Resultater i PreventADALL

Her finner du resultater og publiserte artikler knyttet til forskningsprosjektet PreventADALL (Preventing Atopic Dermatitis and ALLergies). Artiklene som er åpent tilgjengelig ligger som pdf-filer. Dersom du ønsker å lese de øvrige artiklene, ta kontakt med oss på preventadall@ous-hf.no.

Tekst, brev

2024

Frequent oil baths and skin barrier during infancy in the PreventADALL study.
Rehbinder EM, Gerdin SW et al. Br J Dermatol 2024.

I PreventADALL fant vi ingen effekt av hudintervensjon med oljebad flere ganger i uken fra 2 uker til 9 måneder på forebygging av atopisk eksem. Vi ønsket derfor å undersøke hvordan oljebad påvirket hudbarrieren i form av vanntap gjennom huden samt tørr hud i første leveår. Hos 2153 barn fant vi at spedbarna i hudintervensjons-gruppen hadde en forbigående redusert hudbarriere i form av økt vanntap gjennom huden og samtidig lavere forekomst av tørr hud sammenlignet med barna som ikke var i hudintervensjons-gruppen. Det økte vanntapet gjennom huden ved 3 måneder i hudintervensjons-gruppen var på samme nivå som hos barn med genetisk mangel på et hudbarriere protein kalt filaggrin. 

Les hele artikkelen her: Frequent oil baths and skin barrier during infancy.PDF

Gut bacteria at 6 months of age are associated with immune cell status in 1-year-old children.
Nilsen M, Nygaard UCN et al. Scand J Immunol 2024.
 

I denne studien undersøkte vi sammenhengen mellom tarmbakterier i det første leveåret og immuncelle sammensetningen hos 67 barn. Vi identifiserte fire grupper barn basert på immuncelle sammensetningen ved 1 år, med visse bakterier ved 6 måneders alder knyttet til gruppene. Funnene antyder en mulig påvirkning/sammenheng av tarmbakterier på immuncelle sammensetningen, og peker på viktigheten av tarmbakterienes rolle tidlig i livet.

Les hele artikkelen her: Gut bacteria at 6 months.PDF

Placental human papillomavirus infections and adverse pregnancy outcomes.
Værnesbranden M, Staff AC et al. Placenta 2024. 

Forekomsten av Humant papillomavirus (HPV) i morkaken ved fødsel samt sammenhengen mellom morkake-HPV og morkake-assosierte  svangerskapskomplikasjoner som hypertensive svangerskapssykdommer, svangerskapsdiabetes og barn med lav fødselsvekt er usikker. Enkelte studier har vist at HPV påvist i morkaken kan øke risikoen for de overnevnte svangerskapskomplikasjonene. Dette ønsket vi å undersøke og inkluderte
kvinner fra PreventADALL studien hvor urinprøve fra andre trimester og morkaken ved fødsel var tilgjengelig for HPV-analyse. Humant papillomavirus ble påvist hos 38% (214/556) av kvinnene som leverte urinprøve i andre trimester og 3% (18/578) av morkakene var HPV positive ved fødsel. For å undersøke sammenhengen mellom HPV i morkaken og svangerskapskomplikasjoner ble kvinner som leverte både urinprøve og morkake til HPV- analyse inkludert (n=556). Vi fant ingen sammenheng mellom HPV i morkaken og svangerskapskomplikasjoner, dog var det var kun 0.4% (2/556) kvinner som hadde både HPV i morkaken og svangerskapskomplikasjoner. Derimot var det 22% (120/556) av kvinnene som hadde svangerskapskomplikasjoner, men ingen påvisbar HPV i morkaken. Screeningprogrammet for livmorhalskreft innebærer nå i Norge å teste for HPV i livmorhalsen, noe som betyr at mange kvinner i fertil alder som vil få opplysning om at de er HPV-positive. I lys av dette er artikkelens funn betryggende for gravide og helsepersonell med behandlingsansvar.

Les hele artikkelen her: Placenta human papillomavirus.PDF

2023

Fetal pulmonary artery Doppler blood flow velocity measures and early infant lung function. A prospective cohort study
Hilde K, Gudmundsdóttir HK et al. J Matern Fetal Neonatal Med 2023.

Flere tidligere studier har funnet at barn som er født med redusert lungefunksjon har økt sannsynlighet for utvikling av astma senere i livet. Faktorer som påvirker lungefunksjon i løpet av fosterutviklingen er foreløpig ikke fullstendig kartlagt. Blodstrømsverdier i fosterets lungearterier målt med Doppler har en mulig prediktiv verdi for lungefunksjon hos fostre med økt risiko for lungehypoplasi. Det er foreløpig lite informasjon om hvordan disse blodstrømsverdiene er assosierte med lungefunksjon i den generelle lavrisikopopulasjonen. Denne studien inkluderte 256 barn fra PreventADALL som hadde Dopplerundersøkelse av føtale lungearterier, navlearterien, eller arteria cerebri media, og måling av spedbarns lungefunksjon ved 3 måneders alder. Hovedresultatet er at Dopplerverdiene i føtale lungearterier ikke var assosierte med spedbarns lungefunksjon ved 3 måneders alder. Studien bidrar til å øke kunnskap om intrauterine årsaker til redusert lungefunksjon.

Les hele artikkelen her: Fetal pulmonary artery Doppler blood flow velocity measures and early infant lung function. A prospective cohort study.PDF

Infant colic and abdominal pain; associations with infant multimorbidity and maternal perceived stress up to 3 months postpartum-A cross-sectional/cohort study in the PreventADALL study
Despriee ÅW, Småstuen MC et al. J Clin Nurs 2023.

Vi undersøkte om spedbarn med smertesymptomer (kolikk, magesmerter og besøk hos helsepersonell med smerter eller andre plager) hadde økt forekomst av vanlige infeksjoner, eksem og matoverfølsomhet sammenlignet med spedbarn uten disse tilstandene. Vi undersøkte også om spedbarns smertesymptomer var assosiert med mors opplevde stress i svangerskapet og 3 måneder etter fødselen. Resultatene våre indikerer en sammenheng mellom smertesymptomer hos spedbarn og tilstedeværelsen av infeksjoner. Mødre til spedbarn med kolikk og de som besøker helsetjenester hadde høyere opplevd stress sammenlignet med mødre som ikke rapporterte smerte hos barnet. Våre funn kan være nyttig når man planlegger diagnostiske, behandlings- og mestringsstrategier i spedbarns- og familieomsorgen.

Les hele artikkelen her: Infant colic and abdominal pain.PDF

A Globally Distributed Bacteroides caccae Strain Is the Most Prevalent Mother-Child Shared Bacteroidaceae Strain in a Large Scandinavian Cohort
Nilsen M, Rehbinder EM et al. Appl Environ Microbiol 2023.

Les hele artikkelen her: A globally distributed bacteroide caccae strain.PDF

Feeding Practices and Dietary Diversity in the First Year of Life: PreventADALL, a Scandinavian Randomized Controlled Trial and Birth Cohort Study
Saunders CM, Rehbinder EM et al. J Nutr 2023.

Morsmelk regnes som den viktigste ernæringskilden for spedbarn. Våre resultater viser at norske ammerater har steget over det siste tiåret, med en merkbar økning fra 3 til 9 måneder. Anbefalinger og praksis for når og hvordan fast føde bør introduseres i det første leveåret varierer imidlertid over hele verden. Denne studien viser at tidlig introduksjon av små mengder fast føde ikke påvirker ammerater, men øker kostholdets mangfold hos spedbarn ved 9 og 12 måneder. Et mangfoldig kosthold kan potensielt forebygge allergiske- og andre ikke-smittsomme sykdommer gjennom eksponering for forskjellige matantigener, økt næringsinntak og via påvirkning av spedbarnets tarmmikrobiota.

Les hele artikkelen her: Feeding Practices and dietary diversity.PDF

Third trimester fetal lung volume, thoracic circumference, and early infant lung function
Hilde K, Gudmundsdóttir HK et al. Pediatr Pulmonol 2023.

Redusert lungefunksjon hos nyfødte og spebarn har en assosiasjon med astma senere i livet. Tidligere studier gir indikasjon for at intrauterin utvikling kan spille viktig rolle for barnets lungefunksjon. Fostervekst er vist å være positivt assosiert med lungefunksjon hos barn og voksne, men det er få tilgjengelige prospektive studier som har brukt måling av fosterets størrelse og ikke bare fødselsvekt. Ingen tidligere studier har undersøkt assosiasjoner mellom fosterstørrelse, fostervekst og lungefunksjon i spedbarnsalderen. Denne studien inkluderte 257 barn fra PreventADALL-kohorten som hadde ultralydmåling av fosterbiometri i svangerskapsuke 30 og undersøkelse av lungefunksjon ved 3 måneders alder. Resultatene viser at fosterstørrelse, brystkasseomkrets, lungevolum, fostervekst og brystkassevekst i 3. trimester av svangerskapet ikke var assosierte med lungefunksjonen ved 3 måneders alder i populasjonen av friske barn fra den generelle populasjonen.  

Les hele artikkelen her: Third trimester fetal lung volume thoracic circumference and early infant lung.PDF

Skin Barrier Function and Infant Tidal Flow-Volume Loops-A Population-Based Observational Study
Färdig M, Gudmundsdóttir HK et al. Children (Basel) 2022.

Forholdet mellom hudbarrieren og lungefunksjonen hos spedbarn er lite utforsket. Vi ønsket å undersøke om en redusert hudbarriere, eksem eller mutasjoner i et gen (Filaggrin) som er viktig for hudbarrierefunksjonen var assosiert med lavere lungefunksjon hos tre måneder gamle spedbarn. Samlet sett viste resultatene at verken nedsatt hudbarriere, eksem eller genmutasjoner var assosiert med lavere lungefunksjon. Når vi derimot så på en mindre vanlig lungefunksjonsparameter, så vi en sammenheng mellom nedsatt hudbarriere og nedre lungefunksjon, noe som kan indikere en mulig sammenheng mellom hudbarrieren og lungefunksjonen tidlig i spedbarnsalderen.

Les hele artikkelen her: Skin barrier function and infant tidal flow volume.PDF

 

2022

Maternal human papillomavirus infection during pregnancy and preterm delivery: A mother-child cohort study in Norway and Sweden
Wiik J, Vaernesbranden MR et al. Acta Obstet Gynecol Scand 2023.

Humant papillomavirus, HPV, er en seksuelt overførbar infeksjon som er vanlig hos kvinner i fertil alder. Infeksjon og betennelse er ledende årsaker til for tidlig fødsel - fødsel før 37 fullførte uker. Prematur fødsel er den viktigste årsaken til sykelighet og død hos nyfødte. I denne studien ønsket vi å undersøke om det var en sammenheng mellom å bære HPV-viruset under svangerskapet og for tidlig fødsel. I vår kohort på 950 kvinner fant vi at HPV-infeksjon under svangerskapet var vanlig (40 % bar en hvilken som helst genotype og 24 % en såkalt høyrisiko-genotype), men få av de inkluderte kvinnene (2,4 %) fødte for tidlig og ingen assosiasjon kan påvises mellom HPV-infeksjon under graviditet og for tidlig fødsel.

Les hele artikkelen her: Maternal human papillomavirus infection.PDF

The skin microbiome in the first year of life and its association with atopic dermatitis
Rapin A, Rehbinder EM et al. Allergy 2022.

I denne studien har vi undersøkt hudmikrobiomet på venstre laterale overarm hos 346 spedbarn 1-2 dager etter fødsel, samt ved 3, 6 og 12 måneder. Vi fant at sammensetningen av hudbakteriene varierer mest mellom individene ved fødsel, og hadde distinkte mønstre knyttet til de ulike alderstidspunktene. Hudmikrobiomet var assosiert med hudbarrierefunksjon, tørr hud og utvikling av atopisk dermatitt. Fødselsmetode hadde den sterkeste innvirkningen på mikrobiomets sammensetning ved fødselen, andre faktorer som ble identifisert til å kunne påvirket hudmikrobiomet inkluderte faktorer relatert til miljø, mors atopiske sykdom, samt amming.

Les hele artikkelen her: The skin microbiome in the first year of life and its association with atopic dermatitis.PDF

Infant lung function and maternal physical activity in the first half of pregnancy.
Gudmundsdóttir HK, Carlsen OCL et al. ERJ Open Res 2022.

Nedsatt lungefunksjon i tidlig spedbarnsalder er assosiert med lavere lungefunksjonsverdier og obstruktive lungesykdommer hos barn og voksne. Lungeutviklingen starter tidlig i fosterlivet og kan påvirkes av mors livstil. Fysisk aktivitet i svangerskapet er trygt for fosteret og fordelaktig for mors og sannsynligvis også barnets helse, mens det er ukjent om mors fysiske aktivitet i svangerskapet er assosiert med lungefunksjon i spedbarnsalder.
Assosiasjonen mellom fysisk aktivitet rapportert av mødrene midt i svangerskapet og lungefunksjon ved tre måneders alder ble undersøkt hos 812 friske barn i Norge og Sverige, inkludert i Preventing Atopic Dermatitis and ALLergies in Children (PreventADALL) studien.
Barn av inaktive mødre hadde høyere risiko for å ha lav lungefunksjon, målt ved forholdet mellom hastighet og tid for utpust, sammenlignet med barn av fysisk aktive mødre. Barna til de mest aktive mødrene hadde lavest luftvolum i lungene, når luftvolum ble justert for kroppsvekt.  

Les hele artikkelen her: Infant lung function and maternal physical activity.PDF

Infant lung function: criteria for selecting tidal flow-volume loops
Bains KES, Gudmundsdóttir HK et al. ERJ Open Res 2022.

Les hele artikkelen her: Infant lung function criteria.PDF

Infant tidal flow-volume parameters and arousal state
Bains KES, Färdig M et al. ERJ Open Res 2022.

Les hele artikkelen her: Infant tidal flow-volume parameters.PDF

Fetal thoracic circumference in mid-pregnancy and infant lung function
Gudmundsdóttir HK, Hilde K et al. Pediatr Pulmonol 2022.

Nedsatt lungefunksjon i tidlig spedbarnsalder er assosiert med lavere lungefunksjonsverdier og obstruktive lungesykdommer hos barn og voksne. Lungeutviklingen starter tidlig i fosterlivet og kan påvirkes av fostervekst. Fosterets brystkasseomkrets, målt med ultralyd, indikerer føtal lungestørrelse, og brystkasseomkrets målt hos barn og voksne er assosiert med lungefunksjon. Det er imidlertid ikke klart om føtal brystkasseomkrets er assosiert med postnatal lungefunksjon.
Assosiasjonen mellom fosterets brystkasseomkrets ved 18 ukers svangerskap, målt med ultralyd, og lungefunksjon ved tre måneders alder ble undersøkt hos 851 friske barn i Norge, inkludert i Preventing Atopic Dermatitis and ALLergies in Children (PreventADALL) studien.  

Les hele artikkelen her: Fetal thoracic circumference.PDF

Skin care interventions in infants for preventing eczema and food allergy
Kelleher MM, Phillips R et al. Cochrane Database Syst Rev 2022.

Les hele artikkelen her: Skin care interventions in infants.PDF

Maternal food-avoidance diets and dietary supplements during breastfeeding
Nordhagen LS, Løfsgaard VS et al. Nurs Open  2022.

Hensikten med denne studien var å undersøke bruken diettrestriksjoner og kosttilskudd under amming. En av fem ammende kvinner rapporterte diettrestriksjoner, og åtte av ti brukte et kosttilskudd seks måneder etter fødselen. Forhold hos barnet var den vanligste årsaken til diettrestriksjoner, mens matallergi eller cøliaki hos mor økte sannsynligheten for diettrestriksjoner. Diettrestriksjoner under amming kan være belastende og påvirke ernæringen til barnet. Kostholdsveiledning er derfor viktig for å redusere unødvendige diettrestriksjoner, og bidra til tilfredsstillende ernæring for mor og barn.

Les hele artikkelen her: Maternal food-avoidance diets.PDF

The effect of nicotine-containing products and fetal sex on placenta-associated circulating midpregnancy biomarkers
Sundet BK, Kreyberg I et al. Biol Sex Differ 2022.

Snus er en potensiell risikofaktor for dårlig morkakehelse. Celler i morkaken slipper ut morkake-assosierte biomarkører, og ved å måle disse i mors blod kan man si noe om morkakens kapasitet. Det kan også virke som at morkakens kapasitet er ulik avhengig av fosterets kjønn. Denne studien viser at morkake-assosierte biomarkører kan påvirkes av at mor bruker snus både før- og under svangerskapet, og av fosterets kjønn. Fordi studien kun inkluderte en liten gruppe kvinner som hadde brukt snus underveis i svangerskapet må det gjøres større studier før man kan konkludere.

Les hele artikkelen her: The effect of nicotine-containing products.PDF

Early food intervention and skin emollients to prevent food allergy in young children (PreventADALL): a factorial, multicentre, cluster-randomised trial
Skjerven HO, Lie A et al. Lancet 2022.

I denne publikasjonen presenteres effekten av den randomiserte utprøvingen av tidlig introduksjon av mat samt hudbehandling, på matallergi ved 3 års alder. Det viste seg at allergi mot en av de fire intervensjonsmatvarene egg, melk, hvete eller peanøtt, og spesielt sistnevnte, kan forebygges ved å anbefale smaksprøver av mat fra 3 måneders alder. Forekomsten ble mer enn halvert i gruppen som introduserte mat tidlig, versus de som ble randomisert til vanlige råd. Det var ingen økt risiko forbundet med tidlig introduksjon.  

Les hele artikkelen her: Early food intervention and skin emollients.PDF

Maternal Stress, Early Life Factors and Infant Salivary Cortisol Levels
Olsson Mägi CA, Wik Despriee Å et al. Children (Basel) 2022
.

Les hele artikkelen her: Maternal stress early life factors.PDF

Evaluation of Skin Prick Test Reading Time at 10 versus 15 min in Young Infants.
Lie A, Wärnberg Gerdin S et al.  Int Arch Allergy Immunol 2022.

Prikktest avdekker allergisk sensibilisering, og retningslinjer sier at prikktest skal avleses etter 15-20 minutter. Det finnes lite dokumentasjon om korrekt avlesningstid for prikktest på spedbarn. Denne studien undersøker om allergisk sensibilisering påvises hos flest spedbarn, alder 6 mnd, dersom prikktesten avleses ved 10, 15 eller både 10 & 15 minutter. Vi fant at flest spedbarn fikk påvist allergisk sensibilisering mot minst ett av ni allergener dersom prikktesten ble avlest etter både 10 og 15 minutter sammenliknet med hvert tidspunkt for seg. Totalt var 10% av spedbarna sensibilisert mot minst ett allergen når begge tidspunkter ble brukt. Ved klinisk mistanke om allergi hos spedbarn, kan en derfor vurdere å lese av en prikktest etter både 10 og 15 minutter for å kunne påvise allergisk sensibilisering mot mistenkt allergen.

Les hele artikkelen her:  Evaluation of Skin Prick Test Reading Time at 10 versus 15 min in Young Infants - PMC (nih.gov)

 

2021

Filaggrin mutations in relation to skin barrier and atopic dermatitis in early infancy. 
Hoyer A, Rehbinder EM et al. Br J Dermatol 2021.

Les hele artikkelen her: Fillagrin mutations in relation to skin barrier.PDF

Skincare interventions in infants for preventing eczema and food allergy: A cochrane systematic review and individual participant data meta-analysis
Kelleher MM, Cro S et al. Clin Exp Allergy 2021.

Les hele artikkelen her: Skin care interventions in infants.PDF

Impaired skin barrier and allergic sensitization in early infancy. 
Wärnberg Gerdin S et al. 
Allergy 2021.

Les hele artikkelen her: Impaired skin barrier and allergic sensitization in early infancy.PDF

Prevalence and perinatal risk factors of parent-reported colic, abdominal pain and other pain or discomforts in infants until 3 months of age - A prospective cohort study in PreventADALL
Despriee ÅW, Mägi CO et al. J Clin Nurs 2021.

Kolikk og magesmerter (smertesymptomer) er en vanlig utfordring for foreldre og helsepersonell fram til spedbarnets 3 måneders alder. Vi fant at smertesymptomene overlapper hverandre og risikofaktorer for kolikk og magesmerter kan identifiseres i svangerskapet. Vi fant at forekomsten av magesmerter og smerte eller andre ubehag var høyere enn forekomsten av kolikk. Risikofaktorer før fødsel, som gravides sykemelding og allergier var assosiert med alle tre smertesymptomene. Vår studie antyder at det er vanskelig for foreldre å skille mellom spedbarnskolikk, magesmerter og annen smerte eller ubehag, og noen rapporterer om to eller alle tre symptomene. Å identifisere risikofaktorene forbundet med spedbarnssmerter før fødsel kan hjelpe til med målrettet støtte til foreldrene.

Les hele artikkelen her: Prevalence and perinatal risk factors of parent‐reported colic abdominal.PDF

Fetal Thoracic Circumference and Lung Volume and Their Relation to Fetal Size and Pulmonary Artery Blood Flow
Hilde K, Lødrup Carlsen KC et al. J Ultrasound Med 2021.

Les hele artikkelen her: Fetal Thoracic Circumference and Lung Volume and Their Relation to Fetal Size.PDF

Maternal human papillomavirus infections at mid-pregnancy and delivery in a Scandinavian mother-child cohort study 
Værnesbranden MR, Wiik J et al. Int J Infect Dis 2021

Les hele artikkelen her: Maternal human papillomavirus infections.PDF

Eczema distribution in girls and boys during infancy: A cohort study on atopic dermatitis
Endre KMA, Landrø L et al. J Allergy Clin Immunol Pract 2021.

Les hele artikkelen her: Eczema distributions in girls and boys.PDF

Extract and molecular-based early infant sensitization and associated factors-A PreventADALL study
Tedner SG, Söderhäll C et al. Allergy 2021.

Les hele artikkelen her: Extract and molecular‐based early infant sensitization and associated factors A PreventADALL.PDF

Fecal Microbiota Nutrient Utilization Potential Suggests Mucins as Drivers for Initial Gut Colonization of Mother-Child-Shared Bacteria
Nilsen M, Lokmic A et al. Appl Environ Microbiol 2021.

Les hele artikkelen her: Fecal microbiota nutrient utilization.PDF
 

Physical activity in pregnancy: a Norwegian-Swedish mother-child birth cohort study 
Oda C. L. Carslen et al. American J. of Obst .and Gyn. Open 2021

Fysisk aktivitet i svangerskapet er viktig for helsen til både mor og barn. I denne artikkelen ønsket vi å kartlegge gravide kvinner sitt aktivitetsnivå midt i svangerskapet, samt hvilke faktorer som kunne bidra til økt eller redusert aktivitet. Vi fant at under 50% av gravide kvinner fulgte nasjonale retningslinjer om 150 minutter i uken med moderat fysisk aktivitet, og nesten 30% hadde ingen regelmessig fysisk aktivitet midt i svangerskapet. Kvinnene som var mest aktive under svangerskapet var de som var regelmessig aktive før de ble gravide og de som hadde hund. Kvinnene som oppga sjeldnere regelmessig fysisk aktivitet hadde høyere BMI, tidligere graviditet(-er), var sykemeldte, var av ikke-nordisk opphav og bodde utenfor storbyene.

Les hele artikkelen her: Physical activity in pregnancy.PDF

Fuktighetskrem og oljebad forebygger ikke atopisk eksem.
Eva Maria Rehbinder et al. Tidsskriftet for DNLF 2021.

Oljebad eller fuktighetskrem forebygger ikke atopisk eksem i spedbarnsalder. Men fuktighetskrem er fortsatt viktig hos dem med eksem.

Les hele artikkelen her: Fuktighetskrem og oljebad forebygger ikke AD.PDF

Diagnosing atopic dermatitis in infancy using established diagnostic criteria: A cohort study
Kim M. A. Endre et al. British J. of Dermatology 2021.

Atopisk dermatitt kan være utfordrende å diagnostisere første leveår. Denne studien fremhever begrensningene for to av de mest anerkjente diagnostiske kriteriene for atopisk dermatitt i spedbarnsalderen. Repeterte undersøkelser og bruk av begge sett med kriterier øker sannsynligheten for en atopisk dermatitt diagnose. Denne tilnærmingen kan være nyttig i forskningsstudier, men ikke i en travel klinisk praksis. Begrepet infantilt eksem kan da være mer passende å benytte - altså at en venter med atopisk dermatitt diagnosen til de typiske kjennetegnene blir tydeligere etter spedbarnsperioden.

Les hele artikkelen her: Diagnosing atopic dermatits.PDF

 

2020

Skin emollient and early complementary feeding to prevent infant atopic dermatitis (PreventADALL): a factorial, multicentre, cluster-randomised trial
Håvard O. Skjerven et al. The Lancet 2020

I PreventADALL-studien ble ca. 2700 gravide kvinner i Oslo, Østfold og Stockholm rekruttert fra desember 2014 til og med oktober 2016 og nesten 2 400 av deres barn ble randomisert til 4 omtrent like store grupper rett etter fødsel: enten hudintervensjon med oljebad på kroppen og krem til ansikt minimum 4 dager per uke fra 2 uker til 9 måneders alder; matintervensjon
med tidlig matintroduksjon med smak av peanøtt(smør), melk, hvete og egg mellom 3 og 4 måneders alder; begge intervensjoner; og ingen intervensjon (kontrollgruppe). Alle mødrene ble oppfordret til å amme i tråd med nasjonale retningslinjer. Vi fant ikke redusert forekomst av atopisk eksem hos barna som fikk regelmessig oljebad eller tidlig matintroduksjon. Mangelen på forebyggende effekt var ikke avhengig av om tiltakene ble gjennomført etter protokoll, eller om barna hadde økt risiko for utvikling av atopisk eksem. I vårt nyhetsbrev fra februar 2020 kan du lese om resultatene og her kan du lese hele artikkelen.

Les hele artikkelen her: Skin emollient and early.PDF

Allergic disease and risk of stress in pregnant women: a PreventADALL study Caroline-Aleksi Olsson Mägi et al. ERJ Open Research 2020

Stress hos mor under svangerskapet kan påvirke mor og barn på sikt. I dette arbeidet kartla vi først stressnivå i svangerskapet, og videre undersøkte vi om mors allergisk sykdom hadde sammenheng med stressnivå. Stress ble kartlagt ved et internasjonalt verktøy med 14 spørsmål (percieved stress scale-PSS) besvart ved ca 18 uker og 34 uker svangerskap. Av alle 2164 som besvarte begge spørreskjema hadde 15% høyt stressnivå (minst 29 poeng på skala fra 0-56) ved 18 uker og 13% ved 34 uker. Symptomer fra astma, atopisk eksem, allergisk rhinitt («høysnue») og matallergi hadde sammenheng med høyere stressnivå under svangerskapet. Resultatene vil følges opp i videre studier for å undersøke stress nivå i svangerskapet og sykdom hos barnet.
Les hele artikkelen her: Allergic disease and stress.PDF

Maternal use of nicotine products and breastfeeding 3 months postpartum Live. S. Nordhagen et al. Acta Pædiatrica. 2020

I denne studien undersøkte vi bruk av nikotinprodukter 3 måneder etter fødselen og fant at 5.6 % brukte snus eller røykte. Av de som ikke ammet var det flere som brukte snus eller røykte, enn blant de som full ammet eller
delvis ammet. Bruk av snus eller røyking etter fødselen var assosierte med bruk før graviteten og i graviditeten.

Les hele artikkelen her: Maternal use of nicotin.PDF

Butyrate levels in the transition from an infant- to an adult-like gut microbiota correlate with bacterial networks associated with Eubacterium Rectale and Ruminococcus Gnavus
Morten Nilsen and Carina M. Saunders et al. Genes 2020

I denne artikkelen presenterer vi hvordan bakteriesammensetningen i tarmen forandrer seg fra fødsel til 1-års alder, og gradvis blir mer lik mødrenes bakteriesammensetning. I studien undersøkte vi tarmbakterier hos 100 barn fra fødsel til ett års alder, samt deres mødre. Vårt hovedfunn omhandler særlig bakterien Eubacterium rectale hos 1-årige barn. Bakterien ser ut til å være sentral i et skifte fra en barne-liknende bakteriesammensetning til en voksen-liknende bakteriesammensetning, og er en viktig produsent av næringsstoffer til tarmen.
Les hele artikkelen her: Butyrate levels.PDF

Maternal and paternal atopic dermatitis and risk of atopic dermatitis during early infancy in girls and boys
Kim Endre et al. J Allergy Clin Immunol Pract. 2020

Det er kjent at atopisk dermatitt hos foreldre øker risiko for atopisk dermatitt hos barnet. En studie fra 2012 tyder på at denne risikoen kan være kjønnsavhengig. I denne studien følger vi opp disse funnene og sammenligner risiko for atopisk dermatitt i tidlig spedbarnsalder hos gutter og jenter avhengig av om det er mor eller far som har atopisk dermatitt. Våre funn tyder på en høyere risiko for atopisk dermatitt hos barn av samme kjønn som affisert forelder. Dette kan være nyttig for fremtidige risikovurderinger og forståelsen av det genetiske grunnlaget for sykdommen.

Les hele artikkelen her: Maternal and paternal atopic dermatitis.PDF

Doppler measures of blood flow in right and left branches of the fetal pulmonary artery
Katharina Hilde et al. J Maternal Fetal Neonatal Med. 2020

Denne artikkelen er basert på ultralydundersøkelse av 449 fostre i svangerskapsuke 30. Blodstrømshastigheter i føtale lungearteriene ble målt
med Doppler i høyre og venstre proximalgren. Dopplerverdier fra 62 fostre som hadde disse målt i både høyre og venstre lungearterie ble sammenlignet med parret T-test. Vår studie var den første som fant signifikant forskjellige Dopplerverdier mellom høyre og venstre føtale pulmonalarterie. Denne forskjellen kan forklares ut fra anatomiske og embryologiske forhold og kan være nyttig i planleggingen av fremtidige forskningsstudier som involverer Dopplerundersøkelse av føtale pulmonalarterier.

Les hele artikkelen her: Doppler measures of blood flow in right and left branches of the fetal pulmonary artery.PDF

De novo species identification using 16S rRNA gene nonopore sequencing.
Inga Leena Angell, Morten Nilsen et al. PeerJ 2020.

Les hele artikkelen her: De novo species identification.PDF

 

2019

Stopping when knowing; use of snus and nicotine during pregnancy in Scandinavia Ina Kreyberg et al. ERJ Open Res, 2019

Mens røyking blant gravide faller, har forekomsten av snusbruk har vært lite rapportert. Basert på spørreskjemaene fant vi at 11.3% av kvinnene oppga bruk av snus, røyk eller andre nikotinprodukter under graviditeten. Snus var det hyppigst brukte produktet med totalt 6.5%. De fleste kvinnene stoppet imidlertid bruk av nikotinprodukter svært tidlig i svangerskapet, majoriteten allerede innen graviditetsuke seks. Snusbruken blant de gravide var assosiert med urban bosetting, tidligere personlig eller maternell røykehistorikk og lavere alder.
Les hele artikkelen her: Stopping when knowing.PDF

Dry skin and skin barrier in early infancy
Rehbinder, E. M and Winger, A. J. et al. Br J Dermatol. 2019

I denne artikkelen presenterer vi funn hos tre måneder gamle spedbarn, der 59% hadde tørr hud, oftest observert på kinnene og ekstensorflatene på ekstremitetene. Tørr hud uten tilstedeværelse av klinisk eksem ble observert hos 47% av spedbarna og var signifikant assosiert med redusert hudbarrierefunksjon (målt med transepidermalt vanntap) enn hos spedbarn
uten tilstedeværelse av tørr hud eller klinisk eksem. Den reduserte hudbarrierefunksjonen så ut til å være mer uttalt hos spedbarn med samtidig tørr hud i kinnene og ekstensorområdene.

Les hele artikkelen her: Dry skin and skin barrier.PDF

Predicting skin barrier dysfunction and atopic dermatitis in early infancy Rehbinder, E. M et al. JACI: In Practice 2019

Redusert hudbarriere har vist seg å gå foran atopisk eksem. Tørr hud er assosiert med høyere vanntap gjennom huden. Artikkelen avslører særegne faktorer som er prediktive for tørr hud, høyt vanntap og atopisk eksem ved 3 måneders alder. Tørr hud ved 3 måneder var prediktivt for atopisk eksem tre måneder senere. Å gjenkjenne prediktive faktorer for atopisk eksem tidlig i livet, kan bidra til en eventuell mer målrettet primærforebygging av atopisk eksem.

Les hele artikkelen her: Predicting skin barrier.PDF

Snus in pregnancy and infant birth size: a mother–child birth cohort study
Ina Kreyberg et al. ERJ Open Research, 2019

I denne artikkelen undersøkte vi om mors snusbruk i svangerskapet hadde noe effekt på barnets størrelse ved fødsel. Dette baserte vi på informasjon fra spørreskjemaene og målinger av barnet ved fødsel. Vi fant ingen effekt av tidlig snusbruk på barnets størrelse, men vi kan ikke si noe om potensielle effekter av videre bruk gjennom svangerskapet da de fleste kvinnene som brukte snus sluttet innen graviditetsuke seks.
Les hele artikkelen her: Snus in pregnancy.PDF

Food and nutrient intake and adherence to dietary recomendations during pregnancy: a Nordic mother-child population-based cohort Carina Saunders et al. Food Nutr Res. 2019

En viktig del av PreventAdall studien er å kartlegge kostholdet til mor i svangerskapet.Totalt 1674 mødre fikk tilsendt et elektronisk FFQ (Food Frequency Questionnaire) i første halvdel av graviditeten. Spørreskjemaet besto av 279 spørsmål om hyppigheten og inntaksmengden på omtrent 280 matvarer, gruppert etter hovedmatgrupper og måltidsmønstre. Vi viste at gravide hadde et høyt inntak av fiber, grønnsaker og fisk. Inntaket av rødt kjøtt, salt og mettet fett var høyere enn anbefalt i de fleste svangerskap.
Over halvparten av gravide hadde sannsynligvis et utilstrekkelig folatinntak. Inntak av viktige nærstoffer, blant annet calcium, jod, vitamin D og selenium var for lavt i en stor andel av kvinner. Inntak av alkohol og kaffe oversteg anbefalte nivåer i nesten halvparten av deltakerne, og økte med utdanningsnivå.
Les hele artikkelen her: Food and nutrients intake.PDF

 

2018

Preventing Atopic Dermatitis and ALLergies in Children - the PreventADALL study
Carlsen, K. C. L et al. Allergy 2018. 

Denne første artikkelen fra PreventADALL-studien, beskriver denne store randomiserte kontrollerte, prospektive generelle mor-barn kohortstudien. Den ble etablert ved 18 ukers graviditet og er planlagt for oppfølgingsundersøkelser hos barnet helt til voksen alder. Artikkelen beskriver bakgrunnen, målene, metodene for studien, den inkluderte kohorten, bestående av 2701 gravide kvinner 2397 mor-barn par. Rekrutteringen av kvinnene ble fullført i løpet av 22 måneder fra desember 2014, og den siste babyen ble født i april 2017. Studien er unik innen primær forebygging av allergi men en 2x2 intervensjonsstrategi som er rettet både mot hud og mage-tarm. 

Les hele artikkelen her: Preventing Atopic Dermatitis.PDF

Is amniotic fluid of women with uncomplicated term pregnancies free of bacteria Rehbinder, E. M et al. Am J Obstet Gynecol. 2018.

Nylig har flere studier utfordret synet om at fostervann ikke har levende bakteriesamfunn i ukompliserte svangerskap. I denne artikkelen presenterer vi våre funn som støtter et sterilt fostervann frem til begynnelsen av fødselen.
Les hele artikkelen her: Is amniotic fluid of women with...PDF

Sist oppdatert 15.11.2024