Når barnet er innlagt på nyfødtintensiv avdeling

Nyfødtintensivavdeling tilhører Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo universitetssykehus, og består av to seksjoner; en på Rikshospitalet og en på Ullevål.

Nyfødtintensiv seksjonen på Rikshospitalet har totalt 19 sengeplasser, i hovedsak flersengsrom, men også to isolat og to enerom Seksjonen er en spesialavdeling for nyfødte barn, som av forskjellige årsaker krever overvåkning og behandling etter fødsel eller inntil tre måneders alder.

Rikshospitalet behandler premature barn ned til gestasjonsuke 23, nyfødte som har behov for kirurgi av ulik årsak, utredelse av syndromer og sjeldne diagnoser. Seksjonen har landsdekkende funksjon for barn med medfødt hjertefeil.

Nyfødtintensiv seksjonen ved Ullevål har 23 sengeplasser og behandler nyfødte med ulike problemstillinger. Seksjonen har særlig kompetanse på barn som trenger terapeutisk hypotermibehandling etter fødselsasfyksi. Seksjonen behandler også premature ned til gestasjonsuke 23 fra helseregion sør og øst.

Barnet har rett til å ha en av foreldrene til stede hos seg under sitt opphold på sykehus; «Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon».

Det er viktig for barnet og dere at båndene knyttes tidlig selv om starten på livet er på sykehuset. Dere oppfordres til å være her så mye dere kan og gi barnet den omsorgen og kjærligheten det trenger.

Dere vil møte mange ulike fagpersoner, både de som jobber på avdelingen og de som hører til andre avdelinger. Vi tilstreber at dere skal få tett oppfølging av et eget primærsykepleieteam og egen kontaktlege. Under oppholdet på nyfødtintensiv endrer behandlings behovet seg og teamet rundt barnet vil kunne endre seg. Erfaringer tilsier at dere vil møte mange personer i løpet av oppholdet.

Vi forstår at det kan være utfordrende å forholde seg til så mange nye mennesker. Dersom dere har spørsmål rundt sykepleieteamet, ber vi dere om å hendevende dere til en av våre enhetsledere eller seksjonsleder.

Dere vil fortløpende bli orientert om barnets tilstand av de som til enhver tid har ansvar for barnet. Dere får planlagte samtaler og samtaler etter behov.

Avdelingen driftes hele døgnet, noe som gjør at barnet kan bli flyttet innad i avdelingen uten at vi rekker å få gitt dere beskjed. Vi varsler på forhånd om det planlegges overflytting til andre avdelinger eller sykehus.

Oslo universitetssykehus er et universitetssykehus, og det vil kontinuerlig foregå undervisning og opplæring av studenter og helsepersonell.

Kvaliteten på moderne pasientbehandling er avhengig av kunnskap og fagutvikling og sikres blant annet gjennom forskning. Avdelingen deltar til enhver tid i flere forskningsprosjekter for å bedre fremtidig behandling av nyfødte. Foreldre/pårørende kan få tilbud om å delta i tverrfaglige forskningsprosjekter som omhandler barnet eller dere som foreldre/ pårørende. Deltakelse i forskningsprosjekter er frivillig, og det vil bli gitt grundig informasjon om aktuell studie.

Dere kan ringe oss når som helst, vi er tilgjengelig hele døgnet.

Søsken er en del av familien og regnes ikke som besøkende. Friske søsken er hjertelig velkommen sammen med foreldrene til alle døgnets tider. Det er dessverre unntak for barnehagebarn i RS-sesong. Informasjon om dette henger på inngangsdør til avdelingen i gjeldene tider.

Lengden på søskenbesøk må tilpasses søskens alder og modenhet.

Premature og nyfødte barn er mer mottagelige og sårbare for virus og bakterier enn andre pasientgrupper. Foreldrenes bakterier er generelt bra for barnet. Men fordi barnet deres er i et sykehusmiljø og har redusert motstand mot sykehusbakterier, samt er tilkoblet medisinsk utstyr, må enkle tiltak gjennomføres for å beskytte barnet mot infeksjon. 

Før du går inn i Nyfødtintensiv 

Yttertøy henges på anvist sted. Ta med verdisaker inn. Sprit av mobilen. Ta av klokker, smykker og ringer. Slik pynt bærer med seg mange bakterier.  

Håndvask 

Klipp neglene korte og neglelakk må fjernes. Sår/rifter på hendene må dekkes med vanntett plaster, gi beskjed til personalet for hjelp. En god håndvask er vårt mest effektive våpen mot virus og bakterier. Når du kommer inn på avdelingen skal hendene vaskes grundig. Fukt hendene og ha på rikelig med såpe. Dersom du har smuss under neglene, finnes engangs neglerensere tilgjengelig. Skrubb hendene godt, og tenk at alle områder av hånd og håndledd skal være vasket (40-60 sek). Håndvask skal også utføres etter bleieskift, brystpumping, toalettbesøk eller andre situasjoner som kan ha påført hendene dine biologisk materiale. Hånddesinfeksjon med sprit er da ikke tilstrekkelig. 

Hånddesinfeksjon 

Desinfeksjon med sprit er skånsomt for hendene og dreper 99 % av bakteriene. Sprit hendene før og etter kontakt med barnet og barnets plass. Husk også på at områder som mange tar på er fulle av bakterier. Dette er for eksempel dørhåndtak, heisknapper, armlener osv. 

Klær og kosedyr 

 Private tepper og kosedyr skal i hovedsak unngås pga. strenge hygieniske sykehusprinsipper. Barna får ulltepper vasket etter protokoll. Teppene skiftes etter en 1 uke og skal da ikke tas inn i avdelingen igjen. Brukte ulltepper kan dere ta med dere hjem. Dersom dere ønsker å ha med privat tøy eller tepper må dette vaskes før det tas i bruk hos barnet og klareres med avdelingen.  

Hud mot hud kontakt

Hud mot hud kontakt er positivt for barnets utvikling og kan forebygge infeksjoner hos barnet. I denne sammenheng anbefaler vi at dere: 

• Generelt har daglig god kroppshygiene 

• Selv er friske og bruker ren nattskjorte når dere har barnet hud mot hud. 

• Unngår å berøre urene områder etter at barnet er kommet ut til deg.  

• Unngår røyk eller snus minst en time før hud mot hud med barnet 

Trenger du å regulere liggestilling eller en fotskammel mens du har barnet på bryst/fang, be sykepleier om hjelp.

Hygienetiltak rundt barnets plass

Sykepleier har ansvar for hygiene rundt barnets plass, men det er noen tiltak dere foreldre kan bidra med. 

Gulvet på sykehus regnes som et svært urent sted. Legg derfor gjenstander og tøy som faller på gulvet til vask/desinfisering eller kast det som søppel. Spør eventuelt sykepleier om råd. 

Av samme grunn ønsker vi at vesker eller privattøy ikke plasseres på gulvet, men i en pose som du kan få av sykepleier.  

Sørge for at barnets urene privattøy tas med for vask. 

Om du føler deg syk 

Dersom du har symptomer på luftveisinfeksjon eller mage-tarm infeksjon, kan det hende du ikke skal komme inn i avdelingen. Ring avdelingen og spør om råd før du kommer inn i avdelingen. Dersom du hoster eller har restsymptomer er det viktig at du bruker munnbind når du er i avdelingen. 

Ernæring 

Premature barn har et mer umodent fordøyelsessystem enn fullbårne barn. De er i tillegg mer utsatt for gulping, treg mage og luftplager. Dette kan redusere absorpsjonen av tilført mat. Det er anbefalt at premature barn får morsmelk eller bankmelk (donormelk). Denne melken inneholder viktige komponenter som sikrer barnets vekst og utvikling. Tidlig introduksjon av morsmelk i magen fremmer modningen av tarm og stimulerer barnets hormonsekresjon.  

Barnet kan også ha et forbigående behov for at ernæringen gis direkte i blodet (intravenøs næring). Dette gis til barnet via intravenøse tilganger som perifer venekanyle (PVK), navlekateter eller sentralvenøst kateter i de mengder som dekker ernæringsbehovet og gir ønsket tilvekst. Ernæringsbehovet og måten ernæringen tilføres, kan variere etter barnets tilstand. 

Morsmelk 

Morsmelk er den ideelle ernæring for barnet, og inneholder hormoner, vekstfaktorer og antistoffer som beskytter mot infeksjoner. Når barnet er født for tidlig, produserer mor morsmelk som er tilpasset barnets behov. Det beste barnet kan få er derfor mors egen morsmelk, selv om det i begynnelsen bare er noen dråper med råmelk. Vi ønsker å gi barnet ny pumpet morsmelk til hvert måltid. For å dekke barnet sitt behov kan morsmelken berikes. Barnet kan i tillegg få donormelk eventuelt morsmelkerstatning ut fra behov og godkjenning fra dere.  

Bankmelk 

Før mors egen melkeproduksjon er etablert vil barnet få bankmelk (donormelk) eller morsmelkerstatning. Bankmelk er gitt av kvinner som er friske og har gjennomgått ulike tester for å undersøke om de har smittsom sykdom. Testene inkluderer bl.a. undersøkelse av HIV, hepatitt B og hepatitt C status. Melken er bakteriologisk testet og godkjent. Det er for øvrig strenge hygieniske regler for alle rutinene ved morsmelkbanken.  

Kravene til en morsmelk donor er tilnærmet kravene som stilles til en blodgiver. 

Mer informasjon om amming

Mer informasjon om bryststimulering og håndmelking

God søvn den første tiden bidrar til å stabilisere barnets vitale funksjoner og beskytter barnet mot å utvikle adferdsvansker, psykiske problemer og søvnforstyrrelser senere i livet.  

Det hektiske miljøet på nyfødtintensiv avdelingen forstyrrer barnets muligheter til å sove. Støy, lys, lukter, prosedyrer, virkningen av enkelte medisiner og nødvendig stell kan forstyrre barnets søvnsyklus. I tillegg vil barnets grad av prematuritet og helsetilstand også påvirke søvn.

Hjelp barnet til mest mulig og best mulig søvn  

Når det gjelder søvn så er det aller beste og enkleste å beskytte og fremme den naturlige søvnen. Sovemedisiner gir ikke den samme søvnkvaliteten som naturlig søvn gir.  

Å beskytte søvn 

Følgee med på når barnet sover og vent med å forstyrre barnet til det våkner av seg selv. Det er også best å samle stell og prosedyrer slik at barnet får gode pauser mellom aktiviteter. Mesteparten av aktiviteter kan styres etter når det passer for barnet selv om akuttsituasjoner kan oppstå og må håndteres med en gang. Det er naturligvis også viktig å dempe sanseinntrykk som smerte, støy og lys.  

Å fremme søvn 

Aktiver den delen av barnets nervesystem som sørger for fred og ro i kroppen. Å ligge hud-mot-hud hos mamma eller pappa, eller få en varm hånd over seg inne i kuvøsen, er den beste metoden. Lyden og lukten av foreldrene sine er også svært god medisin.  

På nyfødtintensiv prioriteres tidlig hud-mot-hud kontakt. Med en gang barnet er stabilt nok oppfordres dere foreldre til å holde barnet hud-mot-hud. Å holde barnet sitt hud mot hud er et spesielt øyeblikk for dere foreldre og barnet. Det er mange fordeler å ha barnet hud mot hud. Når barnet ligger hud-mot-hud frigjøres hormonet oxytocin hos barnet og dere, som bidrar til at dere kan slappe av og redusere stress. Barnet sover dypere og bedre samt fordøyelsen bedres når det ligger hud-mot-hud. Dette er med på å påvirke vekst og utvikling positivt. 

Du som forelder kan løfte barnet ut selv med støtte og veiledning fra sykepleier, eller så kan barnet bli løftet ut til deg. Dette blir du og sykepleieren enige om i forkant. Utstyr som tube, intravenøse tilganger og ernæringssonde sikres før barnet overflyttes og sikres på nytt etter overflyttingen. Deretter blir barnet svøpt i et tøystykke for en trygg og komfortabel overflytting. Forelderen som skal ha barnet hud mot hud sitter komfortabelt i en lenestol. I noen tilfeller må mor ligge i seng grunnet helsetilstand da kan mor ha barnet hud til hud i seng, dersom det er plass til sengen i avdelingen. 

Noen barn trenger både teppe, lue og dyne for å opprettholde stabil kroppstemperatur, mens andre klarer seg kun med tøybleie og et ullteppe. Det er viktig at du sitter komfortabelt med god støtte under armer, i nakke og rygg. Aktiviteten på rommet bør være rolig med dempet lys og lyd.  Barnet bør helst ligge hud-mot-hud omtrent 2 timer av gangen, men kortere perioder er også fint.  

Barnestell 

Formålet med å vaske barnet er å fjerne smuss, hudavskallinger og bakterier. I tillegg er det en verdifull anledning til å observere hele barnet og gi berøring og nærhet. Hovedstell kan være helvask i kuvøsen eller et bad. Premature barn bør ikke bades før huden tåler det og medisinsk utstyr ikke kommer i veien. Samtidig må kroppstemperatur, hjertefrekvens og respirasjon holdes stabil gjennom stellet 

Øyestell 

Øyets slimhinne kan være inngangsport for mikrober som kan gi infeksjon. Øyestell utføres med temperert saltvann og små, sterile kompresser. Vask forsiktig fra øyets utside og inn mot neseroten. Kast kompressen og ta ny mellom hvert strøk. 

Navlestell 

Navlen tørker vanligvis inn og faller av i løpet av de to første ukene. Premature barn kan ofte ha innlagt medisinske katetre i navlestumpen som gjør at det er sykepleierne som observerer og steller navlen. De ser etter rødhet og evt. lukt fra navlen, og om det gror slik som forventet. Navleområdet kan vaskes med temperert rent eller sterilt vann frem til stumpen har falt av og grodd. 

Badestell  

Ved badestell bør det være en behagelig temperatur i rommet. Badebaljen kan evt. plasseres under varmelampen i sengen. Barnet kan gjerne være pakket inn/svøpt i en tøybleie som gir trygghet og hjelper barnet til å holde temperaturen. Dette kan gi ekstra trygghet for barnet i badestellet, og reduserer stress Det bør være rikelig med  temperert vann slik at kroppen dekkes men ikke mer enn at barnet kan kjenne bunnen og finne støtte der 

I starten anbefaler vi å være to ved bading. Da kan den ene holde og støtte barnet mens den andre vasker. Tenk på å holde barnet inntil kantene av baljen slik at barnet finner støtte når det strekker ut armer og bein. 
 

Munnstell 

Munnstell er viktig av hygieniske årsaker og for barnets velvære. Dette kan være en fin oppgave for dere foreldre å utføre. Snakk med sykepleier for veiledning.  

Slik utføres munnstell: 

Finn frem sterilt vann, uberiket morsmelk, hvit vaselin, sterile vattpinner og små kompresser. 

Støtt barnet og rengjør munnen skånsomt med melk eller sterilt vann på vattpinne. Tørk med kompresser rundt munnen og smør evt. tørre lepper med hvit vaselin. 

Avslutt gjerne med en dråpe ren morsmelk på narresmokk, støtte og hvile.

• Har jevn og rolig pust 
• Barnet har en jevn og frisk hudfarge over en periode 
• Barnet er avslappet i kroppen med avslappet ansiktsuttrykk 
  • F.eks. når barnet ligger avslappet i et lett sammenkrøpet leie med armer og bein bøyd inntil kroppen, lignende den stillingen barnet ville hatt inne i mors mage. 
  • Når barnet fører hånden til munnen og på den måten roe eller trøste seg selv.
  • Når barnet finner noe å støtte beina mot som kan hjelpe barnet til å bøye beina inntil kroppen og gjerne holde beina i denne stillingen.  
  • Når barnet støtter føtter eller hendene mot hverandre.
  • Når barnet griper etter og holder om en finger, sin egen hånd, en flik av et teppe eller lignende.
  • Når barnet søker etter noe å suge på ved på strekke ut tungen og leppene i en søkende bevegelse.
  • Når barnet hever øyebrynene med et avslappet utrykk og klare øyne viser at det har et ”åpent” ansikt og er klar for samspill. 
  • Når barnet sover lett og beveger seg noe i kropp og ansikt, suge forsiktig, lage lette grimaser og puste noe ujevnt.
  • Når barnet sover dypt puster barnet jevnt og er rolig og avslappet i kropp og ansikt. Dyp søvn forekommer i liten grad hos de mest premature barna.
  • Når barnet er rolig våken, kan barnet ha åpne øyne yten at det nødvendigvis fokuserer på noe eller noen. 
• Faller lett til ro  

Gjennom måten barnet ditt utrykker seg på kan det vise at det er stresset, slitent eller utilpass. 

Her er noen tegn du kan se etter:

• Når hudfargen endrer seg med marmorering, blekhet, mørkere områder i huden.
• Når barnet har små eller store rykkete bevegelser i armer og bein. Det kan være alt fra lette skjelvinger til at de slår ut med armene eller strekker bena stramt rett ned. 
• Når barnet er slapt i armer, bein eller i ansiktet slik at det ikke klarer å holde munnen lukket.
• Når barnet stekker ut armer og bein og blir liggende utstrakt.  
• Når barnet legger en hånd over eller foran ansiktet. Dette kan være for å beskytte seg mot skarpt lys, stenge ute forstyrrende lyder eller når barnet vil ha ro.
• Når det strekker ut hendene eller sprike med fingre eller tær.
• Når det knytter hånden hardt eller løfter beina opp fra underlaget.
• Når det vender blikket bort fra deg kan det være for å si at «nå er jeg sliten og orker ikke mer», eller bare for å ta en liten time-out før de ser tilbake på deg.
• Når barnet blir urolig og viser dette med klaging, grimasering og anstrengt ansiktsuttrykk. Det er tydelig at barnet er våkent, øynene kan være åpne eller lukkede. Det kan også ha vansker med å komme til ro og sovne.  
• Når barnet har gråteansikt – selv om det ikke kommer lyd.

Dette kan du gjøre:

• Du kan holde rundt barnet og hjelpe det til å samle kroppen, la det gripe i en finger, gi det noe å suge på og snakke/bysse/synge med rolig stemme.
• Be våre sykepleiere om råd om hvordan dere kan trøste og smertelindre barnet.
• En veldig god metode for å forebygge og lindre stress er å holde barnet hud-mot-hud.

AHS er et alternativ til opphold på sykehuset. Når det er medisinsk forsvarlig og praktisk mulig, kan barnet få behandling hjemme dersom dere er bosatt i Oslo-området. Eksempler på dette er barn som skal fullføre en antibiotikakur, eller

hjemreise med et barn som trener på å spise selv, men fremdeles får mat via sonde og trenger jevnlige vektkontroller. I AHS arbeider erfarne barnepleiere, sykepleiere, spesialsykepleiere og barneleger. De vurderer hva som kan tilbys ut ifra barnets behov.

En stor fordel med dette tilbudet er at barnet og familien får være sammen i hjemmet. Barnet er fremdeles formelt pasient ved OUS, og har åpen retur til sykehuset dersom tilstanden tilsier det. Foreldre mottar pleiepenger så lenge barnet er innskrevet. Du kan lese mer i brosjyren «Informasjon til foreldre om tidlig hjemreise for syke nyfødte og for tidlig fødte barn».

Les mer om avansert hjemmesykehus for barn

Avdelingen dekker parkering for én bil. Rekvisisjon til parkeringstillatelse får dere av sykepleier. Denne leveres i resepsjonen ved hovedinngangen. Bilnummer registreres elektronisk, og det er ikke nødvendig å legge parkeringsbevis synlig i bilen. Bilen parkeres på plasser merket «ansattparkering OUS».

Tillatelsen blir gitt for 14 dager av gangen, ved behov for forlengelse må pårørende selv be om ny rekvisisjon.

Mobiltelefon

Det oppfordres til minimal bruk av mobiltelefoner, da fokuset skal være på barnet. Alle mobiltelefoner må sprites med spritserviett før bruk. Mobiltelefoner skal være i lydløs modus i hele avdelingen. Telefonsamtaler skal ikke forekomme i avdelingen grunnet støy.

Bilder, video og sosiale medier

Mange ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden på nyfødtintensiv. Bilder, video og videosamtaler er viktig for å dele og bevare minner, men kan inneholde sensitiv informasjon om inneliggende pasienter, pårørende og personalet.

Nyfødtintensiv og sykehuset ikke er et offentlig rom og det er ikke lov å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av andre foreldre, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først. Det samme gjelder deling på sosiale medier.

Barn er ekstra sårbare og kan ikke selv gi samtykke til å bli tatt bilde/video av eller deling på sosiale medier. Vær varsom, tenk igjennom og ta forhåndsregler før du evt. deler bilder av barnet ditt.