Foto: Oslo universitetssykehus
Postdok
Anna Kazmierowska, MSc Psykologi, ph.d. i biologi
Bakgrunn
Det er et økende behov for kunnskap om de langvarige helsekonsekvensene av bruk av anabole androgene steroider (AAS). AAS benyttes ofte i høye doser for å øke muskelmasse, men slik bruk er forbundet med betydelige medisinske og psykiske bivirkninger, samt indikasjoner på akselerert hjernealdring. Samtidig fremstilles AAS i enkelte miljøer som en kilde til økt vitalitet og «evig ungdom». Prosjektet undersøker hvordan langvarig AAS-bruk påvirker biologisk aldring, med særlig fokus på telomerlengde og hjernealdring, samt hvordan hormonelle svingninger og ubalanse henger sammen med psykisk helse.
I årene fremover forventes en økning i antall middelaldrende menn med langvarig AAS-bruk, hvor mange kan ha behov for helsehjelp knyttet til både somatiske og nevropsykiatriske utfordringer. Prosjektet vil bidra med kunnskap som er relevant for brukere, pårørende, helsepersonell og beslutningstakere, og som kan legge grunnlag for bedre forebygging og mer målrettet behandling.
Prosjektets overordnede mål er å redusere skadeomfanget av AAS-bruk for individ og samfunn. Vi undersøker hvilke faktorer som bidrar til økt sårbarhet for psykiske bivirkninger, og hvordan AAS-bruk påvirker aldringsprosesser. Dette gjøres gjennom analyser av sammenhenger mellom AAS-eksponering, telomerlengde, hjertefunksjon, hormonnivåer, psykisk helse og mål på hjernealdring.
Metodisk kombinerer prosjektet avanserte MR-baserte mål på hjernealdring, inkludert maskinlæringsmodeller, med analyser av blodbaserte biomarkører for biologisk alder. Denne integrerte tilnærmingen gir en mer helhetlig forståelse av hvordan langvarig AAS-bruk påvirker aldring og helse.
Metode/design
Prosjektet baserer seg på et eksisterende og godt karakterisert materiale bestående av 140 AAS-brukere og 110 vektløftere uten historikk for AAS-bruk. En betydelig andel av deltakerne er undersøkt ved flere tidspunkter, noe som muliggjør longitudinelle analyser av endringer i psykisk og somatisk helse over tid.
For å undersøke kortsiktige effekter av hormonelle svingninger, følges et underutvalg på 50 deltakere med hyppige målinger hver 14. dag over en periode på seks måneder. Disse målingene gjennomføres både i perioder med aktiv AAS-bruk og i pauser, og gir et unikt grunnlag for å studere hvordan hormonelle endringer påvirker psykiske symptomer som depresjon, angst og aggresjon.
Datainnsamlingen omfatter et bredt spekter av metoder for kartlegging av hjernehelse, psykisk helse og kardiovaskulær funksjon. Dette inkluderer gjentatte MR-undersøkelser av hjernen, ultralydundersøkelser av hjertet, validerte spørreskjemaer for psykisk helse og bivirkninger, kartlegging av rusmiddelbruk, samt blodprøver lagret i biobank.
Blodanalysene inkluderer hormoner, inflammasjonsmarkører og telomerlengde, hvor sistnevnte anses som en sentral markør for biologisk aldring. Ved hjelp av strukturelle hjernedata og maskinlæringsmodeller estimeres deltakernes biologiske hjernealder. Dette gir et mål på avvik mellom kronologisk og biologisk aldring, og muliggjør identifisering av faktorer assosiert med akselerert eller redusert hjernealdring.
I statistiske analyser undersøkes sammenhenger mellom AAS-bruk, kardiovaskulære mål og blodbaserte biomarkører som prediktorer for hjernealdring. I samarbeid med forskere ved Harvard University vil vi også undersøke om funn av akselerert hjernealdring hos AAS-brukere kan replikeres i et internasjonalt materiale. Prosjektet benytter avanserte statistiske metoder og maskinlæring for å identifisere mønstre og prediktorer i komplekse, multimodale datasett.
Hva har skjedd i 2025?
I løpet av 2025 har vi arbeidet med analyser av hvordan hormonelle svingninger ved bruk og opphør av AAS påvirker velvære, depresjon og symptomer ofte assosiert med AAS-bruk (Jfr. underutvalget med hyppige målinger i ulike faser av bruk). Dette arbeidet danner grunnlaget for prosjektets første vitenskapelige artikkel. Et ferdig utkast foreligger, med videre bearbeiding og ferdigstillelse gjennomført i 2026. Parallelt pågår analyser av hjernealdring, hvor nye innsamlede data vil inkluderes for å styrke det longitudinelle grunnlaget.
I 2025 startet vi datainnsamling i den longitudinelle oppfølgingsstudien AAS LONG, der deler av materialet også vil benyttes i dette prosjektet. I løpet av året er det samlet inn data fra rundt 130 deltakere. Blodprøver fra denne studien vil inngå i analyser av biologiske aldringsmarkører og styrker prosjektets datagrunnlag.
Prosjektet har vært påvirket av redusert bemanningskapasitet i deler av året, blant annet som følge av permisjon, og sluttdato er derfor formelt utsatt.
Det har også vært en faglig utvikling når det gjelder hvilke blodbaserte markører for aldring som anses som mest robuste. I lys av dette er det reist spørsmål ved telomerlengde som optimal markør for biologisk aldring, og vi vurderer derfor alternative, mer valide mål innenfor rammene av eksisterende godkjenninger. Vi følger utviklingen tett, blant annet gjennom studier som Pace of Aging Study (Dunedin-studien).
