Samtale med pionér Liv Hopen

I denne episoden forteller Liv Hopen hvor viktig hun tror lærings- og mestringsvirksomheten vil bli fremover, både for å få til et mer bærekraftig helsevesen og for å bidra til myndighetenes satsing på helsekompetanse i befolkningen. Liv var med den gangen det hele startet opp for 25 år siden og har hatt en sentral rolle i utviklingen av lærings- og mestringssentrene i Norge. Hun bidrar i dag som likeperson og brukerrepresentant ved Diakonhjemmet sykehus.

Du finner episoden der du vanligvis lytter til podkast, for eksempel Spotify eller SoundCloud. Eller så kan du lytte til episoden her:

Les sammendrag av episoden

(Sammendraget er KI-generert ved ChatGPT.)

I denne episoden snakker Hilde med Liv Hopen, en av pionerene innen lærings- og mestringsarbeid i Norge. Liv var sentral i etableringen av de første lærings- og mestringssentrene og ledet utviklingen av det nasjonale lærings- og mestringssenteret. Samtalen handler om hvordan lærings- og mestringsfeltet vokste frem, hvilke prinsipper som har vært bærende gjennom utviklingen, og hvilke muligheter hun ser for fremtidens pasient- og pårørendeopplæring.

En visjon om læring og mestring

Liv forteller om sin vei fra ergoterapeut til leder og pådriver for utviklingen av lærings- og mestringssentre i Norge. Tidlig i yrkeslivet ble hun opptatt av tverrfaglig samarbeid, kvalitetsforbedring og betydningen av å se hele mennesket. Erfaringene fra rehabiliteringsfeltet og kvalitetsutvikling la grunnlaget for arbeidet med å etablere lærings- og mestringssentre, der målet var å gjøre pasienter og pårørende bedre rustet til å leve med langvarig sykdom.

Grunnlaget for lærings- og mestringssentrene

Liv beskriver oppstarten av lærings- og mestringsarbeidet på slutten av 1990-tallet, inspirert av et sterkt samarbeid mellom brukerorganisasjoner, helsepersonell og myndigheter. En sentral idé var at brukernes erfaringer skulle sidestilles med fagkunnskap i utviklingen av pasient- og pårørendeopplæring. Dette ble formulert i en felles ideologi som la føringer for etableringen av lærings- og mestringssentre over hele landet: Tilbudene skulle planlegges, gjennomføres og evalueres i samarbeid mellom fagpersoner og brukerrepresentanter.

En metode med rom for lokale løsninger

Liv fremhever at lærings- og mestringsarbeidet bygget på noen få grunnleggende prinsipper, samtidig som det ga stor frihet til lokal tilpasning. Tilbudene skulle utvikles ut fra lokale behov, og brukere og fagpersoner skulle sammen finne løsninger som passet deres pasientgruppe og geografiske forhold. Denne fleksibiliteten bidro til at lærings- og mestringssentre kunne etableres over hele landet, samtidig som de bygget på en felles forståelse av brukermedvirkning og samhandling.

Helsepedagogikk og brukererfaring hånd i hånd

Samtalen handler også om utviklingen av helsepedagogikk som fagområde. Liv forteller hvordan arbeidet med kurs og lærebøker vokste fram gjennom tett samarbeid mellom pedagogisk kompetanse, helsepersonell og brukerrepresentanter. Hun understreker at målet aldri var å skape en ny yrkesgruppe, men å styrke helsepedagogisk kompetanse hos alle som møter pasienter og pårørende. Fagpersoner må være villige til å dele kunnskapsgrunnlaget med brukernes erfaringer for å skape gode læringsprosesser.

Språk som skaper forståelse

Liv er opptatt av betydningen av et språk som pasienter og pårørende forstår. Hun peker på at informasjon først har verdi når mottakeren faktisk har forstått den. Brukerrepresentanter bidrar ofte til å gjøre både språk og innhold mer tilgjengelig, og hun viser gjennom flere eksempler hvordan hverdagslige ord og konkrete spørsmål kan gjøre det lettere for pasienter å delta aktivt i samtaler om egen helse. Samarbeidet mellom fagpersoner og brukere styrker derfor både kommunikasjon og helsekompetanse.

Blikket rettet mot fremtiden

Selv om Liv nå er pensjonist, er hun fortsatt aktiv som likeperson og brukerrepresentant. Hun mener lærings- og mestringsarbeidet vil bli enda viktigere i årene som kommer. Pasient- og pårørendeopplæring bør i større grad integreres i behandlingsforløpene, og digitale tilbud kan gjøre opplæringen mer tilgjengelig for mennesker som bor langt unna sykehus eller har begrensede muligheter til å møte fysisk. Samtidig understreker hun at utviklingen må skje i samarbeid med brukere, slik at tilbudene blir relevante og treffer behovene i befolkningen. Episoden viser hvordan de grunnleggende prinsippene som ble etablert for over 25 år siden fortsatt er aktuelle i arbeidet med å utvikle pasientens helsetjeneste.