Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser tar form

Fra plan til virkelighet: Sjeldensenteret 2025–2029

Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser er inne i en viktig omstillingsprosess. Ønsker du å holde deg oppdatert på arbeidet med å bygge kompetanse og spre kunnskap om sjeldne diagnoser? Her finner du siste nytt om fremdriften i handlingsplanen og hva endringene kan bety for deg.

En mann som skriver på en tavle
Handlingsplanen 2025–2029 setter retningen for Sjeldensenteret. Foto: BartekSzewczyk / iStock

Hva skjer?

Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser (Sjeldensenteret) er inne i en periode med viktige omstillinger. En handlingsplan ble vedtatt 16. juni 2025 og er nå grunnlaget for arbeidet vårt. Mange av tiltakene er allerede godt i gang, takket være bred involvering fra ansatte ved kompetanseenhetene. Retningen er klar: Økt kunnskap, styrket samarbeid og likeverdig tilgang til kompetanse om sjeldne diagnoser. Vi går nå fra planlegging til konkret gjennomføring. Det betyr at endringer gradvis vil bli synlige i tilbud og tjenester som berører brukerne.

Kommunikasjon og formidling

  • En redaksjon er etablert for "nye" sjelden.no. Her vil vi samle alle Sjeldensenterets beskrivelser av sjeldne diagnoser.

  • Det pågår også et bredt arbeid for å styrke senterets øvrige kunnskapsformidling og kommunikasjon . Enhetene involveres i å samordne praksis, oppdatere innhold og etablere arbeidsformer som skal legge grunnlaget for en mer enhetlig praksis. 
  • Nye enhetsnavn og logoer tas i bruk, men gamle navn kan forekomme en periode.

For brukerne betyr dette: enklere tilgang til oppdatert informasjon og tydeligere oversikt over hvem som gjør hva.

Utvikling av tjenestene

  • Nye diagnoser og diagnosegrupper inkluderes. Først ut er nevrologiske sykdommer (høsten 2025), deretter metabolske sykdommer (2026).

  • Aktiviteter organiseres i større grad etter sykdomsgrupper.

  • En egen legegruppe og arbeidsgrupper følger prosessen.

For brukerne betyr dette: flere får tilgang til kompetansetjenestene, og informasjonen organiseres på en måte som bedre speiler brukernes hverdag.

ORPHA-koder og nasjonalt register

  • ORPHA-koder er innført i Helse Nord og Helse Sør-Øst, og dialog pågår med Helse Midt og Helse Vest.

  • Arbeidet legger grunnlaget for et nasjonalt register med meldeplikt og automatisk datafangst.

For brukerne betyr dette: diagnoser registreres mer presist i pasientjournalene. Det gir bedre oversikt over pasientgrupper og styrker behandling, forskning og likeverdige helsetjenester.

Samarbeid og samhandling

  • Hospitering, delte stillinger, veiledning og undervisning utvikles videre.

  • Et rammeverk for læringsarenaer er under utvikling for strukturert kontakt mellom brukere og fagpersoner.

For brukerne betyr dette: fagfolk får bedre muligheter til å lære av hverandre. Kompetansen styrkes, og tjenestene blir mer likeverdige på tvers av landet.

Nasjonale og internasjonale nettverk

  • Nasjonale referansenettverk (NRN) utvikles for å speile og samhandle med europeiske nettverk (ERN).

  • Arbeidet skjer blant annet gjennom JARDIN Joint Action, der trygg datadeling på tvers av land er et sentralt tema.

For brukerne betyr dette: Norsk helsepersonell blir tettere koblet til europeisk ekspertise. Det gir mer kunnskap, flere behandlingsmuligheter og større faglige fellesskap.

Forskning og utvikling

  • Det satses på økt deltakelse i studier som følger sykdomsforløp over tid.

  • Arbeidet med kliniske studier og legemiddelutprøvinger styrkes i samarbeid med forskningsmiljøer.

  • Et eget forum for forskning og utvikling (FoU) er etablert. 

Organisasjon, styring og ledelse

  • Sjeldensenteret videreutvikles med nytt mandat.

  • Brukermedvirkning skal struktureres og styrkes.

  • Navneendringer og ny logo lanseres høsten 2025.

  • En ekstern konsulent er engasjert for å støtte omstillingen.

 

Les mer om brukermedvirkning ved Sjeldensenteret

 

 

 

 

Sist oppdatert 05.12.2025