Definisjon
Kunnskapsbasert praksis betyr å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon www.kunnskapsbasertpraksis.no.
De tre likeverdige kildene til kunnskap er:
- forskningsbasert kunnskap – systematisk innhentet og kritisk vurdert forskning
- erfaringsbasert kunnskap – ferdigheter, vurderingsevne, kommunikasjon og relasjon utviklet i praksis blant fagfolk
- brukerkunnskap og brukermedvirkning – kunnskap, erfaringer, verdier, ønsker og behov hos brukere og deres støttespillere
(www.kunnskapsbasertpraksis.no)
Figur: Marita Fønhus, tilpasset fra www.kunnskapsbasertpraksis.no
De tre kunnskapskildene er omsluttet av en kontekst, og den er vel så viktig å forholde seg til som de tre kunnskapskildene. Konteksten handler om andre ting man bør tenke gjennom og ta hensyn til før man tar en avgjørelse om å innføre eller ikke innføre en endring i praksis eller gi anbefalinger i retningslinjer- eller politikkutformingsarbeid.
Kontekstuelle faktorer kan for eksempel handle om organisasjon, administrasjon, økonomi, geografi, kultur, kompetansekrav, språk og lover.
Ved siden av de overordnede målene med kunnskapsbasert praksis, som er å sikre trygge, likeverdige og effektive helsetjenester, er det mange andre fordeler både for den enkelte, tjenestene og samfunnet. Kunnskapsbasert praksis sikrer gode beslutningsgrunnlag. Refleksjon, den kritiske sansen, systematikk og gjennomsiktighet fremmes gjennom at beslutningstaker må forholde seg til flere kunnskapskilder og flere spørsmål knyttet til grunnlaget for beslutningen. Dette sikrer også brukermedvirkning i viktige beslutninger og endringer i praksis.
Kort oppsummert er kunnskapsbasert praksis en arbeids- og beslutningsmetode som fremmer gode, grundige, transparente, etterprøvbare og tydelige avgjørelser til det beste for samfunnet, tjenestene og individene.