Antibiotika- og antibiotikaresistens

Bakterieprøve med påvist MRSA

En bakterieprøve har påvist en bakterie som heter MRSA som er en forkortelse for Meticillin Resistent Staphylococcus Aureus.

Hva er MRSA?

Gule stafylokokker er bakterier som mange av oss har i nesen, på huden eller i halsen. MRSA er gule stafylokokker som er motstandsdyktige (resistente) mot antibiotika. Fordi mange antibiotikatyper ikke virker, kan det være vanskelig å behandle infeksjoner med disse bakteriene.

Hvor finnes MRSA på kroppen? 

MRSA-bakterier finnes vanligvis i nesen, på hud og i halsen uten tegn til infeksjosom har MRSA er bare bærere av bakterien og blir ikke syke. Det at en person er bærer, betyr at bakteriene er på kroppen uten at det merkes, og skaper vanligvis ingen problemer og behandles ikke. Blir man bærer av MRSA vil det være nødvendig med noen særskilte tiltak for å hindre spredning av denne bakterien til andre pasienter. Hvis sår- eller urinveisinfeksjon med MRSA-bakterier oppstår, må spesielle typer antibiotika brukes i behandlingen.

Hvordan får man MRSA? 

Smitten overføres vanligvis ved kontakt/berøring. God håndhygiene er det viktigste tiltak for å unngå smitte.
Smittsomheten øker hvis personen har sår med puss, hudlidelser eller luftveisinfeksjoner. Bakteriene kan også finnes i omgivelsene rundt en person som er mulig smittet, f.eks. nattbord, sengetøy, dørhåndtak og baderomsinventar. Derfra kan de overføres til dem som berører dette.
MRSA kan også finnes i luften i nærheten av en person som er smittet.
MRSA er vanligere utenfor Norden (Danmark, Finland, Island, Sverige) og innleggelse på sykehus i utlandet gir større risiko for å bli smittet.

Hva kan MRSA føre til?

MRSA lever som regel fredelig på kroppen uten at man selv blir syk: Denne tilstanden kaller man "MRSA-bærerskap" eller "kolonisering". Hvis bakterien forårsaker en infeksjon, er hud-/sårinfeksjon vanligst, men andre infeksjoner kan også forekomme.

Hvem er mest utsatt for å bli syke av MRSA?

Mennesker med alvorlig sykdom og/eller nedsatt immunforsvar (f.eks. kreft) er mest utsatte for å bli syke av MRSA. Derfor er det spesielt viktig å hindre smitte i sykehus.

Er MRSA farlig?

Infeksjoner forårsaket av MRSA er ikke nødvendigvis farligere enn infeksjoner med vanlige gule stafylokokker, men krever behandling med andre typer antibiotika. Fordi MRSA kan være vanskelig å behandle, ønsker vi ikke spredning av MRSA i sykehus.
Selv om mange antibiotika ikke virker, vil det som regel være mulig å finne medisiner til behandling av infeksjoner med MRSA.

Hvordan spres MRSA? 

Bakterien spres først og fremst ved direkte kontakt mellom mennesker, og spres lett innenfor sykehus og sykehjem. Bakterien kan også spres indirekte via kontakt med dørhåndtak, lysbrytere, tekstiler o.l. Smitteoverføring skjer oftest via personalets hender og klær, men kan også skje ved direkte kontakt mellom pasienter og pårørende. Det er derfor viktig med grundig vask av hendene, og alltid når rommet forlates.
Risikoen for å bli smittet av MRSA er større på sykehus i land utenfor Norden der MRSA er mer vanlig.

Hvem risikerer å bli smittet med MRSA?

Det er spesielt stor risiko for å bli smittet hvis for de som har eksem eller annen hudsykdom, sår eller fremmedlegemer som f.eks. urinkateter, eller har nedsatt immunforsvar på grunn av sykdom eller medisiner.

Hvordan behandles MRSA?

Selv om mange antibiotika ikke virker, vil det som regel være mulig å behandle infeksjoner med MRSA. Ved bærerskap kan bakterien forsvinne av seg selv. Det kan av og til være aktuelt med "sanering" (helkroppsvasking, nesesalve, hals/munnskylling m.m.) for å prøve å bli kvitt MRSA. Hvis det er flere i husstanden, kan det være nødvendig å undersøke dem også med tanke på sanering.

Hvilke tiltak er nødvendige?

For å hindre smitteoverføring til andre pasienter på sykehuset, er tiltakene strenge. Pasienter med MRSA vil derfor bli smitteisolert på enerom, og vil ikke ha mulighet til å gå fritt rundt i avdelingen.
Håndvask eller desinfeksjon av hendene med sprit er det viktigste tiltaket for å unngå smitte. Ved innleggelse i sykehus vil du vanligvis få enerom og eget toalett. Helsepersonalet vil bruke beskyttelsesutstyr som smittefrakk, hansker og munnbind. Skittentøy blir samlet i en egen gul sekk på rommet. Vanligvis må an oppholde seg på rommet under hele sykehusoppholdet. I noen tilfeller kan man gå ut av rommet etter nærmere avtale med personalet.

Kan smitteisolerte pasienter få besøk?

Besøkende skal kontakte personalet før de går inn på pasientrommet. De skal bruke beskyttelsesutstyr i form av smittefrakk og hansker, og skal ikke sette seg i sengen.
Besøkende skal ikke bruke personlige eiendeler (f.eks. mobiltelefoner) i pasientrommet.
Besøkende skal ikke bruke toalettet på pasientrommet.
Besøkende skal ikke spise og drikke under besøket, heller ikke medbrakt mat eller drikke.
Besøkende skal ikke forsyne seg med mat/drikke på sengeposten eller benytte kafeteria/kantine/kiosk på sykehuset.
Det er viktig at alle besøkende vasker eller spriter hendene grundig når de forlater rommet.
Besøkende bør unngå å besøke andre pasienter etterpå.
Hvilke tiltak iverksettes etter utskrivelse, og når man kommer hjem?
MRSA er først og fremst er et sykehusproblem, og de som ikke jobber i helsevesenet kan leve som normalt hjemme, men det er allikevel noen få ting som bør gjøres:
Vær ekstra nøye med håndhygienen etter toalettbesøk og før matlaging og måltid.
Bruk flytende såpe og egne håndklær og vaskekluter.
Vask undertøy, håndklær og sengetøy på minst 60oC, og ikke sammen med tøy fra andre personer.
Dusje framfor å bade i badekar og unngå å bade i basseng hvis man har sår.
Badekar/dusj rengjøres med vanlige rengjøringsmiddel etter bruk.
Hvis dere er flere i husstanden kan det være aktuelt å ta prøver av de øvrige husstandsmedlemmer med tanke på sanering. Avgjørelse tas i samråd med helsepersonell.
Barn som er bærer av MRSA kan gå i barnehage og skole som vanlig.
Kan man bli smittet med MRSA igjen? 

Ja, man kan bli smittet av MRSA igjen fordi man ikke blir immun etter å ha kvittet seg med bakteriene.

Hva gjøres hvis man trenger helsehjelp utenfor sykehus?

For å redusere risiko for smittespredning, og for å gi best mulig behandling, er det viktig at ved enhver kontakt med helsevesenet informeres om tidligere bærerskap/infeksjon med MRSA, også til tannhelsetjenesten. Da kan det iverksettes forebyggende tiltak for å hindre at MRSA spres.

Ønskes mer informasjon?

Skulle man ha behov for mer informasjon, kontaktes fastlegen. Ta med dette skrivet til fastlegen ved neste konsultasjon.

Hvordan forebygges spredning av MRSA og andre bakterier?

God håndhygiene hindrer overføring av smitte og reduserer risiko for spredning av bakterier.

Håndhygiene - Når?
Før håndtering av mat, spiser.
Etter toalettetbesøk.
Etter berøring av bandasjer, bleier, kateter eller lignende.
Etter hoste, nysing i hendene, eller pusset nesen.
Håndhygiene - Hvordan?
Håndvask med såpe og vann er det beste alternativet etter toalettbesøk eller hvis hendene er synlig skitne.
Bruk flytende såpe.
På synlig rene hender kan også hånddesinfeksjon benyttes.
Referanser 
MRSA-veilederen - Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet. Juni 2009.
Pasientinformasjon, Avdeling for smittevern - Oslo sykehusservice - OUS.
Pasientinformasjon, Seksjon for smittevern - Sykehuset Telemark.
Pasientinformasjon, Fagavdelingen, Seksjon for smittevern - ST. Olavs Hospital.
Pasientinformasjon, KORSN - Kompetansesenter i smittevern Helse Nord.

Bakterieprøve med påvist vankomycinresistente enterokokker (VRE)

En bakterieprøve har påvist en type bakterie, såkalte vankomycinresistente enterokokker (VRE), som er motstandsdyktig mot flere ulike typer antibiotika.
Enterokokker er en gruppe bakterier som normalt finnes i tarmen hos mennesker og dyr, og kan i stor grad være motstandsdyktige/resistente mot ulike typer antibiotika. Hvis enterokokkene er resistente mot vankomycin (et antibiotikum), og man får en urinveisinfeksjon eller sårinfeksjon med VRE-bakterier, innebærer det at spesielle typer antibiotika må brukes i behandlingen.

Hva er VRE?

Enterokokker er en gruppe bakterier som finnes i tarmen hos mennesker og dyr, mens vankomycinresistens er derimot uvanlig. Vankomycinresistente enterokokker (VRE) er enterokokker som er motstandsdyktige mot et viktig antibiotikum som heter vancomycin. Bakterien gir vanligvis ikke sykdom. De som er bærere av VRE har som regel ingen symptomer. Denne tilstanden kaller man "VRE-bærerskap" eller "kolonisering".
Hvis man får en infeksjon med VRE, for eksempel sårinfeksjon eller urinveisinfeksjon, må det brukes spesielle typer antibiotika i behandlingen. VRE er et problem i sykehus, og sykehuset vil derfor ta sine forholdsregler for å unngå spredning. Funn av VRE utenfor sykehus og sykehjem har ikke samme betydning.

Hvor finner man VRE? 

Det er normalt å være bærer av (ha) enterokokker i tarmen. Vancomycinresistente enterokokker skilles ut med avføringen og kan finnes på huden, men kan også finnes i omgivelsene rundt en pasient, f.eks. sengetøy, nattbord, dørhåndtak, og baderomsinventar o.lign. berøringssteder. Derfra kan de overføres til dem som berører disse stedene.

Hvordan får man VRE?

VRE er tarmbakterier og blir utskilt med avføringen. VRE-holdige bakterier kan finnes på huden, og noen ganger i spytt eller urin. Bakteriene spres først og fremst ved direkte kontakt mellom mennesker. De kan også spres indirekte via kontakt med dørhåndtak, lysbrytere, tekstiler og liknende berøringspunkter.

Er VRE farlige - hva kan det føre til?

VRE er vanligvis ikke mer sykdomsfremkallende enn vanlige enterokokker. Bakterien kan finner i tarmen i måneder, opptil år, uten at man blir syk. Denne tilstanden kaller man "VRE-bærerskap" eller "kolonisering". Hvis bakterien forårsaker infeksjon, fører den oftest til urinveisinfeksjon, men andre infeksjoner kan også forekomme.

Hvem er risikoutsatt for å få en infeksjon med VRE?

Personer som tidligere har blitt behandlet med vancomycin eller andre antibiotika over lengre tid.
Personer innlagt på sykehus og som har blitt behandlet med antibiotika over lang tid.
Personer med svekket immunsystem slik som pasienter på intensivavdeling, kreft- og transplantasjonsavdeling.
Personer som har gjennomgått kirurgi, slik som mage- og thoraksinngrep.
Personer med permanent innlagte urinveis- eller intravenøse katetre.
Personer som er koloniserte med VRE.

VRE utgjør ingen større trussel for friske personer enn vanlige enterokokker som normalt finnes i tarmen. En person som ikke tar/bruker antibiotika har mindre sjanse for å bli kolonisert med VRE.

Hvordan sprer VRE seg?

Smittemåten er kontaktsmitte. VRE er blitt en del av bakteriefloraen i tarmen. Spredning kan skje fra person til person ved at en smittet person med bakterien på hendene ”legger igjen” igjen bakterier på gjenstander slik som vask, toalett, dørhåndtak eller lignende. Bakterien kan også overføres via hendene til helsepersonell eller pasienter. Det er derfor viktig at med grundig håndvask, og alltid når rommet forlates. Husk grundig håndhygiene etter toalettbesøk.

Tiltak på sykehus

For å hindre smitteoverføring til andre pasienter på sykehuset, er tiltakene strenge. Pasienter med VRE vil derfor bli smitteisolert på enerom, og vil ikke ha mulighet til å gå fritt rundt i avdelingen. Personalet og besøkende vil bruke beskyttelsesutstyr (hansker, smittefrakk og munnbind). Ved polikliniske konsultasjoner/besøk vil det også være aktuelt med smitteverntiltak.

Kan smitteisolerte pasienter få besøk?

Besøkende skal kontakte personalet før de går inn på pasientrommet (smitteisolatet).
De skal bruke beskyttelsesutstyr i form av smittefrakk og hansker, og skal ikke sette seg i sengen.
Besøkende skal ikke bruke personlige eiendeler (f.eks. mobiltelefoner) i pasientrommet.
Besøkende skal ikke bruke toalettet på pasientrommet.
Besøkende skal ikke spise/drikke under besøket, heller ikke medbrakt mat eller drikke.
Besøkende skal ikke forsyne seg med mat/drikke på sengeposten eller benytte kafeteria/kantine/kiosk på sykehuset.
Det er viktig at alle besøkende vasker eller spriter hendene grundig når de forlater rommet.
Besøkende bør unngå å besøke andre pasienter etterpå.
Viktige tiltak

Det viktigste er å vaske hendene eller desinfisere de jevnlig. Dette gjelder særlig etter toalettbesøk, før matlaging og før måltid.

Hvordan behandles VRE og kan man bli kvitt VRE?

Funn av VRE i tarmen (bærer av bakterien uten symptomer) skal ikke behandles. Antibiotika blir bare gitt til pasienter som har fått en infeksjon med denne bakterien.
Når man er blitt bærer av VRE, kan bakterien bli værende som en del av tarmfloraen i lang tid (fra måneder til år). Det er i dag ikke mulig å fjerne bakteriene fra tarmen med behandling, men denne tilstanden forårsaker imidlertid sjelden sykdom. Enterokokker VRE-bærerskap forkortes ikke med antibiotikabehandling.

Hvilke tiltak iverksettes etter utskrivelse, og når man kommer hjem?

VRE utgjør ingen risiko for friske personer så lenge man ikke har en infeksjon med VRE.
VRE er først og fremst et sykehusproblem. Etter utskrivelse far sykehus kan man leve som normalt. Hvis man er frisk, er risikoen liten for at man skal smitte andre i ditt nærmiljø (også ved intimkontakt), på arbeidsplassen, skole og andre sosiale miljøer.

Hjemme kan man leve som normalt, men det er allikevel noen få ting som bør gjøres:
Vær ekstra nøye med håndhygienen etter toalettbesøk og før tilbereding av mat.
Bruk flytende såpe og egne håndklær og vaskekluter.
Vask undertøy, håndklær og sengetøy på minst 60oC, og ikke sammen med tøy fra andre personer.
Hvis man har sår eller urinkateter vaskes hendene grundig etter berøring.
Ved diaré, rengjøres toalettet og kraner med vaskemiddel, og avslutt med å vaske hendene grundig.
Hvis man har sår, urinkateter eller diaré anbefales dusj framfor å bade i badekar. Rengjør dusjen/badekaret etterpå. Avslutt med å vaske hendene.
Hva gjøres hvis man trenger helsehjelp utenfor sykehus?

Ved enhver kontakt med helsevesenet opplyses om tidligere smitte av VRE, slik at det kan iverksettes forebyggende tiltak for å hindre spredning av VRE. Dette også for å kunne gi best mulig behandling. Det samme gjelder husstandsmedlemmer.

Hva skjer ved reinnleggelse i sykehuset?

Det er viktig å gi beskjed til sykehuspersonalet om tidligere smitte av VRE. Dette for at sykehuset kan ta sine forholdsregler for å unngå smittespredning. Funn av VRE blir også registrert i journalen.

Ønskes mer informasjon?

Skulle man ha behov for mer informasjon, kontaktes fastlegen. Ta med dette skrivet til fastlegen ved neste konsultasjon. 

Hvordan forebygge spredning av både VRE og andre bakterier?

God håndhygiene hindrer overføring av smitte og reduserer risiko for spredning av bakterier.

Håndhygiene - Når skal det utføres?
Før håndtering av mat, spiser.
Etter toalettetbesøk.
Etter berøring av bandasjer, bleier, kateter eller lignende.
Etter hoste, nysing i hendene, eller pusset nesen.
Håndhygiene - Hvordan skal det utføres?
Håndvask med såpe og vann er det beste alternativet etter toalettbesøk eller hvis hendene er synlig skitne.
Bruk flytende såpe.
På synlig rene hender kan også benytte hånddesinfeksjon.
Referanser
Håndtering av vankomycinresistente enterokokker (VRE) ved norske sykehus og sykehjem, Folkehelseinstituttet, FHI.
Pasientinformasjon, Avdeling for smittevern - Oslo sykehusservice - OUS.
Pasientinformasjon, Seksjon for smittevern - Sykehuset Telemark.
Pasientinformasjon, Fagavdelingen, Seksjon for smittevern - ST. Olavs Hospital.
Pasientinformasjon, KORSN - Kompetansesenter i smittevern Helse Nord.

Begrepet ESBL-carba fases ut og erstattes av karbapenemase-produserende organismer – (CPO). Fra 1. januar 2026 endres norsk terminologi for β-laktamase-produserende organismer.
Bakterieprøve med påvist CPO
En bakterieprøve har påvist bakterie bakterier som er motstandsdyktig/resistente mot en gruppe antibiotika, såkalt CPO- produserende bakterier, og disse er det ikke så enkelt å behandle med vanlige typer antibiotika. Det betyr at når man er innlagt på sykehus vil det iverksettes noen særskilte for å hindre spredning av disse bakteriene til andre pasienter.

Hvor finner man CPO-produserende bakterier?

Bakterier som produserer CPO finner vi ofte i tarmen uten at de forårsaker infeksjoner.
CPO-holdige bakterier blir utskilt med avføringen og kan finnes på huden, og noen ganger i spytt eller urin, men kan også finnes i omgivelsene rundt en pasient, f.eks. sengetøy, nattbord, dørhåndtak, og baderomsinventar o.lign. berøringssteder. Derfra kan de overføres til dem som berører disse stedene.

Hvordan får man CPO og er det farlig?

Tarmbakterier smitter fra person til person via urene hender, via kontakt-/berøringspunkter, eller via forurenset mat og vann. CPO-produserende bakterier er mer vanlige utenfor Norden. Innleggelse i sykehus i utlandet gir større risiko for å bli smittet av bakterier som produserer CPO. Smitten overføres vanligvis via hendene til munnen. God håndhygiene er viktigste tiltak, spesielt etter toalettbesøk.
CPO-produserende bakterier er ikke farlige når de er en del av de vanlige bakteriene i tarmen. I slike tilfeller kalles det bærerskap, og det behandles ikke. Selv om det er mest vanlig å være bærer av CPO, så kan CPO i noen tilfeller forårsake infeksjoner. Mest vanlig er urinveisinfeksjoner, men noen ganger også alvorligere infeksjoner

Hvordan spres CPO-produserende bakterier?

Smittemåten er kontaktsmitte. Dette betyr at smitten blir overført direkte via urene hender eller at en smittet pasient har ”lagt igjen” bakterien på døde gjenstander som vask, toalett, dørhandtak eller lignende. Det er derfor viktig med grundig vask av hendene, og alltid når rommet forlates.

Tiltak på sykehus

Tiltakene på sykehus er strenge for å hindre smitte overføres til andre pasienter, og derfor enerom (smitteisolat). Personalet vil bruke beskyttelsesutstyr (hansker og plastforkle/ smittefrakk) når de utfører visse oppgaver. Det er viktig at alle som kommer inn på rommet utfører håndhygiene når de går ut. 

Hvordan behandler vi CPO på sykehus?  

Funn av CPO i tarmen (bærer av bakterien uten symptomer) skal ikke behandles. Ved en infeksjon med slike bakterier vil behandlingen kreve andre typer antibiotika enn de man vanligvis bruker. Dette kan medføre at behandlingen kan være forbundet med flere bivirkninger og lengre sykehusopphold. Det er forskjellige typer av CPO-produserende bakterier, og helsepersonell vil i hvert enkelt tilfelle vurdere hvilke beskyttelsestiltak som er nødvendige.

Blir man kvitt CPO?

Hvor lenge en er bærer av CPO varierer, så det er vanskelig å si noe om tidsperspektivet.

Hvilke tiltak iverksettes etter utskrivelse, og når man kommer hjem?

CPO er først og fremst et sykehusproblem. CPO utgjør ingen risiko for friske personer. Det er kun i sykehus det vil være særskilte tiltak rundt en som er bærer av CPO.

Hvis man er frisk, er risikoen liten for at andre i ditt nærmiljø (også ved intim­kontakt) skole, arbeidsplassen og andre sosiale miljøer blir smittet.

Hjemme kan man leve som normalt, men det er allikevel noen få ting som bør gjøres:
Vær ekstra nøye med håndhygienen etter toalettbesøk og før tilbereding av mat.
Bruk flytende såpe og egne håndklær og vaskekluter.
Vask undertøy, håndklær og sengetøy på minst 60oC, og ikke sammen med tøy fra andre personer.
Hvis man har sår eller urinkateter vaskes hendene grundig etter berøring.
Ved diaré, rengjøres toalettet og kraner med vaskemiddel, og avslutt med å vaske hendene grundig.
Hvis man har sår, urinkateter eller diaré anbefales dusj framfor å bade i badekar. Rengjør dusjen/badekaret etterpå. Avslutt med å vaske hendene.
Bærere av CPO-holdige bakterier kan bruke svømmebasseng. Smittevernrutiner før og etter bruk av svømmebasseng er spesielt viktige, dusj og vask. 
Hva gjøres hvis man trenger helsehjelp utenfor sykehus?

Ved enhver kontakt med helsevesenet opplyses om tidligere smitte av CPO, slik at det kan iverksettes forebyggende tiltak for å hindre spredning av CPO. Dette også for å kunne gi best mulig behandling. Den samme infromasjonen bør også gis til hustandsmedlemmer.

Ønskes mer informasjon?

Skulle man ha behov for mer informasjon, kontaktes fastlegen. Ta med dette skrivet til fastlegen ved neste konsultasjon.  

Hva skjer ved reinnleggelse på sykehuset?

Det er viktig å gi beskjed til sykehuspersonalet om tidligere smitte av CPO. Dette for at sykehuset kan ta sine forholdsregler for å unngå smittespredning. Funn av CPO blir også registrert i journalen. 

Hvordan forebygge spredning av CPO og andre bakterier?

God håndhygiene hindrer overføring av smitte og reduserer risiko for spredning av bakterier.

Håndhygiene - Når?                                                                  
Før håndtering av mat, spiser.
Etter toalettetbesøk.
Etter berøring av bandasjer, bleier, kateter eller lignende.
Etter hoste, nysing i hendene, eller pusset nesen.
Håndhygiene - Hvordan?
Håndvask med såpe og vann er det beste alternativet etter toalettbesøk eller hvis hendene er synlig skitne.
Bruk flytende såpe.
På synlig rene hender kan også hånddesinfeksjon benyttes.
Referanser
Informasjon til helsetjenesten om begrepsendringer for CPO