Fra ung til voksen kroniker: Hvordan få en myk overgang?
Helga Bruaset er ungdomsansvarlig ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, ved klinikk for spesialisert medisin. Hun har ansvaret for å fremme gode overganger fra barneavdeling til voksenavdeling for dem som har en langvarig eller kronisk immunologisk sykdom. Intervju i Sykepleien.
Foto: Eivor Hofstad, Sykepleien
Overgangen gir økt risiko
Overgangen fra barn til voksen i helsevesenet er faktisk forbundet med økt risiko for forverring av helsetilstanden til unge med langvarige helseutfordringer.
– På barneavdelingen har de som oftest bedre tid til å følge opp hver pasient, mens som voksen pasient får man økt ansvar for behandlingen selv, forklarer Bruaset.
Det handler altså om å få til en mykest mulig overgang fra barneorientert til voksenorientert oppfølging i helsevesenet.
– Da må man gradvis få ansvar for egen helse og krav til nye ferdigheter. Det krever at behandler som avslutter pasientkontakten og behandler som skal følge opp pasienten videre samarbeider om planleggingen, sier Bruaset.
Fire viktige forhold
Bruaset mener det spesielt er fire forhold som er viktige for å motvirke at helsetilstanden skal forverres rundt en overgang:
- For det første må det være en god overlevering av informasjon og erfaringer mellom behandlere – fra barneavdelingen til voksenposten.
- Videre må den innledende dialogen med pasienten og dennes pårørende gi en tydelig avklaring av forventninger og ansvarsfordeling, både for pasient og påtroppende behandler.
- Fastlegen må få nødvendig informasjon for å kunne være en effektiv førstelinje i helsetilbudet.
- Ved siste konsultasjon på barneavdelingen bør pasienten få omvisning på sin nye avdeling, og helst også møte den sykepleieren som vil ta imot ved neste besøk.