Ingen nordiske universitetssykehus kan løse fremtidens helseutfordringer alene. Gjennom NUHA bygger vi et sterkere nordisk økosystem mellom universitetssykehusene i de nordiske hovedstedene, med en samlet befolkning på rundt 30 millioner mennesker. Livsvitenskapsbygningen blir en viktig node i dette samarbeidet. Sammen kan vi gjøre Norden mer attraktiv for forskning, innovasjon, kliniske studier og internasjonale partnerskap, sier Møgelvang.
En investering i fremtidens helse
Administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus, Bjørn Atle Lein Bjørnbeth, mener Livsvitenskapsbygningen vil få betydning langt utover sykehuset selv.
– Arendalsuka er en viktig møteplass fordi den samler aktørene som skal forme fremtidens helsetjeneste. Livsvitenskapsbygningen er en av de viktigste investeringene i norsk helseforskning og diagnostikk på flere tiår. Her samler vi forskning, diagnostikk og teknologiutvikling for å skape raskere vei fra ny kunnskap til bedre pasientbehandling, sier Bjørnbeth.
– Skal Norge lykkes internasjonalt innen livsvitenskap, må vi investere i mennesker, teknologi og infrastruktur. Livsvitenskapsbygningen blir en nasjonal arena for samarbeid som styrker innovasjonsevnen og konkurransekraften til både Norge og Norden, sier han.