Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Urinveisinfeksjoner

Urinveisinfeksjoner er den største gruppen av helsetjenesteassosierte infeksjoner.

Urinveisinfeksjoner (UVI) er den største gruppen av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) både i sykehus og i langtidsinstitusjoner. Mange studier har vist en sikker sammenheng mellom kateterbruk og høy forekomst av urinveisinfeksjoner. Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for indikasjon og bruk av urinveiskatetre som et ledd i å forebygge kateterassosierte urinveisinfeksjoner.

Hva er urinveisinfeksjon? 

Urinveisinfeksjon er en samlebetegnelse for infeksjoner i urinveiene. Det skyldes som regel bakterier som har kommet inn i urinrøret. Nedre urinveisinfeksjon kalles også blærekatarr eller cystitt. Vanligvis inneholder urinen ingen bakterier, men noen ganger sprer bakterier seg fra endetarmen til urinrøret. Herfra kan bakterier forflytte seg opp til blæren og for årsake en infeksjon i urinblærens og urinrørets slimhinner. Både menn og kvinner kan få urinveisinfeksjon, men det er mye vanligere hos kvinner (2). Enkelte ganger kommer bakteriene lenger opp og helt til nyrene og nyrebekkenet. Da oppstår det en infeksjon som kalles nyrebekkenbetennelse (3).

Definisjoner av helsetjenesteassosierte infeksjoner

Ved registrering av helsetjenesteassosierte infeksjoner er det av stor betydning at det benyttes standardiserte, objektive kriterier for hva som skal klassifiseres som en infeksjon.

Hvordan forebygge helsetjenesteassosierte urinveisinfeksjoner?

Inneliggende kateter (KAD) er den dominerende årsaken til helsetjenesteassosierte UVI. De viktigste tiltakene for forebygging av helsetjenesteassosierte UVI er derfor knyttet til strategier for redusert bruk av kateter, samt til riktig innleggelse og stell når kateter er indisert (4).

Referanser

  1. Smittevernveileder - 03. Lovverk og smittevern - Veileder for helsepersonell. Nasjonalt folkehelseinstitutt - 28.12.2015. Smittevernloven, Veileder
  2. Urinveisinfeksjon - blærekatarr - Helsebiblioteket - Publisert 20.04.2018.
  3. Hunskår Steinar. Allmennmedisin, Klinisk Arbeid. Ad Notam Gyldendal A/S 1997 3.opplag: 498-503. http://www.urinveisinfeksjon.no
  4. Forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner. Nasjonal veileder - Smittevern 21.
    Publisert 29.05.2013 - Nasjonalt folkehelseinstitutt - Oppdatert 09.04.2015.

Hensikt og omfang
Sikre riktig prøvemateriale. Unngå forurensning av prøven.

Definisjoner

Midtsrømsurin:    

Ved spontan vannlating skal den første porsjonen ikke samles opp, men gå i toalett, bekken eller lignende. Under fortsatt pågående vannlating føres så den sterile oppsamlingsbeholderen inn i urinstrømmen til en tilstrekkelig mengde urin er samlet. Den siste delen av vannlatingen går så igjen i toalettet.
 

Fremgangsmåte/utførelse

Prøvetaking av urin for mikrobiologisk undersøkelse

A. Ordinær prøvetaking av spontant latt urin:
  1. Utfør håndhygiene.
  2. Benytt rene hansker.
  3. Ta urinprøven fra midtstråleurin, som samles i sterilt prøveglass.
  4. Ta av hanskene og utfør håndhygiene. 

Barn

Barn som ikke har kontroll over vannlatingen: 
Dersom det ikke lykkes å få spontant latt urin tas det en poseprøve. Før posen settes på desinfiseres om mulig huden som skal dekkes av posens åpning med vannklorheksidin.

Kvinner, oppegående

Det tas midtstrømsurin.

Det er ikke nødvendig å vaske før prøvetaking (”vaskeprøve”), men det er viktig å holde kjønnsleppene fra hverandre under prøvetakingen.

Kvinner, sengeliggende eller inkontinente

Hos sengeliggende eller inkontinente kvinner anbefales vaskeprøve. Området omkring urinrørsåpningen vaskes med sterile kompresser/tupfere og sterilt vann eller fysiologisk saltvann. Det vaskes forfra og bakover. Prøven tas om mulig som midtstrømsurin.

Menn

Ved prøvetaking hos menn skal forhuden holdes tilbake under urinprøvetakingen. Prøven tas som en midtstrømsprøve. Vasking er da ikke nødvendig.

B. Prøvetaking fra inneliggende kateter:

  1. Utfør håndhygiene.
  2. Benytt rene hansker.
  3. Prøven tas gjennom prøvetakningsstedet på kateter/drenasjeslange, ikke fra oppsamlingsposen.
  4. Desinfiser punksjonsstedet med 70 % sprit. La spriten tørke helt før prøvetaking.
  5. Benytt steril kanyle og sprøyte og aspirer nødvendig mengde urin.
  6. Ta av hanskene og utfør håndhygiene.

C. Prøvetaking ved hjelp av steril engangs kateterisering (hos pasienter der det ikke kan tas prøve fra spontant latt urin, inkludert pasienter som utfører ren intermitterende kateterisering (RIK))

  1. Utfør håndhygiene
  2. Urethralåpningen desinfiseres med vandig klorheksidin
  3. Utfør eventuelt håndhygiene på nytt.
  4. Ta på sterile hansker (avhengig av teknikk kan det være tilstrekkelig å benytte steril hanske bare på den hånden som fører kateteret)
  5. Før inn kateteret
  6. Den første urinen som kommer etter at kateteret er kommet inn i blæren kastes
  7. Samle deretter nødvendig urinmengde i sterilt prøveglass
  8. Ta av hanskene, utfør håndhygiene

Oppbevaring og transport av prøver

Uriner uten tilsetning må sås ut i laboratoriet innen 2 timer etter prøvetaking. Ved lengre transporttid må prøven holdes kjølig 
(4o C) eller tilsettes borsyre for å unngå oppformering av mikrober og falskt positivt resultat. Det finnes ferdige prøveglass tilsatt borsyre. Ved bruk av borsyreglass er det viktig at riktig mengde urin fylles i glasset. Dette er vist ved en markering på glasset. Sluttkonsentrasjonen av borsyre skal være 1,6 %.  Selv ved kjøling eller bruk av borsyre bør transporttiden ikke overstige 24 timer. Ved lengre transporttid bør det brukes dyppeagar.

Hensikt og omfang

Redusere risikoen for urinveisinfeksjon forbundet med bruk av permanent blærekateter.
Gjelder alle pasienter som skal få innlagt permanent blærekateter.

Definisjoner   

1. Temporære tømningsforstyrrelser på grunn av

  • Infravesikale obstruksjoner (i påvente av behandling)
  • Operative inngrep
  • Andre alvorlige sykdommer og skader (disse kan føre til permanente tømningsforstyrrelser)

 2. Permanente tømningsforstyrrelser på grunn av

  • Nevrogene blærelidelser eller skader som rammer urinblæren
  • Ikke-nevrogene forstyrrelser

3. Måling av timediurese hos kritisk syke pasienter

Inkontinens er ikke indikasjon for kateterbehandling. Det må i tilfelle foreligge tilleggsmomenter som f.eks. retensjon.

Valg av katetertype og størrelse

Silikoniserte, teflonbelagte og hydrogelbelagte latekskatetre kan anvendes når forventet liggetid er mindre enn 2-3 uker. Helsilikonkateter skal brukes til alle pasienter med ryggmargsbrokk, pasienter som får utført urethraplastikk og pasienter som skal ha kateter over 3 uker. For å redusere eventuell skade på urethra, skal det brukes et så tynt kateter som mulig uten at drenasjen hindres, Ch. 12 – 16 hos voksne og Ch. 6 -10 til barn. Ved blødning i urinveiene anbefales det å bruke 3-lumenkatetre med størrelse inntil Ch. 24.

Utstyr

Vandig klorhexidin 1 mg/ml.
Kateteriseringssett med
- Steril skiftebolle.
- Sterile kompresser og sterile tupfere.
- Steril pinsett/tang.
- Sterile dekkestykker .
- Sterile hansker.
- Gel med lokalanestesi.
- 1 stk. 20 ml sprøyte m/kanyle + sterilt vann hvis ballong må fylles.
- Steril oppsamlingspose for urin med tappekran.
- Forseglingstape for å hindre brudd på det lukkede systemet.
- Engangs pussbekken.
- Oppheng for posen.
- Tape for fiksering av slangen til lår (kvinner) eller buk (menn).
- Søppelpose.

Ved innleggelse av permanent kateter skal det brukes aseptisk teknikk og prosedyren skal utføres av personale som kjenner metoden. Hvis det lekker urin, gå ned i katetertykkelse.

Fremgangsmåte 

Permanent urinkateter skal ordineres av lege. Dato for innleggelse skal registreres.
  1. Informer, forbered og skjerm pasienten, som skal ligge i ryggleie. Kvinner må ligge med bøyde knær og bena fra hverandre.
  2. Sørg for god belysning.

Innleggelse av kateter når to personer samarbeider om oppgaven

Det anbefales at to personer samarbeider om innleggelse av permanent blærekateter for at det skal være lettere å ivareta aseptisk teknikk. Person nr. 1 foretar desinfeksjon og bistår ellers person nr. 2 med å ivareta steril teknikk.

Person nr 1 (utfører desinfeksjon og bistår person nr 2)

  1. Desinfiser hendene.
  2. Gjør i stand en steril bolle med sterile tupfere eller kompresser som fuktes med rikelig vandig klorheksidin.
  3. Ta på rene engangshansker.
  4. Hos kvinner holdes kjønnsleppene fra hverandre med den ene hånden og desinfeksjon av urinrørsåpningen og området rundt utføres med den andre hånden. Kompress/tupfer kan holdes med fingrene eller med pinsett. Desinfiser forfra og bakover og gjenta minst 5 ganger. Hver tupfer/kompress brukes bare en gang.
  5. Hos menn trekkes forhuden tilbake og penis holdes med den ene hånden mens desinfeksjon av urinrørsåpningen og glans penis utføres med den andre hånden. Kompress/tupfer kan holdes med fingrene eller med pinsett. Desinfiser i sirkulære bevegelser fra urinrørsåpningen og utover og gjenta minst 5 ganger. Hver tupfer/kompress brukes bare en gang.
  6. Sett inn gel/glideslim med lokalanestesi i urethra. Sprøyt inn ca. halvparten, klem igjen, vent ca. 2 minutter før resten sprøytes inn. Til kvinner kan gelmengden reduseres noe.
  7. Ta av de rene hanskene og desinfiser hendene.
  8. Dekk pasienten med sterilt dekkestykke nedentil, rundt urinrørsåpningen og mellom pasientens ben, under penisskaftet hos menn.

Person nr 2 (legger inn kateteret)

  1. Desinfiser hendene.
  2. Dekk et lite bord eller lignende med sterilt dekke.
  3. Fjern pakningen på kateteret og plasser det sterile kateteret på bordet med aseptisk teknikk.
  4. Ta på sterile hansker.
  5. Person nr 1 holder penis utstrukket (for å unngå skade på urethra under innføringen) og med forhuden trukket tilbake under innføringen. Hos kvinner holder person nr 1 kjønnsleppene adskilt.
  6. Person nr 2 holder kateteret 5-7 cm over kateterspissen med den ene hånden og fører det forsiktig inn i urinblæren til det kommer urin. Den andre hånden holder den distale enden av kateteret slik at denne ikke kommer i kontakt med pasientens hud eller sengen og blir forurenset.
  7. Alternativt kan person nr 2 selv holde i penis/holde kjønnsleppene adskilt mens person nr 1 holder enden av kateteret slik at den ikke blir forurenset. Forutsatt at kateteret gripes et stykke fra den distale enden (minst 4-5 cm) kan det gjøres uten bruk av steril hanske.
  8. Kateteret kan eventuelt også føres inn med en steril pinsett/tang.
  9. Når man er sikker på at kateteret er inne i urinblæren tas ballongklemmen av (på katetre med forhåndsfylt ballong), og væsken overføres til ballongen inne i urinblæren. For katetre uten forhåndsfylt ballong settes et inn angitt mengde sterilt vann i ballongen med sprøyte.
  10. Trekk kateteret forsiktig ut til ballongen butter.
  11. Kateter og drenasjeslange kobles sammen uten at innsiden av systemet blir forurenset.
  12. Fest kateteret med bredt plaster mot magen på menn og på låret hos kvinner for å hindre strekk og skade på urethra.
  13. Heng posen slik at urinstrømmen kan renne fritt og sørg for at posen alltid er under blærenivå.
  14. Ta av hansker, utfør håndhygiene og foreta opprydding.
  15. Dokumenter i pasientjournal.

Innleggelse av kateter når en person gjør dette alene                                                   

  1. Desinfiser hendene.
  2. Gjør i stand en steril bolle med sterile tupfere eller kompresser som fuktes med rikelig vandig klorheksidin.
  3. Ta på rene engangshansker.
  4. Hos kvinner holdes kjønnsleppene fra hverandre med den ene hånden og desinfeksjon av urinrørsåpningen og området rundt utføres med den andre hånden. Kompress/tupfer kan holdes med fingrene eller med pinsett. Desinfiser forfra og bakover og gjenta minst 5 ganger. Hver tupfer/kompress brukes bare en gang.
  5. Hos menn trekkes forhuden tilbake og penis holdes med den ene hånden mens desinfeksjon av urinrørsåpningen og glans penis utføres med den andre hånden. Kompress/tupfer kan holdes med fingrene eller med pinsett. Desinfiser i sirkulære bevegelser fra urinrørsåpningen og utover og gjenta minst 5 ganger. Hver tupfer/kompress brukes bare en gang.
  6. Sett inn gel/glideslim med lokalanestesi i urethra. Sprøyt inn ca. halvparten, klem igjen, vent ca. 2 minutter før resten sprøytes inn. Til kvinner kan gelmengden reduseres noe.
  7. Legg et sterilt dekke inntil urinrørsåpningen og mellom pasientens ben, under penisskaftet hos menn.
  8. Ta av de rene hanskene og desinfiser hendene.
  9. Dekk et lite bord eller lignende med sterilt dekke.
  10. Fjern pakningen på kateteret og plasser det sterile kateteret på det sterile dekket med aseptisk teknikk
  11. Ta på sterile hansker.
  12. Sett inn kateteret med den ene hånden mens den distale en del av kateteret hviler på det sterile dekket Den andre hånden holder kjønnsleppene adskilt hos kvinner/holder penis stabil med forhuden trukket tilbake hos menn. 
  13. Alternativt kan kateteret føres inn med en steril pinsett.
  14. Når man er sikker på at kateteret er inne i urinblæren, tas ballongklemmen av (på katetre med forhåndsfylt ballong) og væsken overføres til ballongen inne i urinblæren. For katetre uten forhåndsfylt ballong settes det inn angitt mengde sterilt vann i ballongen med sprøyte.
  15. Trekk kateteret forsiktig ut til ballongen butter.
  16. Kateter og drenasjeslange kobles sammen uten at innsiden av systemet blir forurenset.
  17. Fest kateteret med bredt plaster mot magen på menn og på låret hos kvinner for å hindre strekk og skade på urethra.
  18. Heng posen slik at urinstrømmen kan renne fritt og sørg for at posen alltid er under blærenivå.
  19. Ta av hansker, utfør håndhygiene og foreta opprydding.
  20. Dokumenter i pasientjournal.

Drenasje

Ved korttidskateterisering skal brukes et lukket urindrenasjesystem, dvs. at urinoppsamlingsposen har tappekran og tilbakeslagsventil og at det mellom kateter og slange er forseglingstape som ikke kan brytes.
Tappekranen må holdes ren. Posen tappes når den er full eller minst en gang per døgn

Tømming av urinoppsamlingspose med tappekran                                                                                                                       

  1. Desinfiser hendene.
  2. Ta på rene hansker.
  3. Urin tappes ned i en beholder uten å søle.
  4. Steng tappekranen og tørk av, med f.eks. cellestoff.
  5. Må koplingen mellom kateteret og forlengelsesslangen brytes, skal endene desinfiseres med 70 % sprit (eller Klorhexidinsprit 5 mg/ml) før de settes sammen igjen.

Daglig stell av kateteret

Et lukket urindrenasjesystem kan beholdes utover 1 - 2 uker uten økt risiko for urinveisinfeksjon. Vær oppmerksom på muligheten for kalkavleiring på kateterballongen. Ved mye kalkavleiring må kateteret skiftes. 
For å forebygge oppadstigende urinveisinfeksjon fra utsiden av kateteret skal kateteret og hudområdet rundt holdes rent, og det bør sørges for at hud og slimhinner ikke skades.
Pasienter med permanent kateter i urinblæren må instrueres om nedentil- og håndhygiene.

Fjerning av permanent kateter i urinblæren

Permanent kateter skal alltid fjernes så snart det er forsvarlig.
Utstyr: rene hansker og en 20 ml sprøyte.

Fremgangsmåte

  1. Informer pasienten om hva som skal skje.
  2. Desinfiser hendene.
  3. Ta på rene hansker.
  4. Aspirer ballongvæske ut med sprøyten. Kontroller at væskemengden tatt ut stemmer med det som er satt inn.
  5. Trekk kateteret forsiktig ut. Husk å holde penis oppover mot magen hos menn når kateteret trekkes ut. 

Hensikt og omfang

Oppsamling av urin uten bruk av urinkateter. Redusere faren for urinveisinfeksjon.

Fremgangsmåte og arbeidsfordeling

  • Inkontinens alene skal ikke være grunn til å legge inn permanent kateter.
  • Behandlende lege, og sykepleieren som har ansvaret for pasienten har ansvar for at alternativer til kateter blir vurdert benyttet til urinoppsamling ved inkontinens.
  • Dersom pasienten ikke er selvhjulpen bør vedkommende følges jevnlig til toalettet, helst hver 3. – 4. time om dagen og minst en gang om natten.
  • I den grad vanlig blæretømming på toalettet ikke er tilstrekkelig, skal pasienten tilbys/hjelpes med bleier eller andre hjelpemidler.
  • Brukte bleier kan kastes i pose/sekk for vanlig avfall med mindre de er forurenset med avføring.
  • Uridom ol. tømmes i dekontaminator, utstyret kastes som vanlig avfall.

Intermitterende kateterisering kan benyttes som et alternativ til bleier ved urininkontinens.

Sist oppdatert 06.10.2026