Isolering

Isolater for kontaktsmitte og dråpesmitte:
Enerom med forgang og eget bad med/uten dekontaminator. De fleste, men ikke alle badene har dekontaminator

Isolater for luftsmitte isolering
Enerom med undertrykk, sluse og eget bad med dekontaminator.

Isoleringsveilederen - smittevern 2004:9

Hansker:

Hansker reduserer risikoen for forurensning av personalets hender og for at personalets hender blir kolonisert av patogene mikroorganismer. Hansker skal brukes der man kan komme i direkte berøring med infisert materiale, f.eks. puss, og for øvrig i følge retningslinjene for de enkelte isoleringsregimer. Personale med sår eller eksem på hendene bør være ekstra påpasselige med å bruke hansker.

Det bør brukes engangshansker av god kvalitet. Bruk av hansker skal knyttes til konkrete arbeidsoppgaver. Rene prosedyrer skal utføres før urene. Hvis hanskene blir direkte forurenset med infisert materiale, skal de skiftes dersom man etterpå skal gå over til en ren prosedyre.

Etter bruk av hansker må disse tas av på en slik måte at man unngår å forurense hender og/eller håndledd. Brukte hansker kastes umiddelbart som smitteavfall.

Håndhygiene  skal alltid utføres etter bruk av hansker. Engangshansker skal ikke gjenbrukes.

Munnbind og åndedrettsvern:

Munnbind og åndedrettsvern brukes for å forebygge smitteoverføring via luften. Ved isolering kan det være aktuelt å beskytte brukeren mot:

1. større dråper som overføres ved nærkontakt (dråpekontakt) og vanligvis ikke spre lengre enn ca. 1 meter fra utgangspunktet,
2. små dråpekjerner som kan holde seg svevende i lang tid og spres over større avstander,
3. luftbårne hudpartikler som har en fallhastighet i stillestående luft på ca. 30 cm/min.

Det finnes ulike typer og kvaliteter av munnbind og åndedrettsvern.

Munnbind:

Munnbindets beskyttende effekt er avhengig av dets filtreringsevne og graden av lekkasje langs kantene. Med betegnelsen munnbind menes alltid kirurgisk munnbind. Enklere ”papirmunnbind” har for dårlig bekyttende effekt og skal ikke brukes.

Kirurgiske munnbind er primært beregnet til å hindre smitteoverføring fra brukeren, først og fremst ved å hindre spredning av større dråper fra nese og munn. Munnbind kan også brukes for å beskytte brukeren mot dråpesmitte, f.eks. ved nærkontakt med pasienter som hoster eller nyser. I slike tilfeller bør munnbind kombineres med øyebeskyttelse. Større dråper (diameter > 0,1 mm) spres vanligvis ikke lengre enn ca. 1 meter fra utgangspunktet (dråpesmitte). Ved dråpesmitte er det derfor tilstrekkelig at de som oppholder seg nærmere pasienten enn ca. 1 meter benytter munnbind.

Munnbindet skal dekke både nese og munn. Det må festes på en slik måte at det blir minst mulig lekkasje langs kantene. Et munnbind blir under bruk forurenset både av eventuelle mikroorganismer i luften og fra bærerens nese og svelg. Det skal derfor brukes bare én gang og kastes som smitteavfall umiddelbart etter bruk (ikke henge rundt halsen). Hendene blir lett forurenset når munnbind tas av og håndhygiene er absolutt nødvendig etterpå.

Åndedrettsvern:

Kirurgiske munnbind vil ikke ha tilstrekkelig beskyttende effekt mot inhalasjon av dråpekjerner, først og fremst på grunn av lekkasje langs kanten. Eksperimentelle og epidemiologiske data viser at kirurgiske munnbind filtrerer 97-98 % av dråpekjerner som inneholder mykobakterier, mens smitterisikoen hos uvaksinerte personer i praksis reduseres med ca. 60 % ved bruk av kirurgisk munnbind i forbindelse med pleie av pasienter med tuberkulose. Tilsvarende undersøkelser for vaksinerte personer finnes ikke.

For bedre beskyttelse mot inhalasjon av dråpekjerner kreves et åndedrettsvern av klasse FFP3S i henhold til Norsk Standard NS-EN 149 (filtrerende halvmasker). For å unngå lekkasje må åndedrettsvernet være individuelt tilpasset den enkelte bruker. Et slikt åndedrettsvern skal ved brukstesting under ideelle forhold ha en nominell beskyttelsesfaktor på minst 50, som betyr at konsentrasjonen av dråpekjerner skal reduseres med minst 98 %. Epidemiologiske data tyder på at risikoen for smitte med tuberkulose i praksis blir redusert med ca. 94 % når uvaksinerte helsearbeidere pleier pasienter med smitteførende tuberkulose. Tilsvarende undersøkelser for vaksinerte personer finnes ikke.

Ved alvorlige infeksjoner som spres med luftsmitte (inhalasjon av dråpekjerner) og der smittefaren er særlig stor eller mulighetene for effektiv behandling er små, bør det derfor benyttes åndedrettsvern som er testet og godkjent både med hensyn til filtreringsevne og lekkasje langs kantene. Personer med skjegg må benytte helmaske fordi skjegg medfører store lekkasjer langs kanten av åndedrettsvernet.

Ved infeksjoner som spres ved inhalasjon av dråpekjerner kan smittespredning skje over større avstander enn ved dråpesmitte. Derfor anbefales åndedrettsvern for alle som går inn i isoleringsrommet (se sykdomslisten). Ved kirurgiske inngrep hos slike pasienter må det brukes tilsvarende beskyttelse. Åndedrettsvern gir også adekvat aseptisk beskyttelse av pasienten når det brukes i forbindelse med kirurgiske inngrep, selv om det har en utåndingsventil.

Åndedrettsvern er på samme måte som munnbind en engangsartikkel, skal bare brukes én gang og kastes som smitteavfall umiddelbart etter bruk. Hendene blir lett forurenset når åndedrettsvern tas av og håndhygiene er derfor absolutt nødvendig etterpå.

Valg av munnbind eller åndedrettsvern
Kirurgiske munnbind anses som tilstrekkelig ved dråpekontakt og ved mindre alvorlige infeksjoner som spres med dråpekjerner og støvpartikler. Ved alvorlige infeksjoner som spres med dråpekjerner anbefales åndedrettsvern. I sykdomslisten er det angitt spesielt når åndedrettsvern er anbefalt.

Øyebeskyttelse:

Beskyttelsesbriller eller visir er vanligvis ikke nødvendig ved isoleringspleie, men man bør være oppmerksom på at visse infeksjoner som spres ved dråpekontakt, også kan overføres via øyeslimhinnen (f.eks. RS-virus). Øyebeskyttelse er også aktuelt ved nær kontakt med pasienter som hoster kraftig og der det er fare for sprut av infeksiøst materiale, blod eller kroppsvæsker, f.eks. i forbindelse med sugeprosedyrer o.l.

Smittefrakk:

Smittefrakk er nødvendig i forbindelse med kontakt med infiserte pasienter, infisert materiale eller forurenset utstyr. Det bør brukes gul smittefrakk med lange ermer som slutter tett omkring håndleddet. Den skal være bakknappet og uten lommer, og så lang at den går nedenfor knærne. Engangsfrakk anbefalles. Utfør hånhygiene når frakken tas av. Frakken skal aldri benyttes utenfor isolatet.

Lue/hette:

Bruk av hårbeskyttelse er vanligvis ikke nødvendig ved isoleringspleie. Personer med langt hår bør imidlertid vurdere bruk av hette/lue for å samle håret, slik at håret ikke forurenses ved stell av pasientene. Bruk av hårbeskyttelse bør også vurderes i spesielle situasjoner hvor det er fare for direkte tilsøling av håret, f.eks. ved nær kontakt med pasienter som hoster kraftig og ved prosedyrer som medfører fare for sprut av infeksiøst materiale.

Skobytte:

Skobytte er i de fleste tilfeller ikke nødvendig. I ekstreme situasjoner med mye søl av infisert materiale på gulvet bør det brukes egne rombundne sko/støvler som tåler varmedesinfeksjon og som kan tas på uten bruk av hendene. Skoovertrekk anbefales ikke som smitteforebyggende tiltak. Skoovertrekk kan tvert imot øke faren for forurensning av personalets hender.

Typer av isolering:

Behovet for isolering og valg av isoleringsregime er avhengig av både smittestoff, smittekilde, smittespredning og potensielle smittemottakere. Smittespredning forutsetter også en inngangsport hos smittemottaker. Risikoen påvirkes dessuten av smittemottakerens infeksjonsforsvar.

Graden av smittefare i hvert enkelt tilfelle er avhengig av hvilke smittestoffer som er involvert, hvordan disse utskilles og spres fra pasienten og i hvilken grad det er mulig å få kontroll over spredningen. Dette avhenger bl.a. av den mengde av smittefarlig puss, sekret, avføring o.a. som skilles ut.

Forutsetningene for en effektiv isolering er dels å kunne erkjenne hvilke pasienter som er smittefarlige, og dels kunnskaper om smittespredning. Innsikt i pleie- og behandlingsprosedyrer er også av betydning når det skal avgjøres hvilken isoleringsform som skal brukes, og gjør at man kan velge et isoleringsregime som med stor grad av sikkerhet begrenser faren for smittespredning i det enkelte tilfelle.

Et effektivt isoleringsregime må først og fremst blokkere de kvantitativt viktigste smitteveiene. Teoretisk mulige, men praktisk lite viktige smitteveier kan ikke tas hensyn til i samme grad. Det kan også være nødvendig å innrette isoleringen etter sykdommens alvorlighetsgrad, selv om det ofte ikke er noen direkte sammenheng mellom en sykdoms alvorlighetsgrad og dens smittsomhet. Infeksjoner der det ikke finnes effektiv behandling, f.eks. mange virusinfeksjoner og infeksjoner med antibiotikaresistente mikroorganismer, vil også ofte måtte isoleres strengere enn mindre alvorlige infeksjoner.

Ved mistanke om isoleringstrengende infeksjon er det viktig å starte adekvat isolering umiddelbart uten å vente på en bekreftelse av diagnosen (f.eks. svar på bakteriologisk dyrkning).

Isolering medfører ofte ulemper både for pasienten og for personalet. Prosedyrene kan være tidkrevende og øke kostnadene. De vanskeliggjør undersøkelse og behandling og vil ofte være en psykisk belastning for pasienten, bl.a. som følge av reduserte muligheter for kontakt med personale og pårørende. Isolering av pasienter med infeksjoner skal derfor bare skje på klare indikasjoner og avsluttes så snart det er forsvarlig.

Det benyttes følgende standardsystem for isolering:

• Isolering ved kontaktsmitte
• Isolering ved dråpesmitte
• Isolering ved luftsmitte
• Beskyttende isolering ved alvorlig nedsatt infeksjonsforsvar.

Det vil av og til være nødvendig å modifisere isoleringsregimene for pasienter som krever kontinuerlig overvåkning eller hvis det blir nødvendig med øyeblikkelig hjelp intervensjon, slik som f.eks. på intensivavdelinger. I slike situasjoner må man på basis av kunnskap om smittespredning fortsatt søke å minimalisere smitterisikoen for andre pasienter og personalet.

Isoleringsveilederen - smittevern 2004:9

Gjelder både for påvist og mistenkt sykdom

Isolering ved kontaktsmitte
Infeksjoner som kan smitte ved kontakt:

• Mage-tarminfeksjoner som smitter ved fekal-oral smitte, både bakterielle og virale, f.eks. med Salmonella, Shigella, Campylobacter, Yersinia, Clostridioides difficile, Vibrio cholerae, Hepatitt A virus, Rotavirus, Poliovirus
• Mindre alvorlige hud- og sårinfeksjoner med stafylokokker og streptokokker der sekresjonen kan kontrolleres med bandasje eller lukket drenasje
• Hud- og sårinfeksjoner forårsaket av gramnegative stavbakterier og med rikelig, ukontrollerbar sekresjon
• Ubehandlet skabb
• Infeksjonssykdom med vankomycinresistente enterokokker (VRE)*
• Pasienter som er kolonisert med spesielle multiresistente bakterier, f.eks. meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). Gjelder også for pasienter med infeksjonssykdom uten ekstern utskillelse av infeksiøst materiale
• Pasienter uten infeksjonssykdom som har ligget i sykehus i utlandet inntil det er avkreftet at de er bærere av multiresistente bakterier

Isolering ved dråpesmitte
Infeksjoner som kan smitte både ved kontakt- og dråpesmitte:

• Meningitt/sepsis med meningokokker og H. influenzae
• RS-virus infeksjon
• Kikhoste
• Kusma
• Influensa
• Luftveisinfeksjon forårsaket av gramnegative stavbakterier og med rikelig, ukontrollerbar sekresjon
• Mage-tarminfeksjon med uttalt oppkast, f.eks. norovirusinfeksjon

Isolering ved luftsmitte:
Særlig smittsomme og alvorlige sykdommer som kan spres ved en kombinasjon av kontaktsmitte, dråpesmitte og luftsmitte

• Smitteførende tuberkulose
• Varicella
• Herpes zoster i avdelinger med immunsupprimerte pasienter
• Stafylokokkpneumoni
• Utbredte hud- og sårinfeksjoner med streptokokker eller gule stafylokokker og rikelig sekresjon som ikke kan kontrolleres med tildekning eller lukket drenasje
• Enhver infeksjonssykdom med meticillinresistente gule stafylokokker der det er ekstern utskillelse av infeksiøst materiale (puss, luftveissekret o.a.)
• Pasienter som overflyttes med infeksjonssykdom fra utlandet inntil svar på mikrobiologiske prøver foreligger, dersom det er ekstern utskillelse av infeksiøst materiale (puss, luftveissekret o.a.) og årsaken til infeksjonen er ukjent
• Difteri
• Meslinger når det er pasienter eller personale i avdelingen som er mottakelige for sykdommen
• Lungepest
• Viral hemorragisk feber

Isoleringsveilederen - smittevern 2004:9. Folkehelseinstituttet

En vesentlig endring i prosedyren for emballering av avfall ved kontakt- og dråpesmitte: etter primær emballering som smitteavfall i gul plastpose/plastsekk, kan avfall ved kontakt- og dråpesmitte deretter dobbeltemballeres i svart plastsekk og behandles som vanlig restavfall.

Hensikt og omfang:

Hindre smitteoverføring fra pasient til andre pasienter, besøkende og ansatte.
Retningslinjen gjelder alle ansatte som har kontakt med isolert pasient.

Kontaktsmitteisolering er indisert for pasienter med følgende tilstander:

• Mage-tarminfeksjoner som smitter fekal-oralt, både bakteriell og viral, f.eks. med Salmonella, Shigella, Yersinia, Campylobacter, Vibrio cholerae, Enterohemorragisk E. coli (EHEC), Clostridioides difficile, hepatitt A virus, poliovirus, adenovirus, rotavirus. Ved infeksjoner med norovirus og mage-tarminfeksjoner med uttalt oppkast skal det benyttes isolering ved dråpesmitte, se egen prosedyre.
• Mindre alvorlige hud - og sårinfeksjoner med stafylokokker og streptokokker der sekresjonen kan kontrolleres med bandasje eller lukket drenasje.
• Hud - og sårinfeksjoner forårsaket av Gram negative stavbakterier og med rikelig, ukontrollerbar sekresjon.
• Kolonisering (bærerskap) med MRSA (kontaktsmitteisolering med tillegg av munnbind). Og infeksjoner med MRSA i luftveier og hud isoleres med luftsmitteregime.
• Ubehandlet skabb.
• Infeksjoner og kolonisering med multiresistente Gram negative stavbakterier, f. eks. bakterier som danner ESBL (Extended Spectrum Betalaktamase), KPC (Klebsiella pneumoniae carbapenemase) eller MBL (metallobetalaktamase), multiresistente Acinetobacter baumanii o.a.
• Infeksjoner og kolonisering med vankomycinresistente enterokokker (VRE).
• Pasienter uten infeksjonssykdom som har ligget i sykehus i utlandet de siste 12 måneder - inntil testen på resistente bakterier er utført og besvart.
• Definisjoner på multiresistens (MDR), ekstremresistens (XDR) og panresistens (PDR).
• Multiresistens (MDR): Mikroben er ikke følsom (I eller R) for minst ett middel i minst 3 antibiotikaklasser (unntatt arter med naturlig resistens).
• Ekstremresistens (XDR): Mikroben er ikke følsom (I eller R) for minst ett middel i alle antibiotikakklasser unntatt 2 (unntatt arter med naturlig resistens).
• Panresistens (PDR): Mikroben er ikke følsom (I eller R) for noen av de opplistede midlene.

Fremgangsmåte:

• Det er viktig å starte isolering så raskt som mulig.
• Isolering skal derfor iverksettes på mistanke i påvente av prøvesvar.
• Egnet rom klargjøres og merkes.

Informasjon til pasient og pårørende

• Pasienten må informeres om grunnen til isoleringen og at sykerommet ikke må forlates uten at det er avtalt med sykepleier eller lege.
• Pasienten må alltid få muntlig informasjon, og eventuelt suppleres med informasjonsskriv om isolering.
• Pårørende må informeres om retningslinjer for besøk og hvilke smitteforebyggende tiltak de må følge. Informasjonen må alltid gis muntlig, og eventuelt suppleres med skriftlig orientering.

Forberedelse av isolatet

• Alt unødvendig inventar og utstyr fjernes fra isolatet.
• Flergangsutstyr som er vanskelig å varmedesinfisere erstattes med engangsutstyr hvis det er mulig.
• Rombundet utstyr som er vanskelig å desinfisere, for eksempel telefonrør, fjernkontroll til TV, ringeklokke osv. dekkes med plast ("Gladpack").
• Døren til pasientrommet (ikke døren mot korridoren når det er forgang/sluse) merkes med plakat som viser hvilket isoleringsregime som skal benyttes (ikke pasientens diagnose).
• Hvis det er forgang, henges plakaten på døren til isolatet, ikke døren mot korridor.
• Plakaten skal ikke ha opplysninger om diagnose eller smittestoff.

Ta inn i isolat/helst i forgangen hvis forgang er tilknyttet isolatet

• Usterile engangshansker.
• Engangsutstyr i den grad det kan erstatte flergangsutstyr.
• Nødvendig flergangsutstyr til undersøkelse og behandling (stetoskop, lommelykt osv.), som skal være rombundet så lenge isoleringen pågår.
• Boks til stikkende/skjærende avfall.
• Godkjent kjemisk desinfeksjonsmiddel.
• Søppelbøtte/avfallsstativ med lokk.

Smittefrakk
Ved direkte kontakt med pasienten og kontaminert utstyr.
Ved fare for sprut av infeksiøst materiale.

Hansker
Ved all kontakt med pasienten, seng, utstyr, gjenstander eller flater som kan være kontaminerte. Hanskene skal alltid tas sist på og først av.

Munnbind, briller/visir
Ved fare for sprut av infeksiøst materiale.

Munnbind
Munnbind skal alltid brukes ved MRSA, se egen retningslinje.

Andre smitteforebyggende tiltak:

Håndhygiene
Grundig håndhygiene utføres alltid før isolatet forlates.

Dokumenter
Pasientens journal, kurve o.a. skal om mulig ikke bringes inn i isolatet. Hvis dette er absolutt nødvendig, må de håndteres slik at forurensning unngås, f.eks. pakkes inn i plast hvis mulig. Skriftlige notater tas helst på løst papir, som senere overføres til originalsskjema utenfor isolatet, så fremt dette ikke går på bekostning av pasientsikkerheten.
Hvis det er nødvendig å sende pasienten til undersøkelse eller behandling utenfor isolatet, må medfølgende rekvisisjoner og andre dokumenter ikke legges ubeskyttet på sengen.

Bestikk/servise

• Vanlig bestikk/servise kan brukes.
• Etter bruk desinfiseres bestikk/servise i spyledekontaminator som annet flergangsutstyr før det tas ut av isolatet (innpakking er da ikke nødvendig) og bringes til anretningen/ avdelingskjøkken/hovedkjøkken for vask i oppvaskmaskin.
• Hvis isolatet ikke har egen dekontaminator, må bestikk/service emballeres i plastpose, bringes direkte til avdelingens desinfeksjonsrom og varmedesinfiseres i spyle- eller vaskedekontaminator der før retur til anretningen/avdelingskjøkken/hovedkjøkken på vanlig måte.

• Nødvendig undersøkelsesutstyr (stetoskop, lommelykt, staseslange og lignende) oppbevares i sykerommet, og skal om mulig ikke bringes ut og inn så lenge isoleringen pågår.
• Når det ikke lenger er bruk for utstyret, skal alt utstyr som tåler varmedesinfeksjon desinfiseres i spyledekontaminator før det tas ut av isolatet.
• Unntaket er utstyr som senere skal steriliseres, f.eks. kirurgiske instrumenter. De skal rengjøres og desinfiseres i en vaskedekontaminator (instrumentvaskemaskin) uten forutgående varmebehandling i en spyledekontaminator. Dette fordi en spyledekontaminator ikke gir god nok rengjøring av denne typen utstyr, og den påfølgende varmebehandlingen kan "brenne fast" urenheter, noe som hemmer senere rengjøring i en vaskedekontaminator.
• Hvis isolatet ikke har egen dekontaminator, må utstyret emballeres i plastpose, bringes direkte til avdelingens desinfeksjonsrom og varmedesinfiseres der.
• Utstyr som ikke tåler varme desinfiseres med godkjent desinfeksjonsmiddel før det bringes ut av isolatet.
• Ved bakterielle infeksjoner unntatt Clostridioides difficile kan det brukes 70 - 75 % desinfeksjonssprit i 3 minutter hvis utstyret er synlig rent. Det samme gjelder mange virus, se prosedyrene for kjemisk desinfeksjon.

Medisinsk teknisk utstyr

• Bare nødvendig medisinsk teknisk utstyr tas inn i rommet.
• Større medisinsk teknisk utstyr som ikke kan oppbevares i rommet til isoleringen opphører, f.eks. mobilt røntgenapparat, desinfiseres før det tas ut av isolatet.
• Ved bakterielle infeksjoner, unntatt ved Clostridioides difficile, kan desinfeksjonen utføres med 70 - 75 % sprit i 3 minutter, så fremt utstyret ikke er synlig tilsølt.
• Det samme gjelder mange virus, se under kjemisk desinfeksjon.
• Hvis synlig tilsølt, brukes egnet godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Desinfeksjonen utføres før hansker og eventuelt smittefrakk tas av, og kan gjøres i forgangen eller pasientrommet, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig.
• Utstyret fjernes først fra forgang/sluse når desinfeksjonsmiddelet har fått virke i angitt virketid.

Laboratorieprøver

• Den som tar prøven bruker hansker og smittefrakk, eventuelt munnbind og briller ved fare for sprut/søl.
• Flergangsutstyr til prøvetaking (staseslange, stativ til prøveglass o.l.) skal oppbevares på isolatet, ikke bringes inn og ut så lenge isoleringen pågår.
• Rekvisisjoner skal ikke tas med inn i isolatet.
• Glass til blodprøver og andre prøvebeholdere må anses som forurenset på utsiden etter prøvetaking. De skal derfor desinfiseres før de tas ut av isolatet. Ved bakterielle infeksjoner, unntatt ved Clostridioides difficile, kan desinfeksjonen alternativt utføres med 70- 75 % sprit i 3 minutter så fremt glasset ikke er synlig tilsølt på utsiden. Det samme gjelder ved mange virusinfeksjoner, se under kjemisk desinfeksjon.
• Blodprøver som representerer kjent blodsmitte skal merkes med gul merkelapp eller tusj. Rekvisisjonen merkes på samme måte. Husk at alt blod må håndteres som om det kan være smitteførende.
• Prøveglassene sprites utvendig før de tas ut av isolatet. Hvis isolatet har UV-skap, tas prøvene ut av rommet via UV-skapet, men det forutsetter at de er synlig rene på utside.

Pasienttekstiler - Skittentøy

• Urene pasienttekstiler behandles som smittetøy og legges i gul plastsekk/-pose. Hvis det brukes oppløselige vaskeposer til smittetøy, må denne allikevel legges i gul plastpose/-sekk. Svært vått tøy legges alltid i en egen plastpose før det legges i sekken.
• Hvis gul plastsekk/-pose er forurenset med infeksiøst materiale på utsiden, skal den dobbeltemballeres med ny gul plastsekk/-pose før den tas ut av isolatet; legges så i tøysekk for videre transport.
• Rutinemessig dobbeltemballering er ikke nødvendig.
• Plastsekken kan oppbevares i pasientrommet eller på badet. Den skal maksimalt fylles 2/3 full og lukkes før den fraktes ut av isolatet, og legges i gul tekstilsekk i forgang/sluse.
• Merkes i henhold til lokale rutiner (eks. "Smittetøy").

Smittefarlig avfall - Se egen prosedyre

• En vesentlig endring i prosedyren for emballering av avfall ved kontakt- og dråpesmitte: etter primær emballering som smitteavfall i gul plastpose/plastsekk, kan avfall ved kontakt- og dråpesmitte deretter dobbeltemballeres i svart plastsekk og behandles som vanlig restavfall.

Daglig rengjøring

• Rengjøringspersonalet følger samme retnings­linjer for påkledning som pleiepersonalet, hansker og smittefrakk.
• Rommet rengjøres daglig i henhold til prosedyre for daglig rengjøring av kontaktsmitteisolat.
• Rengjøringsutstyr til flergangs bruk oppbevares i isolatet og desinfiseres hver gang det er brukt, hvis mulig i spyledekontaminator, ellers med egnet godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Hvis dette ikke er mulig av plasshensyn, må det desinfiseres før det tas ut av isolatet. Bøtten desinfiseres i spyledekontaminator hvis det finnes. Alternativt kjemisk desinfeksjon med egnet godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Engangs rengjøringsutstyr kastes som smitteavfall.
• Brukte flergangsmopper/-kluter legges i gul plastpose, lukkes og bringes til vaskeriet for vask og varmedesinfeksjon.
• Flergangs­kluter sendes til smittevask sammen med andre tekstiler.
• Desinfeksjon og renhold av flater og inventar vurderes ut fra type infeksjon (smittestoff, type mikroorganisme).

Desinfeksjon - Kjemisk desinfeksjon

• Ved søl av biologisk materiale (som avføring, blod, sårsekret), skal sølet straks tørkes opp, og flekkdesinfeksjon utføres med godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Deretter vanlig rengjøring.

Pasienttransport internt i sykehuset

• Isoleringstiltak skal ikke begrense nødvendig undersøkelse og behandling!
• Transport av pasient ut av rommet bør normalt unngås. Hvis dette er påkrevet av hensyn til nødvendig undersøkelse eller behandling, må alle bandasjer og eventuelt bleie være skiftet, og all sekresjon under kontroll.
• Nødvendige forholdsregler mot kontaktsmitte ivaretas.
• Pasienten må ha rent tøy, ren seng og utføre håndhygiene før transport ut av isolatet.
• Hvis pasientens tilstand vanskeliggjør forflytning til ren seng, skiftes det til rent sengetøy og det utføres desinfeksjon av de delene av sengen som kan berøres med hender (av pasienten eller personalet), slik som sengehester, sengerammens sider, hodegjerde og fotende.
• Pasienten må desinfisere eller vaske hendene før transport ut av isolatet.
• Oppegående pasienter kan gå selv, men må ha følge.
• Portør og mottakende avdeling må informeres på forhånd om nødvendige forholdsregler.
• Eventuelle medfølgende dokumenter, rekvisisjoner e.l. skal ikke legges ubeskyttet på sengen under transport.

• Besøk bør begrenses, og ikke mer enn 2 personer om gangen.
• Barn under 12 år tillates adgang bare unntaksvis når det er sterk psykososial indikasjon.
• De bør ikke besøke andre pasienter på sykehuset etterpå.
• Besøkende må instrueres i håndhygiene og bruk av beskyttelsesutstyr, og skal bruke samme retningslinjer for påkledning som personalet.
• Grundig håndhygiene når isolat­et forlates.

NB - Taushetsplikt.

Pårørende til barn som isoleres, som oppholder seg lenge i isolatet

• Når foreldre/foresatte skal oppholde seg lenge i isolatet og eventuelt overnatte, må det tas spesielle forholdsregler, avhengig av hvilken infeksjon barnet er isolert med. Det er da ofte ikke nødvendig at pårørende bruker personlig beskyttelsesutstyr på samme måte som personalet, spesielt når formålet med beskyttelsesutstyret først og fremst er å hindre smitteoverføring til andre pasienter.
• Pårørende til barn som er isolerte skal uansett ikke benytte fellesarealer for pårørende utenfor isolatet, og ikke ha kontakt med andre pasienter eller deres foreldre.

Definisjoner:

Smitteisolat

• Pasientrom med eventuelle siderom (WC, bad) som har en barriere til omgivelsene som gjør det mulig å hindre smittespredning. Barrieren kan være i form av en forgang/mellomgang til korridor med samme ventilasjon som pasientrommet, eller kun en dør til korridor.
• Noen isolater har bad/WC med egen dekontaminator.
• Ved luftsmitte, undertrykk/lavere trykk i pasientrommet enn i slusen, og i slusen lavere trykk enn i yttergang/korridor. Begrepet "sluse" bør brukes kun når det er trykkforskjell mellom sluse og pasientrommet.
• Type isolat avhenger av pasient og sykehusets muligheter. Det kan være luftsmitteisolat med sluse, isolat med forgang, et vanlig pasientrom, eller enerom med eget WC eller dostol.

Kontaktsmitte
Smitteoverføring forutsetter direkte fysisk kontakt.

Kontaktsmitte - Indirekte kontaktsmitte
Smitteoverføring skjer via forurensede mellomledd, vanligvis hender, men også via arbeidstøy, sengetøy, instrumenter, bandasjer, bekken, urinflasker og annet utstyr. Kan også skje via felles berøringspunkter som dørhåndtak, kraner, telefoner med mer. 

Inokulasjonssmitte (blodsmitte)

Smitteoverføring ved at smittestoff føres inn i kroppen med en spiss eller skarp gjenstand. Alle smittestoffer kan i prinsippet smitte på denne måten, men inokulasjonssmitte er først og fremst aktuelt for blodbårne virus som HIV, hepatitt B og hepatitt C. Hvis smitteførende, flytende materiale kommer i kontakt med spisse/skarpe gjenstander under avfallsbehandlingen, kan dette gi opphav til inokulasjonssmitte selv om disse gjenstandene opprinnelig ikke har vært i kontakt med organisk materiale.

Fekal-oral smitte
Smitteoverføring skjer ved at smittestoff som skilles ut via tarm/avføring. Kan gir sykdom hvis smittestoffet kommer inn i munnen. Kan sees på som en form for indirekte kontaktsmitte ved mage-/tarminfeksjoner, hvor forurensede hender ofte er/kan være mellomledd. Dette kan også skje ved nærdråpesmitte ved oppkast/diaré hvor det dannes aerosoler, for eksempel ved norovirus.

Kohortisolering
Hvis flere pasienter er smittet med samme type mikroorganisme, kan de isoleres på samme rom, såkalt kohortisolering (kohort: "av samme type").

Biologisk materiale
Med biologisk materiale menes blod, serum, vevsprøver, sekreter, urin, avføring, puss m.m. fra syke eller friske mennesker.

• Hvilket beskyttelsesutstyr som brukes er avhengig av smittemåte.
• Utfør alltid håndhygiene etter at beskyttelsesutstyr er tatt av.

Smittefrakk

• Smittefrakk skal tilfredsstille kravene i NS-EN 14126-2003 - "Vernetøy - Ytelseskrav og prøvings­metoder for vernetøy mot smittestoffer" - (innbefattet rettelsesblad AC:2004).
• Bruk av smittefrakk er i utgangspunktet til engangs bruk (gjelder både engangs og flergangs). Smittefrakken er "personlig". Smittefrakk kan unntaksvis/alternativt benyttes flere ganger, men kun av samme person hver gang.
• Som hovedregel bør brukes engangs smittefrakk produsert i fuktbestandig materiale (væsketett/ væske­bestandig) uten hull eller synlig slitasje.
• Smittefrakk skal være gul med lange ermer som slutter tett omkring håndleddet, og brukes alltid i kombinasjon med hansker.
• Smittefrakk skal ha knepping/snøring bak i nakken, ev. også snøring rundt livet, være uten lommer og så lang at den går nedenfor knærne.
• Hvis fare for søl/sprut, anbefales engangs plastforkle i tillegg.
• Flergangs smittefrakk (Skal være tettvevd, uten hull eller synlig slitasje) kan alternativt benyttes, men da alltid med engangs plastforkle i tillegg
• Hvis flergangs smittefrakk benyttes, skal den aldri brukes lenger enn ett skift.
• Flergangs smittefrakk skal aldri brukes lenger enn ett skift.
• Både engangs og flergangs smittefrakk skal skiftes så snart som mulig hvis den blir synlig tilsølt.
• Smittefrakk skal ikke benyttes utenfor isolatet.

Referanser:

• Isoleringsveilederen 2004 - Endret - 8.2006 - Folkehelseinstituttet.
• Smittevernboka i e-bok versjon - fhi.no.

Hensikt og omfang:

Hindre smitteoverføring fra pasient til andre pasienter, besøkende og ansatte.
Retningslinjen gjelder alle ansatte som har kontakt med isolert pasient.                                       

Hindre smitteoverføring fra en pasient til andre pasienter, personale og besøkende.

Isolering for dråpesmitte er indisert for pasienter med følgende tilstander:

• Adenovirus luftveisinfeksjon og konjunktivitt
• Burkholderia cenocephacia i luftveier
• Difteri
• Epiglotitt med Haemophilus influenzae
• Erythema infectiosum (5. barnesykdom)
• Gram negative stavbakterier som forårsaker luftveisinfeksjon med uttalt hoste eller sårinfeksjon med ukontrollbar sekresjon
• Hånd-, fot og munnsykdom
• Influensa (sesonginfluensa)
• Kikhoste
• Coronavirus 229E, NL 65, OC 43 og HKU1 (luftsmitte ved SARS-CoV-1, SAR-CoV-2 og MERS-CoV)
• Kusma
• Meningitt/sepsis med meningokokker og
• Haempophilus influenzae
• Norovirusinfeksjon og andre mage-tarminfeksjoner med uttalt oppkast
• Metapneumovirus
• M-kopper
• Mycoplasmapneumoni
• Parainfluensa virs
• Parvovirusinfeksjon (Erythema infectiosum/5. barnesykdom)
• Pest
• Pneumokokker med nedsatt følsomhet for penicillin
• Pseudomonas aeriginosa, multiresistent i luftveier
• Rabies (hundegalskap)
• RS-virus infeksjon
• Røde hunder
• Serratia marcescens luftveisinfeksjon i nyfødt intensivavdeling og barselavdeling
• Skarlagensfeber
• Stenotrophomonas maltophilia i luftveier ved uttalt hoste, i avdelinger med immunkompromitterte pasienter
• Streptokokker gruppe A ved halsinfeksjon/luftveisinfeksjon og uttalt hoste.

Isolat:

Dråpesmitteisolering bør foregå i et isolat med forgang, pasientrom og eget bad/WC med dekontaminator. Bad/WC uten dekontaminator kan alternativt benyttes, men det forutsetter justerte rutiner for dekontaminering av flergangsutstyr. Enerom uten forgang er ikke anbefalt, men hvis det ikke er andre muligheter, må rutiner for påkledning og avkledning av beskyttelsesutstyr og transport av gjenbruksutstyr ut av rommet justeres.

Forberedelse av isolatet:

• Fjern unødvendig inventar og utstyr fra isolatet.
• Flergangsutstyr som er vanskelig å varmedesinfisere erstattes med engangsutstyr hvis det er
• mulig.
• Rombundet utstyr som er vanskelig å desinfisere, for eksempel telefon, fjernkontroll til TV,
• ringeklokke osv. dekkes om mulig med plast.
• Døren til pasientrommet (ikke døren mot korridoren når det er forgang/»sluse») merkes med plakat som viser hvilket isoleringsregime som skal benyttes (ikke pasientens diagnose).

Ta inn i isolatet (men ikke mer enn til forventet forbruk i 2-3 døgn):

• Usterile engangshansker.
• Engangsutstyr i den grad det kan erstatte flergangsutstyr.
• Nødvendig flergangsutstyr til undersøkelse og behandling (stetoskop, lommelykt osv.), som skal være rombundet så lenge isoleringen pågår.
• Boks til stikkende/skjærende avfall.
• Kjemisk desinfeksjonsmiddel (desinfeksjonssprit 70 - 75 %, og ev. andre egnede godkjente desinfeksjonsmidler).
• Søppelbøtte eller avfallsstativ med lokk hvis det ikke allerede finnes i rommet.

Beskyttelsesutstyr:

Munnbind:
Med munnbind menes i denne prosedyren medisinsk ansiktsmaske type II, eventuelt type IIR (resistent mot sprut), i henhold til Norsk standard NS-EN 14683:2019+AC brukes ved opphold nærmere smittekilden 1,5 meter. Hvis det er hensiktsmessig, behøver man ikke bruke munnbind når man oppholder seg med større avstand enn 1,5 meter, f.eks. ved enkel observasjon av pasienten eller formidling av beskjeder.

•  Se prosedyre: Bruk av munnbind - Medisinske ansiktsmasker.

Øyebeskyttelse, briller/visir: 

Briller eller visir som dekker øynene og beskytter mot direkte sprut og dråper som spres fra pasientens luftveier. Beskyttelsesbriller må kunne brukes med egne briller under og skal dekke mot sprut fra sidene, men behøver ikke være tettsittende. Visir skal dekke hele ansiktet ned til under hakespissen og dekke sidene av ansiktet frem til forkant av ørene. Brukes ved opphold nærmere smittekilden enn 1,5 meter.

• Se prosedyre: Vernebriller og visir.
  
  

Hansker
Skal brukes ved all kontakt med pasienten og med seng og mulig infisert utstyr, gjenstander eller flater. Dette vil normalt omfatte inventar og utstyr som er ii direkte kontakt med eller blir berørt av pasienten og utstyr/inventar som befinner seg nærmere pasienten enn ca. 1,5 meter.

• Se prosedyre: Medisinske engangshansker - Krav og bruk.

Smittefrakk  

• Se prosedyre: Vernetøy - (smittefrakker) - væsketett beskyttelsesfrakk.
  

Brukes alltid ved direkte kontakt med pasienten, kontaminert utstyr, og kontakt med infeksiøst materiale. 

• Bruk av smittefrakk er i utgangspunktet til engangs bruk (gjelder både engangs og flergangs). Smittefrakken er "personlig". Smittefrakk kan unntaksvis/alternativt benyttes flere ganger, men kun av samme person hver gang.
• Som hovedregel bør brukes engangs smittefrakk produsert i fuktbestandig materiale (væsketett/ væske­bestandig) uten hull eller synlig slitasje.
• Smittefrakk skal være gul med lange ermer som slutter tett omkring håndleddet, og brukes alltid i kombinasjon med hansker.
• Smittefrakk skal ha knepping/snøring bak i nakken, ev. også snøring rundt livet, være uten lommer og så lang at den går nedenfor knærne.
• Hvis fare for søl/sprut, anbefales engangs plastforkle i tillegg.
• Flergangs smittefrakk (skal være tettvevd, uten hull eller synlig slitasje) kan alternativt benyttes, men da alltid med engangs plastforkle i tillegg.
• Flergangs smittefrakk skal aldri brukes lenger enn ett skift- (10 timer).
• Både engangs og flergangs smittefrakk skal skiftes så snart som mulig hvis den blir synlig forurenset.
• Smittefrakk skal ikke benyttes utenfor isolatet.
• Det er viktig å starte isolering så raskt som mulig.
• Isolering skal derfor iverksettes på mistanke i påvente av prøvesvar.
• Enerom, helst med forgang (ev. "sluse") og kombinert WC/dusj med egen dekontaminator.     

Sko/sko-overtrekk
Rombundne sko er vanligvis ikke nødvendig. Ved tilstander med store mengder søl på gulvet kan det være aktuelt med rombundne sko. Disse bør kunne tas på og av uten bruk av hendene, og må kunne vaskes i dekontaminator. Sko-overtrekk skal ikke benyttes. 

• Se prosedyre: Lue/hette og sko/sko-overtrekk.

Lue/hette
Vanligvis ikke nødvendig. Bare hvis det er fare for at håret kan bli tilsølt med infisert materiale.

• Se prosedyre: Lue/hette og sko/sko-overtrekk.

Informasjon til pasient og pårørende:

• Pasienten må informeres om grunnen til isoleringen og at sykerommet ikke må forlates uten at det er avtalt med sykepleier eller lege.
• Pasienten må alltid få muntlig informasjon, og eventuelt suppleres med informasjonsskriv om isolering.
• Pårørende må informeres om retningslinjer for besøk og hvilke smitteforebyggende tiltak de må følge. Informasjonen må alltid gis muntlig, og eventuelt suppleres med skriftlig orientering.

Forberedelse av isolatet:

• Alt unødvendig inventar og utstyr fjernes fra isolatet.
• Flergangsutstyr som er vanskelig å varmedesinfisere erstattes med engangsutstyr hvis det er mulig.
• Rombundet utstyr som er vanskelig å desinfisere, for eksempel telefonrør, fjernkontroll til TV, ringeklokke osv. dekkes med plast ("Gladpack").
• Døren til pasientrommet (ikke døren mot korridoren når det er forgang/sluse) merkes med plakat som viser hvilket isoleringsregime som skal benyttes (ikke pasientens diagnose).
• Hvis det er forgang, henges plakaten på døren til isolatet, ikke døren mot korridor.
• Plakaten skal ikke ha opplysninger om diagnose eller smittestoff.

Ta inn i isolat/helst i forgangen hvis forgang er tilknyttet isolatet:

• Usterile engangshansker.
• Engangsutstyr i den grad det kan erstatte flergangsutstyr.
• Nødvendig flergangsutstyr til undersøkelse og behandling (stetoskop, lommelykt osv.), som skal være rombundet så lenge isoleringen pågår.
• Boks til stikkende/skjærende avfall.
• Godkjent kjemisk desinfeksjonsmiddel.
• Gule plastposer til smitteavfall.
• Søppelbøtte/avfallsstativ med lokk.                                                                                                                                                    

Andre smitteforebyggende tiltak:

Håndhygiene
Grundig håndhygiene utføres alltid før isolatet forlates.

Dokumenter
Pasientens journal, kurve o.a. skal om mulig ikke bringes inn i isolatet. Hvis dette er absolutt nødvendig, må de håndteres slik at forurensning unngås, f.eks. pakkes inn i plast hvis mulig. Skriftlige notater tas helst på løst papir, som senere overføres til orginalskjema utenfor isolatet, så fremt dette ikke går på bekostning av pasientsikkerheten. Hvis det er nødvendig å sende pasienten til undersøkelse eller behandling utenfor isolatet, må medfølgende rekvisisjoner og andre dokumenter ikke legges ubeskyttet på sengen.

Bestikk/servise

• Vanlig bestikk/servise kan brukes.
• Etter bruk desinfiseres bestikk/servise i spyledekontaminator som annet flergangsutstyr før det tas ut av isolatet (innpakking er da ikke nødvendig) og bringes til anretningen/avdelingskjøkken for vask i oppvaskmaskin.
• Hvis isolatet ikke har egen dekontaminator, må bestikk/servise emballeres i plastpose, bringes direkte til avdelingens desinfeksjonsrom og varmedesinfiseres i spyle- eller vaskedekontaminator der før retur til anretningen/avdelingskjøkken/hovedkjøkken.

Flergangsutstyr

• Nødvendig undersøkelsesutstyr (stetoskop, lommelykt, staseslange og lignende) oppbevares i sykerommet, og skal om mulig ikke bringes ut og inn så lenge isoleringen pågår.
• Når det ikke lenger er bruk for utstyret, skal alt utstyr som tåler varmedesinfeksjon desinfiseres i spyledekontaminator før det tas ut av isolatet.
• Unntaket er utstyr som senere skal steriliseres, f.eks. kirurgiske instrumenter. De skal rengjøres og desinfiseres i en vaskedekontaminator (instrumentvaskemaskin) uten forutgående varmebehandling i en spyledekontaminator. Dette fordi en spyledekontaminator ikke gir god nok rengjøring av denne typen utstyr, og den påfølgende varmebehandlingen kan "brenne fast" urenheter, noe som hemmer senere rengjøring i en vaskedekontaminator.
• Hvis isolatet ikke har egen dekontaminator, må utstyret emballeres i plastpose, bringes direkte til avdelingens desinfeksjonsrom og varmedesinfiseres der.
• Utstyr som ikke tåler varme desinfiseres med godkjent desinfeksjonsmiddel før det bringes ut av isolatet.
• Ved bakterielle infeksjoner unntatt Clostridioides difficile kan det brukes 70 - 75 % desinfeksjonssprit i minimum 3 minutter hvis utstyret er synlig rent. Det samme gjelder mange virus, se prosedyrene for kjemisk desinfeksjon.

Medisinsk teknisk utstyr                

• Bare nødvendig medisinsk teknisk utstyr tas inn i rommet.
• Større medisinsk teknisk utstyr som ikke kan oppbevares i rommet til isoleringen opphører, f.eks. mobilt røntgenapparat, desinfiseres før det tas ut av isolatet.
• Ved bakterielle infeksjoner, unntatt ved Clostridioides difficile, kan desinfeksjonen utføres med 70 % sprit i minimum
  3 minutter, så fremt utstyret ikke er synlig forurenset.
• Det samme gjelder mange virus, se under kjemisk desinfeksjon.
• Hvis synlig forurenset, brukes egnet godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Desinfeksjonen utføres før hansker og eventuelt smittefrakk tas av, og kan gjøres i forgangen eller pasientrommet, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig.
• Utstyret fjernes først fra forgang/sluse når desinfeksjonsmiddelet har fått virke i angitt virketid.

Laboratorieprøver

• Den som tar prøven bruker hansker og smittefrakk, eventuelt munnbind og briller ved fare for sprut/søl.
• Flergangsutstyr til prøvetaking (staseslange, stativ til prøveglass o.l.) skal oppbevares på isolatet, ikke bringes inn og ut så lenge isoleringen pågår.
• Rekvisisjoner skal ikke tas med inn i isolatet.
• Glass til blodprøver og andre prøvebeholdere må anses som forurenset på utsiden etter prøvetaking. De skal derfor desinfiseres før de tas ut av isolatet. Ved bakterielle infeksjoner, unntatt ved Clostridioides difficile, kan desinfeksjonen alternativt utføres med 70 - 75 % sprit i 3 minutter, såfremt glasset ikke er synlig forurenset på utsiden. Det samme gjelder ved mange virusinfeksjoner, se under kjemisk desinfeksjon.
• Blodprøver som representerer kjent blodsmitte skal merkes med gul merkelapp eller tusj. Rekvisisjonen merkes på samme måte. Husk at alt blod må håndteres som om det kan være smitteførende.
• Prøveglassene sprites utvendig før de tas ut av isolatet. Hvis isolatet har UV-skap, tas prøvene ut av rommet via UV-skapet, men det forutsetter at de er synlig rene på utside.

Pasienttekstiler - Skittentøy

• Urene pasienttekstiler behandles som smittetøy og legges i gul plastsekk/-pose. Hvis det brukes oppløselige vaskeposer til smittetøy, må denne allikevel legges i gul plastpose/-sekk. Svært vått tøy legges alltid i en egen plastpose før det legges i sekken.
• Hvis gul plastsekk/-pose er forurenset med infeksiøst materiale på utsiden, skal den dobbeltemballeres med ny gul plastsekk/-pose før den tas ut av isolatet; legges så i tøysekk for videre transport.
• Rutinemessig dobbeltemballering er ikke nødvendig.
• Plastsekken kan oppbevares i pasientrommet eller på badet. Den skal maksimalt fylles 2/3 full og lukkes før den fraktes ut av isolatet, og legges i gul tekstilsekk i forgang/sluse.
• Merkes i henhold til lokale rutiner (eks. "Smittetøy").

Smitteavfall - Se egen prosedyre

• Etter primær emballering som smitteavfall i gul plastpose/plastsekk, kan avfall ved kontakt- og dråpesmitte deretter dobbeltemballeres i svart plastsekk og behandles som vanlig restavfall.

Daglig rengjøring og desinfeksjon                                                                                                                                    

• Rengjøringspersonalet følger samme retnings­linjer for påkledning som pleiepersonalet, hansker og smittefrakk, munnbind og øyebeskyttelse.
• Rommet rengjøres daglig i henhold til prosedyre for daglig rengjøring av kontaktsmitteisolat.
• Rengjøringsutstyr til flergangsbruk oppbevares i isolatet og desinfiseres hver gang det er brukt.  
• Hvis dette ikke er mulig av plasshensyn, må det desinfiseres før det tas ut av isolatet.
  Varmedesinfeksjon i spyledekontaminator bør, hvis mulig, benyttes. Alternativt kjemisk desinfeksjon med anbefalte midler:
  • Desinfeksjonsmidler til teknisk desinfeksjon - Oversikt og kommentarer
  • Desinfeksjonskluter til teknisk desinfeksjon - Oversikt og kommentarer
• Rengjøringsutstyr til flergangsbruk oppbevares isolatet og desinfiseres hver gang det er brukt, hvis mulig i spyledekontaminator, eller med egnet godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Hvis dette ikke er mulig av plasshensyn, må det desinfiseres før det tas ut av isolatet. Bøtten desinfiseres i spyledekontaminator hvis det finnes. Alternativt kjemisk desinfeksjon med egnet godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Engangs rengjøringsutstyr kastes som smitteavfall.
• Brukte flergangsmopper/-kluter legges i gul plastpose, lukkes og bringes til vaskeriet for vask og varmedesinfeksjon.
• Flergangs­kluter sendes til smittevask sammen med andre tekstiler.
• Renhold og desinfeksjon (valg av desinfeksjonsmiddel) av flater og inventar vurderes ut fra type infeksjon (smittestoff, type mikroorganisme). 

Daglig desinfeksjon av avløp fra servanter, dusj og WC ved bakterielle tarminfeksjoner:

Ved isolering for bakterielle tarminfeksjoner og/eller kolonisering med resistente tarmbakterier skal avløp fra servanter, sluk i dusjer og vannlåsen i WC desinfiseres èn - 1 gang daglig under hele pasientoppholdet. Det utføres etter at vannet har rent i1/2 minutt i servanter og dusjer, og etter spyling av WC én gang. Servant og dusjsluk tilsettes så 1/2 liter PeraSafe, som får virke i minst 10 minutter. WC tilsettes 1 flaske (750 ml) Klorin, som bør virke minst èn - 1 time før man spyler ned.

Desinfeksjon - Kjemisk desinfeksjon

• Ved søl av biologisk materiale (som avføring, blod, sårsekret), skal sølet straks tørkes opp, og flekkdesinfeksjon utføres med godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Deretter vanlig rengjøring.

Pasienttransport internt i sykehuset  

• Isoleringstiltak skal ikke begrense nødvendig undersøkelse og behandling!
• Transport av pasient ut av rommet bør normalt unngås. Hvis dette er påkrevet av hensyn til nødvendig undersøkelse eller behandling, må alle bandasjer og eventuelt bleie være skiftet, og all sekresjon under kontroll.
• Nødvendige forholdsregler mot kontaktsmitte ivaretas.
• Pasienten må ha rent tøy, ren seng og utføre håndhygiene før transport ut av isolatet.
• Hvis pasientens tilstand vanskeliggjør forflytning til ren seng, skiftes det til rent sengetøy og det utføres desinfeksjon av de delene av sengen som kan berøres med hender (av pasienten eller personalet), slik som sengehester, sengerammens sider, hodegjerde og fotende.
• Pasienten må desinfisere eller vaske hendene før transport ut av isolatet.
• Oppegående pasienter kan gå selv, men må ha følge.
• Portør og mottakende avdeling må informeres på forhånd om nødvendige forholdsregler.
• Eventuelle medfølgende dokumenter, rekvisisjoner e.l. skal ikke legges ubeskyttet på sengen under transport.

Besøkende

• Besøk bør begrenses, og ikke mer enn 2 personer om gangen.
• Barn under 12 år tillates adgang bare unntaksvis når det er sterk psykososial indikasjon.
• De bør ikke besøke andre pasienter på sykehuset etterpå.
• Besøkende må instrueres i håndhygiene og bruk av beskyttelsesutstyr, og skal bruke samme retningslinjer for påkledning som personalet.
• Grundig håndhygiene når isolat­et forlates.

NB - Taushetsplikt.

Pårørende til barn som isoleres, som oppholder seg lenge i isolatet

• Når foreldre/foresatte skal oppholde seg lenge i isolatet og eventuelt overnatte, må det tas spesielle forholdsregler, avhengig av hvilken infeksjon barnet er isolert med. Det er da ofte ikke nødvendig at pårørende bruker personlig beskyttelsesutstyr på samme måte som personalet, spesielt når formålet med beskyttelsesutstyret først og fremst er å hindre smitteoverføring til andre pasienter.
• Pårørende til barn som er isolerte skal uansett ikke benytte fellesarealer for pårørende utenfor isolatet, og ikke ha kontakt med andre pasienter eller deres foreldre.

Definisjoner:

Dråpesmitte

Spredning av smittestoff ved at det dannes dråper i forbindelse med håndtering av kroppsvæsker og annet flytende organisk materiale. Slike dråper spres sjelden ikke lengre enn 1,5 meter, og kan treffe slimhinnene i øyne, nese eller munn eller skadet hud og overføre smitte direkte. Dråpene kan også forurense hendene og gi indirekte kontaktsmitte ved berøring av slimhinner og sår. På samme måte kan dråpene forurense utstyr, inventar og flater.

Dråpesmitte vil normalt bare skje når smittemottaker oppholder seg nærmere smittekilden enn 1,5 meter. Dråper kan spres fra luftveiene ved hosting og nysing, ved suging av luftveissekret, men også ved snakking (men da som regel mindre enn 1 meter). Dråpene kan også spres ved oppkast og fra andre kroppsvæsker hvis disse inneholder smittestoffer. Inngangsporten hos smittemottaker er øynene, nesen eller munnen, enten direkte eller via forurensning av hendene. Forurensning av utstyr eller gjenstander som befinner seg nærmere pasienten 1,5 meter, f.eks. nattbord og pasientnært utstyr, kan også gi opphav til indirekte kontaktsmitte via hendene.
Ved dråpesmitte er det i tillegg alltid aktuelt med kontaktsmitte og indirekte kontaktsmitte.

Smitteisolat

• Pasientrom med eventuelle siderom (WC, bad) som har en barriere til omgivelsene som gjør det mulig å hindre smittespredning. Barrieren kan være i form av en forgang/mellomgang til korridor med samme ventilasjon som pasientrommet, eller kun en dør til korridor.
• Noen isolater har bad/WC med egen dekontaminator.
• Ved luftsmitte, undertrykk/lavere trykk i pasientrommet enn i slusen, og i slusen lavere trykk enn i yttergang/korridor. Begrepet "sluse" bør brukes kun når det er trykkforskjell mellom sluse og pasient­rommet.
• Type isolat avhenger av pasient og sykehusets muligheter. Det kan være luftsmitteisolat med sluse, isolat med forgang, et vanlig pasientrom, eller enerom med eget WC eller dostol

Smittefrakk
Smittefrakk skal tilfredsstille kravene i NS-EN 14126-2003 - Vernetøy - Ytelseskrav og prøvingsmetoder for vernetøy mot smittestoffer - (innbefattet rettelsesblad AC:2004).

Munnbind
Med munnbind menes i denne prosedyren medisinsk ansiktsmaske type II, eventuelt type IIR (resistent mot sprut), i henhold til Norsk standard NS-EN 14683:2019+AC.

Øyebeskyttelse, briller/visir
Følgende standarder beskriver krav til øyevern:
NS-EN ISO 16321-1:2022 Eye and face protection for occupational use - Part 1: General requirements (ISO 16321-1:2021).
NS-EN 167:2001 Øyevern - Optiske prøvingsmetoder
NS-EN 168. Øyevern - Ikke-optiske prøvingsmetoder.

Kohortisolering
Hvis flere pasienter er smittet med samme type mikroorganisme, kan de isoleres på samme rom, såkalt kohortisolering
(kohort: "av samme type").

Biologisk materiale
Med biologisk materiale menes blod, serum, vevsprøver, sekreter, urin, avføring, puss m.m. fra syke eller friske mennesker.

Referanser:

Smittevern 9. Isoleringsveilederen. Bruk av isolering for å forebygge smittespredning i helseinstitusjoner. Nasjonalt folkehelseinstitutt 2004. ISBN 82-82-072-8 trykt versjon.
ISBN 82-8082-073-6 elektronisk versjon. 

Centers for Disease Control and Prevention. 2007 Guideline for Isolation Precautions: Preventing Transmission of

Infectious Agents in Healthcare Settings. Last update: September 2024. Isolation Precautions Guideline | Infection Control | CDC. Lest 10. desember 2024.                                      

Hensikt og omfang:

Hindre smitteoverføring fra en pasient til andre pasienter, personale og besøkende. Gjelder alle rom der det har foregått isolering for kontaktsmitte eller dråpesmitte. Prosedyren gjelder alle ansatte som har kontakt med isolert pasient.

Forberedelse:

Ved rekvirering av sluttdesinfeksjon/smittevask må det oppgis hvilken form for isolering som har vært benyttet og andre nødvendige opplysninger. Muntlig bestilling skal suppleres med skriftlig rekvisisjon.

Beskyttelsesutstyr:

Personalet som utfører oppgaven skal bruke hansker og smittefrakk. Ved opphør av isolering for MRSA skal det også brukes munnbind, ellers er munnbind ikke nødvendig.

• Ved behov brukes åndedrettsvern (f.eks. 3M 9926) som beskytter mot pereddiksyre (f.eks. PeraSafe).
• Briller/visir er ikke nødvendig (det er bare når pasienten er i rommet at det spres dråper).

Sengetøy, dyne, pute og madrass

Sengetøy behandles som smittetøy. Det legges i gul plastsekk. Svært våte tekstiler emballeres i egen gul plastpose som lukkes før det legges i gul plastsekk.

• Sekken skal maksimalt fylles 2/3 full. Sekken lukkes med plaststrip i pasientrommet og fraktes til forgangen der den legges i gul tekstilsekk som lukkes for videre transport i henhold til lokale rutiner for smittetøy.
• Dyne og pute behandles som smittetøy og legges i separat gul plastsekk i pasientrommet.
• Sekken lukkes med plaststrip i pasientrommet og fraktes til forgangen der den legges i gul tekstilsekk som lukkes for videre transport i henhold til lokale rutiner for smittetøy.
• Madrass med fast plasttrekk desinfiseres med dertil egnet desinfeksjonsmiddel, og deretter transporteres til sengesentral for rengjøring.
• Madrass uten plasttrekk emballeres i plast og sendes til vask som smittetøy, alternativt må den kastes som smitteavfall.

Gardiner og forheng

Gardiner og forheng sendes til vask som smittetøy.

Sengen

Sengehest, sengegavl, sengeramme og øvrige deler som kan ha vært berørt av pasienten eller personalet desinfiseres med dertil egnet desinfeksjonsmiddel.

• Sengen kjøres deretter til sengesentral for rengjøring.

Flergangsutstyr:

• Flergangsutstyr som tåler varmedesinfeksjon desinfiseres i isolatets spyledekontaminator ("bekkenspyler").
• Instrumenter og utstyr som senere skal steriliseres, skal ikke varmedesinfisere i spyledekontaminator. Det må emballeres i plastpose eller annen tett emballasje, dobbelemballeres i forgangen og bringes til vaskedekontaminator ("instrumentvaskemaskin") utenfor isolatet, der det legges direkte i maskinen, som startes med en gang. Den brukte emballasjen kastes som smitteavfall.
• Flergangsutstyr som ikke tåler varmedesinfeksjon, eller som er for stort til å behandles i spyledekontaminator, desinfiseres med dertil egnet desinfeksjonsmiddel. Synlig søl må da fjernes før desinfeksjon.
  • Flekkdesinfeksjon: synlig søl/flekker bør snarest mulig fjernes ved hjelp av cellstoff eller lignende fuktet med egnet desinfeksjonsmiddel, for deretter ny påføring av desinfeksjonsmiddel.
• Utstyr som ikke kan desinfiseres med varme eller kjemiske desinfeksjonsmidler må spesialbehandles. Brukermanualen for flergangsutstyr skal ha opplysninger om anbefalt metode for sikker dekontaminering og hva utstyret tåler.

Engangsutstyr:

• Engangsutstyr som ikke har vært oppbevart i lukket skuff/skap, kastes som smitteavfall.
• Engangsutstyr som har ligget innelukket, og som ikke har vært berørt under isoleringen, behøver ikke kastes.
• Utstyr som ligger i sin primære emballasje som ikke har vært åpnet, og dermed har vært beskyttet mot forurensning, kan eventuelt overføres til annen emballasje. Det gjelder ikke sterilt utstyr og det forutsetter at overføringen kan gjøres uten at det forurenser utstyret.

Pasientens personlige eiendeler:

Pasientens personlige eiendeler kan noen ganger innebære en risiko for smitteoverføring til andre, eller en eventuell ny smitte av pasienten. Hva som må gjøres med personlige eiendeler vil derfor være avhengig av hvilken infeksjon pasienten har vært isolert for, og pasientens hjemmesituasjon. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle, ev. konferer med Avdeling for smittevern.

Generelle retningslinjer er:

• Tøy: pasienten bør om mulig få tilsendt rent tøy hjemmefra som benyttes ved utskrivelse. Privat tøy som pasienten hadde på seg ved innleggelsen sorteres i henhold til vaskeanvisninger og legges i plastposer som lukkes og sendes med pasienten hjem for vasking. Pasienten instrueres om å legge tøyet direkte i vaskemaskin og vaske det separat fra andre personers tøy, helst ved 60 grader. Tøy som ikke tåler 60 grader vaskes to ganger ved 40 grader.
• Bøker o.l.: kastes som hovedregel, men kan etter vurdering i noen tilfeller tas med hjem, avhengig av mikrobe og hjemmesituasjon. Konferer ved behov med Avdeling for smittevern.
• Mobiltelefon og annet elektronisk utstyr: tørkes over med klut fuktet med desinfeksjonssprit 70 - 75 %, ev. bruk av egnede desinfeksjonskluter.

• • Desinfeksjon
• Eget utstyr til personlig hygienene: kastes som hovedregel, men kan etter vurdering i noen tilfeller tas med hjem, avhengig av mikrobe og hjemmesituasjon. Konferer ved behov med Avdeling for smittevern.
• Veske/koffert/ryggsekk o.a.: vurderes i hvert enkelt tilfelle, avhengig av smittestoff og hva gjenstanden tåler. Hvis mulig: vasking i vaskemaskin, alternativt fukting med egnet desinfeksjonsmiddel.
• Inventar og møbler
• Nattbord og annet inventar som pasienten eller personalet har vært i direkte kontakt med desinfiseres med egnede desinfeksjonskluter. Husk håndtak, hendler, brytere, o.a.
• Inventar og møbler som er synlig rene kan desinfiseres med desinfeksjonssprit 70 - 75 % for overflater hvis aktuelt smittestoff (som det har vært isolert for) inaktiveres av alkohol.

• • Kjemisk desinfeksjon av utstyr, inventar og flater.
• Plastfolie/poser som har vært brukt til beskyttelse av utstyr, f.eks. fjernkontroll og telefon, fjernes. Hvis det er hull/skade på beskyttelsesfolien, må utstyret desinfiseres, eventuelt kasseres hvis desinfeksjon ikke er mulig.
• Møbler med stofftrekk som ikke kan desinfiseres med egnede desinfeksjonskluter, og som ikke har vært sikkert dekket av vanntett overtrekk, må kasseres som smitteavfall.
  • Desinfeksjon

Bad/WC

1. Etter isolasjon for mage/tarminfeksjon (eks. norovirus) og/eller tarmbærerskap med resistente bakterier (ESBL, VRE, C. difficile) desinfiseres alle sluk/vannlåser som følger:

• WC spyles ned på vanlig måte og vannlåsen tilsettes deretter 1 flaske Klorin (750 ml), som får virke i minst 1 time.
• Sluk/vannlås for dusj tilsettes 1/2 liter PeraSafe som får virke i minst 1 time
• La vannet til servant renne i ett minutt. Deretter tilsettes 1/2 liter PeraSafe, som får virke i minst 1 time.

      2. Gulv og vegger desinfiserer i sin helhet (vegger til "nåhøyde", ca. 180 cm) med egnet desinfeksjonsmiddel..

Avslutning når smitteavfall og smittetøy tas ut

Etter avsluttet rydding og desinfeksjon:

• Hansker og smittefrakk tas av og legges i gjennomsiktig plastpose eller plastsekk sammen med annet avfall i pasientrommet.
• Avfallsposen/sekken lukkes med plaststrip.

• • Smitteavfall 
• Hvis det har vært brukt flergangs smittefrakk, legges den i pose/sekk for smittetøy.
• Utfør hånddesinfeksjon eller håndvask.

• • Håndhygiene

• Avfallspose/sekk og sekk med smittetøy fraktes til forgangen og dobbelemballeres. Videre transport i henhold til lokale rutiner.
• Hvis det har vært brukt munnbind (MRSA), tas det av i forgangen og kastes som smitteavfall.
• Utfør hånddesinfeksjon eller håndvask.
• Rommet rengjøres deretter på vanlig måte.

Opphør av kontakt- eller dråpesmitteisolering i rom uten forgang:

Prosedyren kan påbegynnes så snart pasienten er ute av rommet.

• Arbeidet bør gjøres av minst 2 personer, der den ene bistår på utsiden med å ta imot avfall, tekstiler, utstyr o.a. Den som bistår på utsiden bruker hansker, men munnbind og smittefrakk er ikke nødvendig.
• Avfall, tekstiler o.a. samles i sekker som beskrevet ovenfor, dobbelemballeres inne pasientrommet og tas ut av rommet umiddelbart.
• Seng og utstyr som ikke kan varmedesinfiseres, desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel før det tas ut av rommet.
• Rengjøring og desinfeksjon av rommet skjer som beskrevet ovenfor.

Når kan isolatet tas i bruk igjen?

Når pasienten er ute av rommet, avfall og tekstiler er tatt ut, og rommet er desinfisert og rengjort, kan isolatet tas i bruk igjen uten opphold.

Anbefalte virketider for desinfeksjonsmidler:

• • Desinfeksjon

• • Desinfeksjonsmidler til teknisk desinfeksjon. Oversikt og kommentarer.
  • Desinfeksjonskluter til teknisk desinfeksjon. Oversikt og kommentarer.

Desinfeksjonssprit 70 – 75 %

Desinfeksjonssprit, virketid minimum 3 minutter, kan brukes til desinfeksjon ved bakterielle infeksjoner (unntatt sporedannende bakterier som Clostrioides difficile) når flaten/gjenstanden som skal desinfiseres er synlig ren og tørr. Desinfeksjonssprit (etanol) 70 – 75 % har også effekt på mange virus og kan brukes til desinfeksjon av rene flater ved herpes simplex virus, varicella zostervirus, influensavirus, adenovirus, enterovirus, rhinovirus, rotavirus, HIV, hepatitt B virus og astrovirus. Sprit har ikke tilstrekkelig effekt på norovirus, hepatitt A virus eller poliovirus.

Beskyttelsesutstyr ved opphør av kontakt- og dråpesmitte:

Personalet som utfører oppgaven, skal bruke hansker og smittefrakk. Ved opphør av isolering for MRSA skal det også brukes munnbind, eller er ikke munnbind nødvendig. Briller/visir er ikke nødvendig (det er bare når pasienten er i rommet at det spres dråper).

Når kan isolatet tas i bruk igjen?:

• Når pasienten er ute av rommet, avfall og tekstiler er tatt ut, og rommet er desinfisert og rengjort, kan isolatet tas i bruk igjen uten opphold.
• Lufting av sengetøy og sykerom har liten betydning som infeksjonsforebyggende tiltak. Utskifting av luften i sykerommet ved hjelp av ventilasjonsanlegget i isolatene med undertrykk, er imidlertid av betydning ved infeksjoner som spres ved luftsmitte.

Stell av døde:

• Ved stell av døde som har vært isolert, skal personalet benytte de samme forholdsregler mot smitte som da pasienten var i live.
• Den døde stelles i tråd med sykehusets rutiner.
• Hvis stellet ikke foretas i pasientrommet, må alle sår og sekresjonsåpninger være tildekket med nylig skiftet bandasje før den døde transporteres ut av isolasjonsenheten. Sengetøy og evt. pasienttøy skal være rent. Pasienten omsluttes deretter av et rent laken som merkes med f.eks. gul merkelapp som tegn på smitte av hensyn til den videre behandling av den døde.
• For øvrig anvendes de samme retningslinjer for stell og transport av den døde som eller gjelder ved institusjonen.
• Hvis en pasient er død av en særlig smittsom sykdom, bør legemet omsluttes av vanntett spesialsekk beregnet for dette.

Definisjoner:

Kontaktsmitte kan skje ved direkte kontakt med pasienten eller indirekte ved kontakt med forurenset utstyr og inventar.

Dråpesmitte vil normalt bare kunne skje når smittemottaker oppholder seg nærmere smittekilden enn ca. 1,5 meter. Smittsomme dråper kan spres fra luftveiene ved hosting og nysing, ved suging av luftveissekret, men også ved snakking. Dråper kan også spres ved oppkast og fra andrekroppsvæsker hvis disse inneholder smittestoffer. Inngangsporten hos smittemottaker er øynene, nesen eller munnen, enten direkte eller via forurensning av hendene. Forurensning av utstyr eller gjenstander som befinner seg nærmere pasienten enn 1,5 meter, for eksempel nattbord, kan også gi opphav til indirekte kontaktsmitte via hendene. Ved dråpesmitte er det i tillegg alltid aktuelt med kontaktsmitte.

Isoleringsrom for kontaktsmitte og dråpesmitte:

Enerom, helst med forgang (evt. sluse) og kombinert WC/dusj med egen dekontaminator.
Isoleringsrom for luftsmitte kan også brukes til kontakt- og dråpesmitte.

Smittefrakk

Gul smittefrakk med lange ermer med mansjetter som slutter tett omkring håndleddet. Den skal være lukket bak og uten lommer, og så lang at den går nedenfor knærne. Det bør normalt brukes engangs smittefrakk. Den skal ikke benyttes utenfor isolatet. Flergangs smittefrakk kan alternativt benyttes, men da bare av samme person hver gang. Både engangs og flergangs smittefrakk skal skiftes så snart som mulig hvis den blir synlig tilsølt. Flergangs smittefrakk skal aldri benyttes lenger enn ett skift (12 timer).

Munnbind (medisinsk ansiktsmaske)

Med munnbind menes medisinsk ansiktsmaske (kirurgisk munnbind) type II eller type IIR (resistent mot sprut) i henhold til NS-EN14683:2019+AC:2019 og eventuelle ytterligere kravspesifikasjoner som til enhver tid gjelder for Oslo universitetssykehus. Munnbindet må ha god passform for å unngå lekkasje og inntrenging rundt kantene, og skal helst ha knytebånd som knyttes bak hodet. Enkle "papirmunnbind" skal ikke brukes.

Åndedrettsvern

Åndedrettsvern er ikke nødvendig for å forebygge kontakt- eller dråpesmitte, men for personell som reagerer spesielt på lukt av pereddiksyre (f.eks. PeraSafe), eller som bruker pereddiksyre til romdesinfeksjon over lang tid (timer), i små rom med dårlig ventilasjon eller hyppig (flere ganger per uke), anbefales åndedrettsvern som også beskytter mot gass/damp av pereddiksyre, for eksempel 3M 9926.

Hensikt og omfang
Hindre smitteoverføring fra pasient til andre pasienter, besøkende og ansatte.
Isolering for luftsmitte er indisert for pasienter med særlig smittsomme og alvorlige sykdommer som kan spres ved luftsmitte. Slike infeksjoner vil samtidig ofte kunne spres ved dråpesmitte og/eller kontaktsmitte.
Retningslinjen gjelder alle ansatte som har kontakt med isolert pasient.

Luftsmitteisolering er indisert for pasienter med følgende tilstander

• Smitteførende tuberkulose
• Vannkopper
• Herpes zoster-virus (HZV) i avdelinger med immunkompromitterte pasienter
• Meslinger og røde hunder når det er pasienter eller personale i avdelingen som er mottakelige for sykdommen
• Stafylokokkpneumoni
• Utbredte hud - og sårinfeksjoner med streptokokker eller gule stafylokokker og rikelig sekresjon som ikke kan kontrolleres med tildekning eller lukket drenasje
• Infeksjonssykdom med meticillinresistente gule stafylokokker
• Enhver infeksjonssykdom i hud eller luftveier med MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker). (Ved kolonisering med MRSA benyttes kontaktsmitteisolering)
• Pasienter som overflyttes med infeksjonssykdom fra utlandet inntil svar på mikrobiologiske prøver foreligger
• Difteri
• Lungepest
• Viral haemorragisk feber som smitter mellom mennesker
• Alvorlig (pandemisk) influensa
• Alvorlig akutt luftveissykdom med coronavirus (SARS, MERS)

Fremgangsmåte                                                                                                                     
Beskyttelsesutstyr
Åndedrettsvern skal brukes av alle som går inn i isolatet ved:

• Smitteførende lungetuberkulose.
• Viral haemorragisk feber.
• Vannkopper (for personer som ikke er immune).
• Alvorlig pandemisk influensa.
• Alvorlig akutt luftveissykdom med coronavirus (SARS, MERS).

Smittefrakk 

Se prosedyre - Vernetøy - (smittefrakk) - væsketett beskyttelsesfrakk

• Smittefrakk skal tilfredsstille kravene i NS-EN 14126-2003 - "Vernetøy - Ytelseskrav og prøvings­metoder for vernetøy mot smittestoffer" - (innbefattet rettelsesblad AC:2004).
• Bruk av smittefrakk er i utgangspunktet til engangs bruk (gjelder både engangs og flergangs). Smittefrakken er "personlig". Smittefrakk kan unntaksvis/alternativt benyttes flere ganger, men kun av samme person hver gang.
• Som hovedregel bør brukes engangs smittefrakk produsert i fuktbestandig materiale (væsketett/ væske­bestandig) uten hull eller synlig slitasje.
• Smittefrakk skal være gul med lange ermer som slutter tett omkring håndleddet, og brukes alltid i kombinasjon med hansker.
• Smittefrakk skal ha knepping/snøring bak i nakken, ev. også snøring rundt livet, være uten lommer og så lang at den går nedenfor knærne.
• Flergangs smittefrakk (skal være tettvevd, uten hull eller synlig slitasje) kan alternativt benyttes, men da alltid engangs plastforkle i tillegg.
• Flergangs smittefrakk skal aldri brukes lenger enn ett skift.
• Både engangs og flergangs smittefrakk skal skiftes så snart som mulig hvis den blir synlig tilsølt.
• Smittefrakk skal ikke benyttes utenfor isolatet.

Hansker
Skal brukes ved all kontakt med pasienten og med seng og mulig infisert utstyr, gjenstander eller flater. Dette vil normalt omfatte inventar og utstyr som er direkte kontakt med eller blir berørt av pasienten og utstyr/inventar som befinner seg nærmere pasienten enn 1,5 meter.
Se prosedyre: Medisinske engangshansker - Krav og bruk.

Briller/visir                                
Ved fare for sprut av infeksiøst materiale. Brukes ved opphold nærmere smittekilden enn 1,5 meter.
Se prosedyre: Vernebriller og visir.

Sko/sko-overtrekk  
Rombundne sko er vanligvis ikke nødvendig. Ved tilstander med store mengder søl på gulvet kan det være aktuelt med rombundne sko. Disse bør kunne tas på og av uten bruk av hendene, og må kunne vaskes i dekontaminator. Sko-overtrekk skal ikke benyttes.
Se prosedyre: Lue/hette og sko/sko-overtrekk.

Andre smitteforebyggende tiltak                                                                                                                                  
Håndhygiene
Grundig håndhygiene utføres alltid før isolatet forlates.

Dokumenter
Pasientens journal, kurve o.a. skal om mulig ikke bringes inn i isolatet. Hvis dette er absolutt nødvendig, må de håndteres slik at forurensning unngås, f.eks. pakkes inn i plast hvis mulig. Skriftlige notater tas helst på løst papir, som senere overføres til originalsskjema utenfor isolatet, såfremt dette ikke går på bekostning av pasientsikkerheten.
Hvis det er nødvendig å sende pasienten til undersøkelse eller behandling utenfor isolatet, må medfølgende rekvisisjoner og andre dokumenter ikke legges ubeskyttet på sengen.

Bestikk/servise

• Vanlig bestikk/servise kan brukes.
• Etter bruk desinfiseres bestikk/servise i spyledekontaminator som annet flergangsutstyr før det tas ut av isolatet (innpakking er da ikke nødvendig) og bringes til anretningen/ avdelingskjøkken/hovedkjøkken for vask i oppvaskmaskin.
• Hvis isolatet ikke har egen dekontaminator, må bestikk/service emballeres i plastpose, bringes direkte til avdelingens desinfeksjonsrom og varmedesinfiseres i spyle- eller vaskedekontaminator der før retur til anretningen/avdelingskjøkken/hovedkjøkken på vanlig måte.

Flergangsutstyr

• Nødvendig undersøkelsesutstyr (stetoskop, lommelykt, staseslange og lignende) oppbevares i sykerommet, og skal om mulig ikke bringes ut og inn så lenge isoleringen pågår.
• Når det ikke lenger er bruk for utstyret, skal alt utstyr som tåler varmedesinfeksjon desinfiseres i spyledekontaminator før det tas ut av isolatet.
• Unntaket er utstyr som senere skal steriliseres, f.eks. kirurgiske instrumenter. De skal rengjøres og desinfiseres i en vaskedekontaminator (instrumentvaskemaskin) uten forutgående varmebehandling i en spyledekontaminator. Dette fordi en spyledekontaminator ikke gir god nok rengjøring av denne typen utstyr, og den påfølgende varmebehandlingen kan "brenne fast" urenheter, noe som hemmer senere rengjøring i en vaskedekontaminator.
• Hvis isolatet ikke har egen dekontaminator, må utstyret emballeres i plastpose, bringes direkte til avdelingens desinfeksjonsrom og varmedesinfiseres der.
• Utstyr som ikke tåler varme desinfiseres med godkjent desinfeksjonsmiddel før det bringes ut av isolatet.
• Ved bakterielle infeksjoner unntatt Clostridioides difficile kan det brukes 70 - 75 % desinfeksjonssprit i 
  minimum 3 minutter hvis utstyret er synlig rent. Det samme gjelder mange virus, se prosedyrene for kjemisk desinfeksjon.

Medisinsk teknisk utstyr 

• Bare nødvendig medisinsk teknisk utstyr tas inn i rommet.
• Større medisinsk teknisk utstyr som ikke kan oppbevares i rommet til isoleringen opphører, f.eks. mobilt røntgenapparat, desinfiseres før det tas ut av isolatet.
• Ved bakterielle infeksjoner, unntatt ved Clostridioides difficile, kan desinfeksjonen utføres med 70 - 75 % sprit i 3 minutter, såfremt utstyret ikke er synlig tilsølt.
• Det samme gjelder mange virus, se under kjemisk desinfeksjon.
• Hvis synlig tilsølt, brukes egnet godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Desinfeksjonen utføres før hansker og eventuelt smittefrakk tas av, og kan gjøres i forgangen eller pasientrommet, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig.
• Utstyret fjernes først fra forgang/sluse når desinfeksjonsmiddelet har fått virke i angitt virketid.

Laboratorieprøver                                                                                                                                                                                          

• Den som tar prøven bruker hansker og smittefrakk, eventuelt munnbind og briller ved fare for sprut/søl.
• Flergangsutstyr til prøvetaking (staseslange, stativ til prøveglass o.l.) skal oppbevares på isolatet, ikke bringes inn og ut så lenge isoleringen pågår.
• Rekvisisjoner skal ikke tas med inn i isolatet.
• Glass til blodprøver og andre prøvebeholdere må anses som forurenset på utsiden etter prøvetaking. De skal derfor desinfiseres før de tas ut av isolatet. Ved bakterielle infeksjoner, unntatt ved Clostridioides difficile, kan desinfeksjonen alternativt utføres med 70 % sprit såfremt glasset ikke er synlig tilsølt på utsiden. Det samme gjelder ved mange virusinfeksjoner, se under kjemisk desinfeksjon.
• Blodprøver som representerer kjent blodsmitte skal merkes med gul merkelapp eller tusj. Rekvisisjonen merkes på samme måte. Husk at alt blod må håndteres som om det kan være smitteførende.
• Prøveglassene sprites utvendig før de tas ut av isolatet. Hvis isolatet har UV-skap, tas prøvene ut av rommet via UV-skapet, men det forutsetter at de er synlig rene på utside.

Pasienttekstiler - Skittentøy

• Urene pasienttekstiler behandles som smittetøy og legges i gul plastsekk/-pose. Hvis det brukes oppløselige vaskeposer til smittetøy, må denne allikevel legges i gul plastpose/-sekk. Svært vått tøy legges alltid i en egen plastpose før det legges i sekken.
• Hvis gul plastsekk/-pose er forurenset med infeksiøst materiale på utsiden, skal den dobbeltemballeres med ny gul plastsekk/-pose før den tas ut av isolatet; legges så i tøysekk for videre transport.
• Rutinemessig dobbeltemballering er ikke nødvendig.
• Plastsekken kan oppbevares i pasientrommet eller på badet. Den skal maksimalt fylles 2/3 full og lukkes før den fraktes ut av isolatet, og legges i gul tekstilsekk i forgang/sluse.
• Merkes i henhold til lokale rutiner (eks. "Smittetøy").

Avfall - Smitteavfall 

• Alt avfall fra luftsmitteisolatet anses som smitteavfall og legges i gul plastpose inne i isolatet.
• Avfallsposen skal stå i beholder med lokk som kan styres med pedal.
• Avfallsposen lukkes forsvarlig, og hvis den blir forurenset på utsiden, skal den dobbeltemballeres i forgang/sluse og fraktes til desinfeksjonsrommet.
• Rutinemessig dobbel­temballer­ing er ikke nødvendig.
• Videre transport skjer i henhold til lokale rutiner for avfallshåndtering.
• Stikkende/skjærende avfall legges i gul kanyleboks på rommet. Kanyleboksen skal maksimalt fylles 2/3 full. Den lukkes forsvarlig og desinfiseres utvendig med godkjent desinfeksjonsmiddel før den tas ut av isolatet. Hvis synlig ren, kan man desinfiserer med 70-75% sprit.
• Kanyleboksen kastes som risikoavfall.
• Engangsbeholdere med infisert flytende materiale som ikke kan tømmes og dekontamineres i isolatets dekontaminator (f.eks. thoraxdren, sugebeholdere o.a.). Disse samles i egnet tett emballasje, f.eks. gul plastpose eller plastsekk, eventuelt plastbøtte med låsbart lokk eller spesialeske for smitteavfall, for videre transport i henhold til lokale rutiner.
• Hvis den aktuelle emballasjen oppbevares i pasientrommet, må den dobbelemballeres i forgang/sluse eller desinfiseres på utsiden før videre transport.
• Emballasje for engangsutstyr, blomster, blomsterpapir og annen emballasje, som vanligvis ikke blir direkte forurenset, kan behandles som vanlig avfall.

Daglig rengjøring                                                                                                                                                                                            

• Rengjøringspersonalet følger samme retnings­linjer for påkledning som pleiepersonalet, hansker og smittefrakk.
• Rommet rengjøres daglig i henhold til prosedyre for daglig rengjøring av kontaktsmitteisolat.
• Rengjøringsutstyr til flergangs bruk oppbevares i isolatet og desinfiseres hver gang det er brukt, hvis mulig i spyledekontaminator, ellers med egnet godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Hvis dette ikke er mulig av plasshensyn, må det desinfiseres før det tas ut av isolatet. Bøtten desinfiseres i spyledekontaminator hvis det finnes. Alternativt kjemisk desinfeksjon med egnet godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Engangs rengjøringsutstyr kastes som smitteavfall.
• Brukte flergangsmopper/-kluter legges i gul plastpose, lukkes og bringes til vaskeriet for vask og varmedesinfeksjon.
• Flergangs­kluter sendes til smittevask sammen med andre tekstiler.
• Desinfeksjon og renhold av flater og inventar vurderes ut fra type infeksjon (smittestoff, type mikroorganisme).

Opphør av isolering ved luftsmitte - Desinfeksjon - Kjemisk desinfeksjon
Bruk godkjente desinfeksjonsmidler.

Ved søl av biologisk materiale (som avføring, blod, sårsekret), skal sølet straks tørkes opp, og flekkdesinfeksjon utføres med godkjent desinfeksjonsmiddel. 

•          Gulv, vegger og andre flater i pasientrom og bad/WC.
•          Alle flater i pasientrommet og badet som kan ha vært berørt med hender (lysbrytere, dørkarmer, skapdører, skuffehåndtak, servant med kraner, dekontaminator osv.) desinfiseres.
•          Gulv og alle vannrette flater desinfiseres.
•          Vegger, dørkarmer og andre loddrette flater desinfiseres til "nåhøyde" (ca. 180 cm).
•          Bad/WC desinfiseres i sin helhet (vegger til nåhøyde).
•          Etter avsluttet desinfeksjon, rengjøres rommet på vanlig måte.

Pasienttransport internt i sykehuset 

• Isoleringstiltak skal ikke begrense nødvendig undersøkelse og behandling!
• Transport av pasient ut av rommet bør normalt unngås. Hvis dette er påkrevet av hensyn til nødvendig undersøkelse eller behandling, må alle bandasjer og eventuelt bleie være skiftet, og all sekresjon under kontroll.
• Pasient med smitteførende luftveisinfeksjon skal bruke kirurgisk munnbind (ikke åndedrettsvern).
• Hvis pasienten ikke kan bruke munnbind, eller det er en hud/sårinfeksjon med ukontrollert søl, skal personalet som utfører transporten bruke hansker og munnbind.
• Pasienten må ha rent tøy, ren seng og utføre håndhygiene før transport ut av isolatet.
• Hvis pasientens tilstand vanskeliggjør forflytning til ren seng, skiftes det til rent sengetøy og det utføres desinfeksjon av de delene av sengen som kan berøres med hender (av pasienten eller personalet), slik som sengehester, sengerammens sider, hodegjerde og fotende.
• Pasienten må desinfisere eller vaske hendene før transport ut av isolatet.
• Oppegående pasienter kan gå selv, men må ha følge.
• Personalet som utfører transporten må informeres og få instruksjon i nødvendige smitteforebyggende tiltak før transporten starter.
• Pasienter som er isolert for luftsmitte bør følges av pleiepersonell fra avdelingen under hele transporten. Ved risiko for luftbåren smitte må transportveien være klargjort (for eksempel heis) for å unngå stopp underveis.
• Det må i hvert enkelt tilfelle vurderes hvilket behov det er for personlig verneutstyr, om det er nødvendig å ta med desinfeksjonsmiddel og annet utstyr til flekkdesinfeksjon.
• Portør og mottakende avdeling må informeres på forhånd om nødvendige forholdsregler.
• Eventuelle medfølgende dokumenter, rekvisisjoner e.l. skal ikke legges ubeskyttet på sengen under transport.

Informasjon til pasient og pårørende

• Pasienten må informeres om grunnen til isoleringen og at sykerommet ikke må forlates uten at det er avtalt med sykepleier eller lege.
• Pasienten må alltid få muntlig informasjon, og eventuelt suppleres med informasjonsskriv om isolering.
• Pårørende må informeres om retningslinjer for besøk og hvilke smitteforebyggende tiltak de må følge. Informasjonen må alltid gis muntlig, og eventuelt suppleres med skriftlig orientering.

Besøkende

• Besøk bør begrenses, og ikke mer enn 2 personer om gangen.
• Barn under 12 år tillates adgang bare unntaksvis når det er sterk psykososial indikasjon.
• De bør ikke besøke andre pasienter på sykehuset etterpå.
• Besøkende må instrueres i håndhygiene og bruk av beskyttelsesutstyr, og skal bruke samme retningslinjer for påkledning som personalet.
• Grundig håndhygiene når isolat­et forlates.

NB - Taushetsplikt.

Pårørende til barn som isoleres, som oppholder seg lenge i isolatet

• Når foreldre/foresatte skal oppholde seg lenge i isolatet og eventuelt overnatte, må det tas spesielle forholdsregler, avhengig av hvilken infeksjon barnet er isolert med. Det er da ofte ikke nødvendig at pårørende bruker personlig beskyttelsesutstyr på samme måte som personalet, spesielt når formålet med beskyttelsesutstyret først og fremst er å hindre smitteoverføring til andre pasienter.
• Pårørende til barn som er isolerte skal uansett ikke benytte fellesarealer for pårørende utenfor isolatet, og ikke ha kontakt med andre pasienter eller deres foreldre.

Definisjoner                                                                                                                            
Luftsmitte

Spredning gjennom luften over større avstand enn 1,5 meter og ved at partikler pustes inn eller forurenser overflater. Luftsmitte er sjelden aktuelt fra avfall, men kan tenkes dersom det inneholder større mengder tuberkulosebakterier og enkelte virus som kan spres ved luftsmitte.

Spredning gjennom luften over støre avstand enn 1,5 meter og ved at partikler pustes inn eller forurenser

Ved luftsmitte kan smitten spres til hele rommet der smittekilden befinner seg, eventuelt også til tilstøtende rom. Smitteførende luftbårne partikler kan enten være dråpekjerner, hudpartikler eller støvpartikler. Dråpekjerner kommer som oftest fra luftveiene eller fra flytende laboratoriekulturer av mikroorganismer, har en diameter på mindre enn 0,01 mm (10 μm), og er så små at de kan inhaleres til lungene. Bakteriebærende hudpartikler er oftest større enn 0,01 mm (10 μm), og stopper i nesen, eller munnen/halsen. Luftsmitte kan skje ved inhalasjon eller ved forurensning av slimhinner i nese, munn og øyne. Luftsmitte kan også gi opphav til indirekte kontaktsmitte ved forurensning av gjenstander, utstyr og inventar.

Isoleringsrom for luftsmitteisolering

• Enerom med slue og kontrollert undertrykksventilasjon og eget bad med WC/dusj og dekontaminator.
• Vinduer: Vinduene i luftsmitteisolatet skal ikke åpnes.
• Luftsmitteisolater krever regelmessig teknisk kontroll og overvåking.
• Riktig bruk forutsetter opplæring av brukere

Åndedrettsvern  Se prosedyre: Bruk av åndedrettsvern.
Med åndedrettsvern menes i denne prosedyre filtrerende halvmaske klasse FFP3 i henhold til norsk standard, NS-EN 149:2001 + A1:2009 – «Åndedrettsvern - Filtrerende halvmasker til beskyttelse mot partikler - Krav, prøving, merking».
FFP = Filtering Facepiece Particulate (Partikkelfiltrerende ansiktsmaske). 

Biologisk materiale
med biologisk materiale menes blod, serum, vevsprøver, sekreter, urin, avføring, puss m.m. fra syke eller friske mennesker.

Referanser                                                                                                                               

FHI - Isolering som tiltak mot luftbåren smitte - Systematisk oversikt

FHI - Smittevernhåndboka - https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/

Smittevern 9. Isoleringsveilederen. Bruk av isolering for å forebygge smittespredning i helseinstitusjoner. Nasjonalt folkehelseinstitutt 2004. ISBN 82-82-072-8 trykt versjon. ISBN 82-8082-073-6 elektronisk versjon.

Siegel JD, Rhinehart E, Jackson M, Chiarello L and the Healthcare Infection Control Practices Advisory Committee, 2007. Guideline for isolation precautions: Preventing Transmission of Infectious Agents in Healthcare Settings. Am J Infect Control 2007;35:S65-S164.

Hensikt og omfang
Hindre smitteoverføring fra pasient til andre pasienter, besøkende og ansatte.
Isolering for luftsmitte er indisert for pasienter med særlig smittsomme og alvorlige sykdommer som kan spres ved luftsmitte. Slike infeksjoner vil samtidig ofte kunne spres ved dråpesmitte og/eller kontaktsmitte.
Retningslinjen gjelder alle ansatte som har kontakt med isolert pasient.

Definisjoner                                                                                                                            

• Omfatter pasienter som er smitteisolert og som overføres internt i sykehuset eller til andre helseinstitusjoner eller helse­tjenester i kommunene.
• Mors regnes ikke som smitte hvis pasienten ikke har vært behandlet som smitteførende ved sin død.

• Som hovedregel bør brukes engangs smittefrakk produsert i fuktbestandig materiale (væsketett/ væske­bestandig) uten hull eller synlig slitasje.
• Smittefrakk skal være gul med lange ermer som slutter tett omkring håndleddet, og brukes alltid i kombinasjon med hansker.
• Smittefrakk skal ha knepping/snøring bak i nakken, ev. også snøring rundt livet, være uten lommer og så lang at den går nedenfor knærne.
• Flergangs smittefrakk kan alternativt benyttes, men da bare av samme person hver gang.
• Hvis flergangsfrakk brukes, skal den være tettvevd, uten hull eller synlig slitasje.
• Hvis flergangs smittefrakk benyttes, skal den aldri brukes lenger enn ett skift.
• Både engangs og flergangs smittefrakk skal skiftes så snart som mulig hvis den blir synlig tilsølt.
• Smittefrakk skal ikke benyttes utenfor isolatet.

Plastforkle
Supplement til smittefrakk eller stellefrakk ved mye fuktighet eller langvarig kontakt.

Munnbind
Ved munnbind menes kirurgisk munnbind i henhold til NS-EN 14683-2014: "Medisinske ansiktsmasker - krav og prøvingsmetoder".

• Nødvendig informasjon bør gis i god tid før overflytting.
• Pasientens smittestatus og hvilke tiltak som er iverksatt.
• Videre hvilke tiltak som fortsatt anbefales - smitteverntiltak og smitteregime.

• Når lege rekvirerer transport av pasient med mistenkt/bekreftet smitte, skal vedkommende gi beskjed om smitteverntiltak og smitteregime.
• Legens navn noteres i overførings­papirene.
• Sykepleier på avd. skal, når transport bestilles, gi nødvendig informasjon om type smitte, smitterisiko, smitteverntiltak og beskyttelsesutstyr som skal brukes.
• Når pasienter med infisert(e) sår flyttes, skal sår stelles, ny bandasje, slik at man i størst mulig grad unngår at det væsker gjennom bandasjen.
• Pasienten skal være stelt og ha rent tøy.
• Pasienten skal være informert om smitteverntiltakene.
• Portør/ambulanse­personell informeres om bruk av beskyttelseshansker ved kontakt med organisk materiale, blod, avføring, oppkast etc., og om god håndhygiene.

• Den aktuelle avdelingens leder/stedfortreder, når det er en avdeling ved samme sykehus/helse­institusjon.
• Den aktuelle avdelingens leder/stedfortreder og sykehusets smittevernpersonell ved overføring til annet sykehus/helseinstitusjon.
• Helseinstitusjonens ledelse og kommunelegen når det er et sykehjem eller annen helsetjeneste i kommunen.
• AMK-sentralen når transport med ambulanse er nødvendig.
• Når det pågår et utbrudd ved en avdeling og pasienten som skal overføres kan mistenkes å være eksponert for smitte, gis informasjon til mottakeravdeling/helseinstitusjon/sykehjem/annen helsetjeneste i kommunen.

• Portør/ambulansepersonell informeres om viktigheten av håndhygiene før, under og etter transport.
• Hansker ikke nødvendig for å trille sengen. Det anbefales å ha hånddesinfeksjonsmiddel i lommen.
• Pasient som er smitteisolert skal være stelt og ha ny seng før transport. Bruk hansker hvis søl.
• I ambulansen bruker personalet som sitter ved pasienten hansker og smittefrakk.

• Portør/ambulansepersonell informeres om viktigheten av håndhygiene før, under og etter transport.
• Hansker ikke nødvendig for å trille sengen. Det anbefales å ha hånddesinfeksjonsmiddel i lommen.
• Hvis pasienten har luftveisinfeksjon og hoster mye, bør vedkommende bruke kirurgisk (vanlig) munnbind under transport.
• Ambulansepersonell som sitter ved pasienten bruker hansker, smittefrakk og kirurgisk munnbind (ev. øyebeskyttelse hvis pasientens tilstand tilsier at vedkommende ikke kan bruke munnbind).

• Portør/ambulansepersonell informeres om viktigheten av håndhygiene før, under og etter transport.
• Hansker ikke nødvendig for å trille sengen. Det anbefales å ha hånddesinfeksjonsmiddel i lommen.
• Pasienter med mistanke eller bekreftet MRSA skal bruke kirurgisk (vanlig) munnbind under transport hvis vedkommende har luftveisinfeksjon.
• På mottager­avdelingen skal alt personalet som er i samme rom som pasienten alltid bruke kirurgisk (vanlig) munnbind.
• Ved kontakt med pasienten eller pasientens utstyr/tekstiler etc., brukes hansker og smittefrakk.
• Båre og medisinsk utstyr som kommer i direkte kontakt med pasientens hud rengjøres og desinfiseres.
• Avfall som kan være forurenset med smittefarlig materiale håndteres i henhold til rutiner for smitteavfall.

• Klargjør transportveien på forhånd.
• Pasienten overleveres transportør i sluse/forgang.
• Pasienten skal kjøres direkte til bestemmelsessted.

• Det er ikke nødvendig med beskyttelsesutstyr for å transportere pasienter gjennom korridorer/heis.
• Hansker ikke nødvendig for å trille sengen.
• Hånddesinfeksjon utføres etter transport.

Ved transport i ambulanse 
Ambulansepersonell som sitter sammen med pasienten bruker samme beskyttelsesutstyr som i luftsmitteisolat, smittefrakk, hansker, munnbind eller åndedrettsvern.

Mottager­sted
Alt personell i samme rom skal bruke samme beskyttelsesutstyr som i luft­smitte­isolatet, smittefrakk, hansker, munnbind eller åndedrettsvern.

ESBL og VRE
ESBL:   Beskyttelse som ved kontaktsmitte, men som dråpesmitte hvis påvist i luftveiene.
VRE:     Beskyttelse som ved kontaktsmitte.

• Båre, rullestol etc. desinfiseres etter retningslinjer for kjemisk desinfeksjon.
• Hvis hele eller deler av transportenheten (båre, rullestol etc.) er tilsølt med blod og/eller organisk materiale, skal mest mulig av sølet først tørkes opp med absorberende materiale, som deretter kastes somsmitteavfall.
• Desinfeksjon utføres på alle flater.
• Etter endt desinfeksjonstid utføres vanlig rengjøring.
• Utstyr som benyttes; kluter etc., emballeres og behandles som smittetøy; først plastsekk, deretter i tøysekk som merkes i henhold til lokale rutiner (f.eks. "Smittetøy").
• Bøtter etc. tømmes og desinfiseres i dekontaminator på desinfeksjonsrom.
• Beskyttelsesutstyr tas av og emballeres/behandles som smitteavfall.
• Etter desinfeksjon og rengjøring av ambulansen, la dørene i bilen stå åpen en stund for utluftning av desinfeksjonsmidlet.

• Bruk godkjent desinfeksjonsmiddel i henhold til SLVs liste over godkjente desinfeksjonsmiddel - Se også retningslinjen for "Desinfeksjon".

• Ta på rene hansker.
• Fjern biologisk materiale (blod og andre kroppsvæsker) med absorberende engangsmateriale (f.eks. papirhåndkle) lett fuktet med desinfeksjonsmiddel.
• Påfør egnet desinfeksjonsmiddel og la det stå i angitt virketid.
• Merk området ”Desinfeksjon pågår – Desinfeksjon ferdig: ”Klokkeslett”.
• Ettertørk eventuelt området med våt klut med vann.

• Ta på rene hansker.
• Papirhåndkle vætes grundig med dertil egnet desinfeksjonsmiddel og legges over område.
• Merk området ”Desinfeksjon pågår – Desinfeksjon ferdig: Klokkeslett”.
• La det stå i angitt virketid og rengjør deretter området.

• Ta av hanskene.
• Grundig håndhygiene.
• Ta av ev. munnbind og beskyttelsesfrakk.
• Grundig håndhygiene.
• Skift til rent tøy hvis dette er tilsølt.

• Hverken pasient eller sjåfør bruker beskyttelsesutstyr.

• Beskyttelsesutstyr ikke nødvendig da pasienten må regnes som ferdig behandlet når vedkommende sendes med drosje.

Referanse                                                                                                                                
Isoleringsveilederen 2004 - Endret - 8.2006 - Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Hensikt og omfang
Hindre smitteoverføring fra pasient til andre pasienter, besøkende og ansatte.
Isolering for luftsmitte er indisert for pasienter med særlig smittsomme og alvorlige sykdommer som kan spres ved luftsmitte. Slike infeksjoner vil samtidig ofte kunne spres ved dråpesmitte og/eller kontaktsmitte.
Retningslinjen gjelder alle ansatte som har kontakt med isolert pasient. 

Definisjoner                                                                                                                             
Smittestoff/agens: RS-virus (RSV) - Respiratorisk syncytialt virus.

• Dråpesmitte (nærdråpesmitte) og direkte kontakt med infeksiøst materiale (luftveissekret) og/eller indirekte kontaktsmitte via personalets hender.
• Smittespredning skjer over en periode på 1-21 dager, med et gjennomsnitt på 6-7 dager, og først og fremst ved virusholding luftveissekret. 
• Mest smitteførende i tidlig stadium, rundt 5. dag av sykdommen, men barn kan spre sykdommen i opptil 1-2 uker etter symptomdebut. Reinfeksjoner er vanlig.
• Dråpesmitte skjer ofte ved spredning via eldre søsken.

Inkubasjonstid   
2 - 8 dager, men kan være lenger hos immunsupprimerte barn.

Isoleringstid
Smitteførende inntil 2 uker etter symptomer. Isoleres så lenge pasienten hoster.

• Smittefrakk, hansker og munnbind ved nærkontakt med pasienten.
• Optimal beskyttelse mot dråpesmitte forutsetter bruk av øyebeskyttelse ved nærkontakt.
• God håndhygiene (håndvask eller hånddesinfeksjon). Husk alltid håndhygiene når rommet forlates!
• Alt avfall håndteres som smitteavfall.
• Alt tøy sendes til smittevask, merkes i henhold til lokale rutiner (eks. "Smittetøy").
• Alt flergangsutstyr som tas ut skal desinfiseres i dekontaminator før det brukes igjen.
• Det er ønskelig med separat personale slik at pleiepersonell ikke steller både infiserte og ikke infiserte pasienter under samme skift.
• Personalet med øvre luftveisinfeksjon bør unngå å stelle disse pasientene.
• Besøk av mindreårige søsken må vurderes om er tilrådelig

• Beskyttelsesutstyr: Foreldre bør bruke smittefrakk når de er i kontakt med barnet.
• Foreldre og pårørende som har oppholdt seg i isolatet bør ikke ha fri adgang ute i avdelingen.
• Foreldre bør ikke bruke avdelingens "melkekjøkken".
• Melkeflasker o.lign. brukt på isolatet skal sprites med 70 - 75 % sprit når de tas ut av rommet, og før det settes på egen merket plass i kjøleskapet.
• Grundig håndvask når de forlater rommet.
• Informasjon om adferd når de oppholder seg i pårørenderom sammen med andre pårørende (unngå nærkontakt og utfør håndhygiene hyppig).

Referanser                                                                                                                               

1. Bennett JV, Brachman PS. Hospital Infections Fifth Edition. Lippincott Williams &​ Wilkins 2007.
2. Blystad H. Smitteveilederen, RS-virus - veileder for helsepersonell. Folkehelsa 16.07.2014.
3. Alfabetisk liste over infeksjoner med smitteverntiltak - OUS 2013.
4. Wenzel Richard P. Prevention and Control of Nosocomial Infections, 4th Edition. Lippincott Williams &​ Wilkins, c2003.
5. Mayhall CG. Hospital Epidemiology and Infection Control. Forth Edition. Lippincott Williams & Wilkins, October 14, 2011.
6. Dara Brodsky, Mary Ann Ouellette. Primary Care of the Premature Infant. Imprint: Suanders 2008.
7. Lea S. Eiland, PharmD. Respiratory Syncytial Virus: Diagnosis, Treatment and Prevention. J Pediatr Pharmacol Ther. 2009 Apr-Jun; 14(2): 75–85.

    

Hensikt og omfang
Hindre spredning og utbrudd fra pasienter og personalet. 
Gjelder tiltak rettet mot alle pasienter med mistenkt eller bekreftet gastroenteritt - mistanke om norovirus.

Om norovirus
Norovirus er en viktig årsak til utbrudd av akutte mage-tarminfeksjoner i helseinstitusjoner. Det er svært smittsomt, men vanligvis ufarlig.

Inkubasjonstid - Varighet                                                                                                                                                                                
Inkubasjonstid 24 - 48 timer, og symptomer varer vanligvis 25 - 60 timer (1).

Symptomer
Akutt kvalme, brekninger, magesmerter, muskelverk og diaré. Mer enn halvparten har oppkast. Noen med feber og hodepine.

Behandling
Ingen behandling mot norovirus. Symptomlindring og forebygging av komplikasjoner (spesielt dehydrering).

Smittsomhet
Smitteførende periode rett før symptomstart til og med 48 timer etter opphør av symptomer. Immunsupprimerte pasienter kan skille ut virus i lang tid og isoleres vanligvis til utskrivelse.

Smittemåter
Norovirus smitter ved fekal-oral smitte, både ved direkte kontakt (fra person til person via f.eks. uvaskede hender), og ved indirekte kontakt via fekalt forurensede kontakt-/berøringspunkter, matvarer og vann.
De syke er mest smittsomme mens de har oppkast og diaré, men de er også smitteførende i en kort periode før symptomstart og noen dager etter man føler seg frisk. Det er uklart hvor lenge immunitet etter gjennomgått infeksjon varer (2).

Isolering ved dråpesmitte
Forholdsregler, tiltak ved smitteisolering                                                                                                                                                  

• Pasienten skal smitteisoleres med dråpesmitteregime.
• Ved mistanke om at en pasient med diaré kan være smittet med norovirus, skal pasient isoleres umiddelbart.
• Ikke vent på prøvesvar, da det normalt tar minimum 2 dager før prøvesvar foreligger.
• I en avdeling med utbrudd skal alle pasienter og alt personell regnes som potensielle smittebærere, selv om de ikke har symptomer på gastroenteritt. Det betyr at man må skjerpe basale smittevernrutiner: Håndhygiene, hanskebruk, bruk av beskyttelsesutstyr mv., og daglig desinfeksjon av berøringspunkter/kontaktpunkter etc.
• Bruk alltid smittefrakk og hansker ved pasientkontakt og håndtering av pasientrelatert utstyr.
• Bruk alltid munnbind, ev. øyebeskyttelse nærmere enn 1 meter fra pasienter med diaré/oppkast.
• Pasienter bør/skal ikke flyttes til andre avdelinger, sykehus/sykehjem/institusjoner.
• Skriv ut pasientene til hjemmet hvis det er forsvarlig.
• Kun akutte undersøkelser og/eller nødvendig behandlinger utføres (behandlingsenheten informeres om smittetilstand og beskyttelsesutstyr).
• Kun akutte operasjoner bør/skal utføres (behandlingsenheten informeres om smittetilstand og beskyttelsesutstyr).
• Det skal ikke foregå selvbetjening/buffé av mat og drikke e.l. (obs. isbitmaskiner) fra felles bord i korridor eller anretningskjøkken i avdeling med pågående utbrudd.
• Personale som arbeider med norovirus-smittede, skal ikke delta i matservering eller håndtere ikke- smittede pasienter.
• Personalet som pleier syke skal ikke tilberede mat.
• Færrest mulig ansatte bør ha kontakt med pasienter med akutt gastroenteritt.
• Sirkulasjon av personell mellom sengeavdelinger bør unngås.
• Personell som også arbeider i andre helseinstitusjoner bør unngå dette mens utbruddet i avdelingen pågår.
• Begrens besøk, kun etter avtale med personalet.
• Besøkene må informeres om viktigheten av god håndhygiene/håndvask. Må be besøkende om ikke å besøke andre pasienter etter å ha besøkt den smitteisolerte pasienten.
• Sett opp beskjed ved inngangen til avdelingen hvis pågående utbrudd i avdelingen.
• Hvis smittet pasient flyttes ut av flersengsrom og inn på mindre rom, må de gjenværende pasientene allikevel være isolert i minimum 48 timer etter at pasienten som ble flyttet hadde siste symptomer (diaré/oppkast).

Hvis mulig, bør man tilstrebe dedikert personell gjennom hele døgnet.

Prøvetaking

• Prøvetaking er viktig både for å få en diagnose, men også for å kunne sammenligne smittestoff (bakteriestamme) fra ulike utbrudd for, om mulig, se om det finnes en sammenheng (samme smitte­kilde).
• Det tas prøver fra avføring, ev. oppkast, for å bekrefte diagnosen.
• Avføringsprøve (5-10 gram, tilsvarende en barneskje) bør tas innen tre døgn etter sykdoms­start.
• Prøven oppbevares og sendes laboratoriet på steril prøvebeholder uten tilsetning av virustransportmedium.  Prøven bør helst oppbevares og sendes i nedkjølt tilstand.
• Ved mistanke om utbrudd bør det tas prøver fra 4-5 ulike pasienter.

Påvisning av norovirus er en realtime RT-PCR-metode for påvisning av norovirus type 1 og type 2. Sapovirus påvises på samme måte, med samme metode og i samme prøvemateriale.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                     
Håndhygiene 

• Bruk hansker i alt stell og pleie av pasienter, ved kontakt med felles berøringspunkter, og håndtering av pasientrelatert utstyr.
• Merk: Ved calicivirus-infeksjon (noro-/sapovirus) er det spesielt viktig med den mekaniske rengjøringen av hendene med såpe og vann for å fjerne virus fysisk.
• Etter alle arbeidsoppgaver og hanskebruk utføres grundig håndhygiene med såpe og vann. Hånddesinfeksjon er ikke tilstrekkelig.

Utstyr - Desinfeksjon

• Alt utstyr som skal ut av isolatet, pakkes inn i plastpose, tas til desinfeksjonsrom for varmedesinfeksjon eller kjemisk desinfeksjon.
• Til utstyr som ikke kan varmedesinfiseres brukes kjemisk desinfeksjonsmiddel.

Se: Desinfeksjonsmidler til teknisk bruk - Oversikt og kommentarer og Desinfeksjonskluter til teknisk desinfeksjon - Oversikt og kommentarer.

Daglig desinfeksjon av berøringspunkter/kontaktpunkter

• Berøringspunkter/kontaktpunkter desinfiseres daglig med kjemisk desinfeksjonsmiddel.
• Hyppig renhold/smittevask av toaletter/dostol.
• Desinfeksjonssprit skal ikke brukes da sprit har dårlig effekt på virus uten membran (non-enveloped virus).
• Etter endt virketid utføres eventuelt vanlig renhold.

Flekkdesinfeksjon 
Synlig forurensning fjernes med papirhåndkle fuktet med lunkent vann eller desinfeksjonsmiddel, deretter desinfiseres område med godkjent desinfeksjonsmiddel.

Opphør av isolering

• Isolering opprettholdes minimum 48 timer etter opphør av symptomer hos siste pasient med diaré/oppkast.
• Sengetøy, dyne og puter sendes til vask som smittetøy.
• Avfall forurenset med smitteførende materiale behandles som smitteavfall.
• Flater og berøringspunkter desinfiseres med godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Etter endt virketid rengjøres rommet etter vanlige renholdsrutiner ved sykehuset/helseinstitusjonen.

Personalet

• Personell med symptomer sendes hjem.
• De holdes borte fra pasientrettet arbeid i 2 - to døgn, 48 timer, etter siste diaré/oppkast.
• Grundig håndvask. 

Melding ved utbrudd av norovirus

• Utbrudd av Norovirus meldes avdeling for smittevern på sykehus og til ansvarlig leder på sykehjem/hjemmetjenesten.
• Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd i og utenfor helseinstitusjon og ved mistanke om overføring med næringsmidler.
• Ikke meldingspliktig til MSIS.

Definisjoner

Norovirus er en gruppe nakne/ikke kappekledde virus (non-enveloped virus) som forårsaker akutt gastroenteritt. Norovirus er en slekt av RNA-virus i familien Caliciviridae og inkluderer Sapovirus som også forårsaker akutt gastroenteritt. Klinisk skilles ikke disse.

Norovirus kan inndeles i 5 genogrupper, hvorav 3 genogrupper kan smitte mennesker (GI, GII og GIV). Hver genogruppe kan igjen inndeles i flere genotyper. Siden 2002 har varianten av genotype GII.4 vært den mest vanlige ved utbrudd.

Generelt

Norovirus var tidligere kjent under mange navn, bl.a. calici-virus, Norwalk-lignende virus (NLV) (etter et utbrudd ved en skole i Norwalk, Ohio, USA i 1968), "små runde strukturerte virus” (SRSV), og ”winter vomiting disease” da de fleste utbrudd skjer om vinteren.

Norovirus er den vanligste årsaken til utbrudd av ikke-bakteriell magetarminfeksjon på verdensbasis.  (1).

Norovirus forårsaker akutt gastroenteritt. Sykdommen har kort inkubasjonstid (10-50 timer). Normal sykdoms­varighet er 1-2 døgn. Norovirus er svært smittsomt og så lite som 10-100 viruspartikler er tilstrekkelig til å forårsake sykdom. Norovirus er en vanlig årsak til større og mindre epidemiske utbrudd.

Sapovirus er et virus i samme familie som forårsaker de samme symptomer som norovirus og som smittevern­messig behandles på samme måte.

Utbrudd i sykehusavdelinger kan føre til sykdom både hos pasienter og personell med stengte avdelinger og mange sykemeldte blant personale som mulig konsekvens.

Viruset ble første gang påvist i 1972. Mennesket er eneste reservoar for viruset.

Referanser                                                                                                                             

1. CDC - Norovirus in Healthcare Facilities Fact Sheet 
2. Norovirus og Sapovirus-enteritt - veileder for helsepersonell – FHI
3. CDC - About Norovirus 
4. Norovirus Worldwide 

Hensikt om omfang

Vannkopper (Varicella) er blant de mest smittsomme sykdommer vi kjenner. Inkubasjonstiden er gjennomsnittlig 14-15 dager, men kan variere fra 10 til 23 dager. Smittefaren er størst i perioden fra 1-2 dager før til 4-5 dager etter at utslettet debuterte. Hos immunsupprimerte vil det ofte være gjentatte utbrudd av vesikler og den smittsomme perioden kan være lengre. Når alle vesikler er borte og det er skorper på alt utslett regnes smittefaren som minimal. Personer som vet at de har hatt vannkopper anses for å være immune.

Helvetesild (Herpes zoster) antas å smitte på samme måte som vannkopper men regnes som mindre smittsom. Helvetesild kan gi opphav til vannkopper hos ikke immune personer.

Personell med egne barn som har vannkopper:

Personell med egne barn som har vannkopper og som ikke vet om de selv har hatt sykdommen, bør få sendt blodprøve til serologisk undersøkelse. Seronegative bør sykemeldes/settes til annet arbeid etter samme retningslinjer som ovenfor.

Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD)
Ebolavirus tilhører virusfamilien Filoviridae som forårsaker alvorlig hemorragisk feber hos mennesker og non-humane primater. Så langt er det bare påvist to medlemmer av denne virusfamlien: Marburgvirus og Ebolavirus.
Det er identifisert 5 arter av Ebolavirus:

Følsomhet for varme og kjemiske desinfeksjonsmidler                                               

Varme
Oppvarming til 60^oC i 1 time er dokumentert å inaktivere Ebolavirus i serum. Det er ikke publisert studier av maskinell varmedesinfeksjon av utstyr, men vanlig varmedesinfeksjon i en validert vaskedekontaminator ved 85^oC i minst 3,5 minutter eller 90 ^oC i minst ett minutt (A_o 600) anses tilstekkelig for å inaktivere Ebolavirus. Siden Ebolavirus ikke skal slippes ut i avløp, og forskylling i vaskedekonta­minatorer skjer før varmedesinfeksjon, må avløpsvannet samles opp for varmedesinfeksjon. Alternativt må utstyr desinfiseres kjemisk før det vaskes i vaskedekontaminator.

Kjemisk desinfeksjon
Ebolavirus er et membrankledd virus, og membrankledde virus er vanligvis følsomme for de vanlige desinfeksjonsmidlene som benyttes til teknisk desinfeksjon. Pereddiksyre, hypokloritt, fenoler, formaldehyd, og andre midler har effekt. Vanlige desinfeksjonsmidler som Perasafe, Virkon og Kloramin kan brukes. Det er også følsomt for sprit, men som vanlig kan sprit bare benyttes til desinfeksjon av flater og gjenstander som ikke er synlig tilsølt. Sprit kan også brukes til hånddesinfeksjon når hendene ikke er synlig tilsølte.

Risikovurdering ut fra eksponering
I henhold til retningslinjer fra Nasjonalt folkehelseinstitutt graderes risiko etter eksponering i 3 kategorier, meget lav, lav og høy (se http://www.fhi.no/tema/ebola/raad-til-helsepersonell).

Smittevern ved EVD i sykehus                                                                                            

Isolering av pasienter, bruk av beskyttelsesutstyr, forebygging av stikkskader og dekontaminering av utstyr er de sentrale elementene ved forebygging av smitte i sykehus. Trolig er det tilstrekkelig med forholdsregler mot kontakt- og dråpesmitte, men på grunn av sykdommens alvorlighetsgrad, anbefales det å bruke smittevernrutiner som ved luftsmitte. Ved Oslo universitetssykehus skal pasientene primært innlegges ved isolatposten for høyrisikosmitte ved Infeksjonsmedisinsk avdeling, Ullevål.

Ved infeksjonssykdom eller kolonisering med spesielt antibiotikaresistente mikroorganismer kan det være nødvendig å ha strengere infeksjonsforebyggende tiltak enn for tilsvarende infeksjoner med mikroorganismer som er følsomme for antibiotika. Dette skyldes dels at manglende eller redusert effekt av antibiotikabehandling medfører større og mer langvarig utskillelse av smittestoff. Dessuten vil konsekvensene av en eventuell smitte være alvorligere for smittemottaker.

Hvilke mikroorganismer som defineres som multiresistente vil variere. De mest aktuelle er meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), vankomycinresistente enterokokker (VRE), multiresistente tuberkelbakterier (MDRTB) og gramnegative stavbakterier som danner bredspektrede betalaktamaser (ESBL/MBL).

• Pasienter som overflyttes med infeksjonssykdom fra sykehus, flyktningeleir o.l. i land der multiresistente mikroorganismer er vanlig, skal rutinemessig isoleres ved innleggelse i norsk sykehus. Isoleringen opprettholdes inntil resultatene av bakteriologiske undersøkelser foreligger.
• Det samme krav gjelder ved overflytting av pasient fra norsk sykehus der man har påvist multiresistente bakterier.
• Isoleringsregimet må velges i forhold til antatt eller påvist agens, grad av smittespredning og hvor infeksjonen er lokalisert. Som regel vil det være nødvendig med luftsmitte isolering inntil antibiotikaresistensen til de aktuelle mikroorganismene er nærmere kartlagt.

Pasienter som er eller kan være kolonisert med multiresistente mikroorganismer                                                                        

• Bærere av multiresistente bakterier som f.eks. meticillinresistente gule stafylokokker eller vankomycinresistente enterokokker uten tegn til klinisk infeksjon bør om mulig ikke innlegges i sykehus. Hvis innleggelse er nødvendig, bør det gjøres forsøk på sanering av bærertilstanden før innleggelse. Hvis dette ikke lar seg gjøre må pasienten isoleres under oppholdet i sykehus.
• Pasienter som overflyttes fra sykehus der multiresistente mikroorganismer er vanlige, men som selv ikke har en infeksjonssykdom, kan likevel være kolonisert med slike mikroorganismer. De skal derfor isoleres ved innleggelse i nytt sykehus inntil det er foretatt nødvendige undersøkelser for å utelukke kolonisering. Som regel vil isolering for kontaktsmitte være tilstrekkelig i slike tilfeller.
• Pasienter som tidligere har vært behandlet for infeksjon med multiresistente mikroorganismer, bør ved reinnleggelse i sykehus isoleres og undersøkes med hensyn på kolonisering med slike mikroorganismer selv om de ved reinnleggelsen ikke har kliniske tegn på infeksjonssykdom. Som regel vil isolering for kontaktsmitte være tilstrekkelig i slike tilfelle.

Kohortisolering

En spesiell form for isolering er å samle en gruppe pasienter som isoleres sammen på et enkelt rom eller i en del av en avdeling, eventuelt i en egen sykepost. Pasientgruppen (kohorten) kan være pasienter som har infeksjon med samme smittestoff, enten mistenkt eller bekreftet, som plasserer sammen etterhvert som de legges inn i sykehuset. Slik isolering kan være aktuell ved epidemier med f.eks. rotavirus, norovirus, RS-virus eller influensa, der mange pasienter blir innlagt i løpet av kort tid. En annen form for kohortisolering som ofte vil være aktuell, er å isolere pasienter som er innlagt samtidig, eller alle pasienter som er utsatt for en eventuell smitte på ett og samme tidspunkt etter innleggelsen i sykehuset.

Beskyttende isolering

Pasienter med visse sykdommer (f.eks. cancer eller leukemi) eller som får behandling som svekker infeksjonsforsvaret (f.eks. immunosuppressiva, cytostatika eller bestråling) kan være svært mottagelige for infeksjoner. I et forsøk på å redusere infeksjonsfaren for slike pasienter blir de ofte gitt "beskyttende isolering". Det har imidlertid vist seg at slik isolering i de fleste tilfeller ikke har redusert infeksjonsfaren mer enn det man kan oppnå med omhyggelige rutiner og god håndhygiene.

Behov for smitteisolering i tillegg til beskyttende isolering

Pasienter som har behov for beskyttende isolering vil kunne få infeksjoner som i neste omgang gjør det nødvendig med kontaktsmitte- og/eller dråpesmitteisolering, eventuelt også streng isolering. Det er derfor hensiktsmessig at rom som brukes til beskyttende isolering er utstyrt slik at man med letthet også kan gjennomføre smitteisolering, inkludert endring av overtrykksventilasjon til balansert ventilasjon eller undertrykksventilasjon.

Isoleringsveilederen - smittevern 2004:9 FHI

Clostridium difficile har byttet navn til Clostridioides difficile.

Hensikt og omfang

Prøvetaking - Indikasjoner

• Prøver skal kun tas av pasienter med diaré.
• Èn - 1 positiv toksinprøve er nok for påvisning av Clostridioides difficile-utløst diaré.
• Avføring tas på prøveglass uten tilsetning og sendes til mikrobiologisk avdeling.
• Prøvesvar vil vanligvis foreligge samme dag.
• Ved negativ prøve og klinisk sterk mistanke om CDAD, er det aktuelt å ta ny prøve.
• Prøver skla kun tas av pasienter med diaré.

Kontrollprøver

Det skal vanligvis ikke tas kontrollprøver. Testen kan være positiv i lang tid etter at pasienten har blitt frisk. Kontrollprøver for å avklare smittestatus kan noen ganger være aktuelt etter avtale med Avdeling for smittevern.

Inkubasjonstid

Kolitt med diaré vil vanligvis debutere 4 - 8 dager etter påbegynt antibiotikakur, men kan også debutere så sent som 6 - 8 uker etter avsluttet antibiotikabehandling.

• Fekal-oral, direkte - og indirekte kontaktsmitte.
• Bakterien kan overleve i lang tid på gjenstander i sykehusmiljø, og helsepersonell kan være bærere av bakterien på hendene. Bakterien kan ved kontaktsmitte overføres til andre pasienter.

• Kontaktsmitteisolering: Frem til prøveresultatet foreligger, og hvis det blir påvist CDIF, skal pasienten isoleres med kontaktsmitte på enerom med eget toalett.
• Isolering opprettholdes i 2 uker etter opphør av diaré (OUS-anbefalinger).  Denne bestemmelsen gjelder ved sammenhengende innleggelse, reinnleggelse og poliklinisk besøk.
• Man kan være bærer i tarmen og på huden med CDIF i lang tid etter opphør av diaré.
• Personer som nylig har hatt infeksjon med CDIF skiller ut store mengder sporer. CDIF har spesielt stor overlevelsesevne i miljøet.

Spesielle tiltak ved Clostridioides difficile                                                                                                                                                 
Håndhygiene, hanskebruk og smittefrakk

• Bruk smittefrakk og hansker (lateks eller nitril) i alt stell og pleie av pasienter, og ved kontakt med felles berøringspunkter.
• Håndhygiene skal utføres med såpe og vann, da mekanisk rengjøring av hendene er nødvendig for å fjerne bakterier og dens sporer.
• Alkoholbasert hånddesinfeksjon virker ikke tilstrekkelig.
• Etter alle arbeidsoperasjoner og hanskebruk utføres grundig håndhygiene med såpe og vann. Håndvask kan gjerne etterfølges av hånddesinfeksjon. Hånddesinfeksjon inneholder smøremiddel/mykningsmiddel slik at man unngår uttørring av huden.

Bruk av rektaltermometere

• Flergangs rektaltermometere skal ikke benyttes.

Desinfeksjon og rengjøring

• Varmedesinfeksjon skal, hvis mulig, alltid foretrekkes.
• Rene og synlig forurensede flater desinfiseres med PeraSafe i 10 minutter eller Clinell Sporicidal Wipes i 5 minutter.
• PeraSafe - Merk: endret holdbarhet for bruksløsning er 12 timer. Det vil i praksis si at ny bruksløsning blandes hver dag.
• Det skal foretas desinfeksjon med PeraSafe (10 minutter) 1 gang daglig av berøringspunkter (for eksempel sengegjerder, nattbord, lysbrytere, dørhåndtak, håndtak på skuffer og skap, vannkraner).
• Etter endt virketid foretas vanlig rengjøring med såpe og vann.

Opphør av isolering

Desinfeksjon utføres med PeraSafe  (virketid 10 minutter) eller Clinell Sporicidal Wipes (virketid 5 minutter), eller annet godkjent desinfeksjonsmiddel.

Rengjøringspersonalet følger prosedyren for pleiepersonalets påkledning

• Vannet tømmes i dekontaminatoren og bøtten varmedesinfiseres.
• Engangsklut/mopp kastes som smitteavfall.
• Flergangsklut/mopp sendes som smittetøy. Dette behøver ikke gjøres daglig hvis utstyret oppbevares i isolatet.
• Når isolasjon oppheves, bør pasienten ikke ligge på samme rom som pasienter som får antibiotika.
• Toksinproduksjonen kan vedvare eller residivere i uker eller måneder etter gjennomgått sykdom og uten at pasienten behøver å ha kliniske symptomer.
• Ved mistanke om smittespredning innen avdelingen må fortsatt kontaktsmitteisolering vurderes.

Definisjoner

• Clostridioides difficile (CDIF): Grampositiv, spredannende, anaerob, stavbakterie.
  Bakterien kan produsere tre ulike toksiner (A, B og binært). CDIF sporer er svært robuste og kan overleve i flere måneder i miljøet.
• Clostridioides difficile-assosiert diaré CDAD): Diaré forårsaket toksiner fra av Clostridioides difficile.
• Diaré: Unormalt flytende avføring mer enn tre ganger per dag. Diaréen  kan være vandig og/eller blodig.
• Smitteveier: Fekal-oral, direkte- og indirekte kontaktsmitte.
• Kolonisering: Smitte kan overføres både fra personer med Clostridioides difficile-assosiert diaré (CDAD) og fra asymptomatiske bærere. Nyfødte er svært kolonisert med CDIF, men forblir asymptomatiske fordi barn under 1 til 2 år ikke har utviklet reseptorer for CDIF-toksin i tarmcellene.

Referanser      

Smittevernveilederen - Clostridioides difficile-infeksjon - veileder for helsepersonell - oppdatert 15.01.2019.

ECDC. CDI: Guidance on Infection Prevention and Control

Hensikt og omfang

Sørge for at tilfredsstillende renhold og desinfeksjon blir utført i Helseekspressen hvis det oppstår hendelser under transporten som krever smitteverntiltak. Omfatter alle pasienter som skal reise med Helseekspressen.

Transport med Helseekspressen

• Det er sykehuset som bestiller transport som avgjør om Helseekspressen kan benyttes eller ikke.
• Pasienter som har hudsykdommer som krever isolering, skal ikke reise med Helseekspressen.
• Pasienter med kjent bærerskap med multiresistente bakterier (MRSA, ESBL, VRE) skal ikke reise med Helseekspressen, uavhengig av sykehusets rutiner for isolering.

Rengjøring og eventuell desinfeksjon ved forurensning med oppkast, avføring, blod eller andre kroppsvæsker

• Bruk hansker ved rengjøring og desinfeksjon.
• Eventuelt medisinsk utstyr som er forurenset håndteres av helsepersonell ved ankomst.
  Ledsagende personell har ansvar for å informere om dette.
• Ved synlig forurensning skal det først tørkes opp så mye som mulig med for eksempel papirhåndklær.
• Deretter tørkes over med papirhåndkle godt fuktet med alkoholbasert desinfeksjonsmiddel med tensid, for eksempel:
• Antibac Overflatedesinfeksjon + 75 % m/tensid.
• DAX Ytdesinfention Plus - 45 % isopropylalkohol.
• Området bearbeides grundig flere ganger. La så området lufttørke.
• Båre/sete, armlener, dørhåndtak som har vært i kontakt med pasient, og som ikke er synlig forurenset, tørkes over med en klut godt fuktet med alkoholbasert desinfeksjonsmiddel med tensid. Brukte papirhåndklær legges i plastpose, og kastes som restavfall.

Behandling av tekstiler

• Privattøy emballeres i plastpose og sendes med pasient hjem til vask. Institusjonstøy legges i plastsekk og håndteres i henhold til mottagende institusjons rutiner.