Biobankdag 2026

Med rundt 140 påmeldte deltakere var interessen stor da biobankdagen gikk av stabelen ved OUS (Oslo Universitetssykehus). Programmet spente fra strategi og infrastruktur til praktisk prøvehåndtering, personvern og sykdomsforskning – og viste tydelig hvilken nøkkelrolle biobanker spiller i moderne medisinsk forskning.

Dagen ble åpnet av Marte Lie Høivik, leder av fagrådet for forskningsbiobanker, som tegnet de store linjene i OUS sin strategiske satsing på ny biobankinfrastruktur. Hun løftet frem behovet for helhetlige løsninger som både møter dagens forskningsbehov og legger til rette for fremtidig utvikling. 

Deretter tok Turid Eide fra Biobank OUS for seg deres tilbud og funksjon i forskningshverdagen. Hun understreket betydningen av korrekt håndtering av biologisk materiale – ofte omtalt som «forskningsgullet» – og hvordan selv små avvik tidlig i prosessen kan få store konsekvenser for senere analyser og resultater. Innlegget ga et tydelig bilde av Biobank OUS som en aktiv samarbeidspartner, ikke bare et lager.

Fra Avdeling for medisinsk genetikk presenterte Narve N. Opsahl og Helene Solli et nytt tjenestetilbud innen DNA‑ekstraksjon. Dette skal bli et tilbud for forskere fra 2027.

Samtykke og personvern sto sentralt i den neste bolken. Nina Bertheussen Krüger presenterte hvordan bredt samtykke til kreftforskning innhentes digitalt via Helsenorge, med bruk av Medinsight som samtykkeregister ved OUS. Den viser løsningen fra pasientinvitasjon til registrert samtykke og bruk i biobank, samt erfaringer og resultater fra innføringen.

Elsa Rolands fulgte opp med et innlegg om biobank og personvern, der hun belyste personvern, samtykke og juridiske/etiske krav knyttet til bruk, lagring og utlevering av biologisk materiale og helseopplysninger

I pausen fikk deltakerne se demonstrasjon av 2D‑barkoderør fra LVL. Løsningen vakte stor interesse.

Etter pausen startet Jan Inge Nordby fra Biobank OUS med å presentere resultater fra en kvalitetstudie om plasmasentrifugering. Studien tok for seg en sammenlikning av kvaliteten på Streckrør satt opp mot EDTA rør med tanke på ccfDNA (Sirkulerende cellefritt DNA). Deretter ga Vegard Marschhaüser deltakerne et historisk blikk på Biobank Norge, og viste hvordan dagens struktur og praksis har vokst frem over tid – og hvorfor dette fortsatt er relevant for videre utvikling.

Avslutningsvis rettet Trine Folseraas fra NoPSC (Norsk senter for Primær Skleroserende Cholangitt) og Ole Andreassen fra Universitetet i Oslo blikket mot sykdomsutvikling og klinisk forskning. De viste hvordan biobanker muliggjør store, komplekse studier som gir ny innsikt i sykdomsmekanismer og åpner for mer persontilpasset behandling.

Dagen ble rundet av med omvisning i Biobank OUS sine lokaler i Forskningsveien, der deltakerne fikk et konkret innblikk i hvordan strategier, rutiner og teknologi omsettes i praktisk biobankdrift.