IATDMCT kongressen første gang i Norge

24.-27. september ble den internasjonale kongressen til IATDMCT (International Association of Therapeutic Drug Monitoring and Clinical Toxicology) for første gang arrangert i Norge.

Publisert 27.10.2023
Grafisk brukergrensesnitt, nettsted, kalender
Foto: OUS.

- Det var en glede at vi endelig fikk anledning til å avholde kongressen i Norge og samle nesten 500 deltakere fra 36 nasjoner i Oslo kongressenter, sier Stein Bergan som var ansvarlig for kongressen.

Programmet besto av 72 inviterte foredrag fordelt på plenumsforedrag og 19 symposier, dessuten 105 påmeldte foredrag og 165 postere samt 10 breakfast roundtables, en industry workshop og en pre-kongress med "hands-on microsampling" av blodprøver.

Nettverkssamling
Basert på tilbakemeldingene fra internasjonale og norske deltagere var arrangementet en stor suksess; samarbeidspartner Gyro Conference og Oslo Kongressenter sørget for smidig teknisk avvikling og meget god bevertning. Deltakerne fikk god anledning til å gjenopplive internasjonale kontakter og etablere nye, og mange kommenterte hvor viktig det er for internasjonalt samarbeid at man i blant samles på denne måten. Dette var en rent fysisk kongress og første gang på flere år at man fikk så god oppslutning om denne kongressen. Oslo kommune bidro med mottakelse i Rådhuset, som også var et populært innslag. Norsk selskap for farmakologi og toksikologi (NSFT) var medarrangør; leder for kongressen var Stein Bergan, Avdeling for farmakologi, OUS og i lokal organisasjonskomite hadde han med seg Nils Tore Vethe fra samme avdeling samt Gudrun Høiseth og Anders Åsberg, også OUS, Ida Robertsen fra Universitetet i Oslo og leder av NSFT Maria Hultman. –Både IATDMCT og NSFT (nsft2.no) er tverrfaglige organisasjoner som er åpne for alle med interesse for fagområdene relatert til persontilpasset legemiddelbehandling, farmakogenetikk, klinisk toksikologi etc. Neste års IATDMCT-kongress finner sted i Banff, Canada.

Bilde av leder av kongressen Stein Bergan ved Avdeling for farmakologi ved Oslo universitetssykehus.

Foto: Foto: Nils Tore Vethe.

Første gang avholdt i Norge: Stein Bergan ved Avdeling for farmakologi ved Oslo universitetssykehus åpnet kongressen. Foto: Nils Tore Vethe.

Pasientene tar prøvene selv
Kongressen belyste også at flere farmakologiske laboratorier jobber med det som kalles «microsampling». Det vil si blodprøvetaking med enkle metoder og små volumer som gjør at pasientene kan ta viktige prøver selv, hjemme, uten å måtte oppsøke laboratoriet. Analysemetodene er så sensitive at man kan måle mengden legemidler i disse prøvene selv om volumene er små. Dette er allerede i ferd med å bli innarbeidet i praksis for transplanterte pasienter og andre. 

Et annet tema var hvordan man best kan tilpasse de såkalte biologiske legemidler og nye målrettede legemidler individuelt. Dette gjelder innen mange terapiområder som inflammatorisk tarmsykdom, revmatologi og andre immunsykdommer, etter hvert også i kreftbehandling. Dette bidrar til mindre bivirkninger uten at man mister effekten, og for de aller dyreste legemidlene ble det dokumentert hvordan man kunne spare millioner på å tilpasse doser som ofte var høyere enn nødvendig. Et nytt område hvor det nå er gjort fremskritt, er analyse av kolesterolsenkende legemidler hvor analysen brukes til å utrede både behandlingssvikt og mulige bivirkninger. 

- Gjennomgående for kongressen er utviklingen og forbedringen av metodene som brukes for persontilpasset legemiddeldosering på viktige områder som antibiotika og midler mot sopp og virus, immundempende legemidler, tradisjonelle cellegifter, antiepileptika, psykofarmaka med flere. I tillegg til stadig bedre  analysemetoder, benytter man farmakogenetiske undersøkelser og modelleringsverktøy for å finne optimal dosering og preparatvalg for den enkelte, sier Bergan. 

Innenfor toksikologiområdet var det også et bredt spenn av emner som ble presentert, fra aktuelle giftige planter og sopp til påvisning av rusmidler blant annet i dopingprøver, og analyser som indikerer inntak av alkohol over tid, men også miljøtoksikologiske aspekter som opptak og potensiell toksisitet av miljøgifter og små plastpartikler. 

- Endelig må et av de spennende hovedforedragene også fremheves, hvor man fikk innblikk i hvordan et stoff som står for nyretoksisiteten av giftig sopp blir utviklet til et mulig legemiddel mot nyrekreft, avslutter Bergan.