Barn og unge som pårørende

I denne episoden kan du høre forsker Una Stenberg fortelle om hva slags utbytte barn og unge som pårørende har av å delta på et lærings- og mestringstilbud. Una har i samarbeid med flere andre oppsummert 10 år med internasjonal forskning om akkurat dette. Den fagfellevurderte artikkelen finner du her.

Du finner episoden der du vanligvis lytter til podkast, for eksempel Spotify eller SoundCloud. Eller så kan du lytte til episoden her:

Les sammendrag av episoden

(Sammendraget er KI-generert ved ChatGPT.)

I denne episoden snakker Hilde med Una Stenberg. Una er utdannet sosionom og har mange års erfaring som sykehussosionom. Hun har doktorgrad om pårørendes psykososiale utfordringer og jobber i dag som seniorforsker ved Nasjonalt senter for helskeompetanse og mestring (tidligere Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse) og som forsker og sosionom ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Sammen utforsker de hva forskning forteller om lærings- og mestringstilbud for barn og unge som er pårørende, og hvorfor slike tilbud kan gjøre en viktig forskjell.

Samme storm – men ulike båter

Utgangspunktet for samtalen er en forskningsoppsummering som samler internasjonal forskning om lærings- og mestringstilbud for barn og unge som pårørende. Una beskriver hvordan barn og unge kan stå i den samme «stormen», men med svært ulike forutsetninger for å håndtere den. Nettopp derfor er det viktig å utvikle tilbud som tar utgangspunkt i deres erfaringer og behov. Studien ble gjennomført fordi det manglet en samlet oversikt over hvilken betydning slike tilbud har.

Fellesskap gir gjenkjennelse

Et av de tydeligste funnene i forskningen er betydningen av å møte andre i samme situasjon. Mange barn og unge forteller at de trodde de var alene om tankene og følelsene sine, og opplever stor lettelse når de møter jevnaldrende som kjenner seg igjen. Gruppetilbudene skaper et fellesskap der deltakerne kan dele erfaringer, sette ord på vanskelige følelser og oppleve tilhørighet. Erfaringsutvekslingen mellom deltakerne beskrives som en av de mest verdifulle delene av tilbudene.

Økt helsekompetanse og trygghet

Forskningsgjennomgangen viser at deltakerne får økt kunnskap om sykdommen til den de er pårørende til, samtidig som de blir bedre kjent med egne reaksjoner og behov. De lærer mer om hvordan de kan forstå og håndtere vanskelige situasjoner, hvor de kan finne informasjon og når det er viktig å søke hjelp. Denne økte helsekompetansen bidrar til mindre usikkerhet og større trygghet i hverdagen.

Bedre mestring og psykisk helse

Barn og unge rapporterer også om økt mestring, mindre skyldfølelse og større tro på egne ressurser etter å ha deltatt på lærings- og mestringstilbud. Flere forteller at de blir tryggere i møte med krevende situasjoner hjemme og opplever bedre følelsesregulering. Studiene viser også positive effekter på psykisk helse, blant annet redusert angst og depresjon, selv om dette ikke er et direkte mål med tilbudene.

Små tilbud – stor betydning

De fleste tilbudene som er undersøkt består av bare noen få samlinger, men forskningen viser at de likevel kan ha stor betydning for barn og unges livskvalitet og mestring. Til tross for at forskningsfeltet fortsatt er relativt lite, peker studiene i samme retning: Lærings- og mestringstilbud gir barn og unge som pårørende verdifull støtte og kan bidra til økt trygghet, kunnskap og håp.

Hva betyr dette for praksis?

Una understreker at helsepersonell har et viktig ansvar for å se og støtte barn og unge som pårørende. Hun peker på behovet for flere lærings- og mestringstilbud både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, og for et godt samarbeid mellom helsetjenesten, skolen og andre arenaer i barnas hverdag. Når barn får kunnskap, fellesskap og støtte til å mestre situasjonen de står i, legges det et viktig grunnlag for å leve gode liv – også når hverdagen er krevende.