Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon
Behandlingstjenesten er et tilbud om organtransplantasjon ved svikt i vitale organer som nyre, hjerte, lunge, lever, bukspyttkjertel/øyceller. Tilbudet omfatter også innsetting av kunstig hjertepumpe (LVAD) på indikasjon alvorlig hjertesvikt.
Om tjenesten
Organtransplantasjon er et behandlingstilbud ved svikt i vitale organer som nyre, hjerte, lunge, lever og diabetes der vanlig medisinsk behandling ikke gir tilfredsstillende resultat. Alle nødvendige transplantasjonsimmunologiske utredningen som er en forutsetning for organtransplantasjon inngår i tjenesten og analysene utføres ved institutt for transplantasjonsimmunologi på Rikshospitalet.
Tilbudet om behandling av alvorlig organsvikt omfatter også innsetting av kunstig hjertepumpe (LVAD) ved alvorlig hjertesvikt.
Avdeling for transplantasjonsmedisin ved Klinikk for Kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon har ansvar for alle de abdominale transplantasjonene (lever, nyre og bukspyttkjertel).
Thoraxkirurgisk avdeling har sammen med hjertemedisinsk avdeling og lungemedisinsk avdeling, alle i
Hjerte-, lunge- og karklinikken, ansvar for utredning, operasjon og oppfølging ved transplantasjon av hjerte og lunger.
Tjenesten gjennomfører organuttak fra avdød giver ved godkjente donorsykehus i hele landet. Operasjoner med bruk av levende giver gjennomføres på Rikshospitalet.
Årlig rapport
De nasjonale tjenestene rapporterer direkte til en elektronisk tjeneste. Du kan lese den årlige rapporten på deres nettsider.
Kompetansespredning innen organtransplantasjon og organdonasjon inngår i den nasjonale behandlingstjenesten. Som ledd i dette arbeidet driver tjenesten omfattende kompetansespredning, med grunn og videreutdanning av helsepersonell og har et utstrakt samarbeid med pasientforeninger, helsemyndigheter og andre sykehus for å øke tilgang på organer.
Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet inngår som ett av ti sentre i organisasjonen Scandiatransplant (scandiatransplant.org). Hver av de nordiske landene har for små populasjoner til å sikre optimal vevstype-likhet (match) og å kunne tilby en haste-venteliste ved akutt svikt i lever og hjertefunksjon. Formålet med Scandiatransplant er bl.a. å sikre best mulig match samt å kunne tilby en ordning med haste venteliste ved å dele organer mellom medlem sykehusene etter bestemte kriterier. Mellom 10 og 20 prosent av organene i Skandinavia deles på denne måten. Scandiatransplant har i tillegg en rekke kvalitetsregister for transplantasjonsvirksomheten i de nordiske landene.
Transplantasjonspasienter trenger oppfølging hele livet etter inngrepet, og den strukturerte oppfølgingen gjennomføres i tett samarbeid med sykehus i pasientens egen helseregion. Kvalitet i behandlingen rapporteres i ulike kvalitetsregister (se under hver transplantasjonstype).
Abdominale transplantasjoner
Levertransplantasjon er den eneste behandling ved alvorlig akutt eller kronisk sviktende leverfunksjon. Vanlige følgetilstander til leversykdomsom gjør at transplantasjon overveies er:
Resultatene etter levertransplantasjon offentliggjøres hvert år i Nordisk levertransplantasjons register (NLTR) som er lokalisert til Oslo universitetssykehus.
Generelt er nyretransplantasjon det beste tilbudet for behandling av terminal nyresvikt. Det gir bedre livskvalitet, i de fleste tilfellene lenger levetid og er dessuten samfunnsøkonomisk den beste løsning fremfor dialyse. Det største problemet er mangel på nyrer og dermed økende ventelister på nyre fra avdød person. Det beste alternativet er dersom man har mulighet for å finne en levende donator i familien (se ovenfor). Dette bedrer transplantatoverlevelsen. Når levende giver ikke finnes, settes pasienten på ventelisten i Scandiatransplant (scandiatransplant.org).
Det er et mål å transplantere flest mulig pasienter i en predialystisk fase slik at de unngår dialysebehandling. Dette er et generelt akseptert mål internasjonalt, men det oppnås relativt sjelden. I Norge er andelen 24 prosent som er den høyeste raten i verden. En hovedårsak er at opptil 40 prosent får nyre fra levende giver- det er da lettere å få utført transplantasjonen i tide, halvparten venter over ett år på ventelisten for nyre fra avdød og mange blir da dialyseavhengige.
Det er ikke alle pasienter som har nytte av transplantasjon, hver enkelt pasient må vurderes individuelt og gevinsten må balanseres opp mot risikoen. Det er særlig høy alder og fysisk eller alvorlig psykisk komorbiditet som kan kontraindisere transplantasjon
Kombinert nyre og pankreas transplantasjon kan vurderes ved nyresvikt som er kombinert med vanskelig regulert diabetes. Transplantasjon gjøres med organ fra avdød giver. Pankreas transplantasjon alene kan være indisert hos diabetikere med meget vanskelig regulerbar diabetes med farlig hypoglykemi ("unawareness"). Pasienter med moderat insulinbehov kan vurderes for transplantasjon med øyceller.
Hjertetransplantasjon vurderes ved alvorlig hjertesvikt med forventet levetid < 6-12 mnd. All annen medisinsk, evt. kirurgisk behandling, skal være forsøkt eller være uaktuell.
LVAD som langtidsbehandling kan være aktuelt til to grupper; hjertesviktpasienter < 65 år som har komorbiditet som vanskeliggjør hjertetransplantasjon og hjertesviktpasienter > 65 år som ikke er aktuelle for hjertetransplantasjon.
Pasientseleksjon:
Kronisk hjertesvikt NYHA IIIb‐IV til tross for optimal medikamentell behandling og CRT‐D
All annen konvensjonell kirurgisk eller intervensjonell behandling er forsøkt eller ikke aktuell
VO2 max< 12 ‐14 ml/kg/min
EF ≤ 25‐30 %
Tiltagende organ‐svikt som kan reverseres med LVAD behandling Intermacs gruppe 3–7
Gjennomgått full utredning for Hjertetransplantasjon
Finmotorikk; syn og hørsel som gjør en i stand til å håndtere LVAD
Adekvat kognitiv funksjon
Stabilt sosialt nettverk eller god egenomsorgsevne
Kan gi informert samtykke (muntlig og skriftlig)
Nærmeste pårørende informert og fortrolig med behandlingen
Her finner du protokolldokumenter vedrørende
indikasjoner og
behandling for LVAD behandling.
Lungetransplantasjon er et behandlingstilbud for selekterte pasienter med terminal lungesykdom kjennetegnet av kort forventet levetid (1-2 år) og sterkt redusert funksjonsevne i dagliglivet. Annen behandling, skal være forsøkt eller være uaktuell. I tillegg må det ikke foreligge andre tilstander eller sykdommer som øker risikoen med en transplantasjon. De vanligste sykdommene som egner seg for transplantasjon er kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), lungefibrose av ulike årsaker, cystisk fibrose (CF) og sarkoidose.
Retningslinjer for utredning og behandling foreligger i den nasjonale behandlingsprotokollen, en offentlig tilgjengelig nettversjon er under utarbeidelse.
Rapporter om lungetransplantasjon
Resultater etter lungetransplantasjon registreres i kvalitetsregistret «Norsk LVAD og hjerte- og lungeTx-register» lokalisert på Rikshospitalet. Foreløpig lages ikke offentlig tilgjengelige rapporter fra dette registret. Det rapporteres årlig til det nordiske kvalitetsregistret for hjerte- og lungetransplantasjon i ScandiaTransplant, lokal isert i Århus, Danmark. Rapport for 2015 finner du på
scandiatransplant.org
Merk: Det vises til egne henvisningskriterier for nyretransplantasjon
og pankreastransplantasjon og øycelletransplantasjon:
Søknad må inneholde alle nødvendige bilag med resipientrapport, resipientskjema og bilder.
Sammenfattende resipientrapport skrives i brevs form med uttrykt ønske om godkjenning av resipient, donor og eventuelt også om påmelding til Scandiatransplant, eventuelt dato for innleggelse hvis levende donor er akseptert eller vurderes samtidig.
Fullstendig utfylt resipientskjema
Bilder (thorax og angiografi)
Andre tillegg hvis indisert eller ønskelig (eks.sosionomrapport, spesialisterklæring)
