Fra hormoner til helsekompetanse

I samtale med programleder Hilde snakker Liv-Grethe om hva som kan være viktig for helsepersonell å tenke på når man møter ungdom og deres nettverk. Hun er blant annet innom de ulike fasene gjennom ungdomstid og hvordan dette kan påvirke behovet for informasjon og oppfølging, hvordan legge til rette for undervisning både individuelt og i grupper og viktigheten av å skape gode overganger til voksenlivet.

Liv-Grethe er utdannet barnesykepleier og har jobbet med ulike undervisningstilbud til barn, unge og deres nettverk. Hun har hatt ansvar for ungdomssatsingen ved NK LMH i en årrekke. Med sitt engasjement og erfaring er hun en viktig pådriver for bedre helsetjenester for unge. I denne podkast-episoden deler Liv-Grethe kunnskap og erfaring gjennom mange år om hvordan jobbe med ungdom i helsetjenesten.

Du finner episoden der du vanligvis lytter til podkast, for eksempel Spotify eller SoundCloud. Eller så kan du lytte til episoden her:

Les sammendrag av episoden

(Sammendraget er KI-generert ved ChatGPT.)

I denne episoden av Spor av mestring møter programleder Hilde Blindheim Børve barnesykepleier og spesialrådgiver Liv-Grethe Kristoffersen Rajka. Samtalen handler om hvordan helsepersonell kan legge til rette for gode møter med ungdom som lever med helseutfordringer, og hvordan lærings- og mestringstilbud kan bidra til økt helsekompetanse, selvstendighet og mestring.

Ungdomstiden er en periode med store endringer

Liv-Grethe beskriver ungdomstiden som en fase fra om lag 10 til 25 år, der utviklingen skjer i ulikt tempo. Samtidig som ungdom skal håndtere sykdom eller funksjonsnedsettelse, ønsker de å leve et liv som ligner mest mulig på jevnaldrendes.

I denne perioden skal mange ta stadig større ansvar for egen helse. Det kan innebære valg knyttet til blant annet behandling, kosthold, fysisk aktivitet, søvn, seksualitet og bruk av rusmidler. Helsepersonell har derfor en viktig oppgave i å støtte ungdom slik at de utvikler kunnskap, ferdigheter og trygghet til å mestre egen helse.

Motivasjon og dialog er avgjørende

Et sentralt tema i episoden er hvorfor ungdom ikke alltid følger opp anbefalt behandling. Årsakene kan være mange, blant annet manglende tro på at behandlingen virker, frykt for bivirkninger, praktiske utfordringer eller at behandlingen oppleves som for krevende i hverdagen.

Liv-Grethe understreker at god oppfølging bygger på dialog, respekt og nysgjerrighet. Helsepersonell bør være opptatt av hva som er viktig for den enkelte ungdom, hvilke mål de har for livet og hvordan behandlingen kan tilpasses deres hverdag. Moraliserende råd og «pekefingeren» bør erstattes med samarbeid og brukermedvirkning.

Familie og venner er viktige støttespillere

Ungdom er i en fase der venner får stadig større betydning, samtidig som foreldrene fortsatt spiller en viktig rolle. Begge deler er viktige ressurser når en ungdom lever med helseutfordringer.

Episoden løfter frem hvordan både familie og venner kan involveres i lærings- og mestringsarbeidet. Venner kan bidra til økt forståelse og støtte, mens et godt samarbeid med foreldrene kan gjøre det lettere å finne løsninger som er tilpasset den enkelte ungdoms behov og gradvise selvstendighet.

Kunnskap om ungdomshjernen gir bedre forståelse

Nyere forskning viser at hjernen fortsetter å utvikle seg langt inn i 20-årene. Områdene som er knyttet til planlegging, risikovurdering, impulskontroll og langsiktig tenkning, modnes senere enn mange tidligere har trodd.

Denne kunnskapen kan bidra til større forståelse for ungdoms valg og handlinger, og gi helsepersonell et bedre grunnlag for å tilpasse informasjon, veiledning og forventninger.

Søvn er også et viktig tema. Ungdom har en naturlig døgnrytme som gjør at de ofte blir trøtte senere på kvelden og trenger mer søvn enn de får. Liv-Grethe understreker betydningen av å møte ungdom med kunnskapsbaserte råd og realistiske strategier fremfor formaninger.

Digitale arenaer er en del av ungdommens hverdag

Digitale medier er en naturlig del av ungdomslivet og kan også være en viktig kilde til informasjon, støtte og fellesskap. For ungdom med helseutfordringer kan digitale møteplasser gi kontakt med andre i lignende situasjoner og tilgang til nyttig kunnskap.

Dette utfordrer helsepersonell til å kjenne ungdommens digitale hverdag og bidra til at de finner pålitelig informasjon og gode læringsressurser.

Helsekompetanse og brukermedvirkning skaper mestring

Et gjennomgående budskap i episoden er betydningen av å styrke ungdoms helsekompetanse. Det handler om mer enn å formidle kunnskap – ungdom trenger også ferdigheter, motivasjon og støtte for å kunne ta gode valg om egen helse.

Liv-Grethe understreker at lærings- og mestringstilbud bør utvikles i samarbeid med ungdommene selv. Når innhold, arbeidsformer og gjennomføring tilpasses målgruppen, øker både tryggheten og muligheten for at tilbudene oppleves som relevante. God informasjon i forkant og forutsigbarhet om hva som skal skje, kan også gjøre det lettere for ungdom å delta.

Episoden viser hvordan et ungdomstilpasset helsevesen bygger på respekt, dialog og brukermedvirkning, og hvordan dette kan bidra til økt mestring og bedre helse gjennom ungdomsårene.