Tidlig død og immunprofilering ved akutt promyelocyttleukemi – epidemiologisk og immunologisk studie

Akutt promyelocyttleukemi (APL) er en sjelden, men svært alvorlig leukemiform der tidlig død fortsatt forekommer, særlig på grunn av blødning og trombose. Studien kartlegger diagnostikk, behandling og utfall i Norge fra 1990 til 2035, og undersøker samtidig immunologiske mekanismer som kan påvirke sykdomsforløpet. Målet er bedre behandling.

Åpen for rekruttering

Om studien

Akutt promyelocyttleukemi (APL) er en sjelden, men svært alvorlig form for blodkreft. Uten rask behandling kan sykdommen føre til livstruende blødninger eller blodpropper i løpet av få dager. Samtidig er APL i dag en av de leukemiformene som har best prognose dersom behandlingen starter tidlig. Moderne behandling gjør at de aller fleste pasientene kan bli friske. Likevel dør noen pasienter kort tid etter diagnosen, ofte før eller tidlig i behandlingsforløpet. Hvorfor dette skjer, og hvordan det kan forebygges, er fortsatt ikke godt nok kartlagt.

Denne studien har to hovedmål.

Den første delen er en nasjonal studie av alle voksne pasienter med APL i Norge fra 1990 til 2025, med videre oppfølging av nye pasienter frem til 2035. Vi vil undersøke hvor raskt diagnosen stilles, hvor lang tid det tar før behandling starter, hvilke komplikasjoner som oppstår, og hvilke faktorer som er forbundet med tidlig død. Vi vil også kartlegge behandlingsresultater, tilbakefall, behov for intensivbehandling og om behandlingen følger nasjonale anbefalinger. For å få et mest mulig fullstendig bilde kombineres opplysninger fra pasientjournaler med data fra flere nasjonale helseregistre.

Den andre delen av prosjektet skal gi bedre forståelse av sykdommens immunologi. Ved hjelp av blod-, serum- og benmargsprøver fra etablerte forskningsbiobanker vil vi undersøke hvordan immunsystemet reagerer ved APL. Vi vil analysere signalstoffer som cytokiner og studere ulike typer immunceller, blant annet T-celler, for å undersøke hvordan immunresponsen påvirker sykdomsutvikling, behandlingsrespons og risiko for komplikasjoner.

Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom flere norske sykehus og forskningsmiljøer. Målet er å skaffe ny kunnskap som kan bidra til raskere diagnostikk, bedre støttebehandling og mer presis oppfølging av pasienter med APL. På sikt kan resultatene bidra til å redusere tidlig dødelighet og forbedre behandlingen for fremtidige pasienter.

Informasjon om deltakelse

Studien er åpen for rekruttering fra 23.07.2026 fram til 01.01.2035

Hvem kan delta?

Studien omfatter voksne (18 år eller eldre) som har eller har hatt akutt promyelocyttleukemi (APL). Den epidemiologiske delen inkluderer pasienter som er diagnostisert i Norge i perioden 1990–2025, samt pasienter som får diagnosen i perioden 2025–2035.

Den immunologiske delen omfatter pasienter som har biologiske prøver (blod, serum, plasma eller benmarg) lagret i godkjente forskningsbiobanker, eller som samtykker til innsamling av slike prøver dersom dette blir aktuelt.

Det er ikke mulig å melde seg på studien på eget initiativ (selvhenvisning). Deltakere identifiseres gjennom sykehus som behandler pasienter med APL, gjennom godkjente forskningsbiobanker eller via nasjonale helseregistre. Pasienter som er aktuelle for deltakelse, vil bli kontaktet av behandlende sykehus eller studiepersonell og få informasjon om studien før de eventuelt samtykker til å delta.

Studien er et nasjonalt samarbeid mellom flere norske sykehus og omfatter pasienter fra alle helseregioner i Norge.

For at du skal bli vurdert som deltaker i en klinisk studie, må vanligvis din behandlende lege sende en forespørsel til det sykehuset som er ansvarlig for studien. Du må også passe inn i de kriteriene som forskerne har satt for å velge ut pasienter til sine studier.

Hva innebærer studien?

Studien innebærer ingen endringer i den behandlingen deltakeren mottar. All diagnostikk, behandling og oppfølging skjer etter gjeldende rutiner ved sykehuset.

For den epidemiologiske delen av studien vil forskerne samle inn opplysninger fra pasientjournaler og nasjonale helseregistre etter samtykke (eller etter særskilt godkjenning for avdøde deltakere). Deltakelse medfører normalt ingen ekstra sykehusbesøk, undersøkelser eller spørreskjemaer.

For den immunologiske delen vil det bli analysert blod-, serum-, plasma- og benmargsprøver som allerede er lagret i godkjente forskningsbiobanker. Dersom det blir aktuelt å inkludere nye deltakere prospektivt, kan det bli tatt en ekstra blodprøve i forbindelse med ordinære blodprøver. Dette vil normalt ikke medføre ekstra sykehusbesøk eller vesentlig ulempe utover et vanlig blodprøvestikk.

Studien innebærer ingen utprøvende behandling, og det benyttes ikke placebo. Det forventes derfor ingen behandlingsrelaterte bivirkninger som følge av deltakelse. Den viktigste risikoen er knyttet til behandling av personopplysninger. Alle opplysninger behandles konfidensielt og lagres sikkert ved Oslo universitetssykehus i samsvar med gjeldende regler for personvern og forskningsetikk. Resultatene publiseres kun på gruppenivå, slik at enkeltpersoner ikke kan identifiseres.

Kontaktinformasjon

Prosjektleder
Tor Henrik Anderson Tvedt, PhD, overlege
Avdeling for blodsykdommer, Oslo universitetssykehus

Medprosjektleder
Håkon Reikvam, PhD, professor og overlege
Avdeling for blodsykdommer, Haukeland universitetssjukehus

Har du spørsmål om studien eller ønsker mer informasjon om deltakelse, kan du kontakte prosjektleder på e-post Totved@ous-hf.no eller via Avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus.

Det er ikke mulig å melde seg på studien på eget initiativ. Aktuelle deltakere identifiseres og kontaktes gjennom behandlende sykehus eller forskningsgruppen.

Hvor gjennomføres studien?

Akershus universitetssykehus
Helse Bergen
Helse Stavanger
Oslo universitetssykehus
St. Olavs hospital
Universitetssykehuset Nord-Norge