Priser til fremragende forskere ved Oslo universitetssykehus

Årets priser til fremragende forskere ved Oslo universitetssykehus for 2022 er tildelt. Disse går denne gang til Håvard E. Danielsen - Excellent Researcher Award, Silje Fjellgård Jørgensen og Geir Ringstad - Early Career Awards.

Publisert 10.06.2022
Prisvinnerne. Fra venstre: Silje Fjellgård Jørgensen, Håvard E. Danielsen og Geir Ringstad

Fra venstre: Silje Fjellgård Jørgensen, Håvard E. Danielsen og Geir Ringstad

​Det er sykehusets forskningsutvalg som står bak prisutdelingen, mens sykehusets eksterne vitenskapelige råd - Scientific Advisory Board - har vurdert kandidatene, som er nominert av forskerkolleger. Prisene på henholdsvis 300.000 kroner for Excellent Researcher Award og 150.000 kroner for Early Career Awards, deles ut én gang i året og er en heder til de beste blant sykehusets etablerte forskere og en påskjønnelse og stimulans til lovende forskertalenter. Prispengene skal benyttes til videre forskning ved OUS.

Vinner av Excellent Researcher Award

Håvard E. Danielsen er leder for Institutt for kreftgenetikk og informatikk, Kreftklinikken,
Håvard Danielsen
og professor II ved Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.


Komiteens begrunnelse:
"Håvard E. Danielsen is professor at the Institute for informatics at the University of Oslo and director for the Institute for Cancer Genetics and Informatics at Oslo University Hospital. He is a world leading researcher within artificial intelligence (AI) with regard to image-based cancer diagnostics. His main working hypothesis has been that large scale genomic instability is a driving force in cancer. In line with this, he has developed automated systems for the measurement of DNA ploidy and chromatin organization by image cytometry and published extensively within this field in high-impact journals. He has established a national diagnostic service for DNA ploidy analysis at Oslo University Hospital, where different types of cancer samples are diagnosed. During recent years Danielsen has been able to use his skills in the development of prognostic markers for outcome prediction in cancer based on deep learning and scanned tissue samples.

Danielsen has been very successful in obtaining grants for his research, notably a large grant from the Research Council of Norway (“Lighthouse project”) for improved diagnostics and prognostic markers in prostatic cancer. He has established several innovative projects within virtual microscopy, medical registers and dissemination of treatment protocols and information to oncologists and patients (Oncolex and Kreftlex), work station for DNA analysis and image analysis by deep learning. This has resulted in a number of patents and several innovation companies. Danielsen has created a multidisciplinary environment at the University of Oslo/Oslo University Hospital consisting of biologists, clinicians and computer scientists. This is linked to a large international network with a close collaboration with the University of Oxford where he holds a visiting professorship.

Håvard E. Danielsen is an outstanding scientist and leader within his field and has contributed substantially to strengthening of the research environment at Oslo University Hospital."

Hva betyr denne utmerkelsen for deg?
- Dette er en stor anerkjennelse for min forskningsgruppe og noe jeg setter svært høyt!

Hva går din nåværende forskning ut på?
- Det handler om å bruke kunstig intelligens for å analysere vevsprøver for mer treffsikkert å prediktere pasientens prognose

Hvordan vil forskningen komme pasientene til nytte?
- Med mer treffsikker prognose kan man med større sikkerhet og trygghet persontilpasse valg av videre behandling etter kirurgi og redusere overbehandling.

Vinnere av Early Career Awards


Silje Fjellgård Jørgensen

Silje Fjellgård Jørgensen er postdoktor ved Institutt for indremedisinsk forskning, Klinikk
Silje Fjellgprd Jørgensen
for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon.

Komiteens begrunnelse:
"Silje Fjellgård Jørgensen got her PhD in 2017 at the University of Oslo and is now 50% postdoctoral fellow at the Institute of Internal Medicine and 50% consultant at the
Section of Clinical Immunology and Infectious Diseases at Oslo University Hospital.
She has made important contributions to our understanding of the interactions between gut microbiota, the intestinal wall and peripheral blood in relation to immunological, inflammatory and metabolic disturbances in patients with primary immunodeficiency. In particular, she has studied the disease common variable immunodeficiency (CVID). Jørgensen has made seminal contributions to the genetics of this disease, as well as on the involvement of the gastrointestinal tract and the microbiota. Jørgensen has an excellent publication record. She has established a large biobank of samples from CVID patients, is part of a strong international network and has formed a large network of scientists at Oslo University Hospital focusing on gut microbiota, immunodeficiency and systemic inflammation."

Hva betyr denne utmerkelsen for deg?
- Tildelingen er først og fremst en veldig hyggelig anerkjennelse. Dette er en utmerkelse jeg deler med forskingsmiljøet på Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin og Institutt for indremedisinsk forskning som begge har vært avgjørende for framgangen i denne forskningen.

Hva går din nåværende forskning ut på?
- Pasienter med ‘Common variable immunodeficiency’ (CVID) er født friske, men utvikler immunsvikt med kronisk betennelse senere i livet. Vi ønsker vi å finne årsaken til dette: Hvilken «bryter» slås på slik at tidligere friske individer utvikler sykdommen, og hva skjuler det seg i deres genmateriale som predisponerer dem til å bli syke? Vi jobber derfor nå med å studere rollen til epigenetisk mekanismer (hvordan miljøfaktorer kan slå av og på DNA i cellene) og epitranskriptomisk mekanismer (som kan endre RNA i cellene) i CVID, i vevsprøver fra tarmen og i betennelsesceller i blodet. I tillegg, har vi som mål å kartlegge metabolske forstyrrelser, inkludert de som er relatert til tarmflora, i CVID. Vi tror metabolske forstyrrelser kan påvirke betennelse og vice versa.

Hvordan vil forskningen komme pasientene til nytte?
- Vi håper vi at vår forsking kan bidra til å forstå sykdomsmekanismene i CVID slik at vi kan tilby bedre behandling til pasientene med bl.a. persontilpasset medisin. 


​Geir Ringstad

Geir Ringstad er overlege ved Avdeling for radiologi Rikshospitalet, Klinikk for radiologi
Geir Ringstad
og nukleærmedisin.

Komiteens begrunnelse:
"Geir Ringstad defended his thesis in 2018 at the University of Oslo. He is now Head of the Neuroimaging Research Group at Oslo University Hospital. Ringstad has performed
pioneering research using intrathecal injection of tracers and MRI to assess brain and dural lymphatic molecular clearance. He has provided the first clear evidence in vivo in humans of a direct communication and transport of non-water, larger molecules between the cerebrospinal fluid-filled spaces outside the brain and the entire brain parenchyma. He has further shown efflux of neurofluids to the parasagittal dura, providing novel insight into normal brain physiology with relevance for immune surveillance. He has also shown that sleep deprivation impairs molecular clearance from the brain, with potential implications for neurodegeneration and other brain pathologies. Ringstad has an impressive list of publications and is uniquely positioned to address the potential relevance of neurofluid biology across a wide range of brain pathologies."

Hva betyr denne utmerkelsen for deg?
- Det er en ære og glede for meg personlig å motta prisen, men jeg føler samtidig en stor takknemlighet overfor mine gode samarbeidspartnere. Som 20 % deltidsforsker ved siden av klinikk og ukentlige vakter er jeg helt avhengig av et lag hvor alle er med og drar lasset, og ikke minst har støtten fra Klinikk for radiologi og nukleærmedisin og Nevroradiologisk seksjon på Rikshospitalet vært viktig. Det som nok fenger meg aller mest, er det tette samarbeidet med engasjerte kolleger om uløste forskningsspørsmål, som vi faktisk kan greie å finne ut av. Med denne prisen er jeg veldig motivert for fortsettelsen. 

Hva går din nåværende forskning ut på?
- Etter at jeg disputerte i 2018, har jeg opprettholdt et tett samarbeid med min tidligere veileder Per Kristian Eide, som er professor ved UiO og nevrokirurg på Rikshospitalet. Drivkraften og kapasiteten hans er fortsatt helt uvurderlig. Ved bruk av MR-avbildning på Intervensjonssenteret, og med sporstoff injisert i spinalvæsken («gMR»), undersøker vi hvordan stoffer i spinalvæsken transporteres inn i hjernen, men også til hvilke områder utenfor hjernen stoffene skilles ut, og med hvilken hastighet det skjer. Både metodikk og bearbeiding av MR-bilder utvikles stadig i nært samarbeid med MR-fysikere på OUS under ledelse av Kyrre Eeg Emblem og matematikere ved UiO under ledelse av Kent-Andre Mardal. Siden implikasjonene av funnene er såpass omfattende, samarbeider vi med stadig flere. Sammen med farmakologer i OUS jobber vi med å utvikle metodikk for måling av utskillelseshastighet fra spinalvæske til blod, og i samarbeid med radiologer og geriatere fra Ullevål starter vi nå klinisk utprøving av slike blodprøver hos pasienter med tidlig kognitiv svikt (MCI). Sammen med nevrokirurger (Rikshospitalet), onkologer (Radiumhospitalet) og matematikere (Simula) arbeides det med ny metodikk for avbildning av hjernesvulster, hvor bruk av sporstoff i spinalvæsken gir oss nye innsikter. I samarbeid med nevrologer fra Ullevål vil vi også undersøke Parkinson-pasienter med gMR for å finne ut om utskillelsen av stoffer fra visse områder i hjernen er forsinket. I fjor fikk vi EU-midler til et europeisk konsortium som skal utvikle non-invasive MR-teknikker for avbildning av hjerne-clearance, dette vil pågå frem til 2025.  

Hvordan vil forskningen komme pasientene til nytte?
- Forskningen har allerede ført til en viktig endring: Ved utredning av pasienter med voksenvannhode (iNPH) i OUS er rutinen med intrakranielle trykkmålinger før kirurgi erstattet med gMR. I framtiden er det sannsynlig at flere hjernesykdommer ikke bare vil kunne diagnostiseres, men også behandles med medikamenter via spinalvæsken. Da vil MR-avbildning (gMR) av potensiell distribusjon fra spinalvæsken til hjernen og måling av utskillelseskapasitet (clearance) kunne inneha viktige roller. For pasienter med risiko for kognitiv svikt kan også måling av kapasitet for utskillelse av stoffer fra spinalvæsken være av betydning, siden noen viktige avfallsstoffer involvert i demens skilles ut fra spinalvæsken på samme måte som sporstoffet vi anvender.