Prostatabiobanken OUS

• Alle skal i utgangspunkt ha mulighet til å søke om tilgang uavhengig institusjonell tilknytning, med mindre dette ikke kommer i konflikt med egen bruk eller behov
• Tilgang skal være begrunnet i og støtte opp om det formål og godkjenninger som ligger til grunn for aktuelle biobank. Prosjektets kvalitet og relevans bør også vektlegges
• At søker kan sannsynliggjøre tilfredsstillende system for egen oppbevaring og behandling av materiale og/eller data
• At søker kan dokumentere at det finnes kompetanse, ressurser og finansiering til å gjennomføre prosjektet
• At givers personverninteresser blir ivaretatt, herunder at giver ikke har reservert seg mot at eget materiale utleveres til forskning
• Tilgang vil bare gis under forutsetning av at mottaker gjennom egen erklæring/avtale aksepterer de vilkår OUS setter for bruk av materiale.

Kirurgi induserer stress som fremmer disseminering og metastasering av kreft via aktivering av sympatiske nerver. Sympatiske nervesystemet fremmer kreftprogresjon via beta-adrenergereseptorer på kreftcellene og deres naboceller. Vi har nylig vist at bruk av uspesifikke betablokkere under radikal prostatektomi er assosiert med redusert risiko for tilbakefall for pasienter med prostatakreft. 
Hypotese: Propranolol, en ikke-selektiv betablokker, vil motvirke effekten av kirurgi-indusert stress. Formålet: Evaluere gjennomførbarhet, dosering, sikkerhet, tolerabilitet og effekter av propranolol på prognostiske markører og molekylære mekanismer assosiert med kreftprogresjon. 
Målgruppe: Pasienter med intermediær og høyrisiko prostatakreft som skal gjennomgå robot assistert laparoskopisk prostatektomi (RALP) behandles fra cirka en uke før operasjon til to uker etter operasjon med placebo eller propranolol. 
Studiedesign: PeP-RALP er en dobbelt-blindet, placebo-kontrollert, fase-2 pilotstudie. 
Metode: Kartlegge hvor mange pasienter som må screenes for å inkludere 40 pasienter og hvor stor andel av pasientene som kan benytte høyeste dose studiemedikament og andelen som opplever bivirkninger/toksisitet. Vi vil kvantifisere katekolamin-nivå i plasma under behandlingen og serumnivået av propranolol. Videre vil vi undersøke effekter av propranolol på prognostiske markører i vev og blodprøver. 
Nytteverdi: I Norge er de fleste som diagnostiseres med prostatakreft i en kurabel fase og flertallet som tilbys kurativ behandling gjennomgår RALP. Pasienter med intermediær- og høy- risiko sykdom har opptil 40% risiko for biokjemisk tilbakefall. Mange av pasientene som får tilbakefall må gjennom salvage/reddende behandling i form av strålebehandling og/eller hormonbehandling, Disse salvage behandlingene kan både forverre bivirkninger av RALP og påføre pasienter nye kort- og lang-tids bivirkninger. I dagens kliniske praksis har vi intet pre-, peri- eller per- operativ tilleggsbehandling å gi disse pasientene for å minke tilbakefallsraten. Dersom en relativt kortvarig kur med propranolol, som presumptivt har liten risiko for alvorlige bivirkninger og langtids bivirkninger, kan redusere tilbakefallsraten, mener vi at dette vil være til stor nytte for denne pasientgruppen.
 
Kontaktperson: Shivanthe Sivanesan, overlege/PhD student, avdeling for urologi og  seksjon for tumorbiologi, Oslo universitetssykehus. 
Prosjektet benytter blodprøver som samles inn av Forskningsbiobank for kreft.
Godkjenning hos REK: 488466.

Prostatakreft er den kreftformen som tar flest liv etter lungekreft i Norge. Norske menn lever imidlertid stadig lenger med sin sykdom, fordi vi de siste fem årene har fått godkjent nye medikamenter (eks. Xtandi/enzalutamid og Zytiga/abirateron) som forlenger levetiden til pasienter med metastatisk kastrasjons-resistent prostatakreft (mCRPC).  Den utstrakte bruken av mer potente medikamenter har imidlertid en bakside. Internasjonalt observerer kreftlegene at høyere forbruk av disse medikamentene har ført til økt forekomst av nevroendokrin prostatakreft (NEPC). NEPC er en svært aggressiv variant av prostatakreft som ikke responderer på medikamentene som vanligvis benyttes i behandlingen av prostatakreft. PSA, prostata-spesifikt antigen, som benyttes til å oppdage tilbakefall av kreftsykdommen produseres ikke av NEPC og følgelig er det vanskeligere åoppdage hvem som utvikler NEPC. Resultatet ar at pasientene ikke får tilbud om adekvat behandling som i dag er platinum-baserte medikamenter.
Nevroendokrin prostatakreft diagnostiseres basert på analyse av vevsprøver. Siden forekomsten av behandlings-indusert NEPC frem til nå har vært meget lav, tas det normalt ikke vevsprøver av metastaser fra prostatakreftpasienter. Studier fra USA har imidlertid avdekket at 15-20% av mCRPC pasientene som behandles med disse nye medikamentene utvikler nevroendokrin prostatakreft. Dette tallet er forventet å øke siden det stadig kommer nye medikamenter på markedet som alle induserer behandlingsresistens. Vår hypotese er at jo flere medikamenter pasientene behandles med desto større er sannsynligheten for at NEPC oppstår. En nevroendokrine fenotypen syns å være enfellesnevner for krefttyper som utgår fra mange organer og hvor kreften er resistent motmange medikamenter.  Det er nylig vist at genetiske endringer kan benyttes til å identifisere pasienter med NEPC basert på analyse av sirkulerende tumor DNA (ctDNA) fra plasma. Endringene omfatter tap av eller mutasjon i RB1, TP53 og CYLD eller mangel på mutasjon eller amplifisering av AR og endring i methyleringsprofiler i spesifikke genområder. 
Vi vil analysere tumor DNA og kimbane DNA fra hhv. plasma og totalblod fra pasienter som mistenkes å ha nevroendokrinprostatakreft og som har donert blod til «OUS Forskningsbiobank for kreft» (2014/154). 
 
Kontaktperson: Kristin Austlid Taskén, Seniorforsker, seksjon for tumorbiologi, Oslo universitetssykehus. 
Prosjektet bruker plasma og fullblod som samles inn av Forskningsbiobank for kreft.
Godkjenning hos REK: 272364. 

Autofagi er en prosess i cellene våre som degraderer og resirkulerer cellulært materiale til gjenbruk i organismen. Mens det er antatt av autofagi kan bidra til å forhindre kreftdannelse, er det knyttet stor usikkerhet til hvorvidt autofagi fortrinnsvis bidrar til å bremse eller akselerere utviklingen mot mer aggressiv kreft.
Prostatakreft er den vanligste kreftformen i Norge, med omtrent 5 000 nye tilfeller per år. Ofte er sykdommen ufarlig eller kurerbar. Men i noen tilfeller er prostatakreft aggressiv, og dette fører til omtrent 1 000 dødsfall per år i Norge. Vi trenger mer forskning for å forstå hva som kjennetegner aggressive former for prostatakreft og hvordan de kan behandles. 
Formålet med dette prosjektet er å undersøke om forandringer i autofagi kan spille en rolle i prostatakreftdannelse og i utvikling av aggressiv prostatakreft. 
Autofagi er en dynamisk prosess som bare kan måles med sikkerhet i levende celler og vev, og som påvirkes av miljøet cellene er i. Vi vil korttidsdyrke ferske vevsbiter fra normale og ondartede deler av prostata, direkte etter kirurgi av prostatakreftpasienter. Dette vil gi en unik mulighet til å måle cellenes autofage aktivitet i et tilnærmet naturlig miljø i vevet. Påfølgende korrelering med tilhørende patologiske og kliniske data vil gi unik, ny kunnskap om sammenhengen mellom forandringer i autofag aktivitet i vevet og prostatakreftdannelse og -progresjon. Slik ny kunnskap kan legge grunnlaget for nye behandlingsprinsipper og tilpasset terapi i fremtiden.
 
Kontaktperson: Nikolai Engedal, Forsker og prosjektgruppeleder, seksjon for tumorbiologi, Oslo universitetssykehus.
Prosjektet benytter vev som samles inn av Forskningsbiobank for kreft.
Godkjenning hos REK: 285328.

Kronisk stress og adrenerg stimulering er vist å fremme metastasering i musemodeller som representerer ulike krefttyper, inkl. prostatakreft, og bruk av BB er assosiert med lavere risiko for metastasering og økt overlevelse hos brystkreftpasienter. Vi har preliminære data som indikerer at BB også hemmer metastasering hos prostatakreftpasienter som er radikaloperert. Vi vil i denne delstudiet undersøke om tettheten av sympatiske nerver og ADRB2-nivået i primærtumor er assosiert med tilstedeværelse av kreftceller i lymfekjertler, skjelett og i bløtvevsdeler som eks. lunge og lever ved bruk av TMA-autopsy. Denne vevsmikromatrisen representerer en liten kohort, men er et unikt materiale. Studien er følgelig å anse som en pilotstudie som vi senere vil validere i materiale fra GAP1-Unique TMA prosjektet som vi deltar i.

Kontaktperson: Shivanthe Sivanesan, Oslo universitetssykehus/Universitetet i Oslo

Godkjenning hos REK: 2019/644/REK sør-øst C

Hos menn med avansert eller metastatisk prostatakreft er hormonbehandling ofte den foretrukne behandlingsmetoden. Selv om de fleste pasientene får god respons på behandlingen, er effekten vanligvis forbigående. I tillegg er det endel svulster som ikke responderer på behandlingen fra start.

Vi vil analysere innholdet i kreftvev som er samlet etter operasjon fra pasienter (transkriptom- og proteomanalyser)  som senere har fått hormonbehandling eller som ikke har hatt behov for ytterligere behandling i den samme tidsperioden etter operasjon. Data fra disse analysene vil bli koblet sammen med kliniske data og informasjon om effekten av behandlingen slik at vi kan identifisere faktorer (RNA eller protein) som kan forutse hvor god respons pasienten vil ha på hormonbehandlingen. Disse faktorene vil danne grunnlaget for utvikling av en test som kan predikere effekt av hormonbehandlingen.

Målsetningen med testen er at den kan benyttes til å planlegge behandlingsvalg slik at de som forventes å respondere godt får tilbud om hormonbehandlings mens øvrige pasienter vurderes for andre behandlingstyper. Videre vil denne studien kunne gi oss en bedre molekylærbiologisk forståelse for hvorfor noen responderer godt, og andre dårlig, som igjen kan brukes i utvikling av nye medisiner.

Kontaktpersoner: Peder Rustøen Braadland, Håkon Ramberg og Kristin Austlid Taskén, Oslo universitetssykehus

Godkjenning hos REK: 2017/773 REK sør-øst C

I regi av Biobank Norge  utarbeider representanter fra de fire regionale helseforetakene en felles protokoll for innsamling av ferskt prostatavev. Innsamlingen foregår ved St.Olavs hospital, Universitetssykehuset i Tromsø, Haukeland sykehus, Stavanger universitetssykehus og ved Oslo universitetssykehus.

Kontaktperson: Kristin Austlid Taskén, Oslo universitetssykehus

Metodestudie

Movember har tatt ett globalt initiative for å samle inn vev slik at forskere kan teste biomarkører for metastasering til lymfekjertler, CRPC utvikling og metastatisk heterogenitet. Prostatabiobanken har bidratt med vev fra pasienter med metastatisk prostatakreft.

Kontaktperson: Viktor Berge og Kristin Austlid Taskén, Oslo universitetssykehus/Universitetet i Oslo

Godkjenning hos REK: 2014/1684/REK sør-øst A

Effekten av syntetisk genistein, Bonestein, ble undersøkt i en placebo-kontrollert, dobbeltblindet randomisert studie på 44 pasienter med lokalisert prostatakreft. Pasientene ble behandlet med Bonestein i 3-6 uker før fjerning av prostata. Det ble observer få og milde bieffekter. Genistein, i konsentrasjoner som kan oppnås ved inntak av mat med høyt soyainnhold, reduserte PSA-nivået og hadde en positiv effekt på kolestrolnivået uten å påvirke nivået av hormoner. Biomarkører knyttet til prostatakreft progresjon ble også påvirket av genistein og underbygger at genistein kan ha en beskyttende rolle i prostatakreft.

Kontaktperson: Bato Hammarstrøm, Oslo universitetssykehus

Godkjenning hos REK: 2012/569 D

Biomarkører som kan identifisere klinisk signifikant prostatakreft med høy risiko for tilbakefall vil forbedre persontilpasset behandling. Vi benyttet kjernemagnetisk resonansspektroskopi (MRS) til å måle nivået av metabolitter i prostatakreftvev for å identifisere prediktive biomarkører for residiv etter radikalprostatektomi med kurativ intensjon. Både spermin, kreatin og total-kolin kan detekteres pre-operativt i prostatakjertelen in vivo ved bruk av MRS imaging (MRSI). Dataene peker på et potensiale for klinisk translasjon og en klinisk nytteverdi av å bruke disse metabolittene og metabolittratioene som biomarkører som et tillegg til etablerte prediksjonsmodeller for residiv etter radikalprostatektomi. Samtidig, eller hver for seg, kan vevsspektroskopi (HR-MAS MRS) og MRSI hjelpe klinikere med å vurdere persontilpasset adjuvantbehandling og/eller hyppigere oppfølging av høyrisikopasienter.

Kontaktpersoner: Peder R. Braadland, Oslo universitetssykehus, og May-Britt Tessem, NTNU

Godkjenning hos REK: 2009/1028/REK sør-øst C

Prognosen til menn radikaloperert for lokalisert prostatakreft er bra. Opptil 25% vil imidlertid utvikle metastatisk sykdom innen 15 år. De prognostiske faktorene som allerede er i klinisk bruk har sine begrensninger, og det er behov for flere prognostiske biomarkører som kan benyttes til å veilede adjuvant behandling. En transkriptomsignatur (Prostate DX) har blitt uavhengig validert i radikale prostatektomiprøver fra vår biobank.

Kontaktperson: Viktor Berge, Oslo universitetesykehus og Richard Kennedy, Almac Diagnostics Ltd

Godkjenning REK: 2015/1297 REK sør-øst C

Urin er en annen interessant kilde til nye ikke-invasive biomarkører. I dette prosjekter isolerer vi  mikrovesikler/exosomer fra urin og karakteriserer proteinene ved bruke av massespektrometri. Vi har identifisert flere prostatakreftbiomarkører i urinprøver og leter nå etter biomarkører som kan skille mellom snille og aggressive svulster.

Kontaktperson: Alicia Llorente, Oslo universitetesykehus

Godkjenning REK: 2012/335

Prostatakreftpasienter (79 stykker) ble randomisert til enten 1) tomatprodukter som inneholdt 30 mg lykopen per dag; 2) tomatprodukter pluss selenium, omega-3 fettsyrer, isoflavoner fra soya, grape/pomegrate juice og grønn/svart te; 3) kontroll i 3 uker før fjerning av prostata. Begge tomatdiettene reduserte PSA-nivået hos pasientene med ikke-metastatisk prostatakreft.

Kontaktperson: Rune Blomhoff, Universitetet i Oslo

Godkjenning REK:  S-06187 REK Sør

Mitokondrielt DNA (mtDNA) blir letter mutert enn DNA som er lokalisert i kjernen. Dette kan skyldes nærheten til reaktivt oksygen som produseres i mitokondriene, mangel på beskyttende histoner rundt DNA og tilstedeværelse av færre DNA reparasjonsmekanismer. I denne studien vil vi utnytte denne egenskapen til å studere hvordan en modercelle sprer seg i vevet. Vi vil undersøke om mutasjoner som oftest forekommer i mitokondrielt DNA er tilstede i vevsprøven. Dersom vi oppdager en mutasjon, vil vi mikrodissikere resten av vevsprøven ved bruk av laser og analysere hvilke av de mikrodissikerte prøvene som inneholder mutasjonen. Dette vil vi gjøre med vevsprøver som er høyt, middels og lite differensierte (ISUP Grade gruppe 1, 3 og 5). Vevets differensieringsgrad reflekterer hvor agressiv sykdommen er.

Kontakpersoner: Christian Arstad og Per Olaf Ekstrøm, Oslo universitetssykehus

Godkjenning REK: 2018/111/REK sør-øst B

Utviklingen av immun sjekkpunkt-inhibitorer har vært revolusjonerende for behandling av mange krefttyper, inkludert metastatisk prostata kreft, en sykdom som historisk sett har dårlig prognose. Metastatisk kastreringsresistent prostatakreft (mCRPC) representerer den mest avanserte form for prostatakreft. Eksisterende behandling inkluderer medikamenter rettet mot androgenreseptor (AR)(abirateron acetat og enzalutamide) og kjemoterapi (docetaxel og cabazitaxel). Bruk av disse medikamentene er imidlertid forbundet med betydelige bivirkninger og pasientene vil over tid utvikle resistens mot behandlingen.  Immunoterapi er en attraktiv strategi for personer med avansert prostatakreft, fordi den hos enkelte kan gi en varig effekt og gjerne er bedre tolerert. Siden vi kun forventer at en undergruppe av pasienter vil ha nytte av denne behandling, er det behov for å identifisere biomarkører som kan benyttes til å stratifisere pasienter som sannsynligvis vil reagere på disse målrettede medikamentmidlene. Almac har utviklet «Immuno-Oncology assay» som identifiserer en ny molekylær undergruppe av solide svulster som har skader i DNA reparasjonssystemeter og som følgelig antas å respondere på immunbehandling.

Kontaktperson: Viktor Berge, Oslo universitetesykehus og Richard Kennedy, Almac Diagnostics Ltd

Godkjenning REK: 2018/210 REK sør-øst C

Serum er en attraktiv kilde til biomarkører, fordi blod er lett tilgjengelig i klinisk praksis. Siden de fleste proteinene i serum representerer albumin og immunoglobuliner, er det krevende å identifisere nye biomarkører som foreligger i lave konsentrasjoner.  Vi har oppdaget flere lovende nye prostatakreftbiomarkører og vi jobber kontinuerlig med å forbedre metodene slik at vi ved hjelp av massespektroskopi kan identifisere flere. Veien fra oppdagelse til klinisk implementering er lang og vi må sannsynligvis utforske hundrevis av kandidater for å finne dem som vil få en praktisk anvendelse.

Kontaktperson: Bernd Thiede, Universitetet i Oslo   

Godkjenning REK: 2015/1556 REK sør-Øst B

Årlig dør ca. 1000 menn av prostatakreft i Norge. Dette er ett høyt tall sett i lys av at ca. 5000 diagnostiseres årlig, men de fleste lever lenge med sykdommen før den progredierer og eventuelt får en dødelig utgang. Vi trenger derfor kohorter med lang oppfølgingstid når vi skal identifisere markører som skiller snill og aggressiv prostatakreft. Heldigvis finnes det rikelig med vev fra prostatakreftpasienter hos patologene. Dette vevet er fiksert i formalin og støt inn i parafin (FFPE) for å bevare vevets struktur. FFPE vev kan lagres svært lenge og er følgelig en rik kilde til kunnskap om det kombineres med tilhørende klinisk informasjon. Kryssbinding og kjemisk modifikasjon av molekylene i vevet forvansker bruk av FFPE-vev til molekylære analyser, men teknologiske forbedringer de siste årene har revlusjonert bruken av FFPE vev i jakten på nye biomarkører. Vi har analysert vev fra pasienter som enten har dødd av prostatakreft eller lever i mange år etter diagnose ved massespektroskopi og Nanostring. Lovende kandidater er identifiserte og studeres videre i uavhengige kohorter.​

Kontakpersoner Gustav de Souza, Håkon Ramberg, Oslo universitetssykehus og Sigve Andersen, Universitetssykehuset Nord-Norge