Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Disputas Christian K. Five

15. desember disputerer lege og ProCardio stipendiat, Christian K. Five, med tema "Mitral Valve Prolapse: Clinical Risk Stratification and Systemic Associations" for graden Philosophiae Doctor (PhD) Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo (UiO). Hans prøveforelesning har tittelen "The fine line: Arrhythmia prevention and exercise recommendations in non-ischemic cardiomyopathies".

Publisert 11.12.2025
Portrett av Christian K. Five

Foto: OUS research

Christian K. Five disputerer 15. desember på Rikshospitalet.

Prøveforelesning

Tittel: The fine line: Arrhythmia prevention and exercise recommendations in non-ischemic cardiomyopathies

Tid: 10.15

Sted: Rødt auditorium, Rikshospitalet 

Disputas

Tittel: Mitral Valve Prolapse: Clinical Risk Stratification and Systemic Associations

Tid: 13.15

Sted: Rødt auditorium, Rikshospitalet

Oppsummering

Mitralklaffprolaps (MVP) er en sykdom med som regel god prognose, men en subgruppe av pasientene utvikler alvorlige ventrikulære arytmier som kan føre til synkope eller plutselig hjertedød. Denne avhandlingen undersøkte kliniske markører, elektrofysiologiske egenskaper, livsstilsfaktorer og systemiske assosiasjoner som kan påvirke arytmirisiko ved MVP.

Det overordnede målet var å vurdere faktorer relatert til ventrikulære arytmier ved å gjennomgå kliniske journaler, utføre strukturerte vurderinger og analysere bildediagnostikk, Holter-data og belastningstester.

Livslang treningsmengde var ikke assosiert med alvorlige ventrikulære arytmihendelser, og treningsbelastning korrelerte ikke med etablerte risikofaktorer for alvorlige ventrikulære arytmier. Derimot var ikke-vedvarende ventrikkeltakykardi under belastningstest assosiert med senere alvorlige arytmier ved oppfølging.

De fleste MVP-pasienter hadde økt forekomst av ventrikulære ekstrasystoler (VES) ved høyere hjertefrekvens, noe som tyder på en adrenerg komponent. Imidlertid var VES-profilen ikke uavhengig assosiert med alvorlige arytmier.

En separat analyse av pasienter med keratokonus fant ingen økt prevalens av MVP, i motsetning til tidligere rapporter om en felles mekanisme.

Til tross for metodologiske begrensninger antydet funnene at kumulativ trening var trygt, mens forhøyet hjertefrekvens kan fungere som en akutt arytmiutløser hos mottakelige individer. Belastningstesting kan derfor være et nyttig tillegg for risikostratifisering.

Samlet sett bidro avhandlingen til bedre forståelse av arytmimekanismer ved MVP og fremhevet behovet for større prospektive studier.