Forskningsbiobank for kreft

Når du samtykker til deltakelse vil biologisk materiale fra dine prøver og operasjoner oppbevares i en forskningsbiobank, og dine helseopplysninger inngå i et forskningsregister for fremtidig bruk i forskningsprosjekter.

For hver eneste pasient som bidrar med sitt prøvemateriale og sine helseopplysninger til kreftforskning, vil forskere få et bedre grunnlag for å forstå kreftsykdommen.

Større forståelse vil bidra til at vi får bedre muligheter til å forebygge og behandle kreftsykdom i fremtiden. Din deltakelse er derfor svært betydningsfull for kommende generasjoner.

Når du blir innkalt til undersøkelse og prøvetaking ved Oslo universitetssykehus får du informasjon om deltakelse i Forskningsbiobank for kreft tilsendt sammen med innkallingen. Du kan klikke på lenken og lese igjennom samtykkeskrivet, og hva det innebærer å delta, og bestemme deg for om du vil bidra.

Når du kommer til sykehuset får du også informasjon, og du kan spørre dersom det er noe du lurer på. Dersom du sier ja til å delta, får du et samtykkeskriv du kan underskrive på.

Når du har signert, vil ditt samtykkeskriv lagres i et samtykkeregister. Dette er per i dag den aller sikreste måten å lagre ditt samtykkeskriv på. 

Dersom du blir spurt om å donere blodprøver, og sier ja til dette, vil disse tas samtidig med de andre prøvene som blir tatt av deg så langt dette er mulig. 

Lenke til samtykkeskrivet finner du her:

Bredt samtykke til kreftforskning

Det er oppnevnt en styringsgruppe som skal se til at forskningsbiobanken forvaltes på best mulig måte, med respekt for deltakerne og til beste for kreftforskningen.

Det biologiske materialet som du har avgitt til forskningsbiobanken er en begrenset ressurs, og styringsgruppen skal bidra til at materialet forvaltes og utnyttes på best mulig måte for kreftforskningen og samfunnet. Styringsgruppen skal utarbeide retningslinjer for utlevering og bruk av prøvematerialet og opplysningene. Beslutningen om bruk av materiale tilligger diagnosespesifikke styringsgrupper.

Styringsgruppen skal også påse at forskningsbiobanken og forskningsregisteret videreutvikles i samsvar med gjeldende lovverk og i samsvar med ledende internasjonale praksis.

Leder av styringsgruppen er forskningsleder i  Kreftklinikken, Professor Åslaug Helland. Hun er også prosjektleder.

Styringsgruppen for øvrig oppnevnes for 4 år om gangen.

 

Styringsgruppen består av følgende medlemmer:

Åslaug Helland (leder), Forskningsleder i Kreftklinikken

Gunnar Sæter, spesialrådgiver Kreftklinikken

Lars Eide, Forskningssjef, Klinikk for laboratoriemedisin

Gry Geitvik, Enhetsleder, Institutt for kreftforskning 

Paula De Angelis, Biobankkoordinator, Avdeling for patologi

Wenche Reed, Seksjonsleder, Stab forskning, innovasjon og utdanning

Åsmund Avdem Fretland, Overlege, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon

Tove Nakken- Brukerrepresentant

Randi Kristoffersen- Personvernrådgiver, Akershus universitetssykehus

Nina Bertheussen Krüger- Seniorrådgiver i Kreftklinikken, sekretær
 

Lenke til styringsgruppenes mandat:

Mandat diagnosespesifikk styringsgruppe

Mandat styringsgruppe


Årsrapport for 2021 finner du her:

ÅRSRAPPORT 2021 FBBKRE FINAL.pdf


 
 

Her finner du informasjon om hvilke forskningsprosjekter som bruker prøvemateriale og opplysninger fra de som har takket ja til å delta. Dersom du ønsker informasjon om hvilke prosjekter som gjør bruk av ditt materiale og/eller dine opplysninger kan du kontakte oss. Dersom du vil reservere deg mot at noen av disse prosjektene bruker dine opplysninger og ditt prøvemateriale følger du framgangsmåten beskrevet under "reservasjonsrett".


Pågående studier på gynekologisk kreft:

Forbedret behandling av livmorslimhinnekreft.

Kreft i livmorslimhinnen, livmorkreft, er en av de vanligste kreftformene som rammer kvinner. Forekomsten av denne kreftformen er økende, dels på grunn av forlenget levealder, men denne kreftformen er også sterkt forbundet med overvekt og øker dermed i takt med at overvekt blir et økende problem. Selv om prognosen for de fleste pasienter er god, finnes det få behandlingsalternativer dersom kreften har spredd seg, og ved spredning vil få helbredes. Prosjektet studerer forandringer i kreftsvulster og deres betydning for sykdomstype, forløp og behandling, videre om disse representere anvendelige mål for ny behandling. Vi gjør en omfattende kartlegging av forandringer både i mor- og sprednings-svulster. Nye identifiserte mål for behandling i spredningssvulstene vil bli undersøkt videre i avanserte sykdomsmodeller der effekten av nye medikamenter testes ut. Funnene fra denne testingen vil gi bedre grunnlag for å velge medikament for videre utprøvende pasientbehandling.

Samarbeidsprosjekt med Universitetet i Bergen.

Prosjektleder ved Oslo Universitetssykehus: Professor Kristina Lindemann, Avdeling for gynekologisk kreft, Oslo Universitetssykehus.

Prosjektet bruker vev, fullblod og plasma fra Forskningsbiobank for kreft.

Prosjektperiode: 01.10.2019 - 2033.

Godkjenning hos REK: 2018/594.


Sirklulerende tumor DNA hos pasienter med endometriekreft.

Sirkulerende tumor DNA (ctDNA) er en ikke-invasiv test som er særdeles interessant for pasienter med livmorkreft som ofte er eldre og har mange andre sykdommer, og det er en fordel å kunne unngå flere vevsprøver. Målet er at analyser av ctDNA på sikt skal kunne redusere risikoen for overbehandling hos pasienter diagnostisert med høyrisiko sykdom ved et tidlig stadium og bidra til intensivert behandling hos dem med virkelig høy risiko. Vi skal kartlegge prevalensen av ctDNA hos pasienter med høyrisiko livmorkreft og undersøke om molekylære forandringer i tumor kan gjenfinnes i ctDNA. Vi skal dessuten sample preliminære data på sammenhengen mellom ctDNA og andre prognostiske faktorer som stadie, histologisk undertype og graderingen. Vi ønsker med dette pilotprosjektet å finne ut om deteksjon og analyse av sirkulerende tumor DNA er gjennomførbart hos pasienter med høyrisiko livmorkreft og om det kan brukes til å selektere ut pasienter med høy risiko for tilbakefall. En pilotstudie er nødvendig for å etablere metoden til bruk ved vårt senter og for å evaluere hvorvidt ctDNA analyse kan brukes til å monitorere høyrisiko pasienter med livmorkreft.

Prosjektleder ved Oslo Universitetssykehus: Professor Kristina Lindemann, Avdeling for gynekologisk kreft, Oslo Universitetssykehus.

Prosjektet bruker vev og plasma fra Forskningsbiobank for kreft.

Prosjektperiode er 01.01.2020 til 31.12.2021.

Godkjenning hos REK: 183310.


Pågående studier på sarkom:

Påvisning av sirkulerende neo- og autoantistoffer i pasienter med sarkom.

I NoSarC har vi samlet prøver fra >700 sarkompasienter fra alle landets sarkomklinikker i en nasjonal populasjonsbasert kohort ved OUS. Av disse er 300 tumor/normalpar genomsekvensert og analyseres for somatiske mutasjoner og mulige arvelige risikovarianter. En rekke nye prekliniske sykdomsmodeller er etablert fra disse ved transplantasjon av svulstene på immundefekte mus og dyrking i cellekultur. I det NFR-finansierte NeoAbScanprosjektet blir et utvalg av prøvene studert i mer detalj, også genenes aktivitet blir undersøkt i detalj, slik at vi kan se hvilke varianter og muterte gener som er aktive, og våre norske samarbeidspartnere i bioinformatikkfirmaet OncoImmunity analyserer aktuelle neoantigener, dvs proteiner i svulsten som er mutert slik at de kan antas å gi immunrespons. Dette er viktig sett i sammenheng med de mange nye immunterapiene og et annet samarbeid med disse der vi undersøker tilsvarende egenskaper i prøver fra den amerikanske kliniske utprøvingen av immunterapi på sarkom, SARC028.

I NeoAbScan benytter vi mikromatriser med alle kjente humane proteiner representert til å påvise hvilke autoantistoffer, antistoffer mot egne proteiner, pasientene har. Vi ser at de har betydelig flere enn kontrollgruppen av friske blodgivere, og prøver å forstå hvilke av antistoffene som kan være assosiert med sykdommen og evt spesifikke for svulsten.

Prosjektleder: Ola Myklebost, Seniorforsker ved Oslo Universitetssykehus, Avdeling for tumorbiologi.

Samarbeidsprosjekt mellom alle landets sarkomklinikker.

Prosjektet bruker vev,serum og plasma fra Forskningsbiobank for kreft.

Prosjektperiode er 01.07.2014 til 31.12.2021

Godkjenning hos REK: 17866.


Pågående studier på spiserørskreft:

Fase I/II studie hvor PD-1 blokade med Nivolumbab kombineres med strålebehandling hos 3 forskjellige pasientgrupper med spiserørskreft (INEC).

Spiserørskreft er en alvorlig kreftdiagnose med generelt dårlig prognose. Til tross for moderne strålebehandling og multimodal behandling, er 5 års overlevelse etter kurativ kirurgi for spiserørskreft sjelden over 40%. Behovet for forbedret behandling for denne guppen er stor. PD-1 hemmer i krefbehandling (immunterapi) har de siste årene vist effekt ved flere kreftformer. Nivolumab er en slik PD-1 hemmer. Monoterapi med PD-1 hemmer er virksomt kun for et mindretall av kreftpasienter. Kombinasjonsbehandling kan potiensielt øke effekten. Formålet med studien er å se om det er trygt å kombinere nivolumab med strålebehandling, samt å bestemme optimal måte å dosere nivolumab i kombinasjonsbehandling. Studien har tre parallelle behandlingsgrupper: A Inoperabel spiserørskreft aktuell for lindrende strålebehandling B Inoperabel spiserørskreft aktuell for kombinasjonsbehandling med cellegift og strålebehandling C Operabel spiserørskreft aktuell for stålebehandling og cellegift før operasjon.

Prosjektleder: Geir Olav Hjortland, Overlege, Seksjon for gastrointestinal onkologi, Avdeling for kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus.

Prosjektet bruker svulstvev og blodprøver som samles inn til Forskningsbiobank for kreft.

Prosjektperiode er 01.01.2018 til 31.12.2025.

Godkjenning hos REK: 2017/1563.


Pågående studier på prostatakreft:

Nevroendokrin prostatakreft – en underdiagnostistert variant av prostatakreft?

Prostatakreft er den kreftformen som tar flest liv etter lungekreft i Norge. Norske menn lever imidlertid stadig lenger med sin sykdom, fordi vi de siste fem årene har fått godkjent nye medikamenter (eks. Xtandi/enzalutamid og Zytiga/abirateron) som forlenger levetiden til pasienter med metastatisk kastrasjons-resistent prostatakreft (mCRPC).  Den utstrakte bruken av mer potente medikamenter har imidlertid en bakside. Internasjonalt observerer kreftlegene at høyere forbruk av disse medikamentene har ført til økt forekomst av nevroendokrin prostatakreft (NEPC). NEPC er en svært aggressiv variant av prostatakreft som ikke responderer på medikamentene som vanligvis benyttes i behandlingen av prostatakreft. PSA, prostata-spesifikt antigen, som benyttes til å oppdage tilbakefall av kreftsykdommen produseres ikke av NEPC og følgelig er det vanskeligere åoppdage hvem som utvikler NEPC. Resultatet ar at pasientene ikke får tilbud om adekvat behandling som i dag er platinum-baserte medikamenter.
Nevroendokrin prostatakreft diagnostiseres basert på analyse av vevsprøver. Siden forekomsten av behandlings-indusert NEPC frem til nå har vært meget lav, tas det normalt ikke vevsprøver av metastaser fra prostatakreftpasienter. Studier fra USA har imidlertid avdekket at 15-20% av mCRPC pasientene som behandles med disse nye medikamentene utvikler nevroendokrin prostatakreft. Dette tallet er forventet å øke siden det stadig kommer nye medikamenter på markedet som alle induserer behandlingsresistens. Vår hypotese er at jo flere medikamenter pasientene behandles med desto større er sannsynligheten for at NEPC oppstår. En nevroendokrine fenotypen syns å være enfellesnevner for krefttyper som utgår fra mange organer og hvor kreften er resistent motmange medikamenter.  Det er nylig vist at genetiske endringer kan benyttes til å identifisere pasienter med NEPC basert på analyse av sirkulerende tumor DNA (ctDNA) fra plasma. Endringene omfatter tap av eller mutasjon i RB1, TP53 og CYLD eller mangel på mutasjon eller amplifisering av AR og endring i methyleringsprofiler i spesifikke genområder. 
Vi vil analysere tumor DNA og kimbane DNA fra hhv. plasma og totalblod fra pasienter som mistenkes å ha nevroendokrinprostatakreft og som har donert blod til «OUS Forskningsbiobank for kreft» (2014/154). 

Prosjektleder: Kristin Austlid Taskén, Seniorforsker, seksjon for tumorbiologi, Oslo universitetssykehus. 
Prosjektet bruker plasma og fullblod som samles inn av Forskningsbiobank for kreft.
Prosjektperiode: 14.10.2021 til 01.06.2031
Godkjenning hos REK: 272364. 

Perioperativ propranolol i robotassistert laparoskopisk prostatektomi - en pilotstudie.
Kirurgi induserer stress som fremmer disseminering og metastasering av kreft via aktivering av sympatiske nerver. Sympatiske nervesystemet fremmer kreftprogresjon via beta-adrenergereseptorer på kreftcellene og deres naboceller. Vi har nylig vist at bruk av uspesifikke betablokkere under radikal prostatektomi er assosiert med redusert risiko for tilbakefall for pasienter med prostatakreft. 
Hypotese: Propranolol, en ikke-selektiv betablokker, vil motvirke effekten av kirurgi-indusert stress. Formålet: Evaluere gjennomførbarhet, dosering, sikkerhet, tolerabilitet og effekter av propranolol på prognostiske markører og molekylære mekanismer assosiert med kreftprogresjon. 
Målgruppe: Pasienter med intermediær og høyrisiko prostatakreft som skal gjennomgå robot assistert laparoskopisk prostatektomi (RALP) behandles fra cirka en uke før operasjon til to uker etter operasjon med placebo eller propranolol. 
Studiedesign: PeP-RALP er en dobbelt-blindet, placebo-kontrollert, fase-2 pilotstudie. 
Metode: Kartlegge hvor mange pasienter som må screenes for å inkludere 40 pasienter og hvor stor andel av pasientene som kan benytte høyeste dose studiemedikament og andelen som opplever bivirkninger/toksisitet. Vi vil kvantifisere katekolamin-nivå i plasma under behandlingen og serumnivået av propranolol. Videre vil vi undersøke effekter av propranolol på prognostiske markører i vev og blodprøver. 
Nytteverdi: I Norge er de fleste som diagnostiseres med prostatakreft i en kurabel fase og flertallet som tilbys kurativ behandling gjennomgår RALP. Pasienter med intermediær- og høy- risiko sykdom har opptil 40% risiko for biokjemisk tilbakefall. Mange av pasientene som får tilbakefall må gjennom salvage/reddende behandling i form av strålebehandling og/eller hormonbehandling, Disse salvage behandlingene kan både forverre bivirkninger av RALP og påføre pasienter nye kort- og lang-tids bivirkninger. I dagens kliniske praksis har vi intet pre-, peri- eller per- operativ tilleggsbehandling å gi disse pasientene for å minke tilbakefallsraten. Dersom en relativt kortvarig kur med propranolol, som presumptivt har liten risiko for alvorlige bivirkninger og langtids bivirkninger, kan redusere tilbakefallsraten, mener vi at dette vil være til stor nytte for denne pasientgruppen.

Prosjektleder OUS: Kristin Austlid Taskén, Seniorforsker, seksjon for tumorbiologi, Oslo universitetssykehus. 
Prosjektet benytter blodprøver som samles inn av Forskningsbiobank for kreft.
Prosjektperiode: 01.10.2022 til 31.12.2037.
Godkjenning hos REK: 488466.

Analyse av autofagi i vev fra prostatakreftpasienter.

Autofagi er en prosess i cellene våre som degraderer og resirkulerer cellulært materiale til gjenbruk i organismen. Mens det er antatt av autofagi kan bidra til å forhindre kreftdannelse, er det knyttet stor usikkerhet til hvorvidt autofagi fortrinnsvis bidrar til å bremse eller akselerere utviklingen mot mer aggressiv kreft.
Prostatakreft er den vanligste kreftformen i Norge, med omtrent 5 000 nye tilfeller per år. Ofte er sykdommen ufarlig eller kurerbar. Men i noen tilfeller er prostatakreft aggressiv, og dette fører til omtrent 1 000 dødsfall per år i Norge. Vi trenger mer forskning for å forstå hva som kjennetegner aggressive former for prostatakreft og hvordan de kan behandles. 
Formålet med dette prosjektet er å undersøke om forandringer i autofagi kan spille en rolle i prostatakreftdannelse og i utvikling av aggressiv prostatakreft. 
Autofagi er en dynamisk prosess som bare kan måles med sikkerhet i levende celler og vev, og som påvirkes av miljøet cellene er i. Vi vil korttidsdyrke ferske vevsbiter fra normale og ondartede deler av prostata, direkte etter kirurgi av prostatakreftpasienter. Dette vil gi en unik mulighet til å måle cellenes autofage aktivitet i et tilnærmet naturlig miljø i vevet. Påfølgende korrelering med tilhørende patologiske og kliniske data vil gi unik, ny kunnskap om sammenhengen mellom forandringer i autofag aktivitet i vevet og prostatakreftdannelse og -progresjon. Slik ny kunnskap kan legge grunnlaget for nye behandlingsprinsipper og tilpasset terapi i fremtiden.

Prosjektleder OUS: Nikolai Engedal, Forsker og prosjektgruppeleder, seksjon for tumorbiologi, Oslo universitetssykehus. 
Prosjektet benytter vev som samles inn av Forskningsbiobank for kreft.
Prosjektperiode: 22.02.2022 til 30.09.2032.
Godkjenning hos REK: 285328.

Du kan finne informasjon om flere forskningsprosjekter på prostatakreft her: prostatabiobanken


Pågående studier på myelomatose:

Behandling av tidlig tilbakefall av myelomatose.

Studien undersøker om pasienter med myelomatose vil leve lengre hvis behandling starter ved tidligste tegn på tilbakefall, målt med Målbar Restsykdom (MRD). Pasienter med myelomatose for gjentatte tilbakefall og blir ikke kurert i dag. Nydiagnostiserte myelomatose-pasienter som kan tåle en stamcelletrabsplantasjon (ASCT) inkluderes i studien. Metoder for måling av restsykdom som anvendes i studien er flowcytometri, next generation sequencing (NGS) og PET-CT da disse metodene sammen vil gi svar på hvor effektiv behandlingen har vært. Data fra studien vil kunne endre praksis for når man starter behandling av myelomatose-pasienter ved tilbakefall. Resultatene vil kunne endre både internasjonale og norske retningslinjer for behandling av myelomatose og kan medføre lenger progresjonsfri- og totaloverlevelse i denne gruppen.


Prosjektleder: Fredrik Hellem Schjesvold, Myelomatosesenteret, Avdeling for blodsykdommer, Oslo Universitetssykehus.

Prosjektet samler inn blod, serum, plasma, benmarg og fæces til Forskningsbiobank for kreft.

Prosjektperiode: 10.02.2020 til 30.11.2034.

Godkjenning hos REK: 66696.




Du eier selv ditt biologiske materiale og dine helseopplysninger.

Du kan når som helst trekke ditt samtykke til forskning tilbake, og det vil ikke ha noen betydning for behandlingen din.

Om du ønsker å trekke tilbake ditt samtykke til deltakelse, kan du kontakte seniorrådgiver Nina Bertheussen Krüger på mail uxnirt@ous-hf.no eller telefon 47700172.

Dersom du trekker tilbake ditt samtykke, vil forskning på ditt biologiske materiale og dine helseopplysninger opphøre. Du kan kreve at ditt biologiske materiale destrueres og at dine helseopplysninger i forskningsregisteret slettes eller utleveres innen 30 dager.

Dersom ditt biologiske materiale eller opplysninger er anonymisert, eller etter bearbeidelse inngår i en annen biologisk sammenheng, eller dersom opplysningene og eller materialet allerede har inngått i utførte analyser, gjelder ikke retten til å kreve destruksjon, sletting eller utlevering.

Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk kan også tillate å utsette destruksjon, sletting eller utlevering til forskningsprosjektet er gjennomført dersom særlig sterke samfunns- eller forskningshensyn tilsier det, selv om du ønsker å trekke tilbake ditt samtykke.

Biologisk materiale (for eksempel blodprøver og vevsprøver) som er innsamlet i forbindelse med din diagnostikk og behandling, kan også benyttes til andre forskningsformål uten at ditt samtykke innhentes. Dersom du ønsker å reservere deg mot dette må du kontakte reservasjonsregisteret hos Folkehelseinstituttet.

Vær oppmerksom på at dersom du reserverer deg i mot at ditt biologiske materiale som er innsamlet i helsetjenesten kan brukes til forskning uten ditt videre samtykke, kan ditt biologiske materiale og/ eller dine helseopplysninger fremdeles brukes til forskningsprosjekter der du aktivt har samtykket for nettopp disse prosjektene.

Det biologiske materiale i kreftbiobanken og opplysningene i forskningsregisteret for kreft kan kun brukes til kreftforskning.

Bruk av prøvemateriale til din diagnostikk og behandling kommer alltid i første rekke.

Når prøvemateriale og opplysninger om deg utleveres til forskere, vil det alltid være avidentifisert. Det vil si at navn og fødselsnummer er erstattet av en kode som gjør at forskerne ikke har tilgang til din identitet. Dersom det likevel skulle bli nødvendig å kontakte deg fordi det gjøres funn i dine prøver som kan ha betydning for din sykdom, videre behandling eller helse, vil vi kunne bryte denne koden for å kontakte deg.
 
Før et forskningsprosjekt kan søke om å få tilgang til forskningsbiobanken og forskningsregisteret, må de ha fått godkjenning for sitt prosjekt fra  Regional komitè for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Når denne godkjenningen er innhentet, kan det søkes om tilgang. Biobankstyret tar da stilling til hvor mye biologisk materiale det skal gis tilgang til, og hva som skal skje med eventuelle rester etter at analysene er avsluttet. Dersom det er overskudd etter sluttførte undersøkelser, vil dette enten bli tilbakeført til forskningsbiobanken, eller det vil bli destruert.

Noen ganger kan det bli aktuelt for forskere å sende noe av ditt prøvemateriale til utlandet. Dette vil oftest være i forbindelse med samarbeidsprosjekter, eller fordi det skal gjøres analyser som man ikke kan få utført i Norge. Når analysene er ferdige, vil det biologiske materialet som er igjen enten bli sendt tilbake til Norge, eller det vil bli destruert. Ditt prøvemateriale vil aldri bli brukt i andre prosjekter eller til andre formål i utlandet, med mindre dette skjer i et formelt og godkjent samarbeid med Oslo universitetssykehus.

Det kan bli aktuelt å gjøre genetiske analyser, og dette kan i noen tilfeller medføre at vi må spørre deg om et nytt samtykke. Dette er fordi noen genetiske analyser kan medføre at vi får kunnskap som kan ha betydning for deg eller noen i din familie. Da har du krav på å få vite om dette. Det vil ikke bli gjort slike analyser på ditt materiale dersom du ikke har samtykket til det.

Søknad uttak Forskningsbiobank for kreft.docx 

 

Vi har spurt deg om å få bruke overskuddet av prøvemateriale som er tatt i forbindelse med diagnostikk og behandling, og om å få lov til å ta ekstra prøver.

Prøver som er tatt av deg i forbindelse med din diagnostikk og behandling på sykehuset vil bli oppbevart på den avdelingen som analyserte prøvene.

Dersom det er tatt ekstra blodprøver til forskning, vil disse bli oppbevart i et sikret biobanklokale på Myrens verksted ved Akerselva i Oslo. Lokalene er topp moderne, med infrastruktur som skal sikre tilfredsstillende forhold for langtidslagring av humant biologisk materiale.

Lagringsfasiliteten vil sørge for at gjeldende retningslinjer for oppbevaring av frossent humant materiale tilfredsstilles. Dette omfatter temperaturmonitorering, sentral driftsovervåking, nødstrømsløsninger, vedlikehold og vakttjeneste. Fasiliteten stiller også reservefrysere til disposisjon ved fryserhavari.

Når du samtykket til å delta i generell forskningsbiobank for kreft med tilhørende bredt forskningsregister har du også samtykket til at forskere kan hente kliniske opplysninger om deg fra et bredt forskningsregisteret. Data i dette registeret kommer fra flere behandlingsregistre ved Oslo universitetssykehus og andre sykehus, spesialister eller fastlegen. Det kan også bli aktuelt å hente opplysninger fra sentrale helseregistre som Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister, Dødsårsaksregisteret, Nasjonalt Pasientregister, Reseptregisteret, Statistisk Sentralbyrås`s familie- og sosialregister, samt databasen FD trygd og andre andre tilsvarende nasjonale registre. For å få oversikt over hvilke opplysninger de ulike studiene har benyttet, se oversikt under fanen "pågående studier".

Slik finner du fram

En bygning med glassvinduer

Forskningsveien 2A

Forskningsveien 2A

0373 Oslo

​Kollektivtrafikk til Gaustad sykehus

Det går både trikk, buss og T-bane til Rikshospitalet.

Trikken stopper rett utenfor Rikshospitalets hovedinnganger. Derfra er det ca. 8 minutters gange til Gaustad sykehus.  

Bussen stopper på Ring 3. Derfra er er det ca. 15 minutters gange til Gaustad sykehus.

T-banen stopper på Forskningsparken og Gaustad. Derfra er det hhv ca. 10 og 15 minutters gange til Gaustad sykehus. 

Se ruter.no for ruteopplysninger.

Praktisk informasjon

Café Årstidene er et spisested for pasienter, ansatte og andre gjester. Kaféen er arbeidstreningssted for pasienter på sykehuset og en del av det ergoterapeutiske behandlings- og rehabiliteringstilbudet ved OUS, Klinikk psykisk helse og avhengighet.

Åpningstider​​​​

Tirsdag til torsdag kl. 11.00 til 13.00.

På mandag og fredag holder kaféen stengt.

Kontakt​​​

Telefon: 22 92 35 69 eller 22 92 35 70  

Besøksadresse​

Sognsvannsveien 21

Gaustad sykehus, bygg 7

0320 Oslo

​Alle parkeringsplasser på Oslo universitetssykehus HF er avgiftsbelagte. Kart over Gaustad sykehusområde.

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

Les mer om tolk og Tolkesentralen.

Sengepostene har trådløst nettverk. Du kan ta med egen PC og mobiltelefon.

Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre i sosiale medier uten å spørre dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.