Egil Midtlyngs utgangsintervju
Ordet er fritt, med Egil Midtlyng
Egil Midtlyng har jobbet med mange diagnoser og begynte med ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi i januar 2004. Den gang under enheten Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi (NK), som i dag heter Enhet for hjernesykdommer. Etter 22 år, hvorav de fleste i bygg 31 på Ullevål sykehus, blir Egil Midtlyng nå pensjonist.
Foto: Marit Skram
Egil er utdannet cand. psychol. fra Psykologisk institutt ved UiO. Før han kom til NevSom og Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, jobbet han i mange år med helse- og arbeidsmiljøstatistikk i Statistisk sentralbyrå, og noen år med ledelse av IKT-prosjekter. På NK ble han tidlig engasjert av Helsedirektoratet i arbeidet med nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av ADHD. I tillegg var arbeidet ved NK rettet mot pasienter med, og fagpersoner for diagnosene ADHD, Tourettes syndrom, narkolepsi, idiopatisk hypersomni og Kleine-Levin syndrom.
I anledning av at Egil nå blir pensjonist har vi fått noen siste betraktinger fra ham.
- Hva er forskjellen i feltet for diagnosegruppene du har jobbet med siden du kom inn i dette arbeidet og frem til i dag?
- Fokus har skiftet til mer sjeldne genetiske diagnoser dersom vi skal se det innenfra. Ute er det fortsatt enormt mediefokus på ADHD, og økningen som har vært særlig etter Covid. Men det har også vært en økning i både angst og depresjon. Også det etter Covid. Her trengs det analyser som sammenstiller diagnoser.
- Hvordan håper du det vil utvikle seg fremover?
- Vi ser allerede konturene av framtidens utfordringer. Spesialisthelsetjenesten for psykisk helse er under sterkt press. Fra 2004 til i dag har den norske befolkningen økt med rundt 1 million. Om bare 4 år vil vi passere 6 millioner. Her i Oslo har vi storbyutfordringer med befolkningsøkning. I Finnmark er det mer fraflytting og utfordringer med å bemanne spesialisthelsetjenesten med kvalifiserte fagfolk. Og generelt ser vi at helsebudsjettene ikke strekker til. Jeg er sikker på at det blir behov for flere fagfolk og behandlere i psykiatrien og de andre delene av spesialisthelsetjenesten. Vi håper de også skal gi tjenester til de diagnosene vi er opptatt av.
- Har du noen høydepunkter fra karrieren?
- Foruten arbeidet med retningslinjen for ADHD må det være Forskningsnettverket for ADHD, med samlinger av forskere nasjonalt og internasjonalt. Det å få være tilrettelegger og tilhører til det siste innen ADHD-forskningen har vært et privilegium. I tillegg var det fint å få være med å sette senteret og narkolepsi hos norske barn og unge etter svineinfluensa vaksineringen i 2009/2010 på verdenskartet. Godt hjulpet av seniorforskere som Mona Skard Heier og Kåre Gautvik som var med i teamet sammen med flere andre. Og nå sist var jeg så heldig å få være med på artikkelen til Kristin Bakke om barnediabetes og ADHD som er en del av hennes ph.d. Dette er et viktig arbeid og Kristin setter ADHD i et større perspektiv. Hva kan det bety å ha ADHD for et barn som har så alvorlige medisinske utfordringer som diabetes type 1?
- Hva har vært det beste med å jobbe hos NevSom?
- Gode kollegaer og spennende oppgaver.
- Hva skal du gjøre nå?
- Jeg skal jobbe privat. Jeg har jo hatt det som bi-geskjeft et par ettermiddager i uken, så nå kan jeg kanskje øke det litt. Jeg ser for meg at jeg gjør det i en god del år framover. Det er moro å reise og oppleve andre himmelstrøk enn Oslo. Det er mange fine himmelstrøk her i Norge, som Hardangervidda, Dovre og Rondane pluss pluss. Jeg begynner med det. Jeg blir nok ikke sittende på Baker Hansen.
Noen bilder fra Egil Midtlyngs arbeid ved Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser diagnoser, tidligere NevSom, Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier
Til Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet hjernesykdommer