Ny doktoravhandling har brukt KI for mer detaljert skåring av søvn ved narkolepsi
Ny søvnforskning basert på kunstig intelligens (KI) viser at klinisk viktig informasjon om narkolepsi går tapt i dagens søvnanalyser. Personer med søvnsykdommen narkolepsi type 1 er søvnige på dagstid fordi de har mistet hypokretin (hjernens signalstoff som regulerer søvn/våkenhet). I de senere årene har det blitt økt fokus på også nattsymptomene ved narkolepsi, særlig den ofte veldig plagsomme og ustabile nattesøvnen. Mye av denne ustabiliteten fanges dog ikke opp med dagens standardmetoder for søvnanalyse. En ny doktoravhandling viser hvordan kunstig intelligens (KI) kan brukes for bedre å fange opp relevante og viktige endringer i nattesøvnen ved narkolepsi.
Foto: Privat
Velkommen til disputas 6. mars!
I sin doktorgradsavhandling "Narcolepsy after H1N1 vaccination: A data-driven approach for understanding electrophysiological signals and disease risk in vaccinated individuals" viser Louise Follin og kollegaer at kunstig intelligens kan brukes til å se på søvnmålinger med et langt større detaljnivå enn tidligere. Når søvnmålingene deles opp i korte tidsintervaller, blir det mulig å oppdage nye viktige søvnmønstre ved narkolepsi som henger sammen med hvor alvorlig sykdommen er.
6. mars vil Louise Follin forsvare sin doktorgradsavhandling om dette prosjektet på Universitetet i Oslo, der hun har avlegger doktorgraden. Doktorgraden er utført ved Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet hjernesykdommer.
Tid og sted for prøveforelesning og disputas:
Prøveforelesning: 6. mars kl 10:15 – 11:00. Les mer om prøveforelesningen her (UiO)
Disputas: 6. mars kl 13.15-16.00. Les mer om disputasen her (UiO) Her kan du også bestille en digital versjon av avhandlingen, dette må gjøres innen 4. mars.
Både prøveforelesning og disputas avholdes i Blått auditorium, Øyeavdelingen i bygg 36 på Ullevål sykehus, Kirkeveien 166.
Om narkolepsi og forskningsprosjektet
Narkolepsi type 1 er en kronisk sykdom i hjernen som gir uttalt søvnighet på dagtid, plutselig tap av muskelkraft og forstyrret nattesøvn. Sykdommen skyldes tap av signalstoffet hypokretin i hjernen som normalt stabiliserer overgangen mellom søvn og våkenhet. I Norge økte antallet nye tilfeller kraftig etter massevaksinasjonen med vaksinen Pandemrix ®mot svineinfluensa i 2009-2010.
Doktorgraden er gjennomført som en del av det nasjonale forskningsprosjektet “Fenotype og patogenese ved narkolepsi etter H1N1-vaksinasjon i Norge”, ved Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet hjernesykdommer. Prosjektet ble etablert for å undersøke og følge opp personer som utviklet narkolepsi, og deres familier, etter H1N1-massevaksinasjonen/pandemien. Mer enn 500 personer med narkolepsi og deres pårørende har hittil blitt undersøkt i perioden 2015 – 2024.
Fra 30 til 5-sekunders intervaller for søvnmålinger
Tradisjonelt deles nattesøvnen inn i bolker på 30 sekunder når man analyserer søvnmålinger i klinikken. Denne doktorgraden viser at slike grove inndelinger skjuler de raske skift mellom forskjellig slags søvn (REM-søvn, NREM søvn (stadium N1, N2, N3)) og våkenhet (se faktaboks om stadiene). Ved å bruke 5-sekunders intervaller kan søvnen vises mer som den faktisk er ved narkolepsi: fragmentert og ustabil.
Figur: Louise Follin
Mer detaljerte og viktige funn med KI
Resultatene i doktorgraden viser at personer med narkolepsi som har alvorlige symptomer og svært lavt nivå av signalstoffet hypokretin, får mer fragmentert søvn utover natten, og da spesielt i form av korte oppvåkninger. Disse endringene skjer særlig i siste halvdel av natten og kan ikke påvises med vanlige 30-sekunders søvnstadium-analyser. Det overses altså viktig klinisk relevant informasjon ved den nåværende tradisjonelle måten å analysere nattesøvnen ved narkolepsi.
Å analysere søvn i så høy detaljgrad er imidlertid ressursmessig umulig å gjennomføre manuelt i klinisk praksis. I dette prosjektet er derfor kunstig intelligens brukt til å automatisere søvnanalyser på 5-sekunders nivå. Doktorgraden viser at nye automatiserte metoder kan fange opp detaljene i søvnen som ellers går tapt, og samtidig gjøre analysene langt mer effektive og veldig mye raskere enn ved tradisjonell manuell analyse.
Raskere diagnostikk og bedre behandling
Dette åpner opp for at raske, avanserte søvnanalyser kan bli et viktig diagnostisk støtteverktøy i klinikken. På sikt kan dette bidra til raskere diagnostikk, bedre vurdering av sykdomsalvorlighet og mer målrettet behandling for pasienter med narkolepsi og andre søvnsykdommer i Norge.
Foto: privat
Faktaboks om søvnstadiene
Søvn deles inn i fem stadier:
Non-REM 1 - lett søvn
Finnes ofte i overgangen mellom våkenhet og søvn. N1 er den letteste fasen av søvn der hjerneaktiviteten er litt langsommere, men man kan lett våkne igjen. Mange opplever små rykk i kroppen eller følelsen av å falle. N1 utgjør normalt bare en liten del av total søvntid.
Non-REM 2 - stabil lett søvn
Fasen der kroppen og hjernen begynner å slappe enda mer av. Hjerneaktiviteten blir langsommere og kroppstemperaturen synker, musklene slapper av, og puls og pust blir langsommere. Dette er søvnstadiet vi tilbringer mest tid i løpet av natten.
Non-REM 3 - dyp søvn
Den dypeste fasen av søvn, preget av den mest langsomme hjerneaktiviteten. Viktig for fysisk restitusjon, hormonregulering og immunfunksjon. Det er vanskelig å vekke noen i dette stadiet.
REM-søvn - drømmesøvn
Hjernen er aktiv i REM-søvn nesten som når vi er våkne, og det er her de fleste drømmene oppstår. Kroppen er midlertidig lammet for at vi ikke skal leve ut drømmene våre fysisk. Viktig for hukommelse og følelsesmessig bearbeiding.
Våken
Våken er også et definert “søvnstadie” når det analyses søvn. Dvs. våken-periodene etter at vi har lagt oss (men før vi sovner) eller oppvåkninger i løpet av natten. Når man er våken er hjerneaktiviteten rask og kroppen er mest aktiv. Korte våkenhetsperioder/oppvåkninger er normalt, men mange eller lange oppvåkninger gir fragmentert og dårlig søvn.
Søvnsyklus
Hos friske personer beveger søvnen seg i gjentatte sykluser gjennom natten, fra lett søvn (N1 og N2) til dyp søvn (N3) og til slutt videre til REM-søvn. Én syklus varer omtrent 90 minutter, og det forekommer vanligvis 4–6 sykluser i løpet av en natt. Ved narkolepsi er søvnsyklusene mere fragmenterte og REM-søvn kommer ofte meget tidlig/rett etter man sovner.
Referanse: Narcolepsy after H1N1 vaccination: A data-driven approach for understanding electrophysiological signals and disease risk in vaccinated individuals . Louise Follin, 2026.
Les mer om forskningsprosjektet ”Fenotype og patogenese ved narkolepsi etter H1N1-vaksinasjon i Norge”
Om narkolepsi: Narkolepsi er en nevrologisk søvnsykdom som først og fremst kjennetegnes av en uimotståelig søvntrang på dagtid. 2/3 har også katapleksi (muskellammelser utløst av følelser). Fragmentert nattesøvn opptrer også ofte ved narkolepsi og kan være veldig plagsomt. Les mer om narkolepsi her.
Til Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet hjernesykdommer