Gruppelederrollen i digitale tilbud

Marianne Elgåen Kirkbakk er rådgiver ved lærings- og mestringssenteret ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og har selv vært med på overgangen til den digitale virksomheten som fant sted under covid-19 pandemien. I forbindelse med sin masteroppgave intervjuet hun flere gruppeledere som har gjennomført hel- eller deldigitale tilbud. Når hun oppsummerer deres erfaringer, kommer det blant annet frem at digitale kurs krever endringer i gruppelederrollen, både med tanke på undervisningen og når det gjelder hvordan kursene blir ledet.

Marianne har også nylig fått publisert en fagfellevurdert artikkel om resultatene fra dette arbeidet. Den er skrevet på norsk og publisert i Nordisk tidsskrift for helseforskning. Les artikkelen her.

Kunnskapsoppsummeringen er publisert i Patient Education and Counseling. Les artikkelen her.

Du finner episoden der du vanligvis lytter til podkast, for eksempel Spotify eller SoundCloud. Eller så kan du lytte til episoden her:

Les sammendrag av episoden

(Sammendraget er KI-generert ved ChatGPT.)

I denne episoden av Spor av mestring møter programleder Hilde Blindheim Børve rådgiver Marianne Elgåen Kirkbakk fra Lærings- og mestringssenteret ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Samtalen tar utgangspunkt i Mariannes masterstudie om gruppelederes erfaringer med digitale lærings- og mestringstilbud i spesialisthelsetjenesten – et tema som ble særlig aktuelt da koronapandemien førte til en rask overgang fra fysiske til digitale tilbud.

En ny hverdag skapte behov for ny kunnskap

Før pandemien var digitale lærings- og mestringstilbud lite utbredt i spesialisthelsetjenesten. Da fysiske kurs måtte avlyses eller legges om, oppsto det behov for å finne nye måter å gjennomføre tilbudene på.

Mariannes studie bygger på dybdeintervjuer med gruppeledere som hadde erfaring med å lede digitale lærings- og mestringstilbud for personer med ulike somatiske og psykiske helseutfordringer og deres pårørende. Målet var å få innsikt i hvilke muligheter og utfordringer gruppelederne erfarte.

Digitale kurs krever en annen måte å lede på

Studien viser at digitale lærings- og mestringstilbud har en annen dynamikk enn fysiske kurs. Gruppelederne opplevde at det var vanskeligere å tolke deltakernes reaksjoner og behov når mye av den nonverbale kommunikasjonen forsvinner. Det gjorde det mer krevende å tilpasse undervisningen og skape dialog underveis.

Flere gruppeledere beskrev at de måtte være mer bevisste på hvordan de inviterte deltakerne inn i samtalen. En tydelig struktur, direkte spørsmål til den enkelte og aktiv bruk av digitale funksjoner bidro til bedre dialog og større deltakelse.

Det uformelle fellesskapet er vanskelig å gjenskape

Et gjennomgående tema i studien var betydningen av møtet mellom deltakerne. Gruppelederne var opptatt av at mye av erfaringsutvekslingen skjer i pausene og de uformelle samtalene før og etter kursøktene – noe som er vanskeligere å få til i et digitalt format.

For å styrke fellesskapet pekte de på muligheten for å sette av tid til uformell prat eller bruke digitale grupperom der deltakerne kan dele erfaringer i mindre grupper.

Teknisk og pedagogisk kompetanse er avgjørende

Gruppelederne opplevde at det krever både teknisk og pedagogisk kompetanse å lede digitale grupper. Tilgang til teknisk støtte ga større trygghet og reduserte stress, særlig når uforutsette tekniske problemer oppsto.

Studien viser også betydningen av digital helsepedagogisk kompetanse. Det handler ikke bare om å beherske teknologien, men om å kunne legge til rette for læring, dialog og deltakelse i et digitalt miljø. Flere fremhevet at det var en fordel å være to gruppeledere og å få tid til å øve før kursene startet.

Digitale tilbud kan gjøre læring mer tilgjengelig

Et viktig funn er at digitale lærings- og mestringstilbud kan gjøre det enklere for flere å delta. Personer som bor langt unna sykehus, har helseutfordringer som gjør reiser krevende, eller har omsorgsoppgaver hjemme, kan lettere få tilgang til tilbudene.

Samtidig peker Marianne på et viktig paradoks: Mange av dem som kan ha størst nytte av digitale tilbud, kan også ha begrensede digitale ferdigheter eller mangle nødvendig utstyr. Derfor er det viktig å tilby opplæring og teknisk støtte, og å utforske ulike modeller som kombinerer fysiske og digitale løsninger.

Digitale tilbud som et supplement

Avslutningsvis understreker Marianne Elgåen Kirkbakk at digitale lærings- og mestringstilbud ikke bør erstatte fysiske møter, men være et verdifullt supplement. Hun mener det er behov for å utforske ulike måter å kombinere digitale og fysiske tilbud på, slik at flere kan få tilgang til læring, støtte og mestring uavhengig av bosted og livssituasjon.