Rytmeforstyrrelse før og etter klaffekirurgi

Mitralklaffprolaps er den vanligste årsaken til primær alvorlig mitralklafflekkasje. Mitralklaffprolaps er også assosiert med økt forekomst av ekstraslag og økt fare for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser (ventrikulær arytmi).

Pasienter med mitralklaffprolaps kan utvikle alvorlig klaffelekkasje og kan ha behov for kirurgi for å hindre utvikling av hjertesvikt. Kirurgisk behandling av hjerteklaffen kan utføres ved reparasjon (plastikk) av klaffen eller klaffeerstatning (ventil).

Dersom man velger å reparere klaffen, finnes det to hovedteknikker. I dag kjenner man ikke til hvordan et slikt kirurgisk inngrep vil virke inn på ekstraslag og ventrikulære arytmier hos mitralklaffpasienter.

I Norge i dag foreligger det ingen systematisk oppfølging av pasientgruppen for å se hvordan det går med dem på lengre sikt.

Målet med dette prosjektet er derfor å undersøke pasienter med mitralklaffprolaps og mitralinsuffisiens som skal til kirurgi. Vi skal telle antall ekstraslag og ventrikulære arytmiepisoder før og etter kirurgi ved hjelp av 48-timers EKG. Dersom vi påviser en signifikant endring av antall ekstraslag og arytmiepisoder før og etter kirurgi, kan dette komme til å endre anbefalinger for valg av operasjonsteknikk i fremtiden.

Vi vil inkludere pasienter over 18 år med mitralklaffprolaps som er akseptert for mitralklaffkirurgi på grunnlag av mitralklafflekkasje (mitralinsuffisiens) ved Oslo Unviersitetssykehus HF, OUS.

Pasienter med mitralklaffprolaps som er akseptert for kirurgi på multidisiplinært møte på Rikshospitalet, vil bli kontaktet av PhD-stipendiat eller forskningssykepleier uten behandlingsansvar for pasienten med spørsmål om de ønsker å delta i studien. Inklusjon i prosjektet skjer via skriftlig samtykke.

For studiedeltakere vil det innebære at det utføres hjemmeregistrering med 48-timers EKG (hjerterytmeregistrering) en gang før og en gang etter kirurgi. Man vil da måtte møte opp på Rikshospitalet og få denne koblet opp. Dette tar kun noen få minutter. Etterpå kan man reise hjem eller til jobb og trenger ikke ta øvrige hensyn.

I løpet av studien vil man være nødt til å møte opp på Rikshospitalet to ganger totalt for å få satt på utstyr. Man trenger ikke møte opp for å levere tilbake utstyr. Dette kan sendes tilbake i posten.

I prosjektet vil det innhentes opplysninger om studiedeltaker fra pasientjournal, blant annet tidligere og fremtidige innleggelser ved sykehus, og vi vil registrere relevante årsaker til innleggelse og relevant sykehistorikk. Vi vil også innhente informasjon om tidligere blodprøvesvar, tidligere EKG og belastnings-EKG, informasjon fra eventuell elektrofysiologisk undersøkelse eller koronarundersøkelse og svar på røntgenundersøkelser. Vi vil se på tidligere 24-timers EKG og vil hente ut informasjon fra tidligere ultralydundersøkelser av hjertet, hvor vi vil se på og sammenlikne målinger.

Vi ønsker å ta vare på vev fra hjerteklaffen som blir fjernet i forbindelse med kirurgien. Dette er for at vi skal kunne se etter forskjeller med og uten mikroskop, samt gjøre vevsanalyser. Det vil ikke bli utført genetiske analyser av dette vevet, og merkingen av vevet blir avidentifisert.

Angående operasjonen vil dette utføres helt liksom som om studiedeltakeren ikke har vært med i prosjektet.

Professor Kristina H. Haugaa, MD, PhD, e-post kristina.haugaa@medisin.uio.no

• Universitet i Oslo (UiO)