Pyridoksinavhengig epilepsi (PDE)
ORPHA: 3006
Pyridoksinavhengig epilepsi (PDE) er en gruppe sjeldne stoffskiftesykdommer (metabolske sykdommer) som fører til epileptiske anfall og som regel forsinket utvikling. Det første epileptiske anfallet kommer vanligvis i spedbarnsalder (1).
Denne tilstanden kalles også B6-responsiv epilepsi, da pyridoksin er et annet navn for vitamin B6. Som navnet sier, behandles epilepsien med vitamin B6 (pyridoksin). Mellom 1 av 65 000 og 1 av 250 000 levendefødte barn har diagnosen (2).
Symptomer
De fleste med PDE får sitt første anfall i nyfødtperioden, men anfallene kan også starte før fødselen, i spedbarnsalder, tidlig barnealder eller helt frem til slutten av tenårene. Enkelte får de første anfallene i forbindelse med feber. Noen har også andre typer ufrivillige bevegelser som ikke er epileptiske. Dette kan være grimasering og unormale øyebevegelser (2, 3).
Personer med PDE kan ha både fokale og generaliserte anfall. Det er beskrevet mange typer epileptiske anfall. Du kan lese mer om forskjellige anfallstyper ved epilepsi.
Mange har langvarige anfall og gjentatte tilfeller med vedvarende epileptiske anfall (status epileptikus). For noen er de langvarige anfallene svært alvorlige og kan resultere i koma.
Omkring 75% av de som har PDE får ulik grad av utviklingshemming. Språkvansker er vanlig. Det er også rapportert om tilleggsdiagnoser som ADHD, autistiske trekk, angst og depresjon (4-8). Erfaringsmessig kan mennesker med PDE også slite med søvn- og/eller ernæringsvansker.
Årsaker
PDE kan ha flere genetiske årsaker. Den vanligste er mutasjoner i genet ALDH7A1 (2). Barnet arver en sykdomsfremkallende mutasjon fra hver av foreldrene, som begge er friske bærere (autosomal recessiv arvegang). Du kan lese mer om arvelige tilstander på helsenorge.no.
Genet ALDH7A1 koder for enzymet α-AASADH (antiquitin, alpha-aminoadipic semialdehyd dehydrogenase). Enzymet har mange funksjoner, men er særlig delaktig i omsetningen av aminosyren lysin. Enzymdefekten fører til opphopning av skadelige stoffskifteprodukter i kroppens celler (2).
Utredning og diagnose
Om barnet ditt har epilepsi med ukjent årsak, vil legene vurdere om det kan dreie seg om diagnosen PDE. Dette gjelder særlig ved
- tidlig debuterende anfall
- mangelfull respons på epilepsimedisiner
Diagnosen stilles på bakgrunn av en eller flere metoder:
- genetisk testing
- måling av metabolitter (stoffskifteprodukter) i blod og urin
- god effekt av pyridoksinbehandling på epileptiske anfall (brukes sammen med de andre metodene)
Det er utarbeidet internasjonale retningslinjer for utredning, diagnostisering og behandling av PDE (på engelsk). Ved Oslo universitetssykehus undersøkes ulike markører som kan brukes i diagnostisering av PDE (9).
Universitetssykehusene tilbyr genetisk veiledning til personer med PDE og deres familier.
Behandling
Effektiv behandling av epileptiske anfall ved PDE krever livslang oppfølging med tilskudd av pyridoksin eller pyridoksalfosfat. For best mulig prognose, bør behandlingen starte så tidlig som mulig. Vanligvis er det rask effekt av behandlingen, men noen ganger kan det ta flere dager før man ser bedring. Ved status epileptikus gis pyridoksin intravenøst, under nøye overvåking av respirasjon- og hjerterytme.
Langvarig bruk av pyridoksin i høye doser kan gi bivirkninger i form av perifer nevropati (skader på nervene lengst ute i kroppen) særlig ved høy dosering. Dette kan føre til nedsatt følsomhet, ubehagelige sensasjoner i føtter og hender og ustøhet.
Ved mutasjon i genet ALDH7A1 anbefales diettbehandling i form av redusert inntak av lysin (en aminosyre) og tilskudd av arginin (2, 10). Det anbefales å gi spebarn brystmelk, siden det inneholder mindre lysin enn melkeerstatninger (10).
For mer informasjon, se kapittelet om neonatale anfall i den nasjonale veilederen i nyfødtmedisin (11) og den internasjonale retningslinjen for utredning, diagnostisering og behandling av PDE (2, 10).
Prognose
Med pyridoksinbehandling oppnår de fleste med PDE full anfallskontroll.
Riktig behandling vil påvirke prognosen positivt, og det er et håp om at den psykomotoriske utviklingen kan bli bedre hvis behandling settes i gang raskt og ved ALDH7A1-mutasjon inkluderer både lysinredusert kost, pyridoksin og arginin (5).
Det er behov for mer kunnskap om prognose ved PDE og hvordan sykdommen arter seg i voksen alder (6, 7).
Å leve med
Hva slags medisinsk oppfølging som blir gitt, avhenger av sykdomsbildet. For mange vil ansvarsgruppe og individuell plan (IP) være gode verktøy for organisering av nettverket rundt den enkelte og som et grunnlag for samarbeid.
Samarbeid med kommunal pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er viktig for å tilrettelegge barnehage og skolegang best mulig.
Nettverk og ressurser
Norsk forening for PDE ble stiftet i 2024. For å komme i kontakt med de send en mail til: Pdenorge@gmail.com. Da kan du komme i kontakt med andre og få lenke til brukerforeningens lukkede Facebookside.
Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet hjernesykdommer kan formidle kontakt med en likeperson med liknende diagnose.
Epilepsiforbundet Sjeldne er et nettverk for sjeldne epilepsidiagnoser og sjelden epilepsi.
Referanser
- Pyridoxine-dependent-developmental and epileptic encephalopathy. 2015 ed: orpha.net; 2015.
- Coughlin CR, 2nd, Tseng LA, Abdenur JE, Ashmore C, Boemer F, Bok LA, et al. Consensus guidelines for the diagnosis and management of pyridoxine-dependent epilepsy due to α-aminoadipic semialdehyde dehydrogenase deficiency. J Inherit Metab Dis. 2021;44(1):178–92.
- Kaminiów K, Pająk M, Pająk R, Paprocka J. Pyridoxine-Dependent Epilepsy and Antiquitin Deficiency Resulting in Neonatal-Onset Refractory Seizures. Brain Sci. 2021;12(1).
- Bok LA, Halbertsma FJ, Houterman S, Wevers RA, Vreeswijk C, Jakobs C, et al. Long-term outcome in pyridoxine-dependent epilepsy. Dev Med Child Neurol. 2012;54(9):849–54.
- Tseng LA, Abdenur JE, Andrews A, Aziz VG, Bok LA, Boyer M, et al. Timing of therapy and neurodevelopmental outcomes in 18 families with pyridoxine-dependent epilepsy. Mol Genet Metab. 2022;135(4):350–6.
- Tseng LA, Teela L, Janssen MC, Bok LA, Willemsen MAAP, Neuteboom RF, et al. Pyridoxine-dependent epilepsy (PDE-ALDH7A1) in adulthood: A Dutch pilot study exploring clinical and patient-reported outcomes. Molecular Genetics and Metabolism Reports. 2022;31:100853.
- Jamali A, Kristensen E, Tangeraas T, Arntsen V, Sikiric A, Kupliauskiene G, et al. The spectrum of pyridoxine dependent epilepsy across the age span: A nationwide retrospective observational study. Epilepsy Res. 2023;190:107099.
- Gowda VK, Gowda P, Srinivasan VM, Kinhal U, Vegda H, Reddy VS. Clinical Profile, Genotypes, and Outcomes in Children with Pyridoxine Dependent Epilepsy (PDE): A Single Center Experience from Southern India. Indian Pediatr. 2025;62(5):366–71.
- Elgstøen KBP. Metabolomikk - kraftfullt verktøy for persontilpasset medisin Oslo universitetssykehus - ekspersykehuset: Oslo universitetssykehus; 2024 [updated 04.10.2024. Available from:https://www.oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/klinikk-for-laboratoriemedisin/avdeling-for-medisinsk-biokjemi/seksjon-for-medfodte-metabolske-sykdommer/metabolomikk-kraftfullt-verktoy-for-persontilpasset-medisin/.
- Dixon M, Millington C, Bernstein L, Coughlin CR, 2nd, Drumm M, Gaughan S, et al. Dietary management for pyridoxine-dependent epilepsy due to α-aminoadipic semialdehyde dehydrogenase deficiency, a follow-on from the international consortium guidelines. JIMD Rep. 2024;65(3):188–203.
- Songstad NT, Skranes J, Lang A, Hikmat O, Klingenberg C, Medbø S. 9.1 Netonatale anfall. 2021 01.01.2021. In: Nyfødtveileder [Internet]. Helsebiblioteket.no: Helsebiblioteket. Available from:https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/pediatri/nyfodtmedisin-veiledende-prosedyrer-fra-norsk-barnelegeforening/9-nevrologi-sanser-og-mishandling.
Sist oppdatert 24.02.2026