DNA fra mennesker i luften

​​Tekst av: Chiara Fantinato, stipendiat og Ane Elida Fonneløp, seniorforsker ved Seksjon for rettsgenetikk i straffesaker, Avdeling for rettsmedisinske fag, Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Øystein Horgmo, UiO og Chiara Fantinato, OUS.

Forskere fra rettsgenetisk forskergruppe ved OUS har utviklet en metode for å sikre og analysere humant DNA i luft. Luftprøver ble sikret fra kontorer og fellesområder ved seksjon for rettsgenetikk i straffesaker. I disse prøvene ble det funnet DNA fra de som hadde oppholdt seg i rommet. De foreløpige resultatene viser at det er et potensiale for at luftprøver kan bidra i etterforskning av kriminalsaker. 

DNA er «overalt»​​​

DNAet i cellene våre inneholder små variasjoner som gjør det unikt for enhver av oss. Våre celler og vårt DNA kan bli avsatt i omgivelsene rundt oss, samt til objekter eller personer vi berører. Dette DNAet kan bli værende eller, i noen tilfeller, kan det flyttes videre ved kontakt med andre gjenstander eller mennesker. Celler og DNA blir også frigjort i luften og kan påvises i store mengder i innendørs støv.

Bruk av DNA i etterforskning av kriminalsaker​​

Bruk av DNA-analyser har bidratt til oppklaring av mange kriminalsaker. Analyseteknologien som benyttes er nå så sensitiv av man kan oppnå DNA-resultater fra kun få celler. I en kriminalsak vil DNA-prøver typisk samles inn fra overflater der man antar å finne DNA fra en gjerningsperson, men i flere saker finner man ikke DNA i disse prøvene. Innsamling og analyse av DNA i luft kan i disse saken være et nyttig verktøy da luften kan inneholde spor vi ikke klarer å fange opp i andre prøver.

Studien​​

Hvordan kan vi sikre og analysere DNA fra mennesker i luften? Det var et av hovedspørsmålene som inspirerte denne studien ved seksjon for rettsgenetikk i straffesaker ved OUS.I studien undersøkes ulike fremgangsmåter for å analysere slike prøver. I tillegg sammenlignes funn av DNA i prøver luft med prøver fra støv i samme rom. Videre ble det undersøkt om DNA-resultatene viste en sammenheng med bruken av et rom og hvor lenge etter bruk man kunne finne DNA i luften. Prøver ble sikret fra kontorer og fellesarealer ved avdeling for rettsgenetikk i straffesaker ved OUS.

Luftprøvetakeren ble plassert midt i rommet. Den fungerer slik at luften blir sugd gjennom et filter som samler opp celler og DNA. Prøver fra støv ble sikret med avstryk av en vattpinne fra uforstyrrede områder som f.eks. dørkarmer og toppen av hyller (figur 2).

Analyser og resultater​​

Luftprøvetaking med AirPrep ACD220 er utviklet for å ta prøver av mikroorganismer i luften, de finnes i mye større mengde en humant DNA. Ved å tilpasse metoden, hente ut celler direkte fra filteret, rense og oppkonsentrere DNAet klarte vi å oppnå resultater fra humant DNA. For å finne ut hvor godt metoden virket ble mengde DNA i prøven målt og en standard rettsgenetisk DNA analyse for å fremskaffe en DNA-profil ble utført. Resultatet fra luftprøvene viste en liten mengde DNA, men i de fleste prøvene var det tilstrekkelig mengde for å få DNA-resultater. Resultatene viste DNA-profiler av samme type som ansatte som oppholdt seg på kontorene før prøvene ble tatt. Dette viser at prøver sikret fra luft har potensiale for å kunne detektere DNA fra mennesker som tidligere har opphold seg i et rom. I kontrast til luftprøven ble store mengder DNA og komplekse DNA-resultater fra flere personer funnet i prøven sikret fra støv. DNA-funnet viser bidrag fra personer som har tilbrakt tid i rommet over en lengre tidsperiode.

Konklusjon

Denne studien viser at DNA fra mennesker kan sikres og påvises fra luft. Denne nye teknologien har potensiale til å bidra i etterforskningen av kriminalsaker. Denne metoden kan i tillegg til å identifisere en person som har vært involvert i en kriminalsak, gi tilleggsinformasjon om potensialet til overføringsmekanismer av celler og DNA fra personer som ikke har vært involvert i saken (såkalt indirekte avsetting eller kontaminering).

Kontaktinformasjon:

Chiara Fantinato: chifan@ous-hf.no

Ane Elida Fonneløp: rmanfo@ous-hf.no 

Seksjon for rettsgenetikk i straffesaker, Avdeling for rettsmedisinske fag, OUS 

​Website: OUH - Forensic Genetics Research Group (ous-research.no)

Les flere nyhetssaker om fremtidens pasientbehandling på Helse Sør-Øst sine nettsider. 

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!