Ferdigstilte doktorgradsarbeider – PreventADALL
Mer informasjon om hver av doktorgradsarbeidene finner du under.
Doktorand: Eva Maria Rehbinder
Avhandlingens tittel: "Early life predictors for atopic dermatitis in infancy"
Disputas: 14. september 2020, Universitetet i Oslo.
I sin avhandling har Eva Maria Rehbinder sett på hvilke faktorer i en generell befolkning på 1150 spedbarn som kan ha betydning for redusert hudbarriere og utvikling av atopisk eksem tidlig i livet. Man fant en dårligere hudbarriere, målt ved økt vanntap fra huden, hos de spedbarna som hadde mødre med atopisk sykdom, var født på vinterhalvåret eller var gutter. Mors atopiske sykdom, planlagt keisersnitt og å ha eldre søsken økte risikoen for utvikling av atopisk eksem. Barn født med keisersnitt der fødselen ikke hadde startet og fosterhinnene var intakte hadde ikke levende bakterier i fostervannet, mens fostervannet ved akutte keisersnitt var kolonisert av vaginale bakterier. Over halvparten av de tre måneder gamle barna hadde tørr hud (oftest i kinn og strekkeside armer/ben) som igjen var forbundet med økt vanntap gjennom huden. Lengre svangerskapslengde og økende alder hos far økte risikoen for tørr hud ved 3 måneders alder, noe som igjen doblet risikoen for utvikling av atopisk eksem ved 6 måneders alder.
Doktorand: Ina Kreyberg, MD, ph.d.
Tittel på avhandling: “The use of nicotine products and effects of snus in pregnancy”
Disputas: 18. mars 2021, Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo.
Snus er det mest brukte nikotinproduktet blant unge kvinner i Skandinavia, men forekomsten og effekten av snusbruk under svangerskapet er lite undersøkt. Mange miljøfaktorer påvirker morkakefunksjonen og fosterutviklingen, og studier tyder på forskjellig påvirkning avhengig av fosterets kjønn. Snus er en mulig risikofaktor for dårlig morkakehelse, og det er ikke tidligere undersøkt om snus påvirker spesifikke biomarkører som reflekterer morkakefunksjonen. Kunnskapsgrunnlaget er heller ikke entydig når det gjelder effekten av mors snusbruk på barnets fødselsvekt. Målene med avhandlingen var å undersøke forekomst og risikofaktorer for bruk av snus og nikotin under svangerskapet, om snusbruk har effekt på morkakehelse og om dette påvirkes av fosterets kjønn, samt barnets størrelse ved fødsel.
Totalt 11.3% av kvinnene rapporterte bruk av et nikotinprodukt under svangerskapet. Snus var det mest brukte produktet (6.5%) etterfulgt av røyk (4.1%). Det var kun 0.6% som rapporterte bruk av både snus og røyk, og 0.2% brukte nikotinerstatningsprodukter og/eller elektroniske sigaretter. Imidlertid rapporterte kvinnene at de sluttet å bruke snus da de fant ut at de var gravide, så mange som 87% innen graviditetsuke 6. Risiko for snusbruk var størst blant yngre kvinner som bodde urbant, var samboer og hadde tidligere personlig eller maternell røykehistorikk. Den tidlige snusbruken rett før og i starten av svangerskapet hadde effekt på biomarkører med betydning for redusert morkakehelse, og videre undersøkelser viste at dette gjaldt kun svangerskapene med gutter. Den tidlige snuseksponeringen påvirket imidlertid ikke størrelsen på det nyfødte barn.
Doktorand: Johanna Wiik
Avhandlingens tittel: “Human papillomavirus infection and preterm delivery”
Cellforandringer på livmorhalsen forårsakes av humant papillomavirus (HPV) og kan fjernes ved en såkalt eksisjonsbehandling. Behandlingen har tidligere vært koblet til en økt risiko for for tidlig fødsel, fødsel før 37 fullgåtte uker.
Johanna har i sin avhandling studert hvorfor denne behandlingen er koblet til for tidlig fødsel, og om det finnes en sammenheng mellom ubehandlet HPV-infeksjon og/eller celleforandringer og for tidlig fødsel.
To registerbaserte studier ble gjennomført i Sverige, og to prospektive kohortstudier i Norge/Sverige og Norge, hvorav én inngikk i PreventADALL. Johanna fant i en stor registerstudie at HPV-infeksjon samt celleforandringer under graviditet var knyttet til økt risiko for for tidlig fødsel, og også til for tidlig vannavgang. Ingen økt risiko kunne imidlertid påvises i den mindre prospektive kohortstudien. Risikoen for for tidlig fødsel var større hos kvinner som hadde gjennomgått eksisjonsbehandling for celleforandringer, og økte med eksisjonens dybde. Tidligere behandling var også assosiert med en økt risiko for infeksjon i livmoren samt alvorlig infeksjon hos barnet etter fødselen. Infeksjon i livmoren er en viktig årsak til for tidlig fødsel og kan være en mulig mekanisme bak den økte risikoen etter behandling. Sammensetningen av bakterier på livmorhalsen ble imidlertid ikke forverret etter eksisjonsbehandling.
Disputas: 12. desember 2022 University of Gothenburg, Sweden
Doktorand: Morten Nilsen
Avhandlingens tittel: “The gut microbiota from the general population during the first year of life”
I sin avhandling har Morten Nilsen forsket på tarmmikrobiotaen - det enorme samfunnet av bakterier som finnes i tarmen, som ser ut til å spille en viktig rolle for helsen vår. Hvordan dette samfunnet etableres tidlig i livet er fortsatt lite kartlagt. I avhandlingen fulgte Morten utviklingen av tarmbakterier hos 244 mor-barn par fra svangerskap og gjennom barnets første leveår, og fant at fødselsmetode, kosthold, og overgang fra amming til fast føde påvirket hvilke bakterier som etablerte seg. Vaginal fødsel ga tidlig dominans av bakteriegruppen Bacteroides, og enkelte bakteriestammer fra disse kunne spores over tid, i tillegg til at endringer i kosthold påvirket både bakteriesammensetningen og produksjonen av viktige fettsyrer i tarmen. Spesielt så man et skifte mot en mer «voksen» tarmmikrobiota med økt produksjon av butyrat, der enkelte bakterier ser ut til å være nøkkelspillere. Disse funnene kan bidra til å bedre forstå hvordan tidlige livsfaser former tarmens økosystem og potensielt helse senere i livet.
Disputas: 9. desember 2022, The Norwegian University of Life Sciences, Norge.
Doktorand: Caroline Alexi Olsson Mägi
Avhandlingens tittel: “Maternal stress and allergic disease in offspring”
I sin avhandling har Caroline-Aleksi Olsson Mägi undersøkt mors opplevde stress under graviditeten og det første året etter fødselen, samt faktorer assosiert med stress under graviditeten, og barns stress og salivalkortisolnivåer hos både mor og barn.
I den første delstudien ble gravide kvinner inkludert i svangerskapsuke 18. Deres opplevde stress ble målt ved to tidspunkter i løpet av svangerskapet. Blant de 2164 mødrene som ble inkludert, avtok den opplevde stressen senere i svangerskapet. Det viste seg imidlertid at mødre med allergiske sykdommer opplevde mer stress under graviditeten.
I den andre delstudien ble kvinners opplevde stress under graviditet og etter fødselen undersøkt i forhold til kolikk og magesmerter hos barnet ved tre måneders alder. Både selvrapportert stress og spyttkortisolnivåer ble sammenlignet mellom mor og barn.
I den siste delstudien ble sammenhengen mellom mors stress under graviditeten og allergisk sykdom hos barnet ved ett års alder undersøkt. I en pågående avsluttende studie ble det identifisert en sammenheng mellom spyttkortisolnivåer ved tre måneders alder og allergisk sensibilisering frem til tre års alder, noe som tyder på at det muligens finnes et forhold mellom tidlige kortisolnivåer og senere allergiutvikling.
Disputas: 23. januar 2023, Karolinska Institute, Sverige.
Doktorand: Sandra Tedner
Tittel på avhandlingen: ”Specific IgE-profiles and allergy prediction”
Disputas: 14. oktober 2022, Karolinska Institute, Sverige.
Background
The development and presence of antibodies of type Immunoglobulin E (IgE-ab) in the blood, so called sensitization, is common and more commonly found in individuals with allergic diseases such as asthma, allergic rhinitis, atopic dermatitis and food allergy. The IgE-antibody development is often dynamic in early childhood and while not all individuals with sensitization to food develop a food allergy, some of them seem to be at a higher risk than others.
The overall aim of the thesis was to investigate if certain IgE-profiles can predict future allergic diseases and to identify associated factors.
Methods
Firstly, in study I, we used the Scandinavian study cohort PreventADALL consisting of 2697 women recruited during pregnancy and their children. We analyzed the development of early IgE antibodies in children aged 3 months in relation to maternal and perinatal factors.
Secondly, in study II, we investigated the children in PreventADALL in terms of early peanut sensitization at age 12 months in relation to presence of peanut allergy at 3 years of age.
Thereafter, in study III the Swedish population-based study cohort BAMSE was used, consisting of 4089 children included at birth and followed until 24 years of age, we examined in study III the participants between 4-24 years of age with emphasis on the development of IgE antibodies against peanut in relation to reported allergic symptoms, inflammatory markers and lung function.
Finally, in study IV we studied the development of IgE antibodies against tree nuts in relation to background factors and symptoms of tree nut allergy at 24 years of age in the BAMSE cohort.
Results
We concluded in study I that at 3 months of age 7 % of the children had measurable levels of IgE antibodies, mainly against food, most commonly to milk and egg, but that few of them expressed IgE antibodies correlated with an increased risk of allergic reactions. Maternal food sensitization was associated with child sensitization.
In study II, children aged 12 months often had IgE antibodies against peanut but only few of them were classified as allergic to peanut at 3 years of age. Children that had received early food intervention expressed a different pattern of IgE antibodies, mainly against peanut Ara h 3.
In study III, peanut allergy emerged early in the participants of the BAMSE study cohort and few outgrow their allergy in adulthood, the ones that did all had initially low IgE-levels against peanut Ara h 2. Peanut allergic individuals were found to express higher levels of inflammatory markers and were more prone to severe asthma.
In study IV participants with IgE antibodies against tree nuts seldom reported allergic symptoms, and the majority had IgE antibodies against birch, while those also expressing IgE towards tree nut storage proteins more often had a background with allergic diseases, many of them reported of early atopic dermatitis and an allergy towards egg. They were more often sensitized towards several different tree nuts and described more severe allergic reactions.
Conclusion
IgE antibodies to peanut develop early, and tend to persist, especially in children who experience atopic dermatitis, asthma and egg allergy. However, very early in life few children with IgE antibodies towards storage proteins correlated with increased risk of allergic reactions, indicating that the IgE development process is not complete in this age and ideally still time for a possible tolerance development. Previous studies have indicated that that an early food introduction is preferred over a delayed one, and this research add new insight in this process. It is possible that atopic children in particular might benefit the most in terms of preventing a more severe allergic phenotype if early food introduction would be applied.
Doktorand: Kim Magnus Advocaat Sandberg Endre
Avhandlingens tittel: “Atopic dermatitis in infancy”
Disputas: 9. mars 2023: Universitetet i Oslo, Norge.
Atopisk eksem er en sterkt kløende hudsykdom som ofte debuterer i løpet av første leveår, men spedbarn kan også utvikle andre typer utslett som kan ligne på atopisk eksem. I avhandlingen Atopic dermatitis in infancy har Kim M.A. Sandberg Endre og medarbeidere undersøkt grunnlaget for tidlig diagnosesetting, ulike risikofaktorer og mulige forskjeller i sykdomsuttrykk mellom gutter og jenter.
Deres studier viser at etablerte diagnosekriterier for atopisk eksem har store begrensninger brukt i første leveår. Atopisk eksem hos mor eller far ga økt risiko for eksem, særlig hos barn med samme kjønn som den affiserte forelder. Atopisk eksem var vanligere hos gutter enn jenter, og guttene hadde oftere eksem på kinnene, mens jenter hadde oftere eksem på armer og bein. Risikoen for atopisk eksem var økt hos barn født ved planlagt keisersnitt og hos barn med tørr hud.
Disse funnene kan danne grunnlag for mer presise risikovurderinger ved eksem i spedbarnsalder og bedre forebyggende tiltak mot utvikling av atopisk eksem. Ulik risiko og sykdomsuttrykk hos gutter og jenter tidlig i livet kan tyde på kjønnsrelaterte forskjeller i sykdomsmekanismer. Diagnosen atopisk eksem kan være vanskelig å stille i første leveår, og det kan derfor være fornuftig å vente med å stille en sikker diagnose til senere når funn og symptomer blir klarere.
Les avhandlingen til Kim Magnus Advocaat Sandberg Endre (PDF).
Doktorand: Åshild Wik Despriee
Avhandlingens tittel: “Infant colic and pain up to 3 months of age – prevalence perinatal risk factors and infant multimorbidities”
Disputas: 20. juni 2023: Universitetet i Oslo, Norge.
Spedbarnskolikk er en vanlig og plagsom bekymring for foreldre. Kolikk har lignende kjennetegn som magesmerter og andre plager i spedbarnsalderen, og kan være av ikke-abdominal opprinnelse.
I sin avhandling «Infant colic and pain up to 3 months of age – prevalence, perinatal risk factors and infant multimorbidities» har Åshild Despriee forsket på spedbarn med kolikk, magesmerter og andre smerter opp til 3 måneders alder.
De fant at forekomsten av kolikk var 3% (59), magesmerter 22% (415) og for barn som besøkte helsetjenesten med smerter var forekomsten 6% (119). Totalt 26% (476/1852) av spedbarna hadde en, to eller alle tre av smertesymtomene, det vil si at symptomene delvis overlappet delvis.
Mødre som hadde sykemelding eller allergiske sykdommer i svangerskapet rapporterte oftere at spedbarnet hadde kolikk, magesmerter og/eller besøkte helsetjenesten grunnet smerter hos spedbarnet.
Da spedbarnet var 3 måneder rapporterte mødre med høyt stress oftere at spedbarnet hadde kolikk og/eller besøkte helsetjenesten grunnet smerter hos barnet. Mødrenes stress påvirket ikke spedbarnets stress.
Spedbarn med smerter hadde oftere infeksjoner i øye, øre, magen, øvre-/nedre luftveier og andre forkjølelses-/virussymptomer enn barn uten smerter. Spedbarn med magesmerter hadde i tillegg oftere eksem og urinveisinfeksjoner.
Resultatene fremhever og bekrefter at mange faktorer kan assosieres med spedbarnets smertesymptomer. Denne kunnskapen kan gi en bedre forståelse og være nyttig ved planlegging av diagnostikk, behandling, informasjon og stressmestringsstrategier i spedbarns- og familieomsorgen.
Doktorand: Martin Färdig
Avhandlingens tittel: “Preschool asthma: Infant lung function, inflammation and skin barrier function in early life”
Astma er en av de vanligste luftveissykdommene hos barn, og gir innsnevring av luftveiene og symptomer som piping, hoste og kortpustethet, noe som kan påvirke hverdagen betydelig. Selv om den eksakte årsaken fortsatt er uklar, begynner astma ofte tidlig i livet. Dette prosjektet undersøkte tre potensielle risikofaktorer i tidlig alder for utvikling av astma før skolestart: (1) nedsatt lungefunksjon, (2) problemer med hudbarrieren, og (3) tegn på inflammasjon.
Først undersøkte vi om lavere lungefunksjon i spedbarnsalderen var knyttet til senere astma. Målinger tatt under søvn og våken tilstand viste at lungefunksjonen var lavere under søvn, noe som understreker behovet for å ta hensyn til våkenhetsnivå. Et viktig funn var at lavere lungefunksjon mens barnet var våkent var assosiert med fem ganger så høy risiko for astma, og hos gutter økte risikoen åtte ganger.
Deretter vurderte vi hudrelaterte faktorer. Mens eksem og genetiske mutasjoner i et gen for hudbarrieren ikke var assosiert med astma, hadde spedbarn med lavere evne til å holde huden fuktig dobbelt så høy risiko. Blant jenter tredoblet mutasjoner i hudbarrieregenet sannsynligheten for astma.
Til slutt studerte vi markører for inflammasjon. Forhøyede nivåer av et eosinofil‑relatert stoff i blodet var knyttet til astma, og økte risikoen to ganger i sen spedbarnsalder og nesten fem ganger ved barnehagealder. For gutter ga høye nivåer i spedbarnsalderen en firedobling av risikoen.
Lungefunksjon tidlig i livet, hudbarrierens integritet og inflammasjon ser ut til å påvirke utviklingen av astma, med tydelige forskjeller mellom gutter og jenter.
Disputas: 19. september 2023, Karolinska Institute, Sverige.
Doktorand: Anine Lie
Avhandlingens tittel: “Is primary prevention of food allergy and asthma possible by early food introduction and skin emollients in infancy?”
Matallergi og astma er kroniske sykdommer som ofte debuterer tidlig i barnealder. Kroniske sykdommer kan ikke kureres og derfor er forebygging ønskelig.
I sin avhandling har Anine Lie og medarbeidere testet om smaksprøver av allergene matvarer fra 3 måneders alder og/eller regelmessig oljebad og ansiktskrem fra 2 ukers alder forebygget matallergi eller astma hos 3-år gamle barn.
De fant at gruppen som fikk smake mat som inneholdt peanøtt, melk, hvete og egg flere ganger i uken fra 3 til 6 måneders alder, hadde mer enn halvert risiko for allergi mot disse matvarene ved 3 års alder. Basert på norske fødselstall kan potensielt nesten 1000 tilfeller av matallergi forebygges i Norge per år.
Det var ingen alvorlige hendelser i forbindelse med at spedbarna ble introdusert for matvarene og det påvirket ikke hvor mange som ammet ved 6-måneders alder. Anbefalingen til foreldrene var at barnet skulle smake på en finger dyppet i glatt peanøttsmør, og for eksempel løs eggerøre, grøt med hvete og et melkeprodukt, minst 4 dager i uken. Fra 3-måneders alder ble én matvare introdusert per uke. Denne tidlige introduksjonen av mat var ikke ment som ernæring, kun som små smaksprøver for å lære opp immunsystemet til å tolerere matvarene fremfor å utvikle allergi.
Forskerne fant ikke at risikoen for astma før 3-års alder ble påvirket av om spedbarna tidlig fikk smaksprøver av mat eller regelmessige oljebad. Regelmessige oljebad forebygget heller ikke matallergi ved 3-års alder i denne studien.
Hovedbudskapet fra studien er at regelmessige smaksprøver av peanøttsmør, melk, hvete og egg fra 3-måneders alder forebygget matallergi ved 3-års alder samtidig som det var trygt og ikke påvirket amming.
Disputas: 26. september 2023, Universitetet i Oslo, Norge.
Doktorand: Hrefna Katrin Gudmundsdottir
Avhandlingens tittel: “Early origins of infant lung function.”
Matallergi og astma er kroniske sykdommer som ofte debuterer tidlig i barnealder. Kroniske sykdommer kan ikke kureres og derfor er forebygging ønskelig.
I sin avhandling har Anine Lie og medarbeidere testet om smaksprøver av allergene matvarer fra 3 måneders alder og/eller regelmessig oljebad og ansiktskrem fra 2 ukers alder forebygget matallergi eller astma hos 3-år gamle barn.
De fant at gruppen som fikk smake mat som inneholdt peanøtt, melk, hvete og egg flere ganger i uken fra 3 til 6 måneders alder, hadde mer enn halvert risiko for allergi mot disse matvarene ved 3 års alder. Basert på norske fødselstall kan potensielt nesten 1000 tilfeller av matallergi forebygges i Norge per år.
Det var ingen alvorlige hendelser i forbindelse med at spedbarna ble introdusert for matvarene og det påvirket ikke hvor mange som ammet ved 6-måneders alder. Anbefalingen til foreldrene var at barnet skulle smake på en finger dyppet i glatt peanøttsmør, og for eksempel løs eggerøre, grøt med hvete og et melkeprodukt, minst 4 dager i uken. Fra 3-måneders alder ble én matvare introdusert per uke. Denne tidlige introduksjonen av mat var ikke ment som ernæring, kun som små smaksprøver for å lære opp immunsystemet til å tolerere matvarene fremfor å utvikle allergi.
Forskerne fant ikke at risikoen for astma før 3-års alder ble påvirket av om spedbarna tidlig fikk smaksprøver av mat eller regelmessige oljebad. Regelmessige oljebad forebygget heller ikke matallergi ved 3-års alder i denne studien.
Hovedbudskapet fra studien er at regelmessige smaksprøver av peanøttsmør, melk, hvete og egg fra 3-måneders alder forebygget matallergi ved 3-års alder samtidig som det var trygt og ikke påvirket amming.
Disputas: 7. november 2023, Universitetet i Oslo, Norge.
Doktorand: Katarina Hilde
Avhandlingens tittel: “Early oririgns of infant lung function: The role of fetal lung volume, fetal growth, and blood circulations.”
Nedsatt lungefunksjon hos nyfødte og spedbarn er assosiert med lungesykdommer og redusert lungefunksjon senere i livet. Tidligere studier har vist sammenheng mellom mors røyking i svangerskapet og redusert lungefunksjon hos barn, men flere andre mulige intrauterine årsaker som kan påvirke lungeutviklingen har ikke blitt tilstrekkelig kartlagt. Lite er kjent om sammenhengen mellom fosterstørrelse, fostervekst, eller spesifikke mål av fosterets lunger og deres blodsirkulasjon, og lungefunksjon etter fødsel.
Denne studien har resultert i fire artikler publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Studien hadde som hovedmål å utforske om spedbarns lungefunksjon var assosiert med fosterstørrelse, fostervekst, variabler relatert til fosterets lungestørrelse, samt blodsirkulasjon i lungearteriene i en populasjon fra den generelle befolkningen. I tillegg var det et mål å utforske sammenhenger mellom blodstrømmen i fosterets lungearterier med lungevolum og omkrets av brystkassen.
I en gruppe på 457 av deltakerne i PreventADALL-studien ved Oslo Universitetssykehus utførte vi ultralydmålinger av fosteret i svangerskapsuke 30. Disse dataene og resultatene fra undersøkelser av de nyfødte barna, ble brukt til å utforske assosiasjoner med lungefunksjonen ved 3 måneders alder målt med tide-flow-volum kurver, tilgjengelig hos 257 av disse deltakerne.
Nøkkelobservasjonene var at fosterstørrelse, fosterets vektøkning i tredje trimester, og blodstrømmsvariablene relatert til fostervekst, ikke var assosierte med spedbarns lungefunksjon. Tilsvarende ble det ikke observert assosiasjoner mellom fosterets lungevolum og brystkasseomkrets eller vekst av brystkassen i tredje trimester, med spedbarns lungefunksjon. Det ble heller ikke observert sammenheng mellom blodstrømmsvariablene i fosterets lungearterier og spedbarns lungefunksjon. Fosterets størrelse i 30. svangerskapsuke, spesielt abdominalomkrets, korrelerte signifikant med lungevolum og brystkassesomkrets. Det var ingen, eller svake korrelasjoner mellom fosterets blodstrømmsvariabler i lungearteriene med lungevolum og brystkasseomkrets.
Studien konkluderer med at i en populasjon av friske barn født etter 35. svangerskapsuke, var fosterstørrelse, fostervekst, spesifikke mål relatert til lungestørrelse og lungesirkulasjonen i tredje trimester av svangerskapet ikke assosierte med spedbarns lungefunksjon.
Disputas: 7. mai 2024, Universitetet i Oslo, Norge.
Doktorand: Angela Hoyer
Avhandlingens tittel: "Genetic and epigenetic risk factors for asthma in infancy and childhood"
Disputas: 19. april 2024, Karolinska Institutet, Stockholm.
Astma er blant våre vanligste ikke-smittsomme sykdommer, og har en økende utbredelse over hele verden. Mutasjoner i hudbarriere-genet filaggrin (FLG) er assosiert med atopisk dermatitt (AD) som ofte er en forløper for barneastma. Luftveisobstruksjon er også relatert til astmautvikling. Om lavere lungefunksjon eller svekkelse av hudbarriere tidlig i spedbarnsalderen er assosiert med økt risiko for astma er mindre kjent.
En delstudie av doktorgradsavhandlingen inkluderte 1836 spedbarn med informasjon om FLG-genotype. Målet var å undersøke rollen til de vanligste FLG-mutasjonene i den europeiske befolkningen på hudbarriere, tørr hud, eksem og AD før ettårs alder. Etter 3 måneder var FLG-mutasjoner assosiert med eksem, og ved 6 måneder hadde FLG-mutasjonsbærere signifikant høyere transepidermalt vanntap (TEWL) enn ikke-mutasjonsbærere. Videre var risikoen for tørr hud på overkroppen, albuer og knær økt etter 3 og 6 måneder for FLG-mutasjonsbærere. Avslutningsvis observerte studien assosiasjoner mellom FLG-mutasjoner og tørr hud på kropps- og ekstensoroverflatene, eksem og AD før ett års alder.
Den andre delstudien kombinerte genetikk, astma og astmakomorbiditeter. Studien av 1337 barn hadde som mål å identifisere mulige assosiasjoner mellom lunge- og hudbarrierefunksjon i tidlig spedbarnsalder og astma i en alder av 3 år. Lavere lungefunksjon og høyere TEWL var assosiert med astma i en alder av 3 år, mens eksem og FLG-mutasjoner ikke var det. Den sterkeste assosiasjonen ble observert mellom nedre lungefunksjon og astma ved 3 års alder hos de barna som hadde AD eller allergisk sensibilisering i alderen 0-3 år. Samlet sett så det ut til at lunge- og hudbarrierefunksjon ved 3 måneder allerede hadde en effekt på astma ved 3 års alder.
Oppsummert, er funnene av avhandlingen at mutasjoner i hudbarrieregenet FLG påvirker huden allerede før ett års alder og at en svekket hudbarriere samt lavere lungefunksjon i spedbarnsalderen var assosiert med astma ved 3 års alder.
Doktorgrad: Karen Eline Stensby Bains
Avhandlingens tittel: «The effect of maternal use of snus in pregnancy on infant lung function»
Disputas: 16. September 2025, Universitetet i Oslo, Norge
Doktorand: Carina Madelen Saunders
Avhandlingens tittel: “Diet and gut microbiome in early life; a potential pathway for atopic disease development?”
Disputas: 19. juni 2024, Universitetet i Oslo, Norge.