Slik kommuniserer barnet med deg

• Har jevn og rolig pust 
• Barnet har en jevn og frisk hudfarge over en periode 
• Barnet er avslappet i kroppen med avslappet ansiktsuttrykk 
  • F.eks. når barnet ligger avslappet i et lett sammenkrøpet leie med armer og bein bøyd inntil kroppen, lignende den stillingen barnet ville hatt inne i mors mage. 
  • Når barnet fører hånden til munnen og på den måten roe eller trøste seg selv.
  • Når barnet finner noe å støtte beina mot som kan hjelpe barnet til å bøye beina inntil kroppen og gjerne holde beina i denne stillingen.  
  • Når barnet støtter føtter eller hendene mot hverandre.
  • Når barnet griper etter og holder om en finger, sin egen hånd, en flik av et teppe eller lignende.
  • Når barnet søker etter noe å suge på ved på strekke ut tungen og leppene i en søkende bevegelse.
  • Når barnet hever øyebrynene med et avslappet utrykk og klare øyne viser at det har et ”åpent” ansikt og er klar for samspill. 
  • Når barnet sover lett og beveger seg noe i kropp og ansikt, suge forsiktig, lage lette grimaser og puste noe ujevnt.
  • Når barnet sover dypt puster barnet jevnt og er rolig og avslappet i kropp og ansikt. Dyp søvn forekommer i liten grad hos de mest premature barna.
  • Når barnet er rolig våken, kan barnet ha åpne øyne yten at det nødvendigvis fokuserer på noe eller noen. 
• Faller lett til ro  

Gjennom måten barnet ditt utrykker seg på kan det vise at det er stresset, slitent eller utilpass. 

Her er noen tegn du kan se etter:

• Når hudfargen endrer seg med marmorering, blekhet, mørkere områder i huden.
• Når barnet har små eller store rykkete bevegelser i armer og bein. Det kan være alt fra lette skjelvinger til at de slår ut med armene eller strekker bena stramt rett ned. 
• Når barnet er slapt i armer, bein eller i ansiktet slik at det ikke klarer å holde munnen lukket.
• Når barnet stekker ut armer og bein og blir liggende utstrakt.  
• Når barnet legger en hånd over eller foran ansiktet. Dette kan være for å beskytte seg mot skarpt lys, stenge ute forstyrrende lyder eller når barnet vil ha ro.
• Når det strekker ut hendene eller sprike med fingre eller tær.
• Når det knytter hånden hardt eller løfter beina opp fra underlaget.
• Når det vender blikket bort fra deg kan det være for å si at «nå er jeg sliten og orker ikke mer», eller bare for å ta en liten time-out før de ser tilbake på deg.
• Når barnet blir urolig og viser dette med klaging, grimasering og anstrengt ansiktsuttrykk. Det er tydelig at barnet er våkent, øynene kan være åpne eller lukkede. Det kan også ha vansker med å komme til ro og sovne.  
• Når barnet har gråteansikt – selv om det ikke kommer lyd.

Dette kan du gjøre:

• Du kan holde rundt barnet og hjelpe det til å samle kroppen, la det gripe i en finger, gi det noe å suge på og snakke/bysse/synge med rolig stemme.
• Be våre sykepleiere om råd om hvordan dere kan trøste og smertelindre barnet.
• En veldig god metode for å forebygge og lindre stress er å holde barnet hud-mot-hud.