Betydningen av brukermedvirkning

I denne episoden hører du stipendiat Ann Britt Sandvin Olsson i samtale med programleder Hilde Blindheim Børve. De to snakker om resultatene fra den første artikkelen, en litteraturoppsummering, i Ann Britt sitt doktorgradsarbeid. Denne artikkelen tar for seg forskning om betydningen av aktivt å involvere pasienter, brukere, brukerrepresentanter eller pårørende i utvikling av helsetjenester. Blant annet snakker de to om at ulike typer brukermedvirkning har ulik betydning for fagpersoners rolle i samarbeidet.

Du finner episoden der du vanligvis lytter til podkast, for eksempel Spotify eller SoundCloud. Eller så kan du lytte til episoden her:

Les sammendrag av episoden

(Sammendraget er KI-generert ved ChatGPT.)

I denne episoden snakker Hilde med Ann Britt Sandvin Olsson, tidligere spesialrådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse og stipendiat. Samtalen tar utgangspunkt i Ann Britts doktorgradsarbeid om brukermedvirkning på tjenestenivå og hva forskningen viser om effekten av å involvere brukerrepresentanter i utviklingen av helsetjenester. Episoden gir et forskningsbasert innblikk i hvordan brukermedvirkning kan bidra til bedre tjenester – og hva som skal til for å lykkes.

Et forskningsfelt i utvikling

Ann Britt forteller om sin vei inn i forskningen og beskriver brukermedvirkning på tjenestenivå som et relativt nytt forskningsfelt. Doktorgradsarbeidet bygger blant annet på en systematisk gjennomgang av internasjonal forskning, der forskergruppen analyserte 34 studier om samarbeid mellom brukerrepresentanter og fagpersoner i utvikling og forbedring av helsetjenester. Målet var å undersøke hvilken betydning dette samarbeidet har – både for arbeidsprosessene og for tjenestene som utvikles.

Brukermedvirkning kan organiseres på ulike måter

Forskningsgjennomgangen viser at brukerrepresentanter involveres på flere ulike måter. Den vanligste formen er deltakelse i prosjekt- eller arbeidsgrupper, der brukerrepresentanter samarbeider med fagpersoner om å utvikle nye eller forbedre eksisterende tilbud. Andre vanlige former er deltakelse i referansegrupper, komiteer, paneler, workshops, fokusgrupper eller som rådgivere gjennom konsultasjoner. Ann Britt understreker at ulike former for medvirkning kan være hensiktsmessige i ulike sammenhenger.

Positive effekter for både tjenester og organisasjoner

Et av de viktigste funnene er at brukermedvirkning har overveiende positive effekter. Når brukerrepresentanter deltar i utviklingsarbeid, bidrar det til økt kompetanse om brukermedvirkning i organisasjonen og gjør det lettere å ta denne arbeidsformen i bruk også i andre prosjekter. Forskningen viser også at brukerrepresentanter kan identifisere forbedringsmuligheter som fagpersoner ikke alltid ser, noe som kan gjøre tjenestene både mer effektive og bedre tilpasset brukernes behov. Flere studier peker også på at dette i siste instans kan gi bedre helseutfall for dem som mottar tjenestene.

Gode rammer er avgjørende

Samtidig viser forskningen at brukermedvirkning ikke automatisk gir gode resultater. Dersom deltakerne er usikre på hvorfor de er med, hvilke roller de har eller hva som forventes av dem, kan samarbeidet bli utfordrende. Brukerrepresentanter er ofte i en mer sårbar posisjon enn fagpersoner, og manglende avklaringer kan føre til usikkerhet, frustrasjon og redusert motivasjon for videre deltakelse. God informasjon, tydelige forventninger og trygge rammer er derfor avgjørende for å lykkes.

Hva fremmer godt samarbeid?

Ann Britt trekker frem flere faktorer som forskningen viser øker sannsynligheten for vellykket brukermedvirkning. Støtte fra ledelsen er den viktigste forutsetningen. I tillegg er det viktig at brukerrepresentanter blir inkludert som fullverdige medlemmer av teamet, at deltakerne blir kjent med hverandre og utvikler gjensidig respekt, og at roller og ansvar er avklart fra starten av. Både praktiske rammer og holdninger har betydning for kvaliteten på samarbeidet.

Hva betyr dette for praksis?

Avslutningsvis understreker Ann Britt at det ikke finnes én riktig måte å organisere brukermedvirkning på. Valg av medvirkningsform bør tilpasses formålet og situasjonen, samtidig som fagpersoner må være bevisste på hvilket handlingsrom de gir brukerrepresentantene. Episoden viser at brukermedvirkning handler om mer enn å invitere noen inn i et møte – det handler om å skape reelle samarbeidsprosesser der brukerkompetanse og fagkompetanse sammen bidrar til å utvikle bedre helsetjenester.