Fagpersoners perspektiv på brukersamarbeid

Ann Britt Sandvin Olsson har igjen vært på besøk i studio hos Hilde i podkasten Spor av mestring. Ann Britt har nå fått publisert sin andre doktorgradsartikkel, som tar for fagpersoners erfaringer med å utvikle kommunale helsetjenester i samarbeid med brukere. I podkast-episoden snakker de om hva fagpersonene synes er positivt med samarbeidet og hva de synes kan være krevende.

Studien er også omtalt i spalten «Forskeren forklarer» hos erfaringskompetanse.no.

Du finner episoden der du vanligvis lytter til podkast, for eksempel Spotify eller SoundCloud. Eller så kan du lytte til episoden her:

Les sammendrag av episoden

(Sammendraget er KI-generert ved ChatGPT.)

Som doktorgradsstipendiat forsket Ann Britt på brukermedvirkning på tjenestenivå. I en tidligere pod-episode presenterte hun den første artikkelen fra doktorgradsarbeidet sitt, som oppsummerte forskning på feltet. Denne gangen forteller hun om den andre artikkelen, som undersøker hvordan fagpersoner opplever å samarbeide med brukerrepresentanter i utvikling og forbedring av helsetjenester.

Hva forteller fagpersonene?

Studien bygger på observasjoner og fokusgruppeintervjuer med fagpersoner i fire kommuner med ulik erfaring med brukermedvirkning. Formålet var å få innsikt i både hva som oppleves som meningsfullt og hva som kan være krevende i samarbeidet med brukerrepresentanter.

Ann Britt forteller at fagpersonene beskriver samarbeidet som både meningsfullt og nyttig. Gjennom møtene med brukerrepresentanter får de innsikt i erfaringer og perspektiver de ellers ikke ville hatt tilgang til. Denne kunnskapen tar de med seg inn i møtet med andre pasienter, pårørende og brukere, og de opplever at tjenestene blir bedre tilpasset behovene til dem de er ment for.

Når likeverdig samarbeid er krevende

Samtidig viser studien at samarbeid mellom fagpersoner og brukerrepresentanter også kan by på utfordringer. Mange fagpersoner opplever at de har en form for autoritet som kan påvirke samarbeidet. De har fagkunnskap, arbeider i sin egen organisasjon og er vant til å ha ansvar for pasienter og brukere. Dette kan gjøre det vanskelig å finne balansen mellom å være fagperson og likeverdig samarbeidspartner.

Flere beskriver at de blir så opptatt av å ikke overkjøre eller såre brukerrepresentantene at de unngår å være uenige eller utfordre innspillene som kommer. Studien viser at dette særlig gjelder fagpersoner med lite erfaring med brukermedvirkning, og at trygghet og erfaring gjør det lettere å håndtere slike situasjoner.

Betydningen av tydelige roller og forventninger

Et annet tema som løftes frem, er betydningen av rolleavklaring og forventningsavklaringer. Fagpersonene beskriver situasjoner der brukerrepresentanter deler svært personlige erfaringer som gjør samarbeidet vanskelig. Da kan det bli utfordrende å balansere hensynet til personen med behovet for å holde fokus på utviklingsarbeidet.

Ann Britt understreker at slike situasjoner ofte kan forebygges gjennom tydelige rammer og en felles forståelse av hva samarbeidet skal handle om. Når alle vet hvilken rolle de har og hva som forventes av dem, blir det lettere å skape et godt samarbeid.

Å forene ulike former for kunnskap

Studien viser også at mange fagpersoner opplever det som krevende å utvikle kunnskapsbaserte tjenester der forskningskunnskap, fagkunnskap og brukerkunnskap skal veves sammen. De beskriver usikkerhet knyttet til hvilke brukererfaringer som bør tas med videre, og hvordan de kan vurdere om erfaringene representerer flere enn enkeltpersonen.

Flere fagpersoner forteller at de opplever større trygghet når brukerrepresentanter har fått opplæring gjennom en brukerorganisasjon. Samtidig viser erfaringene at fagpersoner med lengre erfaring etterhvert blir mindre opptatt av representativitet og mer opptatt av verdien brukerperspektivet tilfører utviklingsarbeidet.

Erfaring og god fasilitering gir bedre samarbeid

Avslutningsvis reflekterer programeder Hilde og Ann Britt over hva funnene kan bety for praksis. Ann Britt peker på at samarbeid mellom fagpersoner og brukerrepresentanter krever andre ferdigheter enn tradisjonelt tverrfaglig samarbeid. Nettopp ulikheten mellom fagkunnskap og erfaringskunnskap er det som gjør samarbeidet verdifullt, men også mer krevende.

Hun understreker betydningen av å diskutere roller, forventninger og mulige utfordringer før samarbeidet starter, og anbefaler at fagpersoner som er nye i denne arbeidsformen får støtte fra kolleger med erfaring. Hun trekker også frem den viktige rollen til fasilitatoren – personen som leder samarbeidet og legger til rette for gode prosesser.

Episoden avsluttes med en refleksjon omkring at når samarbeidet fungerer godt, kan summen bli større enn delene. Erfaring, tydelige rammer og god tilrettelegging kan bidra til at både fagpersoner og brukerrepresentanter opplever samarbeidet som meningsfullt og utviklende.