Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Internasjonale studier viser at nedre luftveisinfeksjoner er den nest hyppigste sykehusinfeksjonen ved siden av postoperative sårinfeksjoner.

Nedre luftveisinfeksjoner

Internasjonale studier viser at nedre luftveisinfeksjoner er den nest hyppigste sykehusinfeksjonen ved siden av postoperative sårinfeksjoner. Pasienter som blir behandlet på respirator har særlig risiko for å pådra seg slike infeksjoner. Respiratorassosiert luftveisinfeksjon samtidig er vanskelig å diagnostisere. Center for Disease Control har utgitt retningslinjer for forebygging av nosokomial pneumoni.

For å forebygge nedre luftveisinfeksjoner bør det finnes prosedyrer hvor følgende omhandles:
  • Forebygging av stressulcus hos intensivpasienter.
  • Mobilisering og fysioterapi.
  • Stell av endotrakealtube hos intuberte pasienter.
  • Stell av trakealkanyle hos trakeostomerte pasienter.
  • Suging i svelg gjennom munn eller nese hos pasienter med endotrakealtube.
  • Rengjøring og desinfeksjon av respirator og tilbehør til disse.
  • Rengjøring og desinfeksjon av narkoseapparat og tilbehør til disse.
  • Rengjøring og desinfeksjon av flergangsfuktere og tilbehør til disse.
Referanse
Smittevernloven Veileder, Statens helsetilsyn

Hensikt og omfang


Fjerne slim/sekret fra nedre luftveier hos pasienter med endotracheal tube eller tracheostomi.
Lukket suging reduserer risiko for smittespredning til personale og omgivelser. Forebygger prosedyrebetinget infeksjonsutvikling.

Fremgangsmåte
Risikovurdering


Suging i luftveiene er en risikabel prosedyre, og skal derfor gjøres etter behov og ikke rutinemessig. Suging kan medføre flere komplikasjoner som hypoxi, atelektaser, slimhinneskader, blødning og infeksjon.

Utstyr


Usterile hansker, frakk

Beskrivelse


Følg anvisning til produsenten av utstyret.

Hensikt og omfang


Fjerne slim/sekret fra nedre luftveier hos pasienter med endotracheal tube eller tracheostomi.
Forebygge infeksjoner som følge av sugeprosedyren.

Definisjoner

  1. Sugekateter – sterilt engangskateter. Skal kastes etter hver suging eller etter hver seanse.
  2. Sugeslange – slange fra sugekolbe til sugekateteret. Skal skiftes 1 gang/døgn eller ved kraftig forurensing.
  3. Sugekolbe – skiftes ved behov og mellom hver pasient. Om flergangskolbe brukes skal den desinfiseres i spyledesinfektor 1gang/døgn.
  4. Vannreservoar for gjennomspyling av sugeslange. Beholder/flaske med springvann for gjennomspyling av sugeslange etter frakobling av sugekateter

Utstyr


Steril undersøkelsehanske og usterile hansker, frakk, munnbind, evt. visir om det er fare for sprut, sterile sugekatetre, vannreservoar.

NB! Ved gjennomspyling av sugeslange er det viktig at man ikke forurenser vannet i i reservoaret. Et tips er å bruke en tom 1 liter flaske (brukt til NaCl/sterilt vann) som fylles med springvann. Et ubrukt sugekateter settes ned i flasken gjennom åpningen eller stikkes inn gjennom et hull som lages langt oppe på siden av flasken. Skylling av slangen gjøres så gjennom kateteret. Man unngår da et skyllevannet i flasken blir forurenset av sekret fra slangen så lenge vannet ikke kommer i direkte kontakt med slangen (bare kateteret). Det er da tilstrekkelig å skifte reservoar med tilhørende sugekateter 1 gang daglig, eventuelt ved synlig forurensning. Ved skifte tas det ny flaske (engangs eller flergangs som er varmedesinfisert i spyledesinfektor)

Fremgangsmåte og arbeidsfordeling

Beskrivelse


Prosedyren bør utføres av to personer om pasienten skal håndventileres, en som kobler fra og håndventiler pasienten og en som utfører selve sugingen.
  • Sett på suget og kontroller riktig sugestyrke (sugekraft 70-100mmHg, max 200mmHg).
  • Håndhygiene før prosedyren.
  • Alle åpninger/koblinger beholdes rene under hele prosedyren.
  • Ta på beskyttelsesutstyr.
  • Ta på steril undersøkelsehanske på den hånden som skal berøre sterilt sugekateter.
  • Før kateteret ned i tuben rolig så langt du kommer uten sug på, men stopp ved minste motstand.
  • Sug og dra jevnt opp med roterende bevegelse (ikke ”visp”).
  • Sugekateteret krølles sammen i hansken og kastes.
  • Gjenta sugingen ved behov, men med nytt sterilt kateter hver gang. Skift hanske hvis denne er blitt usteril. Evt. kan samme sugekateter brukes flere ganger i samme seanse dersom dette er hensiktsmessig. Da må evt. gjennomspyling gjøres med sterilt vann mellom hver suging.
  • Ved behov for suging i munnhule og svelg tas nytt kateter.
  • Skyll til slutt sugeslangen med vann etter at det brukte kateteret er koblet fra, ev ved behov mellen hver suging.
  • Ta av hanske og beskyttelseutstyr.
  • Håndhygiene

Hensikt og omfang


Forebygge infeksjon. Forhindre sår og vevsskade. Unngå dislokalisasjon av tube.

Fremgangsmåte og arbeidsfordeling
Utstyr


Usterile hansker, frakk, munnbind, eventuelt visir, sterilt NaCl 9mg/ml, engangsskiftesett, sterile kompresser, 10x10 cm splittkompress, ev tracheostomi bånd.

Beskrivelse


Utfør stell rundt tracheostoma 1gang/døgn og ved behov. Splittkompress byttes hvis den er gjennomtrukket eller ved andre tegn på kontaminering.
To personer steller tracheostomien, dette for å forebygge dislokalisasjon av tuben. Begge personer utfører ren prosedyre ved stell av tracheostoma.
  • Håndhygiene før og etter prosedyre. Ta på frakk, munnbind og eventuelt visir ved fare for sprut. 
  • Ta på rene hansker og fjern splittkompress, og ved behov tracheostomibånd.
  • Vask rundt stoma med steril NaCl 9mg/ml og tørk med steril kompress.
  • Observer huden rundt stomaåpning for tegn på sår og infeksjon. Ved infeksjonstegn konsulter lege. 
  • Legg på splittkompress og skift eventuelt tracheostomibånd. 
  • Ta av hansker og annet beskyttelse utstyr.
  • Utfør håndhygiene.

Hvis pasienten bruker flergangs innerkanyle skal denne rengjøres 1 gang/døgn og ved behov.

Fremgangsmåte ved rengjøring av flergangs innerkanyle

  • Ta på usterile hansker
  • Åpne låsen og fjern innerkanylen samtidig som ytterkanylen støttes. Sett deretter inn den rene kanylen.
  • Vak i vaskedesinfektor er å foretrekke, vaskedesinfektor må ha spesialdyse. Skyll innerkanyle før du legger kanylen i vaskedesinfektor, for at fjerne eventuelt sekret.

Mauell rengjøring

  • Ta på usterile hansker. 
  • Åpne låsen og fjern innerkanylen samtidig som ytterkanylen støttes. Sett deretter inn den rene kanylen.
  • Legg den brukte kanylen i bollen, fyll NaCl 9mg/ml i bollen og vask innerkanyle med innerkanylebørste.
  • Skyll innerkanylen med steril NaCl 9mg/ml og tørka med kompress (hold kompressen med pinsett). Ren kanyle må oppbevares tørt og beskyttes mot forurensing.
  • Vask i vaskedesinfektor er å foretrekke, vaskedesinfektor må ha spesialdyse. Skyll innerkanyle før du legger kanylen i vaskedesinfektor, for at fjerne eventuelt sekret.
  • La innerkanylen lufttørke og deretter oppbevares den tørt og beskyttet mot forurensing.
  • Børsten til innerkanyle skal rengjøres med NaCl mellom hver gang og hvis den er kraftig forurenset bør den kastes.

Hensikt og omfang


Å sikre rengjøring og desinfeksjon av utstyret og derved bidra til å forebygge smittespredning.
Omfatter utstyr som kommer i kontakt med slimhinnene i luftveiene uten å penetrere disse og som er definert og merket av produsenten som flergangsutstyr og CE-merket i henhold til Direktiv 93/42/EØF* (lagt til*) om medisinsk utstyr.

Definisjoner                                                                                                                            
Utstyr som må vaskes og varmedesinfiseres:


Utstyr nevnt under må være rengjort og desinfisert før bruk, og dermed fritt for sykdomsfremkallende mikroorganismer, men som ikke nødvendigvis behøver å være sterilt. Det gjelder innmaten til respirator (Servo 900/300), flergangs respiratorslange, ekspirasjonsventil, swivel-connector (til flergangsbruk), larynxmaske, mandreng til endotrachealtube, laryngoskopblad, Magills tang, Lærdal (ambu)bag og luskobag som egner seg for vask i instrumentvaskemaskin. Vask og desinfeksjon benyttes også som forbehandling for utstyr som skal steriliseres.

Desinfeksjon med fuktig varme er den sikreste, enkleste, rimleigste og mest miljøvennlige av alle desinfeksjonsmetoder. Metoden bør brukes der det er mulig. Tidligere var kravet til temperatur minst 85oC under desinfeksjonssyklus i lukket system (spyledekontaminator eller instrumentvaskemaskin), eller koking i 5 - 10 minutter. Nå er krav til temperatur under desinfeksjonssyklus i lukket system med fuktig varme beskrevet i standarden NS-EN ISO 15883:1:2009/A1:2014.

Se prosedyren "Desinfeksjon".

Spyledekontaminator (= dekontaminator, tidligere bekkenspyler).
Bruksområde: Rengjøring og desinfeksjon av urinflasker, bekken, blomstervaser og lignende. Maskinen er også konstruert før tømming av flytende avfall. Spyledekontaminatoren kan ikke brukes til utstyr som senere skal steriliseres.

Vaskedekontaminator (=instrumentvaskemaskin).
Bruksområde: Rengjøring og desinfeksjon av flergangsutstyr som sakser, arteriepinsetter, utstyr til kirurgi, anestesi og lignende. Alt utstyr som skal steriliseres, må rengjøres/desinfiseres i vaskedekontaminator.

Emballasje:
Utstyr som trenger beskyttelse mot forurensning under lagring skal emballeres i plastposer eller annen egnet emballasje som er testet med hensyn til mikrobiologisk renhet.

Fremgangsmåte og arbeidsfordeling
Utførelse:

  • Instrumenter og utstyr bør rengjøres umiddelbart etter bruk. Blod og vevsrester som får tørke inn vil gjøre senere rengjøring vanskeligere og kan føre til skade på utstyret.
  • Demonter utstyret fullstendig. Bruk hansker om nødvendig.
  • Hvis utstyret har vært i bruk på pasient som er smitteisolert, bør utstyret desinfiseres før det tas ut av isolatet. Hvis smitteisolatet ikke har bad med egen dekontaminator, emballeres utstyret i egnet emballasje, tas ut på desinfeksjonsrommet og legges i vaskedekontaminator.

Maskinell vasking og desinfeksjon i vaskedekontamator - Utførelse
Fylling av maskinen

  • Ta på engangshansker av lateks eller nitril.
  • Demonter utstyret fullstendig før vask.
  • Fjern luft fra mansjetten i larynxmasker.
  • Smådeler plasseres i egen kurv med lokk.
  • Hule instrumenter plasseres på egen dyse for gjennomspyling. Kontroller at tilpasningen til dysen og plassering er slik at det oppnås effektiv gjennomspyling av alle hule instrumenter.
  • Instrumenter og utstyr må ikke dekke hverandre slik at det hindrer rengjøring. Vannet må komme til over alt i alle lag.
  • Hule gjenstander plasseres slik at de tømmes av seg selv på slutten av vaskeprosessen.
  • Ta av hanskene og vask hendene.
  • Kontroller at vaskemaskin har vaskemiddel.
  • Start maskinen.
  • Når vaskeprosessen er ferdig tas utstyret ut for visuell kontroll.
Utstyr som erfaringsmessig ikke er synlig rent ved maskinell vask, må rengjøres manuelt før utstyret legges i vaskedekontaminator.
Utstyr som ikke er synlig rent etter vask, må vaskes på nytt, manuelt eller i ultralydbad.
 

Manuell vasking                                                                                                                                                                                             

Manuell vasking bør i størst mulig utstrekning foregå med hele utstyret nedsenket i vann for å redusere risikoen for sprut. Bruk hansker ved all manuell vasking. Bruk visir eller munnbind/briller og plastforkle ved fare for sprut.
Manuell vasking er ikke tilstrekkelig som eneste vaskemetode for utstyr som skal steriliseres. Dersom manuell vasking må utføres etter maskinvask, må utstyret desinfiseres i maskin på nytt etter manuell vask.

Tørking

Utstyret tørkes i tørkeskap.

Funksjonstesting

Utstyret skal funksjonstestes når dette er nødvendig i henhold til brukermanual (f. eks. mansjetten i larynxmaske). 

Pakking, lagring, holdbarhet og gjenbruk

Utstyr som ikke skal brukes på nytt samme dag bør pakkes i rene plastposer for beskyttelse under lagring. Bruk rene hansker under pakkingen.

  • Posene lukkes med lynlås eller lignende.
  • Påføres pakkedato.
  • Holdbarhet i inntil 1 år hvis posen er hel og tett. 

For utstyr som er beregnet for bruk et begrenset antall ganger (f.eks. larynxmaske) må det brukes et registreringssystem som sikrer at angitt grense for gjenbruk ikke overskrides.

Referanse

  • CDC and the Hospital Infection Control Practices Advisory Committee. Guidelines for preventing Healt-Care-Associated Pneumonia, 2003.  MMWR 2004;53(RR03)
  • Lovdata. Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten.

* Direktiv 93/42/EØF – «Kommisjons gjennomføringsforordning (EU) nr. 920/2013 av 24. september 2013 om utpeking og kontroll med tekniske kontrollorgan i henhold til Rådsdirektiv 90/385/EØF om aktivt, implanterbart medisinsk utstyr og Rådsdirektiv 93/42/EØF om medisinsk utstyr (EØS-relevant tekst». EØS-notat - 26.06.2015.

 

Sist oppdatert 06.10.2026