Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Desinfeksjon

Formålet er å uskadeliggjøre patogene (sykdomsfremkallende) mikrober for å hindre smittespredning.

Hensikt og omfang:

Formålet er å uskadeliggjøre patogene (sykdomsfremkallende) mikrober for å hindre smittespredning.

Definisjon:

Desinfeksjon er en prosess som uskadeliggjør sykdomsfremkallende mikroorganismer på utstyr, inventar og instrumenter, og dermed forhindrer smittespredning.

En desinfeksjonsprosess skal inaktivere minst 99,999 % (5 logaritmer) av levende bakterier, og minst 99,99 % (4 logaritmer) av virus, sopp og mykobakterier. Noen desinfeksjonsmidler, men ikke alle, inaktiverer også bakteriesporer.

Antiseptikk er en metode for å drepe sykdomsfremkallende mikroorganismer hovedsakelig bakterier. Antiseptisk middel (antiseptika) er antimikrobielt stoff som inaktiverer mikroorganismer eller hindrer vekst på levende vev, som alkoholer, klorheksidin og jod.

Til desinfeksjon av utstyr og instrumenter brukes varmebehandling og kjemiske metoder, og til desinfeksjon av flater brukes kjemiske desinfeksjonsmidler.
Desinfeksjon må ikke forveksles med sterilisering.

Oversikt over noen desinfeksjonsmidler og kluter:

Desinfeksjon kan utføres med varme, kjemiske midler i væske- eller gassform, (desinfeksjonsrobot med hydrogenperoksid) og ved stråling (UVC-lys på rom og flater).

Vi skiller mellom to hovedtyper av desinfeksjon:

  • Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av gjenstander, golv, inventar og liknende.
    • Varmedesinfeksjon

      Hensikt og omfang:

      Formålet er å uskadeliggjøre patogene (sykdomsfremkallende) mikrober for å hindresmittespredning. Desinfeksjon uskadeliggjøre sykdomsfremkallende mikroorganismer og hindre smittespredning. Bakteriesporer uskadeliggjøres ikke ved termisk desinfeksjon, men noen kjemiske desinfeksjonsmiddel dreper bakteriesporer.

      Rengjøring:

      En grundig rengjøring vil redusere antall mikroorganismer og organisk materiale betraktelig. Rengjøring skal som hovedregel utføres før desinfeksjon fordi desinfeksjonsprosessen da gir et sikrere resultat når antallet mikroorganismer reduseres, og organisk materiale og andre stoffer som kan hemme desinfeksjon er fjernet.

      Termisk desinfeksjon:

      Desinfeksjon med fuktig varme er den sikreste, enkleste og mest miljøvennlige av alle desinfeksjonsmetoder, og bør være første valg, der det er mulig, for utstyr som tåler dette. Desinfeksjon med fuktig varme kan oppnås ved forskjellige kombinasjoner av temperatur/tid. Termisk desinfeksjon kan utføres i vaskedekontaminator eller spyledekontaminator.

      Vaskedekontaminator og spyledekontaminator:

      Krav til temperatur under desinfeksjonssyklus i lukket system med fuktig varme beskrevet i standarden NS-EN ISO 15883-1:2009/A1:2014 i henhold til A0-konseptet. For detaljer om A0-konseptet og tabell for sammenlignende letalitet for prosesser med fuktig varme, se under.

      Vaskedekontaminator:

      (instrumentvaskemaskin) vasker og desinfiserer medisinsk utstyr i én prosess. Vaskemaskin til kirurgiske instrumenter og annet utstyr som til slutt desinfiseres med høy temperatur og tørkes. Tilsvarer betegnelsen instrumentvaskemaskin. Nærmere definisjoner og kravspesifikasjoner finnes i NS-EN ISO 15883-1 og -2.

      Bruksområde for vaskedekontaminator:

      Rengjøring og desinfeksjon av flergangsutstyr som sakser, arteriepinsetter, utstyr til kirurgi, anestesi og lignende. Alt utstyr som skal steriliseres, må rengjøres/desinfiseres i vaskedekontaminator.

      Spyledekontaminator (bekkenspyler):

      Enkel vaskemaskin for tømming til avløp og grovrengjøring med avsluttende termisk desinfeksjon. Nærmere definisjoner og kravspesifikasjoner finnes i NS-EN ISO 15883-1 og-2.

      Bruksområde for spyledekontaminator:

      Beregnet til rengjøring og termisk desinfeksjon av urinflasker, bekken, blomstervaser og lignende. Kort vaskeprosess, for kort at komplisert utstyr blir rent. Maskinen er også konstruert før tømming av flytende avfall. Spyledekontaminatoren skal ikke brukes til utstyr som senere skal steriliseres. Det er ikke tillatt å vaske f.eks. tannglass, pinsetter, sakser i en spyledekontaminator.

      Krav til temperatur i oppvaskmaskiner til bruk i helsevesenet:

      Mattilsynet har egne krav til profesjonelle oppvaskmaskiner.
      I helsevesenet anbefales at oppvaskmaskiner skal være testet og godkjent i henhold til NS-EN ISO 15883-2:2009 - Vaskedekontaminatorer - Del 2: Krav og prøvinger for vaskedekontaminatorer med termisk desinfeksjon for kirurgiske instrumenter, anestesiutstyr, kar, redskaper, glasstøy osv. (ISO 15883-2:2021).
      Oppvaskmaskiner bør ha egne innsatser for flasker/tåteflasker etc. der disse tres ned på spylere for grundig innvendig rengjøring.

      Termisk desinfeksjon med fuktig varme, basert på A0-konseptet (EN ISO 15883-1), er den vanligste metoden for desinfeksjon av medisinsk utstyr i sykehusmiljø.

      Hva er A0?
      A0 er en fysisk parameter som angir inaktivering av mikroorganismer. Konseptet med A0 er ment å tillate at tilsvarende desinfeksjonseffekt til en referansetid/temperatur kan forekomme ved andre desinfeksjonstemperaturer.

      A0 er et uttrykk for mengde brukt energi (funksjon av tid/temperatur) nødvendig for å oppnå desinfeksjonsprosessen i en vaskemaskin/desinfektor til et ønsket nivå. Nærmere bestemt er A0-tiden den tid det tar å oppnå en spesifisert log-reduksjon på mikroorganismer basert på temperaturen i den termiske desinfeksjonssyklusen.

      A0-konseptet brukes hovedsakelig utenfor USA og er beskrevet av EN ISO 15883 - (EN - Europeisk Norm).

      Nummeret etter A0-symbolet representerer antall sekunder som trengs ved 80°C/176°F for å oppnå nivå av desinfeksjon spesifisert av den spesielle A0-betegnelsen.

      I standard EN ISO 15883-3 er minimumskravet til desinfeksjon av bekken, urinflasker og lignende A0 60, og minimumskravet til desinfeksjon for kirurgiskinstrumenter er A0 600. 

      A0=60 er generelt sett på som et akseptabelt minimum for utstyr som kommer i kontakt med intakt hud, under forutsetning av at dette utstyret ikke er kontaminert med store menger patogene mikroorganismer som er motstandsdyktige mot varme. Det presiseres at denne behandlingen forutsetter en lav bioburden1 før desinfeksjon, så vel som fravær av varmeresistente mikroorganismer med et potensial til å gi alvorlig sykdom.
      En A0 = 60, basert på formelen, betyr 80oC/60 sekunder eller 90oC/6 sekunder eller 70oC/10 minutter, etc.
      (Den matematiske formel for A0 er: A0=∑10(T-80)/z Dt).
      (1Biuburden       is normally defined as the number of bacteria living on a surface that has not been sterilized).

      A0-konseptet
      Sammenlignbar letalitet for prosesser med fuktig varme (EN-ISO 15883-1)
      Definisjon: "A" er definert som den desinfeksjonseffekten som er likeverdig/lik den som oppnås ved et gitt antall sekunder ved 80oC. Når Z-verdien er 10oC, brukes betegnelsen A0.

      A0-verdien for en desinfeksjonsprosess med fuktig varme tilsvarer antall sekunder ved 80oC med referanse til mikroorganismer med Z-verdi på 10oC. En gitt A0 -verdi kan oppnås ved forskjellige kombinasjoner av temperatur/tid.

      Hva er Z-verdien til en mikroorganisme?
      Z-value:

      D-verdi (Decimal reduction time) er den tid som kreves ved en spesiell temperatur for å drepe 90 % av en populasjon med mikroorganismer.

      Siden A0 representerer en kombinasjon av tid og temperatur, er det forskjellige måter å oppnå spesifikke nivåer av A0 -desinfeksjon på. A0 600, for kan for eksempel oppnås ved bruk av tids- og temperaturkombinasjoner, se tabeller:

      Sammenlignende letalitet for prosesser med fuktig varme (EN-ISO 15883-1):

      A0 = 60

      Temperatur 70oC, Tid 600 sekunder = 10 min, A0 60

      Temperatur 80oC, Tid 60 sekunder = 1 min, A0 60

      Temperatur 85oC, Tid 19 sekunder, A0 60

      Temperatur 90oC, Tid 6 sekunder, A0 60

      Temperatur 93oC, Tid 3 sekunder, A0 60

      Sammenlignende letalitet for prosesser med fuktig varme (EN-ISO 15883-2)
      A0 = 600:

      Temperatur 70oC, Tid 100 minutter, A0 600

      Temperatur 80oC, Tid 10 minutter, A0 600

      Temperatur 85oC, Tid 3 minutter og 10 sekunder, A0 600

      Temperatur 90oC, Tid 60 sekunder, A0 600

      Temperatur 93oC, Tid 30 sekunder, A0 600

      I del 2 av standarden (varmedesinfeksjon av kirurgiske instrumenter etc.) A0 = 600 regnet som et minimumskrav for desinfeksjonssyklus.

      A0 = 600 tilsvarer 80oC/10 minutter eller 90oC/1 minutt eller 93oC/30 sekunder etc.

      Referanser:

      Nationale Infektionshygiejniske Retningslinjer for desinfektion i sundhedssektoren 
      - Central Enhed for Infektionshygiejne - NIR Desinfeksion 1.2. udgave 2017.1. Statens Serum Institut, Danmark -

    • Kjemisk desinfeksjon 

      Alkoholer:

      De alkoholer som oftest benyttes til kjemisk desinfeksjon i helsevesenet er etanol og isopropanol. Optimal desinfiserende effekt oppnås med alkoholkonsentrasjoner mellom 60 % og 90 %. Ved fortynning under 50 % avtar effekten raskt. Vanlig brukskonsentrasjon for isopropanol er 60–70 %, og for etanol 70–85 %. De er miljøvennlige og etterlater ingen rester på flater som blir desinfisert. Alkoholer har dårlig evne til å trenge inn i organisk materiale, og egner seg derfor bare til desinfeksjon av synlig rene flater og utstyr. De har lite lukt og etterlater ingen rester, slik at påfølgende rengjøring er unødvendig.

      Antimikrobielt spekter

      Etanol og isopropanol har rask bakteriedrepende effekt på vegetative bakterier, men har ingen effekt på bakteriesporer. Gramnegative bakterier er noe mer følsomme enn Grampositive. Alkoholene har også god effekt på mykobakterier og sopp. Etanol i konsentrasjoner fra 60–80 % inaktiverer lipofile virus (virus med «membran»), f.eks. herpesvirus, hepatitt B- virus, HIV, influensavirus,  koronavirus, varicella-zoster virus og mange hydrofobe ("nakne") virus, f.eks. adenovirus, astrovirus, enterovirus, rhinovirus,  rotavirus, men ikke hepatitt A virus (HAV), norovirus, parvovirus eller poliovirus. Isopropanol har god aktivitet mot lipofile virus, men ikke mot enterovirus.

      Indikasjoner og bruk:

      Etanol og isopropanol kan først og fremst brukes til desinfeksjon av flater og gjenstander som er synlig rene. De anbefales ikke brukt til flater eller utstyr som er kontaminert med organisk materiale. I situasjoner der flater eller utstyr kan være forurenset med sporedannende bakterier (f.eks. Clostridioides difficile) eller med norovirus, bør alkoholer heller ikke brukes til synlig rene flater.

      Virketid minst 3 minutter. I praksis kan man fukte horisontale gjenstander/flater rikelig med sprit en gang og la det fordampe. Vertikale flater fuktes to ganger med et par minutters mellomrom.

      Bivirkninger:

      Alkoholene er relativt stabile og er kompatible med de fleste materialer, selv om noen materialer av plast og gummi og visse typer lim kan ta skade ved gjentatt bruk.

       

      Hydrogenperoksid:

      Antimikrobielt spekter:

      Hydrogenperoksid har raskt inaktiverende effekt på vegetative bakterier, mykobakterier, virus og sopp. Gram negative bakterier er mer følsomme enn Gram positive. Generelt er hydrogenperoksid bakteriostatisk ved konsentrasjoner under 3 % og baktericid over 3 %. Effekten på bakteriesporer er langsom, men øker med økende temperatur. For sporicid effekt kreves høyere konsentrasjoner, typisk 10–55 %. Hydrogenperoksid i høy konsentrasjon har også effekt på cyster av Cryptosporidium parvum og Giardia lamblia. Hydrogenperoksid i gassform har betydelig større antimikrobiell effekt enn flytende H2O2, Typiske brukskonsentrasjoner i gassform er 0,1–10 mg/l (0,00001–0,001 %).

      Indikasjoner og bruk:

      Hydrogenperoksid i vandig løsning: Tradisjonelt har hydrogenperoksid vært brukt som desinfeksjonsmiddel i væskeform i konsentrasjoner på 3 % og høyere.

      Hydrogenperoksid i damp- eller gassform: Hydrogenperoksidgass kan brukes til sterilisering av varmefølsomt utstyr i spesielle sterilisatorer. Noen slike sterilisatorer genererer plasma ved at sterilisatorkammeret med hydrogenperoksidgass tilføres energi i form av radiobølger under lavt trykk. Hydrogenperoksidgass kan også benyttes til desinfeksjon av medisinsk utstyr, inkludert mange typer elektromedisinsk utstyr, og til desinfeksjon av rom og inventar. Det forutsetter at man kan benytte et tett kammer, slik at man kan opprettholde en gitt gasskonsentrasjon, eller at man kan forsegle et rom ved å dekke til ventilasjonskanaler og sikre at gassen ikke lekker ut gjennom dørsprekker o.l. Rom og utstyr må være frie for papir og annet celluloseholdig materiale og må heller ikke ha åpne vannkilder, fordi hydrogenperoksid da løses i vannet og mister sin effekt.

       

      Bivirkninger:

      Kan ha blekende effekt på en del materialer, inkludert farget anodisert aluminium. det kan brytes raskt ned ved kontakt med organisk materiale, cellulose, messing, kobber og jern. Høye konsentrasjoner kan gi hudirritasjon, og gassformen kan gi slimhinneirritasjon.

      Kaliumperoxymonofosfat (Virkon):

      Kaliumperoksymonosulfat (pentakalium bis[peroksymonosulfat] bis[sulfat]) har sterkt oksiderende effekt. Det oksiderer svovelbindinger i strukturelle proteiner og enzymer og forårsaker skade på cellekomponenter. Det finnes til medisinsk bruk i kombinasjonspreparater sammen med bl.a. overflateaktivt stoff og organiske syrer.

      Antibakterielt spekter:

      Kombinasjonspreparater med kaliumperoksymonofosfat har effekt mot vegetative bakterier, sopp og virus. Effekten på mykobakterier er ikke tilstrekkelig til at midlet er godkjent til bruk mot disse. Effekten på bakteriesporer er liten. Det er ingen effekt på cyster fra Cryptosporidium parvum.

      Indikasjoner og bruk:

      Kan brukes til desinfeksjon av flater og inventar, men er ikke første valg til kjemisk desinfeksjon i OUS.  Brukskonsentrasjon 1 %. Virketid 10 minutter på rene flater, 30 minutter på synlig forurensede flater og ikke rengjort utstyr.

      Bivirkninger:

      Dette midlet har lav toksisitet, men kan gi hudirritasjon ved kontakt. Sprut i øynene kan irritere og skade. Svelging kan gi sterk i irritasjon i munn, spiserør og mage/tarmsystemet. Noen metaller kan korroderes. De organiske komponentene er lett biologisk nedbrytbare.

      Klor:

      De viktigste klorpreparater er hypokloritter og kloraminer. Konsentrasjonen angis ved innhold av aktivt klor, som er den mengden klor som frigjøres ved tilsetting av saltsyre, oftest uttrykt som parts per million (ppm). Hypokloritt kan finnes som pulver eller i fast form so kalsiumhypokloritt, eller i flytende form som natriumhypokloritt eller kaliumhypokloritt, og inneholder typisk mellom 1 % 
      10 000 ppm) og 15 % (150 000 00m) tilgjengelig klor. Klor til husholdningsbruk er vanligvis natriumhypokloritt i konsentrasjon på omkring 5 %. Et stort spekter av kloraminer (i væske- eller pulverform) har også antimikrobiell effekt, om enn i noe mindre grad enn hypokloritter. Organiske kloraminer er vanligvis mindre irriterende og mer stabile, men frigir lavere konsentrasjoner av aktivt klor i løsning. Kloramin T (5 %) inneholder 12 000 ppm tilgjengelig klor.

       

      Antimikrobielt spekter:

      Klor har optimal effekt ved pH mellom 4 og 7, men er mest stabil ved høy pH. Det har bredspektret effekt og virker både på vegetative bakterier, mykobakterier, sopp og virus. Det har også en viss effekt på bakteriesporer, men liten effekt på cyster av noen protozoer, f.eks. Cryptosporidium parvum.

      Indikasjoner og bruk:

      Kan brukes til desinfeksjon av utstyr og flater, men er ikke første valg ved kjemisk desinfeksjon i OUS. Virketid 10 minutter ved ikke synlig forurensede flater og rengjort utstyr, 30 minutter for synlig forurensning og 1 time ved mykobakterier.

      Ulemper:

      Klor inaktiveres lett av organisk materiale og ved eksponering for ultrafiolett lys. I tillegg vil reduserende stoffer, som jern- og kopperioner reduseres mengden tilgjengelig klor. Klor har derfor kort holdbarhet etter at det er tatt i bruk og må derfor skiftes minst en gang daglig.

      Bivirkninger:

      Klor virker korroderende på visse metaller, særlig aluminium og messing. Det har blekende effekt på fargede artikler.

      Klordioksid:

      Klordioksid har kokepunkt ved 11 °C og er derfor en gass ved romtemperatur. Det er løselig i vann, men er ustabilt og må derfor stabiliseres eller produseres på stedet. Det har tidligere først og fremst vært brukt til desinfeksjon av vann, der det altså må produseres på stedet. Det fjerner biofilm i vannrør. Løsninger som er stabile, og som derfor kan brukes til desinfeksjon av flater og utstyr, er nå tilgjengelige.

      Antimikrobielt spekter:

      Klordioksid har et virkespektrum tilsvarende klor, men er mer potent og har raskere effekt. Det virker mot vegetative bakterier, virus, sopp og mykobakterier og har effekt mot bakteriesporer og cyster av Giardia lamblia og Cryptosporidium parvum. Det er mindre påvirket av pH enn klor, og er aktivt ved pH mellom 6 og 10, med best effekt ved de høyere pH-verdiene.

      Indikasjoner:

      Kan brukes til desinfeksjon av utstyr og flater. Virketid avhengig av preparat.

      Bivirkninger:

      Klordioksid kan ha slimhinneirriterende effekt i høye konsentrasjoner. Ved bruk på flater må det derfor sørges for god ventilasjon, og personer som er særlig følsomme for midlet bør bruke åndedrettsvern ved desinfeksjon av store flater. Det kan ha korrosiv effekt på visse metaller, bl.a. messing og kobber, og plastmaterialer som polykarbonat og polyuretan. Det kan ha blekende effekt.

      Pereddiksyre:

      Pereddiksyre (C2H4O3) er et mer potent desinfeksjonsmiddel enn hydrogenperoksid, men det er også mindre stabilt i løsning, og i produkter til desinfeksjon finnes det derfor i en blanding med vann, eddiksyre (CH3COOH) og hydrogenperoksid (H2O2), der de tre substansene foreligger i likevekt. En typisk blanding kan være 35 % pereddiksyre, 7 % hydrogenperoksid, 40 % eddiksyre og 17 % vann. Virkningsmekanismen er først og fremst dannelse av reaktive oksygenradikaler, spesielt hydroksylradikal (OH˙) med denaturering av proteiner og økt permeabilitet i cellemembranen. Pereddiksyre virker i nærvær av organisk materiale og bidrar også til fjerning av biofilm. Det brytes ned til vann og oksygen og er således ikke miljøskadelig.

      Antimikrobielt spekter:

      Pereddiksyre har effekt på bakterier, virus, mykobakterier og sopp ved konsentrasjoner < 0,35 % ved romtemperatur. Den baktericide og fungicide effekten er rask, selv ved konsentrasjoner helt ned i 0,003 %. Lipofile virus er også sensitive for lave konsentrasjoner (0,001 %), mens inaktivering av virus uten membran (”nakne” virus) krever høyere konsentrasjoner, opp mot 0,2 %. Som for mange andre desinfeksjonsmidler, øker effekten med økende temperatur. Pereddiksyre har også sporicid effekt. Virkningen på protozoer (cyster) er variabel.

      Indikasjoner og bruk:

      Pereddiksyre kan brukes til desinfeksjon av flater og inventar, og til medisinsk utstyr, og er første valg ved kjemisk desinfeksjon ved OUS. Virketid 10 minutter, unntatt ved sporedannende bakterier, der virketiden er i kombinasjon med varme.

      Bivirkninger:

      Pereddiksyre har en ubehagelig lukt og er slimhinneirriterende, og ved desinfeksjon av større flater er det nødvendig med god ventilasjon, evt. bruk av åndedrettsvern.

       

  • Antisepsis - Huddesinfeksjon
    • Antiseptiske midler dreper mikroorganismer på hud og slimhinner, f.eks. huddesinfeksjon før injeksjoner og operasjoner (Huddesinfeksjon - se egen prosedyre).

Generelt:

Rengjøring er første trinn i prosessen for dekontaminering hvor biologisk materiale fjernes, deretter utføres desinfeksjon. Rengjøring og desinfeksjon av kontaminert utstyr skal, om mulig, utføres i et eget dekontamineringsrom adskilt med ren og uren sone. Noen ganger må dette utføres på brukerstedet (f.eks. smitteisolater) og fortrinnsvis umiddelbart etter bruk for å hindre at organisk materiale tørker.

Rengjøring og desinfeksjon:

Varmedesinfeksjon bør alltid foretrekkes hvis det er mulig og utstyret tåler det. I en vaske- og spyledekontaminator kombineres rengjøring og desinfeksjon, først en rengjøringsprosess, deretter desinfeksjon.

I spesielle tilfeller kan dette være nødvendig å rengjøre først for å redusere mengden av organisk materiale, f.eks. før desinfeksjon av endoskop. Dette må i tilfelle gjøres på en slik måte at smittespredning inngås.
  • Forurenset utstyr skal rengjøres og desinfiseres snarest etter bruk for å unngå at det tørker inn, og for å redusere risiko for smittespredning.
  • Sammensatt utstyr demonteres før det legges i vaske- og spyledekontaminator.
  • For å hindre inntørking bør utstyret legges i et kar/fat med kaldt vann, eventuelt emballeres og merkes.
  • Karet/fatet må desinfiseres etter bruk med varme eller kjemisk desinfeksjonsmiddel.
  • Bruk anbefalt verneutstyr dvs. beskyttelsesfrakk/plastforkle, engangshansker og ev. munnbind.

Generell desinfeksjon av gulv, inventar og flater:

Alkoholer:

De alkoholer som oftest benyttes til kjemisk desinfeksjon i helsevesenet er etanol og isopropanol. Optimal desinfiserende effekt oppnås med alkoholkonsentrasjoner mellom 60 % og 90 %. Ved fortynning under 50 % avtar effekten raskt. Vanlig brukskonsentrasjon for isopropanol er 60–70 %, og for etanol 70–85 %. De er miljøvennlige og etterlater ingen rester på flater som blir desinfisert. Alkoholer har dårlig evne til å trenge inn i organisk materiale, og egner seg derfor bare til desinfeksjon av synlig rene flater og utstyr. De har lite lukt og etterlater ingen rester, slik at påfølgende rengjøring er unødvendig.

Antimikrobielt spekter

Etanol og isopropanol har rask bakteriedrepende effekt på vegetative bakterier, men har ingen effekt på bakteriesporer. Gramnegative bakterier er noe mer følsomme enn Grampositive. Alkoholene har også god effekt på mykobakterier og sopp. Etanol i konsentrasjoner fra 60–80 % inaktiverer lipofile virus (virus med «membran»), f.eks. herpesvirus, hepatitt B- virus, HIV, influensavirus,  koronavirus, varicella-zoster virus og mange hydrofobe ("nakne") virus, f.eks. adenovirus, astrovirus, enterovirus, rhinovirus,  rotavirus, men ikke hepatitt A virus (HAV), norovirus, parvovirus eller poliovirus. Isopropanol har god aktivitet mot lipofile virus, men ikke mot enterovirus.

Indikasjoner og bruk:

Etanol og isopropanol kan først og fremst brukes til desinfeksjon av flater og gjenstander som er synlig rene. De anbefales ikke brukt til flater eller utstyr som er kontaminert med organisk materiale. I situasjoner der flater eller utstyr kan være forurenset med sporedannende bakterier (f.eks. Clostridioides difficile) eller med norovirus, bør alkoholer heller ikke brukes til synlig rene flater.

Virketid minst 3 minutter. I praksis kan man fukte horisontale gjenstander/flater rikelig med sprit en gang og la det fordampe. Vertikale flater fuktes to ganger med et par minutters mellomrom.

Bivirkninger:

Alkoholene er relativt stabile og er kompatible med de fleste materialer, selv om noen materialer av plast og gummi og visse typer lim kan ta skade ved gjentatt bruk.

 

Hydrogenperoksid:

Antimikrobielt spekter:

Hydrogenperoksid har raskt inaktiverende effekt på vegetative bakterier, mykobakterier, virus og sopp. Gram negative bakterier er mer følsomme enn Gram positive. Generelt er hydrogenperoksid bakteriostatisk ved konsentrasjoner under 3 % og baktericid over 3 %. Effekten på bakteriesporer er langsom, men øker med økende temperatur. For sporicid effekt kreves høyere konsentrasjoner, typisk 10–55 %. Hydrogenperoksid i høy konsentrasjon har også effekt på cyster av Cryptosporidium parvum og Giardia lamblia. Hydrogenperoksid i gassform har betydelig større antimikrobiell effekt enn flytende H2O2, Typiske brukskonsentrasjoner i gassform er 0,1–10 mg/l (0,00001–0,001 %).

Indikasjoner og bruk:

Hydrogenperoksid i vandig løsning: Tradisjonelt har hydrogenperoksid vært brukt som desinfeksjonsmiddel i væskeform i konsentrasjoner på 3 % og høyere.

Hydrogenperoksid i damp- eller gassform: Hydrogenperoksidgass kan brukes til sterilisering av varmefølsomt utstyr i spesielle sterilisatorer. Noen slike sterilisatorer genererer plasma ved at sterilisatorkammeret med hydrogenperoksidgass tilføres energi i form av radiobølger under lavt trykk. Hydrogenperoksidgass kan også benyttes til desinfeksjon av medisinsk utstyr, inkludert mange typer elektromedisinsk utstyr, og til desinfeksjon av rom og inventar. Det forutsetter at man kan benytte et tett kammer, slik at man kan opprettholde en gitt gasskonsentrasjon, eller at man kan forsegle et rom ved å dekke til ventilasjonskanaler og sikre at gassen ikke lekker ut gjennom dørsprekker o.l. Rom og utstyr må være frie for papir og annet celluloseholdig materiale og må heller ikke ha åpne vannkilder, fordi hydrogenperoksid da løses i vannet og mister sin effekt.

 

Bivirkninger:

Kan ha blekende effekt på en del materialer, inkludert farget anodisert aluminium. det kan brytes raskt ned ved kontakt med organisk materiale, cellulose, messing, kobber og jern. Høye konsentrasjoner kan gi hudirritasjon, og gassformen kan gi slimhinneirritasjon.

Kaliumperoxymonofosfat (Virkon):

Kaliumperoksymonosulfat (pentakalium bis[peroksymonosulfat] bis[sulfat]) har sterkt oksiderende effekt. Det oksiderer svovelbindinger i strukturelle proteiner og enzymer og forårsaker skade på cellekomponenter. Det finnes til medisinsk bruk i kombinasjonspreparater sammen med bl.a. overflateaktivt stoff og organiske syrer.

Antibakterielt spekter:

Kombinasjonspreparater med kaliumperoksymonofosfat har effekt mot vegetative bakterier, sopp og virus. Effekten på mykobakterier er ikke tilstrekkelig til at midlet er godkjent til bruk mot disse. Effekten på bakteriesporer er liten. Det er ingen effekt på cyster fra Cryptosporidium parvum.

Indikasjoner og bruk:

Kan brukes til desinfeksjon av flater og inventar, men er ikke første valg til kjemisk desinfeksjon i OUS.  Brukskonsentrasjon 1 %. Virketid 10 minutter på rene flater, 30 minutter på synlig forurensede flater og ikke rengjort utstyr.

Bivirkninger:

Dette midlet har lav toksisitet, men kan gi hudirritasjon ved kontakt. Sprut i øynene kan irritere og skade. Svelging kan gi sterk i irritasjon i munn, spiserør og mage/tarmsystemet. Noen metaller kan korroderes. De organiske komponentene er lett biologisk nedbrytbare.

Klor:

De viktigste klorpreparater er hypokloritter og kloraminer. Konsentrasjonen angis ved innhold av aktivt klor, som er den mengden klor som frigjøres ved tilsetting av saltsyre, oftest uttrykt som parts per million (ppm). Hypokloritt kan finnes som pulver eller i fast form so kalsiumhypokloritt, eller i flytende form som natriumhypokloritt eller kaliumhypokloritt, og inneholder typisk mellom 1 % 
10 000 ppm) og 15 % (150 000 00m) tilgjengelig klor. Klor til husholdningsbruk er vanligvis natriumhypokloritt i konsentrasjon på omkring 5 %. Et stort spekter av kloraminer (i væske- eller pulverform) har også antimikrobiell effekt, om enn i noe mindre grad enn hypokloritter. Organiske kloraminer er vanligvis mindre irriterende og mer stabile, men frigir lavere konsentrasjoner av aktivt klor i løsning. Kloramin T (5 %) inneholder 12 000 ppm tilgjengelig klor.

 

Antimikrobielt spekter:

Klor har optimal effekt ved pH mellom 4 og 7, men er mest stabil ved høy pH. Det har bredspektret effekt og virker både på vegetative bakterier, mykobakterier, sopp og virus. Det har også en viss effekt på bakteriesporer, men liten effekt på cyster av noen protozoer, f.eks. Cryptosporidium parvum.

Indikasjoner og bruk:

Kan brukes til desinfeksjon av utstyr og flater, men er ikke første valg ved kjemisk desinfeksjon i OUS. Virketid 10 minutter ved ikke synlig forurensede flater og rengjort utstyr, 30 minutter for synlig forurensning og 1 time ved mykobakterier.

Ulemper:

Klor inaktiveres lett av organisk materiale og ved eksponering for ultrafiolett lys. I tillegg vil reduserende stoffer, som jern- og kopperioner reduseres mengden tilgjengelig klor. Klor har derfor kort holdbarhet etter at det er tatt i bruk og må derfor skiftes minst en gang daglig.

Bivirkninger:

Klor virker korroderende på visse metaller, særlig aluminium og messing. Det har blekende effekt på fargede artikler.

Klordioksid:

Klordioksid har kokepunkt ved 11 °C og er derfor en gass ved romtemperatur. Det er løselig i vann, men er ustabilt og må derfor stabiliseres eller produseres på stedet. Det har tidligere først og fremst vært brukt til desinfeksjon av vann, der det altså må produseres på stedet. Det fjerner biofilm i vannrør. Løsninger som er stabile, og som derfor kan brukes til desinfeksjon av flater og utstyr, er nå tilgjengelige.

Antimikrobielt spekter:

Klordioksid har et virkespektrum tilsvarende klor, men er mer potent og har raskere effekt. Det virker mot vegetative bakterier, virus, sopp og mykobakterier og har effekt mot bakteriesporer og cyster av Giardia lamblia og Cryptosporidium parvum. Det er mindre påvirket av pH enn klor, og er aktivt ved pH mellom 6 og 10, med best effekt ved de høyere pH-verdiene.

Indikasjoner:

Kan brukes til desinfeksjon av utstyr og flater. Virketid avhengig av preparat.

Bivirkninger:

Klordioksid kan ha slimhinneirriterende effekt i høye konsentrasjoner. Ved bruk på flater må det derfor sørges for god ventilasjon, og personer som er særlig følsomme for midlet bør bruke åndedrettsvern ved desinfeksjon av store flater. Det kan ha korrosiv effekt på visse metaller, bl.a. messing og kobber, og plastmaterialer som polykarbonat og polyuretan. Det kan ha blekende effekt.

Pereddiksyre:

Pereddiksyre (C2H4O3) er et mer potent desinfeksjonsmiddel enn hydrogenperoksid, men det er også mindre stabilt i løsning, og i produkter til desinfeksjon finnes det derfor i en blanding med vann, eddiksyre (CH3COOH) og hydrogenperoksid (H2O2), der de tre substansene foreligger i likevekt. En typisk blanding kan være 35 % pereddiksyre, 7 % hydrogenperoksid, 40 % eddiksyre og 17 % vann. Virkningsmekanismen er først og fremst dannelse av reaktive oksygenradikaler, spesielt hydroksylradikal (OH˙) med denaturering av proteiner og økt permeabilitet i cellemembranen. Pereddiksyre virker i nærvær av organisk materiale og bidrar også til fjerning av biofilm. Det brytes ned til vann og oksygen og er således ikke miljøskadelig.

Antimikrobielt spekter:

Pereddiksyre har effekt på bakterier, virus, mykobakterier og sopp ved konsentrasjoner < 0,35 % ved romtemperatur. Den baktericide og fungicide effekten er rask, selv ved konsentrasjoner helt ned i 0,003 %. Lipofile virus er også sensitive for lave konsentrasjoner (0,001 %), mens inaktivering av virus uten membran (”nakne” virus) krever høyere konsentrasjoner, opp mot 0,2 %. Som for mange andre desinfeksjonsmidler, øker effekten med økende temperatur. Pereddiksyre har også sporicid effekt. Virkningen på protozoer (cyster) er variabel.

Indikasjoner og bruk:

Pereddiksyre kan brukes til desinfeksjon av flater og inventar, og til medisinsk utstyr, og er første valg ved kjemisk desinfeksjon ved OUS. Virketid 10 minutter, unntatt ved sporedannende bakterier, der virketiden er i kombinasjon med varme.

Bivirkninger:

Pereddiksyre har en ubehagelig lukt og er slimhinneirriterende, og ved desinfeksjon av større flater er det nødvendig med god ventilasjon, evt. bruk av åndedrettsvern.

Flekkdesinfeksjon

Benyttes ved synlig søl av organisk materiale på et klart avgrenset område. Se: kjemisk desinfeksjon.

Desinfeksjon av kontaktpunkter

Felles kontaktpunkter/berøringspunkter, slik som håndtak, brytere, kraner, toalettseter, tastaturer, sengegavler o.l. vil ofte være kontaminert med mikrober fra pasienter og personale. 
Ved isolering og utbruddsituasjoner kan det være hensiktsmessig å desinfisere slike kontaktpunkter regelmessig, f.eks. ved hvert vaktskifte, ev. hyppigere.

Definisjoner:

Rengjøring

Alltid første trinn i prosedyrer for dekontaminering av medisinsk utstyr, der alt er smuss og organisk materiale blir fjernet ved bruk av vann og rengjøringsmiddel i henhold til produsentens anbefalinger.

Desinfeksjon

Alltid neste trinn etter rengjøring for å uskadeliggjøre virus og bakterier til et nivå som gjør at de gjenlevende mikrobene ikke kan forårsake smittespredning og infeksjoner.

Biologisk materiale

Med organisk materiale menes blod, serum, vevsprøver, sekreter, urin, avføring, puss m.m. fra syke eller friske mennesker.

Biofilm

Biofilm er bakterier festet til en overflate og omgitt av en organisk ekstracellulær masse dannet av bakteriene selv. Bakterier foretrekker å vokse i en biofilm da biofilmen gir bakteriene økt overlevelsesmulighet, og mulighet til å bli værende i et spesielt miljø. Biofilm øker bakterienes resistens mot inaktivering.

Dekontaminering

Dekontaminering omfatter rengjøring, desinfeksjon og/eller sterilisering av medisinsk utstyr som skal gjenbrukes.

Vaskedekontaminator

Vaskemaskin til kirurgiske instrumenter og annet utstyr som til slutt varmedesinfiseres og tørkes. Tilsvarer betegnelsen instrumentvaskemaskin. nærmere definisjoner og kravspesifikasjoner finnes i NS-EN ISO 15883-1 og -2.

Spyledekontaminator

Enkel vaskemaskin for tømming til avløp og grovrengjøring med avsluttende varmedesinfeksjon. Nærmere definisjoner og kravspesifikasjoner finnes NS-EN ISO 15883-1 og -3.

Referanser:

  1. Lovdata - Forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter (biocidforskriften).
  2. Miljødirektoratet
  3. Disinfection, Sterilization, and Preservation. Fifth Edition by Seymour Stanton Block. Lippincott Williams & Wilkins, 1. jan. 2001 - 1481 sider. Chapter 12 - Alcohols 229-249. Yosef Ali, Michael]. Dolan, Eleanor J. Fendler, and Elaine L. Larson.
  4. Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie

Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie - Oppdatert April 2020. SLV – Statens legemiddelverk.

National Infektionshygiejniske Retningslinjer for desinfektion i sundhetssektoren - Central Enhed for Infektionshygiejne -
NIR Desinfektion 1.2. udgave 2017.1. Statens Serum Institut, Danmark

Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av gjenstander, golv, inventar og liknende.

  • Varmedesinfeksjon (se egen prosedyre).
  • Kjemisk desinfeksjon (se egen prosedyre).

Antisepsis - Huddesinfeksjon

  • Antiseptiske midler dreper mikroorganismer på hud og slimhinner, f.eks. huddesinfeksjon før injeksjoner og operasjoner (Huddesinfeksjon - se egen prosedyre).

Oversikten oppdateres når ny informasjon kommer.

Direktoratet for medisinske produkter har utarbeidet: 

Oversikt over godkjente desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie, og veiledning for bruk

Desinfeksjonsmidler som er tilgjengelige i Norge står ikke nødvendigvis på listen til Direktoratet for medisinske produkter (DMP) fordi de faller inn under ulike regelverk og definisjoner. Det avgjørende er om produktet regnes som et medisinsk utstyr/legemiddel eller som et biocidprodukt (kjemikalie). 

Oversikten oppdateres når ny informasjon kommer.

Direktoratet for medisinske produkter har utarbeidet: 

Oversikt over godkjente desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie, og veiledning for bruk

Desinfeksjonsmidler som er tilgjengelige i Norge står ikke nødvendigvis på listen til Direktoratet for medisinske produkter (DMP) fordi de faller inn under ulike regelverk og definisjoner. Det avgjørende er om produktet regnes som et medisinsk utstyr/legemiddel eller som et biocidprodukt (kjemikalie).

Desinfeksjonsmidler som er tilgjengelige i Norge står ikke nødvendigvis på listen til Direktoratet for medisinske produkter (DMP) fordi de faller inn under ulike regelverk og definisjoner. Det avgjørende er om produktet regnes som et medisinsk utstyr/legemiddel eller som et biocidprodukt (kjemikalie). 

Miljødirektoratet forvalter biocidregelverket for desinfeksjonsmidler som brukes til hånd- og overflatedesinfeksjon i Norge. De behandler søknader om godkjenning, overvåker aktive stoffer gjennom ECHA - https://echa.europa.eu/, og fører tilsyn med at produkter (inkludert teknisk utstyr) tilfredsstiller miljø- og helsekrav.

Viktige aspekter ved Miljødirektoratets forvaltning

  • Biocidprodukter 

    Desinfeksjonsmidler defineres som biocidprodukter fordi de inneholder aktive stoffer som skal uskadeliggjøre mikroorganismer.

  • Godkjenning 

    Alle desinfeksjonsmidler må være godkjent av Miljødirektoratet (eller DMP for medisinske produkter) før omsetning.

  • Regelverk

    Regelverket dekker desinfeksjonsmidler for både profesjonell og privat bruk, inkludert krav til innhold, merking og miljøvennlighet.

  • Etanol-vurdering

    Echa (europeisk kjemikaliebyrå) vurderer etanol i desinfeksjonsmidler, med nye uttalelser ventet i 2026.

Det er to ulike regelverk

DMP (Medisinsk utstyr/Legemiddel)

DMP overvåker produkter som er ment for medisinsk bruk, for eksempel desinfeksjon av kirurgiske instrumenter eller desinfeksjon av pasientnært utstyr i helsetjenesten.

Miljødirektoratet (Biocider)

Mange desinfeksjonsmidler (f.eks. til gulvvask, overflatedesinfeksjon på kjøkken eller generelt renhold) er regulert som biocidprodukter under Biocidforordningen. Disse godkjennes av Miljødirektoratet, ikke DMP.

Alkoholer mangler godkjenningsordning

Det finnes ingen sentral godkjenningsordning for alle typer alkoholbaserte desinfeksjonsmidler som brukes i helsetjenesten, noe som betyr at en del av disse midlene ikke er å finne på DMP sin liste.

Bruksområde (teknisk vs. medisinsk)

Hvis et produkt brukes til "teknisk desinfeksjon" (rengjøring av overflater/utstyr) og ikke direkte på mennesker, faller det ofte utenfor DMPs oversikt, og under andre retningslinjer.

Frivillig/Ulike standarder

Produsenter kan velge å selge produkter basert på generelle kjemikalieregler (biocid) fremfor å sertifisere dem som medisinsk utstyr hos DMP, så lenge produktet ikke markedsføres med en spesifikk medisinsk påstand. 

DMP - Direktoratet for medisinske produkter publiserer hovedsakelig oversikter over produkter som er godkjent spesifikt for bruk i helsetjenesten. 

Hensikt:

For å forhindre at mikroorganismer kommer inn i blodbanen skal desinfeksjon av infusjonssett og infusjonsporter alltid utføres før systemet åpnes. Likeledes skal membraner på hetteglass og ampuller desinfiseres før opptrekk av væsken for å forhindre at mikroorganismer forurenset væsken.
Desinfeksjonsmidler - Holdbarhet etter anbrudd (brukstid)

Anbrudd er første gang forseglingen brytes eller lukkeanordningen åpnes.

  • Klorhexidinsprit 5 mg/ml - Holdbarhet i uåpnet beholder: 2 år.
  • Klorhexidinsprit 5 mg/ml må brukes innen 1 måned etter at flasken er åpnet forutsatt at åpningen ikke forurenses, og utløpsdato på etiketten ikke overskrides.
  • Flasker med desinfeksjonsprit 70 % (eller høyere alkoholprosent) eller Klorhexidinsprit 5 mg/ml eller 20 mg/ml (2 %), oppbevares < 25oC.
  • På vannbasert desinfeksjonsmiddel er brukstid 1 uke etter anbrudd.

Desinfeksjon av infusjonssett/porter/membraner før tilkoblinger:

Til desinfeksjon skal det brukes dokumentert steril spritserviett/wipe eller steril kompress godt vætet med Klorhexidin­sprit 5 mg/ml, da denne spriten er sterilfiltert.
ApoWipe IV Port Disinfection Ethanol 80 % kan brukes til desinfeksjon av membraner på koplinger/membraner på hetteglass/SVK-koplinger/infusjonssett/nålefrie koplinger.

Alternativt kan brukes Solveco - Etanol 70 % eller Solveco - Etanol 70 % med sterilfiltrert og sterilkontrollert etanol på steril kompress. Se også "Opplysning om aktuelle spritprodukter til forskjellige formål".  

Desinfeksjon av membraner på hetteglass o.l. der membran perforeres:

Praksisen med å desinfisere gummimembranen (septum) på hetteglass med alkohol før bruk er en standard sikkerhetsrutine anbefalt av ledende helseorganisasjoner som CDC og WHO. Formålet er å fjerne bakterier og støv som kan ha samlet seg under beskyttelseshetten, da denne hetten ofte kun fungerer som et støvdeksel og ikke som en steril barriere.

 Til desinfeksjon av membranen på hetteglass, skal det brukes dokumentert steril spritserviett/wipe eller steril kompress fuktet med Klorhexidin­sprit 5 mg/ml, da denne spriten er sterilfiltert.
ApoWipe IV Port Disinfection Ethanol 80 % kan brukes.
Alternativt kan brukes Solveco - Etanol 70 % eller Solveco - Etanol 70 % med sterilfiltrert og sterilkontrollert etanol på steril kompress.

Bruk aldri samme kanyle/overføringskanyle/minispike og lignende til å perforere mer enn 1- en membran.

Se også:

Formuleringen «sterilfiltrert sprit» blir stadig misforstått. Det hjelper ikke at spriten er sterilfiltrert hvis den er tilsatt wipes i forpakning som ikke er steril, noe som er ganske vanlig. De foliepakkede serviettene må være sterilisert etter pakking, altså at pakningen er sterilisert, merker «steril», uavhengig av om de er tilsatt sterilfiltrert sprit eller ikke. Noen leverandører av wipes markedsfører disse med at de er tilsatt sterilfiltrert sprit, men er de ikke i steril forpakning, er wipen ikke steril!

Anbefalt fremgangsmåte:

Mekanisk skrubbing (friksjon): Det anbefales å skrubbe membranen kraftig i 15 til 30 sekunder. Friksjonen er avgjørende for å bryte ned biofilm og fjerne partikler mekanisk.

  • Lufttørking (kontakttid):

     Membranen må lufttørke helt før den punkteres. Dette tar vanligvis 30 sekunder, men kan variere avhengig av luftfuktighet og mengde alkohol. Det er avgjørende å la alkoholen fordampe helt (lufttørke) før du stikker kanylen gjennom membranen. Dette sikrer at desinfeksjonen virker optimalt og forhindrer at alkohol følger med nålen inn i hetteglasset.

Desinfeksjonstid/virketid/kontakttid: 

  • Totalt minimum 60 sekunder.

Plastampuller og glassampuller der membran ikke perforeres:

Det anbefales desinfeksjon med injeksjonstørk/spritserviett/wipe med 70 % alkohol (her er ikke krav til steril forpakning) , Klorhexidin­sprit 5 mg/ml på ren eller steril tupfer (1-8). Kan også velge samme type desinfeksjonsmidler som ved desinfeksjon av membraner på hetteglass o.l. der membran perforeres, over.

Desinfeksjonstid/virketid:

  • Minimum 30 sekunder.

Referanser:

  • CDC - Chemical Disinfectants - Guideline for Disinfection and Sterilization in Healthcare Facilities (2008) – For Health Care Providers November 28, 2023. 
  • ​Assessing the Efficacyof Alcohol Swabbing in Preventing Bacterial Colonization of Single-Use Vials: A Pilot Study.
    George Christolias • Henry Luo • Byron Schneider • Jerry Thomas • Susan Whittier • Jaspal Singh • Allen Chen • Joseph Solberg • Reza Ehsanian. Published: August 19, 2025. 
  • Recommended Practices for Cleaning, Handling, and Processing Anesthesia EquipmentAORN J. 2006 Aug 23;81(4):856–870. 
  • Defining unnecessary disinfection procedures for single-dose and multiple-dose vials. T Buckley, S M Dudley, L G Donowitz. Am J Crit Care. 1994 Nov;3(6):448-51.
  • Aseptic technique, key points, intravenous admixture preparation. GlobalRPh. – The Clinitian’s Ultimate Reference. 07/25/2017.
  • A Guide for opening of NCTC glass ampoules and reconstitution of freeze dried material. Culture Collections, Public Health England, Porton Down, Salisbury, SP4 0JG, UK. National Collection of Type Cultures and Patogenic Fungi – Operated by Public Health of England. Effective date 12.11.2014.
  • Swab All Vials With Alcohol. The Official Journal of the Anesthesia Patien Safety Foundation – Volume 27, No 2 – fall 2012
  • Glass Ampoules: Risks and Benefits. Rev Bras Anestesiol - 2011; 61: 4: 513-521. Antônio Roberto Carraretto, Erick Freitas Curi, Carlos Eduardo David de Almeida, Roberta Eleni Monteiro Abatti.
  • Instructions for opening one point cut (opc) ampoules – Aethoxysklerol® Sclerotherapy treatment of varicose veins and hemorrhoids.
  • Recommendations for Infection Control for the Practice of Anesthesiology (Third Edition). Developed by the ASA Committee on Occupational Health Task Force on Infection Control. Medication and Fluid Use in the Immediate Patient Treatment Area.
  • Drug contamination from opening glass ampules - Anesthesiology 1991. Anesthesiology 75:893-895. Allan N. Zacker, M.D. Mark H. Zornow, M.D. George Evens, M.D.
  • Guidelines for Cleaning, Disinfection and Sterilisation of Patient Care. Date: January 2015. Version: 1.2. NHS Dumfries & Galloway, Scotland.

Hvilke mikrober testes i EN standardene og krav til antimikrobiell effekt 3.2024.pdf

2026.2026.05.24 - Desinfeksjonskluter til teknisk desinfeksjon – Oversikt og kommentarer.pdf

5.24 - Desinfeksjonsmidler til teknisk desinfeksjon - Oversikt og kommen

Dekontaminering av ultralydprober.pdftarer.pdf

Ultralydprober - Anbefalte desinfeksjonsmidler.pdf

Ultralydutstyr - Godkjente desinfeksjonsmidler.pdf

Innledning:

Set er to ulike varianter av isdispensere:

  • Dispensere som kun lager is.
  • Kombinert is- og vanndispenser.

Begrunnelse:

Vann og isbitdispensere kan forurenses av potensielt patogene mikroorganismer, og helsetjenesteassosierte infeksjoner fra denne kilden har blitt beskrevet lenge. Flere artikler omtaler ulike typer forurensning som kan oppstå ved bruk av isdispensere (1-13) og det er rapportert blant annet blodbaneinfeksjoner, pneuomonier og gastrointestinale infeksjoner med utgangspunkt i kontaminert is. De 2 hovedkildene til forurensning med mikroorganismer er springvann som isbiter lages fra, og brukernes hender.
Drikkevannsforskriften stiller krav til sikker levering av tilstrekkelig menger helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge (14). Vann og isbiter som tilfredsstiller drikkevannsforskriften kan brukes til pasienter som ikke er immunkompromitterte.

Det er tilrådelig å beskytte immunkompromitterte pasienter mot eksponering for vann og isbiter med opportunistiske mikroorganismer. Derfor skal isbiter til intensivpasienter og immunkompromitterte kun lages av mikrobiologisk sikkert vann (9, 15). I praksis betyr det at disse pasientene ikke bør få vann eller isbiter fra slike dispensere.

Filtrering av vannet:

Vannfilter kan monteres ved vanninntaket til is- og vanndispensere.
  • Ved høye konsentrasjoner av kalsium i drikkevannet ("hardt vann") anbefales bruk av kalkfilter ved inntaket til is- og vanndispensere. Det lokale vannverket kan gi informasjon om kalsiuminnholdet. Et optimalt innhold av kalsium vil normalt ligge mellom 15-25 mg/Ca/l. Hvis kalkinnholdet er over 25 mg Ca/l bør kalkfilter vurderes, da mye kalk i inntaksvannet avleires i dispenseren (17).
  • Hvis vannet inneholder høyt innhold av humus og andre forurensninger, kan det også vurderes å bruke filter for å forbedre kvaliteten.

Kravspesifikasjoner:

  • Det skal ikke brukes dispensere med binge/oppsamler der man manuelt kan ta ut isbiter.
  • Dispenser skal være berøringsfri; fotocelle-styrt betjening eller "pushbutton"/trykknapp, og ikke hendel/spak der man dytter glasset inntil.
  • Dispenser skal ha isrist, dryppanne og vannoppsamler.
  • Dispenser skal må ha vann- og avløpstilkopling.
  • Dispenser laget av rustfritt stål/hardplast.
  • Dispenser skal ha glatte overflater som gjør renhold enkelt. Anbefalt renhold i henhold til leverandørens brukerveiledning må være så enkelt at personalet kan utføre dette.

Generell bruk:

Av hygieneiske grunner skal man bruke tomme, rene glass når man fyller glassene med is. Dette fordi hvis man benytter glass med noe innhold, kan rester sprute opp i uttaket, og forurenser dette. Dessuten kan mikrober fra brukeren via kanten av brukte glass overføres til uttaket.

Rengjøring og desinfeksjon:

Regelmessig rengjøring reduserer oppbygging av biofilm og annet belegg.
  • Utfør håndhygiene før rengjøring og desinfeksjon.
  • Følg produsentens anbefaling.
  • Isutkast rengjøres daglig og desinfiseres med 70-75 % desinfeksjonssprit.
  • Øvrige deler av dispenseren rengjøres og desinfiseres ukentlig, eventuelt oftere ved behov.
  • Rengjøring/desinfeksjon av isristen/dryppanne/vannoppsamler ukentlig.
  • Rengjør eventuell oppsamlingsbeholder for is ukentlig.
  • Rengjør pumpesystemet månedlig  - Følg leverandørens bruksanvisning.
  • Rengjøring og desinfeksjon loggføres.

Mikrobiologisk testing av is- og vanndispensere:

Rutinemessig mikrobiologisk testing av is-og vanndispensere er ikke anbefalt, men kan være nyttig i en ny epidemiologisk undersøkelse. Prøvetaking kan også være nytting for å bestemme hyppigheten av rengjøring/desinfeksjon (9).

Referanser:

  1. Hiding in Plain Sight: Contaminated Ice Machines Are a Potential Source for Dissemination of Gram-Negative Bacteria and Candida Species in Healthcare Facilities. Infection Control & Hospital Epidemiology, March 2018, vol. 39, no. 3.
  2. Nosocomial Mycobacterium gordonae pseudoinfection from contaminated ice machines.
    Panwalker &Fuhse, Infect. Control 1986; 67-70.
  3. Nosocomial legionellosis in three heart-lung transplant patients: Case reports and environmental observations. Bangsborg et al, Eur. Microbiol. Infect. Dis. 1995; 14, 99-104.
  4. Nosocomial Legionellosis Traced to a Contaminated ICE Machine. Graman et al, Infect. Control Hosp. Epidemiol. Volume 18, Issue 9 - 1997; 637-640.
  5. Pseudo-outbreak of Mycobacterium fortuitum due to contaminated ice machines.
    LaBombardi et al, Am. J. Infect. Control 2002;3 184-186. May 2002, Volume 30, Issue 3, Pages 184-186.
  6. The Microbiology of Drinking Water (2002) + (2010) - Part 1 - Water Quality and Public Health. Environment Agency, UK.
  7. Provision of safe potable water for immunocompromised patients in hospital. J. Hall, Hodgson, K. G. Kerr. J. Hosp. Infect. 2004;58:155-158.
  8. A case og Legionnaires' disease caused by aspiration of ice water. Arch Environ Occup Health. 2005 Nov-Dec;60 (6):302-6. Bencini MA, Yzerman EP, Koornstra RH, Nolte CC, den Boer JW, Bruin JP.
  9. ICE MACHINES and ICE - Infectious Disease Epidemiology Section Office of Public Health Louisiana Dept. of Health & Hospitals. Revised 10.17.2011, med henvisning til:
    Recommendations of Centers for Disease Control and Prevention (CDC), and the Healthcare Infection Control Practices Advisory Committee (HICPAC).
  10. Isolation of Legionella pneumophila from the Cold Water of Hospital Ice Machines: Implications for Origin and Transmission of the Organism. Author(s): Janet E. Stout, Victor L. Yu and Paul Muraca. Stout et al, Infect. Control 1985; 6:141-146.
  11. Nosocomial legionellosis in three heart-lung transplant patients: Case Report and Environmental Observations. Bangsborg et al, Eur. Clin. Microbiol. Infect. Dis. 1995; 14:99-104.
  12. Nosocomial Legionellosis Traced to a Contaminated ICE Machine. Paul S. Graman, Gail A. Quinlan, June A. Rank. Volume 18, Issue 9 September 1997, pp 637-640.
  13. Laissicq S, Baltch AL, Smith RP, et al. Nosocomial Mycobacterium fortuitum colonization from a comtaminated ice machine. Am Rev Respir Dis 1988;138:891-4.
  14. Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) - Helse- og omsorgsdepartementet -
    FOR-2016-12-22-1868 - Ikrattredelse 01.01.2017.
  15. Guidelines for Environmental Infection Control in Healthcare Facilities, Centre for Disease Control (CDC) 2003; last update: February 15, 2017. Section D7 "Ice Machines and Ice", page 79-80 of 240.
    https://www.cdc.gov/infectioncontrol/pdf/guidelines/environmental-guidelines.pdf 
  16. Norges geologiske undersøkelse (NGU) - https://www.ngu.no "Hardt vann" - Publisert: 24. januar 2018. Sist endret: 23. februar 2018.
  17. Mattilsynet. Mattilsynet: "KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2071/2005 aav 15. november 2005 om mikroiologiske kriterier for næringsmidler".

Alkoholer:

De alkoholer som oftest benyttes til kjemisk desinfeksjon i helsevesenet er etanol og isopropanol. Optimal desinfiserende effekt oppnås med alkoholkonsentrasjoner mellom 60 % og 90 %. Ved fortynning under 50 % avtar effekten raskt. Vanlig brukskonsentrasjon for isopropanol er 60–70 %, og for etanol 70–85 %. De er miljøvennlige og etterlater ingen rester på flater som blir desinfisert. Alkoholer har dårlig evne til å trenge inn i organisk materiale, og egner seg derfor bare til desinfeksjon av synlig rene flater og utstyr. De har lite lukt og etterlater ingen rester, slik at påfølgende rengjøring er unødvendig.

Antimikrobielt spekter

Etanol og isopropanol har rask bakteriedrepende effekt på vegetative bakterier, men har ingen effekt på bakteriesporer. Gramnegative bakterier er noe mer følsomme enn Grampositive. Alkoholene har også god effekt på mykobakterier og sopp. Etanol i konsentrasjoner fra 60–80 % inaktiverer lipofile virus (virus med «membran»), f.eks. herpesvirus, hepatitt B- virus, HIV, influensavirus,  koronavirus, varicella-zoster virus og mange hydrofobe ("nakne") virus, f.eks. adenovirus, astrovirus, enterovirus, rhinovirus,  rotavirus, men ikke hepatitt A virus (HAV), norovirus, parvovirus eller poliovirus. Isopropanol har god aktivitet mot lipofile virus, men ikke mot enterovirus.

Indikasjoner og bruk:

Etanol og isopropanol kan først og fremst brukes til desinfeksjon av flater og gjenstander som er synlig rene. De anbefales ikke brukt til flater eller utstyr som er kontaminert med organisk materiale. I situasjoner der flater eller utstyr kan være forurenset med sporedannende bakterier (f.eks. Clostridioides difficile) eller med norovirus, bør alkoholer heller ikke brukes til synlig rene flater.

Virketid minst 3 minutter. I praksis kan man fukte horisontale gjenstander/flater rikelig med sprit en gang og la det fordampe. Vertikale flater fuktes to ganger med et par minutters mellomrom.

Bivirkninger:

Alkoholene er relativt stabile og er kompatible med de fleste materialer, selv om noen materialer av plast og gummi og visse typer lim kan ta skade ved gjentatt bruk.

 

Hydrogenperoksid:

Antimikrobielt spekter:

Hydrogenperoksid har raskt inaktiverende effekt på vegetative bakterier, mykobakterier, virus og sopp. Gram negative bakterier er mer følsomme enn Gram positive. Generelt er hydrogenperoksid bakteriostatisk ved konsentrasjoner under 3 % og baktericid over 3 %. Effekten på bakteriesporer er langsom, men øker med økende temperatur. For sporicid effekt kreves høyere konsentrasjoner, typisk 10–55 %. Hydrogenperoksid i høy konsentrasjon har også effekt på cyster av Cryptosporidium parvum og Giardia lamblia. Hydrogenperoksid i gassform har betydelig større antimikrobiell effekt enn flytende H2O2, Typiske brukskonsentrasjoner i gassform er 0,1–10 mg/l (0,00001–0,001 %).

Indikasjoner og bruk:

Hydrogenperoksid i vandig løsning: Tradisjonelt har hydrogenperoksid vært brukt som desinfeksjonsmiddel i væskeform i konsentrasjoner på 3 % og høyere.

Hydrogenperoksid i damp- eller gassform: Hydrogenperoksidgass kan brukes til sterilisering av varmefølsomt utstyr i spesielle sterilisatorer. Noen slike sterilisatorer genererer plasma ved at sterilisatorkammeret med hydrogenperoksidgass tilføres energi i form av radiobølger under lavt trykk. Hydrogenperoksidgass kan også benyttes til desinfeksjon av medisinsk utstyr, inkludert mange typer elektromedisinsk utstyr, og til desinfeksjon av rom og inventar. Det forutsetter at man kan benytte et tett kammer, slik at man kan opprettholde en gitt gasskonsentrasjon, eller at man kan forsegle et rom ved å dekke til ventilasjonskanaler og sikre at gassen ikke lekker ut gjennom dørsprekker o.l. Rom og utstyr må være frie for papir og annet celluloseholdig materiale og må heller ikke ha åpne vannkilder, fordi hydrogenperoksid da løses i vannet og mister sin effekt.

 

Bivirkninger:

Kan ha blekende effekt på en del materialer, inkludert farget anodisert aluminium. det kan brytes raskt ned ved kontakt med organisk materiale, cellulose, messing, kobber og jern. Høye konsentrasjoner kan gi hudirritasjon, og gassformen kan gi slimhinneirritasjon.

Kaliumperoxymonofosfat (Virkon):

Kaliumperoksymonosulfat (pentakalium bis[peroksymonosulfat] bis[sulfat]) har sterkt oksiderende effekt. Det oksiderer svovelbindinger i strukturelle proteiner og enzymer og forårsaker skade på cellekomponenter. Det finnes til medisinsk bruk i kombinasjonspreparater sammen med bl.a. overflateaktivt stoff og organiske syrer.

Antibakterielt spekter:

Kombinasjonspreparater med kaliumperoksymonofosfat har effekt mot vegetative bakterier, sopp og virus. Effekten på mykobakterier er ikke tilstrekkelig til at midlet er godkjent til bruk mot disse. Effekten på bakteriesporer er liten. Det er ingen effekt på cyster fra Cryptosporidium parvum.

Indikasjoner og bruk:

Kan brukes til desinfeksjon av flater og inventar, men er ikke første valg til kjemisk desinfeksjon i OUS.  Brukskonsentrasjon 1 %. Virketid 10 minutter på rene flater, 30 minutter på synlig forurensede flater og ikke rengjort utstyr.

Bivirkninger:

Dette midlet har lav toksisitet, men kan gi hudirritasjon ved kontakt. Sprut i øynene kan irritere og skade. Svelging kan gi sterk i irritasjon i munn, spiserør og mage/tarmsystemet. Noen metaller kan korroderes. De organiske komponentene er lett biologisk nedbrytbare.

Klor:

De viktigste klorpreparater er hypokloritter og kloraminer. Konsentrasjonen angis ved innhold av aktivt klor, som er den mengden klor som frigjøres ved tilsetting av saltsyre, oftest uttrykt som parts per million (ppm). Hypokloritt kan finnes som pulver eller i fast form so kalsiumhypokloritt, eller i flytende form som natriumhypokloritt eller kaliumhypokloritt, og inneholder typisk mellom 1 % 
10 000 ppm) og 15 % (150 000 00m) tilgjengelig klor. Klor til husholdningsbruk er vanligvis natriumhypokloritt i konsentrasjon på omkring 5 %. Et stort spekter av kloraminer (i væske- eller pulverform) har også antimikrobiell effekt, om enn i noe mindre grad enn hypokloritter. Organiske kloraminer er vanligvis mindre irriterende og mer stabile, men frigir lavere konsentrasjoner av aktivt klor i løsning. Kloramin T (5 %) inneholder 12 000 ppm tilgjengelig klor.

 

Antimikrobielt spekter:

Klor har optimal effekt ved pH mellom 4 og 7, men er mest stabil ved høy pH. Det har bredspektret effekt og virker både på vegetative bakterier, mykobakterier, sopp og virus. Det har også en viss effekt på bakteriesporer, men liten effekt på cyster av noen protozoer, f.eks. Cryptosporidium parvum.

Indikasjoner og bruk:

Kan brukes til desinfeksjon av utstyr og flater, men er ikke første valg ved kjemisk desinfeksjon i OUS. Virketid 10 minutter ved ikke synlig forurensede flater og rengjort utstyr, 30 minutter for synlig forurensning og 1 time ved mykobakterier.

Ulemper:

Klor inaktiveres lett av organisk materiale og ved eksponering for ultrafiolett lys. I tillegg vil reduserende stoffer, som jern- og kopperioner reduseres mengden tilgjengelig klor. Klor har derfor kort holdbarhet etter at det er tatt i bruk og må derfor skiftes minst en gang daglig.

Bivirkninger:

Klor virker korroderende på visse metaller, særlig aluminium og messing. Det har blekende effekt på fargede artikler.

Klordioksid:

Klordioksid har kokepunkt ved 11 °C og er derfor en gass ved romtemperatur. Det er løselig i vann, men er ustabilt og må derfor stabiliseres eller produseres på stedet. Det har tidligere først og fremst vært brukt til desinfeksjon av vann, der det altså må produseres på stedet. Det fjerner biofilm i vannrør. Løsninger som er stabile, og som derfor kan brukes til desinfeksjon av flater og utstyr, er nå tilgjengelige.

Antimikrobielt spekter:

Klordioksid har et virkespektrum tilsvarende klor, men er mer potent og har raskere effekt. Det virker mot vegetative bakterier, virus, sopp og mykobakterier og har effekt mot bakteriesporer og cyster av Giardia lamblia og Cryptosporidium parvum. Det er mindre påvirket av pH enn klor, og er aktivt ved pH mellom 6 og 10, med best effekt ved de høyere pH-verdiene.

Indikasjoner:

Kan brukes til desinfeksjon av utstyr og flater. Virketid avhengig av preparat.

Bivirkninger:

Klordioksid kan ha slimhinneirriterende effekt i høye konsentrasjoner. Ved bruk på flater må det derfor sørges for god ventilasjon, og personer som er særlig følsomme for midlet bør bruke åndedrettsvern ved desinfeksjon av store flater. Det kan ha korrosiv effekt på visse metaller, bl.a. messing og kobber, og plastmaterialer som polykarbonat og polyuretan. Det kan ha blekende effekt.

Pereddiksyre:

Pereddiksyre (C2H4O3) er et mer potent desinfeksjonsmiddel enn hydrogenperoksid, men det er også mindre stabilt i løsning, og i produkter til desinfeksjon finnes det derfor i en blanding med vann, eddiksyre (CH3COOH) og hydrogenperoksid (H2O2), der de tre substansene foreligger i likevekt. En typisk blanding kan være 35 % pereddiksyre, 7 % hydrogenperoksid, 40 % eddiksyre og 17 % vann. Virkningsmekanismen er først og fremst dannelse av reaktive oksygenradikaler, spesielt hydroksylradikal (OH˙) med denaturering av proteiner og økt permeabilitet i cellemembranen. Pereddiksyre virker i nærvær av organisk materiale og bidrar også til fjerning av biofilm. Det brytes ned til vann og oksygen og er således ikke miljøskadelig.

Antimikrobielt spekter:

Pereddiksyre har effekt på bakterier, virus, mykobakterier og sopp ved konsentrasjoner < 0,35 % ved romtemperatur. Den baktericide og fungicide effekten er rask, selv ved konsentrasjoner helt ned i 0,003 %. Lipofile virus er også sensitive for lave konsentrasjoner (0,001 %), mens inaktivering av virus uten membran (”nakne” virus) krever høyere konsentrasjoner, opp mot 0,2 %. Som for mange andre desinfeksjonsmidler, øker effekten med økende temperatur. Pereddiksyre har også sporicid effekt. Virkningen på protozoer (cyster) er variabel.

Indikasjoner og bruk:

Pereddiksyre kan brukes til desinfeksjon av flater og inventar, og til medisinsk utstyr, og er første valg ved kjemisk desinfeksjon ved OUS. Virketid 10 minutter, unntatt ved sporedannende bakterier, der virketiden er i kombinasjon med varme.

Bivirkninger:

Pereddiksyre har en ubehagelig lukt og er slimhinneirriterende, og ved desinfeksjon av større flater er det nødvendig med god ventilasjon, evt. bruk av åndedrettsvern.

Hensikt og omfang:

Hindre smitteoverføring fra utstyr og inventar forurenset av infeksiøst agens.

Generelt:

Behovet for dekontaminering (rengjøring, desinfeksjon og eventuelt sterilisering) av medisinsk gjenbruksutstyr, ikke-medisinsk utstyr, inventar og flater vil være avhengig av risikoen for at den aktuelle gjenstanden eller flaten kan være involvert ved direkte eller indirekte smitteoverføring til pasienter, helsepersonell eller andre. Det er vanlig å klassifisere medisinsk utstyr i tre kategorier etter utstyrets bruksområde og tilhørende infeksjonsrisiko (Spauldings klassifisering):

Rengjøring:

Er alltid første trinn i prosedyrer for dekontaminering av medisinsk utstyr, der alt smuss og organisk materiale blir fjernet ved bruk av vann og rengjøringsmiddel i henhold til produsentens anbefalinger.

Spaulding klassifisering – 3 kategorier:

  1. Kritisk utstyr skal være sterilt

    Utstyr som kommer i direkte kontakt med blodbanen eller vev som normalt er sterilt, eller som gjennomstrømmes av væsker eller gass som tilføres sterile områder. Dette gjelder f.eks. injeksjonssprøyter, kirurgiske instrumenter, implantater, intravaskulære katetre, infusjonsslanger og dialyseutstyr.

  2. Semikritisk utstyr skal være sterilt, eventuelt desinfisert med en validert desinfeksjonsprosess.

    Semikritisk utstyr er utstyr som kommer i kontakt med slimhinner, men uten å penetrere disse.
    Utstyr som kommer i direkte kontakt med slimhinnene i luftveiene, mage-tarm-kanalen eller urinveiene, men uten å penetrere disse, f.eks. trakealtuber, laryngoskop, bronkoskop, cystoskop og gastrointestinale fleksible endoskop. Dette utstyret skal være sterilisert, eventuelt desinfisert med en validert desinfeksjonsprosess, altså må det dokumenteres at dekontamineringsprosessen (rengjøring og desinfeksjon) er tilstrekkelig effektiv både på vegetative bakterier, mykobakterier, sopp og virus.

  3. Ikke-kritisk utstyr skal være desinfisert eller rengjort

    Utstyr som kommer i kontakt med hel hud, men ikke slimhinner, eller som ikke kommer i direkte kontakt med pasient. Ikke-kritisk utstyr skal som minimum være rengjort eller eventuelt desinfisert med en validert desinfeksjonsprosess.

Hovedprinsippet ved all dekontaminering i helsevesenet er at man benytter såkalte basale smittevernrutiner. Det vi si at rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av utstyr utføres med en basal standard som ikke forutsetter kjennskap til om en pasient har en spesiell smittsom tilstand. Det er graden av forurensning og utstyrets anvendelsesområde som da først og fremst er avgjørende for hvilke tiltak som benyttes. For kritisk og semikritisk utstyr skal de basale rutinene være så sikre at det ikke er nødvendig med ekstra dekontaminering selv ved kjent smitte. Når det derimot gjelder ikke-kritisk utstyr, inventar og flater, vil man i noen tilfeller foreta mer omfattende dekontaminering ved kjent smitte, f.eks. ved opphør av isolasjon. Omfanget av ekstraordinær dekontaminering vil da være basert på en vurdering av smittemåte (kontaktsmitte, dråpesmitte eller luftsmitte), infeksjonens alvorlighetsgrad og mikroorganismens evne til å overleve på flater og utstyr.

Lover, forskrifter og godkjenning av kjemiske desinfeksjonsmidler:

                                                                                               

Noen desinfeksjonsmidler kan være godkjent i henhold til biocidforskriften, som forvaltes av Miljødirektoratet  - Krav til desinfeksjonsmidler i Norge.

I tillegg kan noen desinfeksjonsmidler være registrert som medisinsk utstyr, og skal da være CE-merket som medisinsk utstyr. Men det forutsetter at desinfeksjonsmidlet er klassifisert som tilbehør til et spesifikt medisinsk utstyr av produsenten av utstyret. Det må komme tydelig frem av merking og bruksanvisning hvilket medisinsk utstyr midlet er ment brukt på. Det kan da ikke brukes som et generelt desinfeksjonsmiddel for annet utstyr eller til flater og inventar, og kan ikke selges for generell desinfeksjon (Biocidforskriften).

Desinfeksjonsmidlene er inndel i grupper etter aktive stoffer og anvendelsesområdet.
Kjemiske desinfeksjonsmidler inndeles etter hvilken stoffgruppe de tilhører. Midlene i samme gruppe har stort sett de samme egenskapene - se:

Ved valg av desinfeksjonsmiddel:

Ved valg av desinfeksjonsmiddel og metode må det tas hensyn til midlets virkespektrum. Ulike grupper av mikroorganismer har ulik følsomhet for desinfeksjon. En generell rangering av mikroorganismers følsomhet for kjemiske desinfeksjonsmidler, fra mest følsom til mest resistent er vist nedenfor:

Mest følsom:

  • Store virus med membran (f.eks. HIV)
  • Grampositive bakterier (f.eks. stafylokokker, streptokokker
  • Store virus uten membran (f.eks. adenovirus)
  • Sopp (f.eks. candida, aspergillus)
  • Trofozoitter (f.esk. Achantamoeba)
  • Små virus uten membran (norovirus, poliovirus)
  • Mycobakterier (tuberkulose)
  • Bakteriesporer (f.eks. Clostridioides difficile)

Mest resistent:

  • Prioner

Testing av kjemiske desinfeksjonsmidler:

Effekten av kjemiske desinfeksjonsmidler blir testet i henhold til internasjonale standarder. Standardene angir metoder for testing både under rene og urene forhold. For bakterier er kravet til effekt er minst 99,999 % (5 logaritmer) reduksjon. For mykobakterier, virus, gjærsopp, muggsopp og bakteriesporer er kravet minst 99,99 % (4 logaritmer) reduksjon.

Ved valg av desinfeksjonsmiddel bør det velges et middel med bredt antimikrobielt spekter, dokumentert effekt under urene forhold, og virketider under urene forhold uavhengig av mikroorganismer. Kort virketid anses som en fordel. Stor variasjon i desinfeksjonstid er uhensiktsmessig. Det er en forutsetning at valgte desinfeksjonsmiddel er kompatibelt med det som skal desinfiseres.   

                                                                                                                                                                                                                             

Se våre anbefalinger for av valg av desinfeksjonsmidler:

Noen kjemiske desinfeksjonsmidler har effekt på sporer. Disse må være testet og godkjent i henhold til NS-EN 17126:2018.

Antiseptiske midler:

Kjemiske desinfeksjonsmidler som f.eks. alkoholer og klorheksidin brukes til desinfeksjon av hud og slimhinner - antiseptisk. Antiseptisk middel (antiseptika) er et antimikrobielt stoff som inaktiverer mikroorganismer eller hindrer vekst på levende vev. Disse midlene må være hurtigvirkende, vevsvennlige og gi lite allergiske reaksjoner. Det brukes derfor andre midler enn de man bruker til kjemisk desinfeksjon.

Faktorer som påvirker effekten av kjemisk desinfeksjon:

En del kjemiske desinfeksjonsmidler kan påvirkes av kontakt med organisk materiale som blod, slim, sekreter, puss, avføring o.l. Påvirkningen kan være rent mekanisk ved at det hindrer de kjemiske midlene å komme til, eller ved at noen desinfeksjonsmidler inaktiveres. Noen desinfeksjonsmidler kan inaktiveres av såper, divalente kationer, reduserende stoffer, andre kjemiske forbindelser, pH, lys o.a.

De har derfor bestemte krav til oppbevaring og holdbarhet som varierer fra middel til middel. Det er viktig å følge produsentens anbefaling for bruk og lagring.

  • Valg av middel må tilpasses materialet i de gjenstandene og flatene som skal desinfiseres, f.eks. om det påvirker linsene i optisk utstyr, om det korroderer metaller eller setter farge.
  • Effekten av kjemiske desinfeksjonsmidler er konsentrasjonsavhengig, og korrekt blandingsforhold er avgjørende for å få tilsiktet effekt.
  • Kjemiske desinfeksjonsmidler kan også være toksiske og allergifremkallende. Det må derfor tas hensyn til helse, miljø og sikkerhet både for personell som utfører desinfeksjonen og pasienter som ev. kan komme i kontakt med rester av desinfeksjonsmidler.
  • Bruk av personlig verneutstyr (hansker, munnbind, visir/øyebeskyttelse, plastforkle e.l.) er som regel nødvendig.
  • Personell som skal utføre desinfeksjon må få adekvat opplæring.

Prinsipper for kjemisk desinfeksjon:

  • Kjemisk desinfeksjon bør bare benyttes hvis desinfeksjon med våt/fuktig varme ikke er mulig, enten fordi utstyret ikke tåler varmedesinfeksjon, eller fordi varmedesinfeksjon ikke er mulig på grunn av utstyrets størrelse. Flater og fast inventar kan av naturlige grunner ikke varmedesinfiseres.
  • Hovedregelen er at rengjøring bør utføres før desinfeksjon hvis gjenstanden/flaten er synlig tilsølt.
  • Utstyr som skal steriliseres både rengjøres og desinfiseres før steriliseringen.
  • Maskinelle rengjørings- og desinfeksjonsprosesser bør benyttes fremfor manuelle metoder. Det gir en sikrere prosess med bedre dokumentasjon, og reduserer risikoen for smitte av personell.
  • Hvis det er nødvendig å bruke manuelle metoder, må det gjøres en risikovurdering med tanke på om desinfeksjon må utføres før manuell rengjøring for å unngå smitteeksponering av personellet som utfører rengjøringen, eller forurensning av inventar og flater i forbindelse med rengjøringen.
  • Påfør så mye desinfeksjonsmiddel at det er fuktig i hele virketiden. Ved flekkdesinfeksjon av et begrenset område kan området dekkes med cellstoff/papirhåndkle eller annet absorberende materiale som fuktes med desinfeksjonsmiddel.
  • De fleste desinfeksjonsmidler må vaskes bort med vann etter avsluttet desinfeksjon.

Rengjøring og desinfeksjon av utstyr:

  • Rengjøring og desinfeksjon av kontaminert utstyr skal foregå i et eget rom for dekontaminering adskilt med ren og uren sone.
  • Rengjøring skal som hovedregel utføres før desinfeksjon da tilstedeværelse av biologisk materiale reduserer effekten av desinfeksjonsmidlet. Desinfeksjonsprosessen gir et sikrere resultat når antallet mikroorganismer er redusert på forhånd.
  • I visse situasjoner kan det være nødvendig med manuell rengjøring først for å redusere mengde biologisk materiale og reduserer antall mikroorganismer. Forholdene må da legges til rette for å forebygge smitteoverføring til miljøet eller den helsearbeider som utfører arbeidet. Rengjøring bør, hvis mulig, utføres i desinfeksjonsrom. Bruk anbefalt verneutstyr; medisinsk engangshansker, eventuelt beskyttelsesfrakk/plastforkle/munnbind.
  • Utstyr skal desinfiseres snarest etter bruk for å unngå at biologisk materiale tørker, og for å forhindre smittespredning. Effekten av desinfeksjonsmidler blir redusert hvis får å forhindre smittespredning. Effekten av desinfeksjonsmidler blir redusert hvis biologisk materiale tørker.
  • Gjenstander/utstyr legges under væskenivå i bruksløsningen.
  • Sammensatt utstyr demonteres så fullstendig som mulig slik at desinfeksjonsmidlet kommer til overalt.
  • Rengjøring av instrumenter/utstyr gjøres under væskenivå for å redusere risikoen for sprut. Hvis vannpistol benyttes, skal dette foregå under væskenivå.
  • Fjern grovt organisk materiale for eksempel gjenværende beinrester, vevsrester undervæskenivå ved bruk av myk børste.
  • Kontaminert utstyr som ikke rengjøres umiddelbart må merkes som urent, og legges i en lukket beholder, eventuelt fuktighetsbevarende poser til rengjøring kan utføres. Merkes som urent.
  • Etter oppnådd virketiden/desinfeksjonstiden, skylles gjenstander under rennende vann og tørkes med myk lofri engangsklut.
  • Eventuelle kanaler og hulrom må være fylt med desinfeksjonsmiddel.
  • Etter oppnådd virketid spyles kanaler og hulrom med vann og blåses tørr med sprøyte, unngå bruk av trykkluftpistol. Tørk utstyret med myk lofri engangsklut.
  • Karet bør ha trådkurv for lettere å få opp utstyret. Kar med lokk skal fortrinnsvis anvendes. Karet må deretter desinfiseres.
  • Unngå eksponering utover virketiden på grunn av fare for skade på utstyret.
  • Bruk tidsur og noter tidspunktet.
  • Bruksløsningen skal alltid skiftes når den er synlig forurenset. Følg bruksanvisningen.
  • Når bruksløsningen skiftes, skal desinfeksjonskaret rengjøres grundig, eventuelt varmedesinfiseres.

Generell desinfeksjon av inventar og flater:

Ved opphør av isolering vil det rutinemessig bli utført desinfeksjon av flater og inventar før rengjøring. Omfanget av desinfeksjon vil være avhengig av hvilken isoleringsform som har vært benyttet (kontakt-, dråpe- eller luftsmitteisolering). Automatiske desinfeksjonsmetoder (hydrogenperoksidgass eller ultrafiolett lys (UVC) kan noen ganger være et alternativ til manuell desinfeksjon. Dette vil øke sikkerheten, redusere arbeidsbelastning og eksponering av kjemikalier for personalet. Disse metodene krever spesielt utstyr og spesiell kompetanse.

  • Ved opphør av isolering brukes påkledning i henhold til smitteregime under arbeid med desinfeksjonen.
  • Dør ut til korridor holdes lukket i virketiden. Merk døra med at "desinfeksjon pågår" og med klokkeslett når virketid er over.
  • Synlig forurensning med biologisk materiale tørkes opp med absorberende materiale, og legges i avfallspose og merkes smitteavfall.
  • Godkjent desinfeksjonsmiddel påføres med svamp eller klut slik at det dekker hele overflaten, gni godt inn. Bruk av sprayflaske anbefales ikke pga. aerosoldannelse,
  • Etter angitt virketid utføres rengjøring i henhold til avdelingens rutiner.
  • Synlig rene, tørre ikke absorberende flater, godt vætes med 70 - 75 % desinfeksjonssprit som skal lufttørke (påføres med klut, ikke sprayflaske).

Flekkdesinfeksjon:

  • Flekkdesinfeksjon benyttes ved synlig søl av biologisk materiale på et klart avgrenset område.
  • Flekkdesinfeksjon utføres så snart som mulig for å hindre inntørking.
  • Fjern søl av biologisk materiale (blod mm.) med absorberende engangsmateriale (f.eks. papirhåndkle) godt vætet med vann eller desinfeksjonsmiddel, deretter desinfeksjon.
  • Mest mulig av biologisk materiale/forurensning tørkes opp før desinfeksjon, dette for at desinfeksjonsmiddel skal ha best mulig effekt.
  • Forurensning man ikke får tørket opp med en gang, dekkes med absorberende materiale vætet/mettet med egnet desinfeksjonsmiddel. Området må holdes fuktig, ev. påføres nytt desinfeksjonsmiddel underveis fram til du får tørket opp.
  • Hvis du bruker desinfeksjonsmiddel når du tørker opp, så gjelder virketiden først når sølet er tørket opp og desinfeksjonsmiddel påføres for desinfeksjon. Altså selv om du bruker desinfeksjonsmiddel til å tørke opp, regnes ikke virketiden under denne prosessen.
  • Hvis du bruker desinfeksjonssprit til desinfeksjon, må flaten være synlig ren og tørr for at spriten ikke blir fortynnet. Desinfeksjonssprit kun på synlig rene flater.
  • Når sølet til slutt tørkes opp, utføres desinfeksjon av området med godkjent desinfeksjonsmiddel som skal være vått i virketiden.
  • Merk området med at desinfeksjon pågår, og klokkeslett for når virketiden er fullført.
  • Etter angitt virketid foretas rengjøring.

Desinfeksjonsmidler godkjent av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) omfatter følgende grupper:

  • Klorforbindelser
    • Klorforbindelser til teknisk desinfeksjon i helsevesenet må være godkjent etter
      Forskrift for kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleier. Klorforbindelser inaktiveres av biologisk materiale.
  • Diverse oksidative midler
    • Påvirkes av biologisk materiale
  • Kvartære ammoniumforbindelser (QAC - Quaternary ammonium compounds (quats) har generelt relativt smalt antimikrobielt spekter og det er en viss risiko for resistensutvikling, inkludert kryssresistens mot antibiotika. Anbefales derfor ikke brukt.
  • Kombinasjonspreparater
    • Polyheksametylenbiguanid (PHMB) finnes i kombinasjon med ulike andre antimikrobielle substanser, bl.a. kvartære ammoniumforbindelser - PHMB+QAC. PHMB - Polyhexamethylene biguanide hydrochloride anbefales ikke pga. mulig hudabsorpsjon. 

Alkoholer:

I forskriften som DMP forvalter, er alkoholer unntatt krav til godkjenning. DMP godkjenner altså ikke alkoholprodukter. Produktene, her alkoholer, må like fullt følge forpliktelsene etter biocidforskriften.

Antibakterielt virkeområde for alkoholer:

  • Effektivt mot følgende agens: Vegetative bakterier, mykobakterier (tbc.), mange sopp- og virusarter.
  • Anbefalt produkt: Desinfeksjonssprit 70 % - 85 % (v/v = volum/volum).
  • Virketid: Minimum 3 minutter. I praksis kan man fukte horisontale gjenstander/flater rikelig med sprit en gang og la det fordampe. Vertikale flater fuktes to ganger med et par minutters mellomrom. Minimum 3 minutter. I praksis kan man fukte horisontale gjenstander/flater rikelig med sprit en gang og la det fordampe. Vertikale flater fuktes to ganger med et par minutters mellomrom.

Bruksområde:

  • Etanol, isopropanol og n-propanol brukes til desinfeksjon av synlig rene flater og utstyr.
  • Alkoholer egner seg best til desinfeksjon av rene flater og gjenstander, da alkoholer har dårlig evne til å trenge inn i biologisk materiale. Biologisk materiale kan fungere som en beskyttelseskappe som hindrer desinfeksjonsmidlet i å trenge inn.
  • Alkoholer fordamper raskt, fra noen sekunder til minutter, slik at virketiden i praksis blir kort.
  • Alkoholer er miljøvennlige, brytes raskt ned i naturen, og regnes derfor å ha framtiden for seg som desinfeksjonsmiddel.
  • Alkoholer er atoksisk (ikke giftig) ved normal bruk og absorberes meget lite fra hud.

Virketid/eksponeringstid:

Alkoholer egner seg bare til desinfeksjon av rene flater og gjenstander. Alkoholer trenger dårlig inn i biologisk materiale, og derfor egner alkoholer seg ikke til desinfeksjon i dybden der det foreligger synlig biologisk materiale, slik som blod, slim, sekret, avføring o.l. Utstyr og flater må være synlig rent/rengjort, og tørt før alkohol påføres!

Desinfeksjonssprit påføres i så stor mengde at det er synlig vått i minst 3 minutter:

I praksis kan man fukte horisontale gjenstander/flater rikelig med sprit 1 gang og la det fordampe. Vertikale flater fuktes 2 ganger med et par minutters mellomrom.

  • Alkoholbasert produkter brukes ikke ved Clostridioides difficile.
  • Alkoholbasert produkter brukes ikke ved norovirus.

I litteraturen er det vanskelig å finne et eksakt tall for virketid. Dette skyldes at forskjellige tester bruker ulik alkoholprosent og forskjellige blandinger av alkoholtyper, som f.eks. etanol, isopropanol (Propan-2-ol), n-propanol (1-propanol), Butan-2-ol, 2-Metyl-2-propanol) m.fl. (3). Testene er også gjort på forskjellige typer bakterier og virus.

Noen alkoholbasert produkter til overflatedesinfeksjon markedsføres med kortere virketid enn 3 minutter på rene flater. Vår anbefaling vil allikevel være minimum 3 minutter.

Desinfeksjonsmiddelavfall:

Desinfeksjonsmidler blir brukt i betydelig grad i helseinstitusjoner. Avfall som inneholder kjemikalier, omfattes av Forskrift om spesialavfall og Forskrift om utslipp av avløpsvann, utgitt av Miljødepartementer. Generelt må desinfeksjonsmidler i konsentrat, og store mengder bruksløsninger av desinfeksjonsmidler, samles opp og leveres inn til egne mottaksstasjoner. Inntil noe annet blir vedtatt kan små mendger av bruksløsninger fortynnes ytterligere og slås ut i avløp og under rennende vann (1).

Rengjøring:

Alltid første trinn i prosedyrer for dekontaminering av medisinsk utstyr, der alt smuss og organisk materiale blir fjernet ved bruk av vann og rengjøringsmiddel i henhold til produsentens anbefalinger.

Desinfeksjon:

Alltid neste trinn etter rengjøring for å uskadeliggjøre virus og bakterier til et nivå som gjør at de gjenlevende mikrobene ikke kan forårsake smittespredning og infeksjoner.

Definisjoner:

Biologisk materiale:

Med biologisk materiale menes blod, serum, vevsprøver, sekreter, urin, avføring, puss m.m. fra syke eller friske mennesker.

Biocider og biocidprodukter:

Biocider og biocidprodukter utgjør en gruppe kjemikalier med gjennomgående svært betenkelige egenskaper på helse og miljø. Det har derfor blitt ansett nødvendig å innføre krav om godkjenning av aktive (biocider) og biocidprodukter.

Hva er biocidprodukter:

Et aktivt stoff eller en stoffblanding som inneholder ett eller flere aktive stoffer, og som i den form de overdras til brukeren, er bestemt til å kunne ødelegge, uskadeliggjøre, hindre eller på annen måte bekjempe virkningen av skadeorganismer (2).

Et biocidprodukt inneholder ette eller flere aktive stoffer, og har til hensikt å forstyrre, uskadeliggjøre eller på annen måte forhindre virkninger av skadeligeorganismer (2).

Biocidprodukter inneholder aktive stoffer (virkestoffer) som gir en kjemisk eller biologisk bekjempelsesvirkning.

Et biocidprodukt inneholder aktive stoffer (biocider) som medvirker til bekjempelse av uønskede organismer. Vi deler biocidproduktene inn i 22 produkttyper fordelt på fire hovedgrupper:                                                                                 

  • Desinfeksjonsmidler (f.eks. hånddesinfeksjon, drikkevannsdesinfeksjon)
  • Konserveringsmidler (f.eks. treimpregnering, konserveringsmidler i malign)
  • Skadedyrmidler (f.eks. insektmidler, mus- rottegift)
  • Andre biocider (f.eks. midler for å hindre begroing på båter og oppdrettsnøter).                                                                    

I litteraturen er det vanskelig å finne et eksakt tall for virketid. Dette skyldes at forskjellige tester bruker ulik alkoholprosent og forskjellige blandinger av alkoholtyper, som f.eks. etanol, isopropanol (Propan-2-ol), n-propanol (1-propanol), Butan-2-ol, 2-Metyl-2-propanol) m.fl. (3). Testene er også gjort på forskjellige typer bakterier og virus

Aktivt stoff (biocid): Et kjemisk stoff eller en mikroorganisme, herunder bakterie, virus eller sopp, med tilsiktet virkning på en eller flere skadeorganismer og som skal inngå i et biocidprodukt (2).

Referanser:

  1. Oversikt over godkjente desinfeksjonsmidler og veiledning for bruk ligger å Direktoratet for medisinske produkter (DMP), inkludert omtale av desinfeksjonsmiddelavfall.
  1. Forskrift om biocider (Biocidforskriften).
  1. Disinfection, Sterilization, and Preservation. Fifth Edition by Seymour Stanton Block. Lippincott Williams & Wilkins,
            1. jan.  2001 - 1481 sider. Chapter 12 - Alcohols 229-249. Yosef Ali, Michael]. Dolan, Eleanor J. Fendler, and Elaine L. Larson

Lingaas E. Desinfeksjonsmidler. Norsk legemiddelhåndbok, kapittel L1.9.

Lingaas E. Desinfeksjon. Norsk legemiddelhåndbok, kapittel T1.21.

NS-EN 17126:2018. Kjemiske desinfeksjonsmidler og antiseptika - Kvantitativ suspensjonsprøving for evaluering av sporisidal aktivitet i kjemiske desinfeksjonsmidler på det medisinske området - Prøvingsmetoder og krav (fase 2, trinn 1).

Nationale Infektionshygiejniske Retningslinjer for desinfektion i sundhetssektoren - Central Enhed for Infektionshygiejne - NIR Desinfektion 1.2 udgave 2017.1. Statens Serum Institut, Danmark.

Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie. Lovdata - FOR-1997-05-10.

Produkter med sterilfiltrert alkohol:

  • Klorhexidinsprit 5 mg/ml - Klorheksidinglukonat og etanol. (Klorhexidinsprit 5 mg/ml inneholder sterilfiltrert sprit dvs. at spriten/løsningen filtreres gjennom membranfilter på 0.22 μm).
  • Solveco Steril - 70 % Etanol  -  Sterilfiltrert og sterilkontrollert etanol. (Kiilto Norway - Art.nr.: 600412). (Eur.Ph.) Produktet er testet og oppfyller kvalitetskravene til dagens Europeisk Pharmacoupé (svensk farmasøytisk standard 97) med hensyn til etanolinnhold, tetthet og sterilitet og partikkelinnhold. 
  • Solveco Steril - 70 % Etanol kan brukes til desinfeksjon av hud ved klorheksidinallergi da etanol som virkestoff er godkjent til ECHA - Article 95 List.Solveco Steril - 70 % Etanol er biocid i produkttype 1, 2 og 4 (PT 1, 2 og 4) i henhold til Forordning om biocidprodukter (forordning (EU) 528/2012) - (se under definisjoner). Solveco Steril 70 % etanol - KiiltoClean AS –
    e-post: ordre.no@kiilto.com.

Bruksområde 

Desinfeksjon av infusjonssett/porter/membraner før tilkobling.

Produkt med alkohol i steril forpakning:

  • ApoWipe IV Port Desinfection Ethanol 80 %.

ApoWipe IV Port Disinfection Ethanol 80 % kan brukes til desinfeksjon av membraner på koplinger/membraner på hetteglass / SVK-koplinger / infusjonssett / nålefrie koplinger.

Til denne type prosedyrer skal man bruke produkter som er sterile, f.eks. spritswab i steril forpakning. Alternativt kan man bruke Klorhexidinsprit 5 mg/ml som inneholder sterilfiltrert sprit. Sprit som ikke er sterilfiltrert kan inneholde sporer, slik som Bacillus cereus.

Produkter, "infeksjonstørk" med alkohol, ikke sterile

  • Vitrex Injeksjonstørk - 70 % isopropanol.
  • Cutisoft® Wipes injeksjonstørk - 70 % isopropylalkohol.
  • Alkotip injeksjonstørk - 70 % isopropylalkohol.
  • Alkoholtupfer Injeksjonstørk "Gymo" - 70 % isopropanol.
  • ABENA Injeksjonstørk 70 % isopropylalkohol.
  • Injeksjonstørk Softa Swabs - 70 % isopropylalkohol.

Disse produktene kan brukes til huddesinfeksjon før injeksjon. Til huddesinfeksjon før injeksjon er det ikke behov for klorheksidin. Hvis injeksjonstørk med kun alkohol ikke er tilgjengelig, kan injeksjonstørk med alkohol og klorheksidin brukes. 

Disse produktene kan også brukes til desinfeksjon av plastampuller og glassampuller der membran ikke perforeres. 

Denne type produkter skal ikke brukes til desinfeksjon av membraner på koplinger / SVK-koplinger / membraner på hetteglass infusjonssett / nålefrie koplinger, fordi spriten ikke er sterilfiltert, fordi produktet ikke er steril. 

Produkter til desinfeksjon av overflater og utstyr

Til desinfeksjon av overflater og utstyr brukes alkoholer med konsentrasjon på 70 - 75 %.

  • Antibac overflatedesinfeksjon: Sikkerhetsdatablad: Tilhører produktgruppe, biocid PT2: "Desinfeksjonsmidler og algemidler som ikke er ment for bruk direkte på mennesker eller dyr". 
  • DAX Overflatedesinfeksjon 70 - "PT2 Desinfeksjonsmidler til privat bruk og bruk i det offentlige helsevesen og andre biocidprodukter" - "Desinfeksjon av overflater". 
  • DAX Surface Disinfection Plus - Desinfeksjonsmiddel, PT 2. "Desinfeksjonsmidler og algemidler som ikke er ment for bruk direkte på mennesker eller dyr".

Produkter godkjent til desinfeksjon av overflater og utstyr, skal ikke brukes til huddesinfeksjon eller desinfeksjon av membraner på koplinger / membraner på hetteglass / SVK-koplinger / infusjonssett / nålefrie koplinger, fordi produktet enten ikke er steril eller spriten ikke sterilfiltrert.

Produkter med alkohol og klorheksidin til desinfeksjon av medisinsk utstyr:

Klorheksidin anbefales ikke til desinfeksjon av medisinsk utstyr.

Produkter med klorheksidin beregnet for desinfeksjon av hud må registreres som legemiddel.  Klorheksidin er ikke godkjent for teknisk desinfeksjon i Norge. Når vi allikevel bruker Klorhexidin 5 mg/ml til desinfeksjon av membraner på koplinger/ membraner på hetteglass / SVK-koplinger / infusjonssett / nålefrie koplinger, er det ikke klorheksidin "vi er ute etter", men den sterilfiltrerte spriten.

Softa® Cloth CHX 2 % - "Medical device" - 2 % w/v klorhexidinglukonat og 70 % v/v isopropylakohol - Sterilfiltrert sprit, men ikke steril forpakning.

Definisjoner:

PT1: biocider klassifisert som type PT1 - Stoffer og produkter som brukes til hygiene for mennesker, brukt på eller i kontakt med hud eller hodebunn med primært formål å desinfisere hud eller hodebunnen.

PT2: biocider klassifisert som type PT2 er desinfeksjonsmidler som ikke er ment for bruk direkte på mennesker eller dyr. Kan brukes til desinfeksjon av overflater, materialer, utstyr og møbler.

Hensikt og omfang:

Formålet er å uskadeliggjøre patogene (sykdomsfremkallende) mikrober for å hindresmittespredning. Desinfeksjon uskadeliggjøre sykdomsfremkallende mikroorganismer og hindre smittespredning. Bakteriesporer uskadeliggjøres ikke ved termisk desinfeksjon, men noen kjemiske desinfeksjonsmiddel dreper bakteriesporer.

Rengjøring:

En grundig rengjøring vil redusere antall mikroorganismer og organisk materiale betraktelig. Rengjøring skal som hovedregel utføres før desinfeksjon fordi desinfeksjonsprosessen da gir et sikrere resultat når antallet mikroorganismer reduseres, og organisk materiale og andre stoffer som kan hemme desinfeksjon er fjernet.

Termisk desinfeksjon:

Desinfeksjon med fuktig varme er den sikreste, enkleste og mest miljøvennlige av alle desinfeksjonsmetoder, og bør være første valg, der det er mulig, for utstyr som tåler dette. Desinfeksjon med fuktig varme kan oppnås ved forskjellige kombinasjoner av temperatur/tid. Termisk desinfeksjon kan utføres i vaskedekontaminator eller spyledekontaminator.

Vaskedekontaminator og spyledekontaminator:

Krav til temperatur under desinfeksjonssyklus i lukket system med fuktig varme beskrevet i standarden NS-EN ISO 15883-1:2009/A1:2014 i henhold til A0-konseptet. For detaljer om A0-konseptet og tabell for sammenlignende letalitet for prosesser med fuktig varme, se under.

Vaskedekontaminator:

(instrumentvaskemaskin) vasker og desinfiserer medisinsk utstyr i én prosess. Vaskemaskin til kirurgiske instrumenter og annet utstyr som til slutt desinfiseres med høy temperatur og tørkes. Tilsvarer betegnelsen instrumentvaskemaskin. Nærmere definisjoner og kravspesifikasjoner finnes i NS-EN ISO 15883-1 og -2.

Bruksområde for vaskedekontaminator:

Rengjøring og desinfeksjon av flergangsutstyr som sakser, arteriepinsetter, utstyr til kirurgi, anestesi og lignende. Alt utstyr som skal steriliseres, må rengjøres/desinfiseres i vaskedekontaminator.

Spyledekontaminator (bekkenspyler):

Enkel vaskemaskin for tømming til avløp og grovrengjøring med avsluttende termisk desinfeksjon. Nærmere definisjoner og kravspesifikasjoner finnes i NS-EN ISO 15883-1 og-2.

Bruksområde for spyledekontaminator:

Beregnet til rengjøring og termisk desinfeksjon av urinflasker, bekken, blomstervaser og lignende. Kort vaskeprosess, for kort at komplisert utstyr blir rent. Maskinen er også konstruert før tømming av flytende avfall. Spyledekontaminatoren skal ikke brukes til utstyr som senere skal steriliseres. Det er ikke tillatt å vaske f.eks. tannglass, pinsetter, sakser i en spyledekontaminator.

Krav til temperatur i oppvaskmaskiner til bruk i helsevesenet:

Mattilsynet har egne krav til profesjonelle oppvaskmaskiner.
I helsevesenet anbefales at oppvaskmaskiner skal være testet og godkjent i henhold til NS-EN ISO 15883-2:2009 - Vaskedekontaminatorer - Del 2: Krav og prøvinger for vaskedekontaminatorer med termisk desinfeksjon for kirurgiske instrumenter, anestesiutstyr, kar, redskaper, glasstøy osv. (ISO 15883-2:2021).
Oppvaskmaskiner bør ha egne innsatser for flasker/tåteflasker etc. der disse tres ned på spylere for grundig innvendig rengjøring.

Termisk desinfeksjon med fuktig varme, basert på A0-konseptet (EN ISO 15883-1), er den vanligste metoden for desinfeksjon av medisinsk utstyr i sykehusmiljø.

Hva er A0?
A0 er en fysisk parameter som angir inaktivering av mikroorganismer. Konseptet med A0 er ment å tillate at tilsvarende desinfeksjonseffekt til en referansetid/temperatur kan forekomme ved andre desinfeksjonstemperaturer.

A0 er et uttrykk for mengde brukt energi (funksjon av tid/temperatur) nødvendig for å oppnå desinfeksjonsprosessen i en vaskemaskin/desinfektor til et ønsket nivå. Nærmere bestemt er A0-tiden den tid det tar å oppnå en spesifisert log-reduksjon på mikroorganismer basert på temperaturen i den termiske desinfeksjonssyklusen.

A0-konseptet brukes hovedsakelig utenfor USA og er beskrevet av EN ISO 15883 - (EN - Europeisk Norm).

Nummeret etter A0-symbolet representerer antall sekunder som trengs ved 80°C/176°F for å oppnå nivå av desinfeksjon spesifisert av den spesielle A0-betegnelsen.

I standard EN ISO 15883-3 er minimumskravet til desinfeksjon av bekken, urinflasker og lignende A0 60, og minimumskravet til desinfeksjon for kirurgiskinstrumenter er A0 600. 

A0=60 er generelt sett på som et akseptabelt minimum for utstyr som kommer i kontakt med intakt hud, under forutsetning av at dette utstyret ikke er kontaminert med store menger patogene mikroorganismer som er motstandsdyktige mot varme. Det presiseres at denne behandlingen forutsetter en lav bioburden1 før desinfeksjon, så vel som fravær av varmeresistente mikroorganismer med et potensial til å gi alvorlig sykdom.
En A0 = 60, basert på formelen, betyr 80oC/60 sekunder eller 90oC/6 sekunder eller 70oC/10 minutter, etc.
(Den matematiske formel for A0 er: A0=∑10(T-80)/z Dt).
(1Biuburden is normally defined as the number of bacteria living on a surface that has not been sterilized).

A0-konseptet
Sammenlignbar letalitet for prosesser med fuktig varme (EN-ISO 15883-1)
Definisjon: "A" er definert som den desinfeksjonseffekten som er likeverdig/lik den som oppnås ved et gitt antall sekunder ved 80oC. Når Z-verdien er 10oC, brukes betegnelsen A0.

A0-verdien for en desinfeksjonsprosess med fuktig varme tilsvarer antall sekunder ved 80oC med referanse til mikroorganismer med Z-verdi på 10oC. En gitt A0 -verdi kan oppnås ved forskjellige kombinasjoner av temperatur/tid.

Hva er Z-verdien til en mikroorganisme?
Z-value:

D-verdi (Decimal reduction time) er den tid som kreves ved en spesiell temperatur for å drepe 90 % av en populasjon med mikroorganismer.

Siden A0 representerer en kombinasjon av tid og temperatur, er det forskjellige måter å oppnå spesifikke nivåer av A0 -desinfeksjon på. A0 600, for kan for eksempel oppnås ved bruk av tids- og temperaturkombinasjoner, se tabeller:

Sammenlignende letalitet for prosesser med fuktig varme (EN-ISO 15883-1):

A0 = 60

Temperatur 70oC, Tid 600 sekunder = 10 min, A0 60

Temperatur 80oC, Tid 60 sekunder = 1 min, A0 60

Temperatur 85oC, Tid 19 sekunder, A0 60

Temperatur 90oC, Tid 6 sekunder, A0 60

Temperatur 93oC, Tid 3 sekunder, A0 60

Sammenlignende letalitet for prosesser med fuktig varme (EN-ISO 15883-2)
A0 = 600:

Temperatur 70oC, Tid 100 minutter, A0 600

Temperatur 80oC, Tid 10 minutter, A0 600

Temperatur 85oC, Tid 3 minutter og 10 sekunder, A0 600

Temperatur 90oC, Tid 60 sekunder, A0 600

Temperatur 93oC, Tid 30 sekunder, A0 600

I del 2 av standarden (varmedesinfeksjon av kirurgiske instrumenter etc.) A0 = 600 regnet som et minimumskrav for desinfeksjonssyklus.

A0 = 600 tilsvarer 80oC/10 minutter eller 90oC/1 minutt eller 93oC/30 sekunder etc.

Referanser:

Nationale Infektionshygiejniske Retningslinjer for desinfektion i sundhedssektoren 
- Central Enhed for Infektionshygiejne - NIR Desinfeksion 1.2. udgave 2017.1. Statens Serum Institut, Danmark -

 

Ultralydprober - Anbefalte desinfeksjonsmidler.pdf

Ultralydutstyr - Godkjente desinfeksjonsmidler.pdf

Ved valg av desinfeksjonsmiddel bør det velges et middel med bredt antimikrobielt spekter, dokumentert effekt under urene forhold, og virketid under urene forhold uavhengig av mikroorganisme. Tabellene over viser hvilke desinfeksjonsmidler produsentene har godkjent til deres utstyr ut ifra disse kriteriene. 

Viktig: det er utstyret som velges desinfeksjonsmiddel, ikke desinfeksjonsmiddelet som velger utstyret! Altså at produsenten har godkjent at deres utstyr tåler valgte desinfeksjonsmiddel.

Hensikt og omfang:

  • Forebygge infeksjoner hos pasienter som undersøkes med ultralyd.
  • Hindre smittespredning til personell og forurensning av miljøet.
  • Ivareta utstyrets funksjoner slik at dekontamineringsmetoden ikke skader utstyret.
  • Prosedyren omfatter dekontaminering av ultralydprober og utstyr som brukes til kritiske, semikritiske og ikke-kritiske prosedyrer.

Fremgangsmåte:

Bakgrunn:

Utstyr til ultralydundersøkelse stiller spesielle krav til rengjøring, desinfeksjon og sterilisering, og ordinære metoder for dekontaminering av medisinsk utstyr kan ofte ikke benyttes. Kartlegging av praksis i andre land viser at ultralydutstyr ikke sjelden er forurenset, og at rutinene for dekontaminering ikke er tilfredsstillende (1-6). Det har også vært rapportert utbrudd som følge av kontaminert ultralydgel (se referanser under gel).  I henhold til forskrift om medisinsk utstyr, er det produsent/leverandør av ultralydutstyret som skal dokumentere og anvise metoder for dekontaminering som gjør at utstyret er sikkert ved gjenbruk. Dette inkluderer både effekten av dekontaminering, og at metoden som benyttes er kompatibel med utstyret. Derfor er det viktig å følge ultralydprodusentens anbefalinger. Kontakt lokal smittevernavdeling for valg av dekontamineringsmetode.

Dekontaminering:

Dekontaminering omfatter rengjøring, desinfeksjon og/eller sterilisering av medisinsk utstyr som skal gjenbrukes.

  • Alle typer ultralydprober skal som minimum rengjøres og desinfiseres mellom hver pasient og steriliseres når det er nødvendig, avhengig av bruksområdet. Se vedlegg: Klassifisering av ultralydprober – flytskjema. Det bør benyttes maskinell dekontaminering av ultralydprober som brukes til semikritiske prosedyrer (kontakt med slimhinner), og kritisk utstyr (til sterile prosedyrer).

Bruk av ultralydgel:

Det er mange rapporter om infeksjoner som følge av kontaminert ultralydgel. Bakterier kan vokse i gel, også gel som er tilsatt konserveringsmiddel. Kontaminering av prober kan oppstå som følge av forurenset gel (7-21).

Ultralydgel har blitt forbundet med utbrudd av nosokomiale infeksjoner (22-25):

  • Både steril og usteril gel er tilgjengelig.
  • Steril gel skal alltid brukes ved aseptiske prosedyrer.
  • Steril gel anbefales ved alle undersøkelser på nyfødte (AIUM) - The American Institute of Ultrasound in Medicine).
  • For prosedyrer som krever bruk av steril gel, må man forsikre seg om at bare uåpnede beholdere merket "steril" brukes. Er det ubrukt gel igjen i en steril engangsbeholder må den kastes og ikke benyttes til en annen pasient.
  • Det anbefales å bruke endosebeholdere for kritiske og semikritiske prosedyrer.
  • Ultralydgel i multidoseholdere skal merkes med åpningsdato.  
  • Multidosebeholdere må oppbevares som anbefalt av produsenten (17).
  • Ubrukt gel kastes hvis beholder eller innholdet blir forurenset, eller beholder ikke er merket med åpningsdato.
  • Gelbeholder desinfiseres utvendig ved begynnelsen og slutten av hver arbeidsdag.
  • På grunn av risiko for vekst av bakterier og sopp i varme omgivelser, anbefales ikke oppvarming av gelbeholdere for flergangsbruk. Ved oppvarming bør det brukes en tørr varmekilde (ikke vannbad) (23).
  • Før rengjøring og desinfeksjon/sterilisering av ultralydprober må all ultralydgel fjernes manuelt med en fuktet, lofri klut.

Holdbarhet etter anbrudd (brukstid) av steril gel:

  • Engangsbruk.

Holdbarhet etter anbrudd (brukstid) av usteril gel:

  • Ukonservert: kan oppbevares i 1 uke i kjøleskap.
  • Konservert: kan oppbevares i 4 uker i romtemperatur.

Trekk til ultralydprober (26-34):

  • Trekk skal alltid brukes når proben kommer i kontakt med slimhinner.
  • Sterilt trekk og steril gel brukes ved aseptiske prosedyrer.
    • Proben skal alltid rengjøres før desinfeksjon, selv etter bruk av trekk/kondom.

Ultralydprobens håndtak (35-37)
Håndtaket desinfiseres med samme desinfeksjonsmiddel som proben:

Dekontaminering av ultralydprober:

Ultralydprober skal alltid først rengjøres og deretter desinfiseres. Maskinell desinfeksjon bør brukes for prober som kommer i kontakt med slimhinner.

Rengjøring (1-7):

  • Ultralydprober skal alltid rengjøres grundig umiddelbart etter hver pasientundersøkelse, og før desinfeksjon, selv om det brukes trekk eller kondom.
  • Hvis det brukes trekk, fjernes dette, og eventuell gel tørkes av med en myk klut.
  • Bruk myk, fuktet klut med enzymatisk rengjøringsmiddel eller rengjøringsmiddel anbefalt av produsent.
  • Rengjøringsmiddelet fjernes med ny klut fuktet med vann.
  • Følg ultralydprodusentens anbefalte rengjøringsmetode nøye.

Desinfeksjon:

Manuell desinfeksjon:

  • Følg brukerveiledningen for desinfeksjonsmidlet nøye og sørg for korrekt konsentrasjon og virketid.
  • Etter fullført desinfeksjon med korrekt virketid, skylles proben med rent vann for å fjerne rester av kjemikalier. Deretter tørkes proben med en myk, lofri klut.
  • Prober til semikritiske (kontakt med slimhinner) og kritiske (sterile) prosedyrer skal etter desinfeksjon skylles av med sterilt eller deionisert vann for å fjerne rester av kjemikalier. Deretter tørkes proben av med en steril, lofri kompress.

Maskinell desinfeksjon:

  • Prober som brukes i kontakt med slimhinner bør desinfiseres maskinelt. Alternative metoder er UVC eller hydrogenperoksidgass. Det forutsettes at den valgte metoden/maskinen er validert for aktuell probetype (38-39).

Sterilisering:

  • Prober som skal brukes til kritiske (sterile) prosedyrer skal steriliseres. Bruk anbefalt lavtemperatursteriliseringsmetode gitt av ultralydprodusenten.

Valg av desinfeksjonsmidler og virketider:

Ved valg av desinfeksjonsmiddel bør det velges et middel med bredt antimikrobielt spekter, og med dokumentert effekt og virketid under urene forhold. Noen ganger vil dette avvike fra anbefalingene fra produsenten av desinfeksjonsmiddelet og virketider godkjent av Direktoratet for medisinske produkter.

Basert på dokumentasjon på antimikrobiell effekt av desinfeksjonsmidler, anbefales oksidative midler til desinfeksjon av medisinsk utstyr:

  • Pereddiksyre
  • Klordioksid
  • Hydrogenperoksid

En forutsetning er at desinfeksjonsmiddelet er kompatibelt med de aktuelle probene.

Desinfeksjonssprit 70-75 % kan alternativt brukes til prober som bare benyttes på hel hud (ikke-kritisk utstyr) forutsatt at de er grundig rengjort først. Desinfeksjonssprit kan ikke brukes ved mistanke om norovirus eller Clostridioides difficile. Mange ultralydprober tåler ikke desinfeksjonssprit og bruk av desinfeksjonssprit må derfor være godkjent av produsent. Hvis produsent anbefaler annet godkjent desinfeksjonsmiddel i tillegg til desinfeksjonssprit, bør det benyttes.

Desinfeksjonsmidler som produsentene november 2024 har bekreftet kan brukes på deres respektive ultralydprober/transducere, se tabell: Ultralydprober – Anbefalte desinfeksjonsmidler - https://www.infeksjonskontroll.no/forebygging/8329.

Kvartære ammoniumforbindelser (QAC/quats) og aldehyder anbefales ikke til desinfeksjon av ultralydutstyr. Dette dels på grunn av utilstrekkelig effekt på relevante mikroorganismer, dels på grunn av HMS-problematikk eller andre ulemper.

Dekontaminering av ultralydapparater:

Transdusere bør oppbevares i et rent og tørt miljø mellom bruk for å beskytte dem mot skade eller forurensning, og oppbevaringsmetoden bør være i samsvar med produsentens anbefalinger (Joint Commission). Prober kan oppbevares i et kommersielt tilgjengelig lukket, ventilert transduserskap eller henges vertikalt på et tildekket stativ. De bør oppbevares utenfor MDR-rommet (Medical Device Reprocessing) og pasientprosedyrerommet.

Rengjøring:

Før desinfeksjon utføres grundig rengjøring. Bruk en myk klut fuktet med vann og enzymatisk rengjøringsmiddel eller rengjøringsmiddel anbefalt av produsenten.

Desinfeksjon:

Sørg for å desinfisere alle overflater og overhold den angitte kontakttiden/virketiden for desinfeksjonsmiddelet. Pass på at hele styrekulens overflate blir desinfisert.

Til desinfeksjon av ultralydapparatet følges produsentens anbefalinger.

Oppbevaring av ultralydprober:

Ultralydproben skal beskyttes mot tilfeldig kontaminasjon fra personer, miljøet og mot fysisk skade. Kravene til emballering og oppbevaring er avhengig av bruksområdet for proben. Prober som kommer i kontakt med slimhinner medfører en større smitterisiko, dette gjelder spesielt for pasienter med nedsatt immunforsvar. Sterile prober må håndteres på samme måte som annet sterilt utstyr. Produsentens bruksanvisning vil gi anbefalinger for riktig emballasje og oppbevaring.

Lagring av ultralydutstyr:

Transdusere bør oppbevares i et rent og tørt miljø mellom bruk for å beskytte dem mot skade eller forurensning, og oppbevaringsmetoden bør være i samsvar med produsentens anbefalinger (Joint Commission). Prober kan oppbevares i et kommersielt tilgjengelig lukket, ventilert transduserskap eller henges vertikalt på et tildekket stativ. De bør oppbevares utenfor MDR-rommet (Medical Device Reprocessing) og pasientprosedyrerommet.

  1. Sørg for at probene er helt tørre før oppbevaring for å minimere mikrobiell vekst.
  2. Ikke oppbevar probene i plastposer eller i den originale forsendelsesesken, da disse kan inneholde kondens som kan føre til mikrobiell vekst.
  3. Etter HLD (High Level Disinfection) må ikke deler av proben som er desinfisert komme i kontakt med overflater, inkludert probekabelen eller oppbevaringsstativet, som ikke er desinfisert.
  4. Lag retningslinjer og prosedyrer for sporing av HLD eller sterilisering av prober.
  5. Oppbevar steriliserte prober i den forseglede emballasjen for å opprettholde steriliteten.

Hold kabler adskilt fra sonder: under høynivådesinfeksjon desinfiseres bare selve sonden. Sørg for at sondens kabel og elektriske kontakt ikke kommer i kontakt med sonden under håndtering og oppbevaring, da sonden kan bli forurenset på nytt.

Heng probene vertikalt: når de ikke er i bruk, heng probene vertikalt for å lette tørkingen, beskytte kabelen og holde proben og kabelen atskilt.

Bruk HEPA-filtre: et oppbevaringsskap med vifte og HEPA-filtrert luft gir positivt lufttrykk og forenkler tørking. Sørg for å bytte filtrene regelmessig hver 6. måned, basert på produsentens anbefaling. Datér filteret på tidspunktet for bytte.

Rengjøring av skapet bør utføres under hver sonderengjøringssyklus hver 5. dag. Rengjøringen består av å tørke av kabinettet med produkter anbefalt av produsenten.

Se også produsentens anbefalinger for lagring.

Definisjoner:

Definisjon på kritisk, semikritisk og ikke-kritisk utstyr (vedlegg).

  • Kritisk utstyr: Utstyr som kommer i kontakt med sterilt vev eller som gjennomstrømmes av sterile væsker. Dette er utstyr som skal være sterilt.
  • Semikritisk utstyr: Utstyr som kommer i kontakt med slimhinner, men uten å penetrere disse. Dette utstyret skal være sterilt, eventuelt desinfisert med en validert desinfeksjonsprosess.
  • Ikke-kritisk utstyr: Utstyr som kommer i kontakt med hel hud, men ikke slimhinner, eller som ikke kommer i direkte kontakt med pasient. Dette utstyret skal som minimum være desinfisert med en validert desinfeksjonsprosess.

Referanser:

  1. Kac G, Podglajen I, Si-Mohamed A, Rodi A, Grataloup C, Meyer G. Evaluation of ultraviolet C for disinfection of endocavitary ultrasound transducers persistently contaminated despite probe covers. Infect Control Hosp Epidemiol. Feb. 2010, 31(2):165-70.
  2. Casalegno Js, Le Bail Carval K, Eibach D, Valdeyron ML, Lamblin G, et al. High Risk HPV Contamination of Endocavity Vaginal Ultrasound Probes: An Underestimated Route of Nosocomial Infection? PLoS ONE 2012;7(10): e48137. doi:10.1371/journal.pone.0048137
  3. Westerway SC, Basseal JM, Brockway A, Hyett JA, Carter DA. Potential infection control risks associated with ultrasound equipment: a bacterial perspective. Ultrasound Med Biol 2017; 43:421–426.
  4. Westerway SC, Basseal JM. The ultrasound unit and infection control: are we on the right track? Ultrasound 2017; 25:53–57.
  5. Westerway SC, Basseal JM. Advancing infection control in Australasian medical ultrasound practice. Austral J Ultrasound Med 2017; 20:26–29.
  6. Sartoretti T, Sartoretti E, Bucher C, et al. Bacterial contamination of ultrasound probes in different radiological institutions before and after specific hygiene training: do we have a general hygienical problem? Eur Radiol 2017; 27:4181–4187.
  7. Kruti J. Yagnik, Gautam Kalyatanda, Anthony P. Cannella, Lennox K. Archibald. Outbreak of Acinetobacter baumannii associated with extrinsic contamination of ultrasound gel in a tertiary centre burn unit. Infection Prevention in Practice, Volume 1, Issue 2, 2019.
  8. Gaillot O, Maruéjouls C, Abachin E, Lecuru F, Arlet G, Simonet M, et al. Nosocomial outbreak of Klebsiella pneumoniae producing SHV-5 extended-spectrum-ß-lactamase, originating from a contaminated ultrasonography coupling gel. J Clin Microbiol 1998;36(5):1357-1360.
  9.  Health Canada, Health Products and Food Branch Inspectorate. Risk of serious infection from ultrasound and medical gels – notice to hospitals [Internet]. Ottawa: Health Canada; 2004. Available from: http://www.healthycanadians.gc.ca/recall-alert-rappel-avis/hc-sc/2004/14290a-eng.php?_ga=1.243051650.1024799928.1416943151
  10. Weist K, Wendt C, Petersen LR, Versmold H, Rüden H. (2000). An outbreak of pyodermas among neonates caused by ultrasound gel contaminated with methicillin-susceptible Staphylococcus aureus. Infect Control Hosp Epidemiol 2000;21(12):761-764.
  11.  Hutchinson J, Runge W, Mulvey M, et al. Burkholderia cepacia infections associated with intrinsically contaminated ultrasound gel: the role of microbial degradation of parabens. Infect Control Hosp Epidemiol 2004;25:291-296.
  12. Jacobson M, Wray R , Kovach D, Henry D, Speert D, Matlow A. Sustained Endemicity of Burkholderia cepacia Complex in a Pediatric Institution, Associated With Contaminated Ultrasound Gel. Infect Control Hosp Epidemiol 2006;27:362- 366.
  13. Olshtain-Pops K, Block C, Temper V, Hidalgo-Grass C, Gross I, Moses AE, et al. An outbreak
    Achromobacter xylosoxidans associated with ultrasound gel used during transrectal ultrasound guided prostate biopsy.     J Urol 2011;185(1):144-7.
  14. Chittick P, Russo V, Sims M, Oleszkowicz S, Sawarynski K, Powell K, et al. Outbreak of Pseudomonas Aeruginosa respiratory tract infections in cardiovascular surgery associated with contaminated ultrasound gel used for transesophageal echocardiography —Michigan, December 2011–January 2012. MMWR Morb Mortal Wkly Rep. 61:262–264.
  15. Hell M, Abel C, Albrecht A, Wojna A, Chmelizek G, Kern JM, et al. Burkholderia cepacia - outbreak in obstetric patients due to intrinsic contamination of non-sterile ultrasound gel. BMC Proc 2011;5(Suppl 6):O75. 
  16. Oleszkowicz SC, Chittick P, Russo V, Keller P, Sims M, Band J. Infections Associated with Use of Ultrasound Transmission Gel: Proposed Guidelines to Minimize Risk. Infect Control Hosp Epidemiol 2012;33(12):1235-1237.
  17. Spratt HG, Levine D, Tillman L. Physical therapy clinic therapeutic ultrasound equipment as a source for bacterial contamination. Physiother Theory Pract 2014;30(7): 507–511. 
  18. Shaban RZ, Maloney S, Gerrard J, Collignon P, Macbeth D, Cruickshank M, et al. Outbreak of health care-associated Burkholderia cenocepacia bacteremia and infection attributed to contaminated sterile gel used for central line insertion under ultrasound guidance and other procedures. Am J Infect Control 2017;45:954-8.
  19. Abdelfattah R, Aljumaah S, Alqahtani A, et al. Outbreak of Burkholderia cepacia bacteraemia in a tertiary care centre due to contaminated ultrasound probe gel. J Hosp Infect 2018;98:298-94.
  20. Solaimalai D, Devanga Ragupathi NK, Ranjini K, et al. Ultrasound gel as a source of hospital outbreaks: Indian experience and literature review. Indian J Med Microbiol. 2019; 37:263-267.
  21. Ricci S, Pinette MG, Wax JR, Craig W, Forrest L, Dragoni C. The effect of temperature on bacterial growth in the presence of nonsterile ultrasound coupling gel. Am J Obstet Gynecol 2020;222(2):188.
  22. Hutchinson J, Runge W, Mulvey M, et al. Burkholderia cepacia infections associated with intrinsically contaminated ultrasound gel: the role of microbial degradation of parabens. Infect Control Hosp Epidemiol 2004;25:291-296.
  23. Westerway SC, Basseal JM, Brockway A, Hyett JA, Carter DA. Potential infection control risks associated with ultrasound equipment: a bacterial perspective. Ultrasound Med Biol 2017; 43:421–426.
  24. Ricci S, Pinette MG, Wax JR, Craig W, Forrest L, Dragoni C. The effect of temperature on bacterial growth in the presence of nonsterile ultrasound coupling gel. Am J Obstet Gynecol 2020;222(2):188.
  25. Australasian Society for Ultrasound in Medicine and the Australasian College for Infection Prevention and Control (AJUM). Guidelines for Reprocessing Ultrasound Transducers. AJUM Feb. 2017, 20 (1):30-40 - https://onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1002/ajum.12042
  26. Pichon M, Lebail-Carval K, Billaud G, Lina B, Gaucherand P, Mekki Y. Decontamination of Intravaginal Probes Infected by Human Papillomavirus (HPV) Using UV-C Decontamination System. J Clin Med. 2019 Oct 24;8(11):1776.
  27. Hignett M, Claman P. High rates of perforation are found in endovaginal ultrasound probe covers before and after oocyte retrieval for in vitro fertilization-embryo transfer. J Assist Reprod Genet. 1995;12(9):606-609.
  28. Rooks VJ, Yancey MK, Elg SA, Brueske L. Comparison of probe sheaths for endovaginal sonography. Obstet Gynecol. 1996;87(1):27-29.
  29. Storment JM, Monga M, Blanco JD. Ineffectiveness of latex condoms in preventing contamination of the transvaginal ultrasound transducer head. Southern Med J 1997;90:206-208.
  30. Milki AA, Fisch JD. Vaginal ultrasound probe cover leakage: implications for patient care. Fertil Steril 1998;69(3):409-11.
  31. Amis S, Ruddy M, Kibbler CC, Economides DL, MacLean AB. Assessment of condoms as probe covers for transvaginal sonography. J Clin Ultrasound 2000; 28: 295–8.
  32. Masood J, Voulgaris S, Awogu O, Younis C, Ball AJ, Carr TW. Condom perforation during transrectal ultrasound guided (TRUS) prostate biopsies: a potential infection risk. Int Urol Nephrol 2007; 39:1121–1124.
  33. Kac G, Podglajen I, Si-Mohamed A, Rodi A, Grataloup C, Meyer G. Evaluation of ultraviolet C for disinfection of endocavitary ultrasound transducers persistently contaminated despite probe covers. Infect Control Hosp Epidemiol. Feb. 2010, 31(2):165-70.
  34. Basseal JM, Westerway SC, Hyett JA. Analysis of the integrity of ultrasound probe covers used for transvaginal examinations. Infect Dis Health. 2020;25(2):77-81
  35. Alfa MJ. Intra-cavitary ultrasound probes: Cleaning and high-level disinfection are necessary for both the probe head and handle to reduce the risk of infection transmission. Infect Control Hosp Epidemiol 2015;36:585–586.
  36. Ngu A, McNally G, Patel D, Gorgis V, Leroy S, Burdach J. Reducing Transmission Risk Through High-Level Disinfection of Transvaginal Ultrasound Transducer Handles. Infect Control Hosp Epidemiol 2015;36:581-84.
  37. L. Gillespie, Kathryn E. Arnold, Judith Noble-Wang, Bette Jensen, Matthew Arduino, Jeffrey Hageman, Arjun Srinivasan. Outbreak of Pseudomonas aeruginosa Infections After Transrectal Ultrasound-Guided Prostate Biopsy. Urology, Volume 69, Issue 5, 2007, Pages 912-914.
  38. Abramowicz JS, Evans DH, Fowlkes JB, Marsal K, Terhaar G, (on behalf of the WFUMB safety committee). Guidelines for cleaning transvaginal ultrasound transducers between patients. Ultrasound in Med. & Biol. 43; 5:1076–1079, 2017.
  39. Carrico RM, Furmanek S, English C. Ultrasound probe use and reprocessing: Results from a national survey among U.S. infection preventionists. Am J Infect Control 2018;46:913-20.
  40. Ref. ECRI - Evaluations & Guidance. https://www.ecri.org/about/
  41. Mercy Health System (MHS) USA - https://www.cpsbc.ca/files/pdf/Steps-Cleaning-Disinfecting-Ultrasound-Probes.pdf How to Safely Store Your Ultrasound Probes - CIVCO Medical Solutions. https://www.civco.com/blog/safely-store-ultrasound-probes/

Vedlegg:

Diagram
Bildetekst

 

Modifisert etter: Ruth M. Carrico PhD et al. "Ultrasound probe use and reprocessing: Results from a national survey among U.S. infection preventionists. AJIC, 46(2018)913-20.

RKS HSØ anbefaling – 2026.01.10.

Bakgrunn:

Moderne IKT-utstyr, som smarttelefoner og nettbrett, brukes stadig mer i helsevesenet. Overflater på utstyret benyttes hyppig av både én og flere personer, inkl. helsepersonell, pasienter og deres pårørende, og kommer under betegnelsen «hyppig berørte flater» («high-touch surfaces»). De siste årene har det kommet en rekke forskningsstudier som viser at forurensede overflater i pasientmiljøet kan være en viktig kilde til overføring av smitte. Det må derfor finnes gode rutiner for at IKT-utstyr rengjøres/desinfiseres og oppbevares på en forsvarlig måte for å ikke utgjøre en smitterisiko i sykehus.  

Smarttelefoner og nettbrett er sensitivt, elektrisk utstyr i den forstand at det ikke tåler vann/væsker. Noen plast og metallegeringer kan også forringes ved gjentatt bruk av desinfeksjonsmidler. Det er utfordrende å finne universelle egnede desinfeksjonsmidler siden det er mange leverandører og ulikt teknisk utstyr som benyttes i regionen.  

Hvis IKT-utstyr kun kommer i kontakt med hel hud, kategoriseres det som ikke-kritisk utstyr. Rengjøres med lett fuktet mikrofiberklut. Det skal utføres håndhygiene før og etter all håndtering av utstyret. Konsekvent etterlevelse av basale smittevernrutiner begrenser smitteoverføring fra både kjente og ukjente smittekilder.

Dekontamineringsmetoder:

Desinfeksjon med isopropanol eller etanol:

Mange av de store produsentene av smarttelefon og nettbrett anbefaler desinfeksjon med 
70 – 75 % isopropanol eller etanol. 

Begge er løsemidler som kan forårsake oppløsning, oppmykning eller sprekker i visse typer plast. Imidlertid kan isopropanol være mer skadelig på enkelte materialer enn etanol fordi det har et bredere spekter av løsemiddel-egenskaper. Isopropanol kan være mer aggressivt mot flere plasttyper, lim og belegg, og kan forårsake mer uttørking, oppløsning og skade på overflaten.  

Vår anbefaling for rengjøring og desinfeksjon av smarttelefoner og nettbrett:

Desinfeksjonswipes eller desinfeksjonssprit med 70-75 % alkohol på myk klut.  

  1. Sørg for at alle områder på utstyret dekkes av desinfeksjonsspriten. 
  2. Virketid minst 30 sekunder. 

Rengjøring og desinfeksjon etter bruk i smitteisolater:

Unngå så langt som mulig å ta med smarttelefoner og nettbrett inn i smitteisolater. 

Når utstyret er tatt ut av isolatet, desinfiseres det som anbefalt over med egnet desinfeksjonsmiddel med effekt på aktuelle mikrober. 

Før bruk av UCV-lys til desinfeksjon, må gjenstandene rengjøres.

Bruk av UVC (ultrafiolett stråling) til desinfeksjon:

Det finnes UVC-bokser og UVC-kabinett på markedet. Noen UVC-bokser med plass til én smarttelefon er relativt billige. Ved gjennomgang av et stort antall som er tilgjengelig i Norge er det imidlertid vanskelig å finne dokumentasjon på effekt. Noen hevder desinfeksjon på 4-log, men ingen dokumentasjon på dette foreligger. 

UVC-kabinett til helsevesenet er dyre, avhengig av type. Her foreligger god dokumentasjon på effekt. Det vil være nødvendig med et stort antall på sykehuset for at det blir lett tilgjengelig og praktisk i bruk. 

Konklusjon:

Hvis UVC-bokser/-kabinett skal benyttes må det velges de UVC-kabinett som er beregnet til bruk i helsevesenet.  

Enkelte produsenters anbefalinger for desinfeksjon av smarttelefoner og nettbrett:

Slik rengjør du Apple-produktene dine: 

Slik rengjør du Galaxy-enheten:

Nokia og HDM:

Google Pixel - Rengjør Pixel-telefonen din:

How should I disinfect and clean my smartphone? 

Kunnskapsoppsummering: smarttelefoner og nettbrett i helsevesenet:

Regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Vest, Regionale anbefalinger, Rengjøring og desinfeksjon av IKT-utstyr:

Sofia Di Mario, Sara Dionisi, Emanuele Di Simone, Gloria Liquori, Claudia Cianfrocca, Marco Di Muzio, Noemi Giannetta. Florence Nightingale J Nurs. 2022 Jun 1;30(2):209–216. doi:

Infections and Smartphone Use in Nursing Practice: A Systematic Review:

Mary Lou Manning, James Davis, Erin Sparnon, Raylene M. Ballard. 

iPads, droids, and bugs: Infection prevention for mobile handheld devices at the point of care

Kelly M. Pyrek. Infection Control Today. Articles January 26, 2019.
Contaminated Mobile Technology: Making it Part of Your Institution's Cleaning and Disinfection Program:  

Lisa Croke. December 2021 AORN journal 114(6):P7-P9. 
Disinfecting mobile devices in health care settings: 

Christoffel J Opperman, Farheen Khan, Jenna L Piercy, Nazlee Samodien
Germs. 2021 Jun 2;11(2):329–336. doi:

Barriers to disinfection of mobile touch screen devices amongst a multidisciplinary team in intensive care units at a tertiary hospital. 

Medline. News and insights.  
The importance of mobile device disinfection in the healthcare setting

Kunnskapsoppsummering: UVC-lys:

Stefan AR et al. Analysis of bacterial contamination and the effectiveness of UV light-based reprocessing of everyday medical devices.
PLoS One. 2022 Nov 9;17(11):e0268863. doi:

Andrew G et al. Evaluating the effectiveness of ultraviolet-C lamps for reducing keyboard contamination in the intensive care unit: A longitudinal analysis

Abba AE et al. Review of the Efficacy of Ultraviolet C for Surface Decontamination
Journal of Nature and Science of Medicine. (Researchgate). January 2020

Hiroki K et al. Effectiveness of 222-nm ultraviolet light on disinfecting SARS-CoV-2 surface contamination

Martin H et al. The impact of far-UVC radiation (200–230 nm) on pathogens, cells, skin, and eyes – a collection and analysis of a hundred years of data

Kimia G et al.  A review on applications and safety of 222 nm far UVC light for surface and air disinfection.  Biophysical Reviews · February 2025

Suzan CP et al. Disinfecting handheld electronic devices with UV-C in a healthcare setting. 

Jacqueline C et al. Process improvement: Use of UV-C for healthcare cell phone disinfection. 

Sist oppdatert 07.10.2026