Torilds erfaringshistorie

Torild Hille Lokøen har i 30 år levd med ulike helseutfordringer. I denne episoden forteller hun om sitt møte med helsevesenet, hvordan hun fant sine spor av mestring og veien til å leve med sykdommen.

Du finner episoden der du vanligvis lytter til podkast, for eksempel Spotify eller SoundCloud. Eller så kan du lytte til episoden her:

Les sammendrag av episoden

(Sammendraget er KI-generert ved ChatGPT.)

I denne episoden snakker Hilde med Torild Hille Lokøken som har levd med alvorlig psoriasis og andre helseutfordringer i over 30 år. Gjennom samtalen deler Torild sin historie om å gå fra å være ung og frisk til å bli alvorlig syk, og hvordan hun gradvis fant sine egne spor av mestring. Episoden handler om betydningen av håp, støtte fra andre og hvordan helsepersonell kan bidra til at pasienter blir bedre rustet til å leve med langvarig sykdom.

Da livet plutselig endret seg

Torild forteller hvordan sykdommen startet med smerter under en negl, før hun fikk diagnosen pustuløs psoriasis – en alvorlig form for psoriasis. Kort tid etter ble hun innlagt på sykehus med omfattende sår, store smerter og en hverdag der hun verken klarte å ta vare på seg selv eller den lille datteren hjemme. Hun beskriver den første sykehusinnleggelsen som både brutal og nødvendig. Samtidig som det var vanskelig å bli innlagt, opplevde hun en stor lettelse over at noen andre kunne ta ansvar når hun selv ikke lenger mestret situasjonen.

Mestring gjennom fellesskap

På hudavdelingen møtte Torild andre pasienter som hadde levd med sykdom over lang tid. Gjennom samtaler med medpasienter lærte hun sine første mestringsstrategier. Hun opplevde stor verdi i å kunne spørre andre om råd, dele erfaringer og få støtte fra mennesker som virkelig forsto situasjonen hun sto i. Samtidig peker hun på at uformelle møteplasser også kan preges av frustrasjon og misnøye, og at det er viktig å være bevisst hvilken informasjon og hvilke holdninger som deles.

Behov for informasjon og oppfølging

Torild beskriver hvordan det for 30 år siden fantes få organiserte lærings- og mestringstilbud. Informasjon ble gitt under behandling og på sengekanten, men i en periode preget av alvorlig sykdom var det vanskelig å ta inn det som ble sagt. Da hun kom hjem etter lange sykehusopphold, savnet hun både opplæring, oppfølging og kontakt med noen som kunne gi råd og trygghet. Hun mener at en enkel telefonsamtale fra sykehuset eller kontakt med en erfaren pasient kunne gjort overgangen hjem betydelig lettere.

Håp og vendepunkter

Et viktig vendepunkt kom da Torild sluttet å røyke under en sykehusinnleggelse. Kort tid senere startet hun behandling med biologiske legemidler, noe som førte til en dramatisk bedring. Like viktig som behandlingen var den tryggheten hun opplevde gjennom en lege som alltid formidlet håp og tro på at det fantes flere muligheter dersom én behandling ikke virket. For Torild ble håpet en viktig del av mestringen.

Fra pasient til likeperson

I dag lever Torild et godt liv, selv om hun fortsatt lever med følgesykdommer som blant annet psoriasisartritt og astma. Hun engasjerer seg som brukermedvirker og ønsker å være den personen hun selv savnet da hun ble syk. Ved å dele egne erfaringer håper hun å gi andre pasienter håp, trygghet og tro på at livet kan bli bedre, selv etter mange år med alvorlig sykdom.

Hva betyr dette for praksis?

Gjennom Torilds historie løftes betydningen av god informasjon, håp og støtte gjennom hele pasientforløpet. Episoden viser hvordan læring og mestring handler om mer enn medisinsk behandling – det handler også om å bli sett, få tro på egne ressurser og møte mennesker som gir håp. Organiserte lærings- og mestringstilbud, likepersoner og god oppfølging etter utskrivelse kan bidra til at flere opplever større trygghet og bedre mestring i hverdagen.