Kartlegging- og utredningsverktøy for TSB
Pasienten skal sikres utredning og kvalifiserte vurderinger med tanke på å velge og motta riktig og tilpasset behandling. En utredning må kartlegge pasientens behov for hjelp for sin ruslidelse, men også behov for psykisk og somatisk helsehjelp.
Nasjonale faglige retningslinjer gir anbefalinger om kartlegging- og utredningsverktøy. Nasjonalt pasientforløp TSB setter frist for utført basisutredning og at behov for videre utredning skal beskrives. Kartleggingen i Kvarus inneholder viktig informasjon som, hvis den legges inn i journal, kan være del av utredningen.
Metoder som anbefales brukt er samtaler, anamneseopptak, standardiserte intervju og tester, observasjon av atferd som dokumenteres i journal, samt klinisk tverrfaglig vurdering.
Alle skåringsverktøy på området rus- og avhengighet er å finne på Helsebiblioteket.
Medisinskfaglig kartlegging
Pasienter med ruslidelse er i risiko for forkortet levetid på grunn av somatiske sykdommer. Sykdommer kan skyldes levevaner (røyking, selve rusmiddelinntaket, usunt kosthold, inaktiv livsstil og dårlig søvnhygiene) psykososialt stress og ensomhet, bivirkninger av legemidler og infeksjoner. Manglende diagnostisering og forsinket behandling kan være medvirkende til at sykdomstilstandene har utviklet seg.
Nasjonalt pasientforløp for somatisk helse og levevaner ved psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer har en rekke anbefalinger, både generelle og med referanse til ulike rusmidler.
Se også Folkehelseinstituttets smitteveileder (fhi.no).
Kartlegging av samtidig ruslidelse og psykisk lidelse
Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser – anbefaler noen verktøy til bruk i diagnostisk utredning av psykisk lidelse og ruslidelse.
Hvis man mistenker at pasienten har en behandlingstrengende psykisk lidelse i tillegg til sin ruslidelse, er retningslinjens anbefaling nummer 35 å iverksette utredning for å sette psykiatrisk diagnose etter ICD- eller DSM-kriteriene for den enkelte lidelsen. I tillegg beskriver retningslinjen diagnostiske verktøy som er utarbeidet som ekstra hjelpemidler for leger og psykologer. Det er viktig å utrede både ruslidelse og psykisk lidelse og sammenhengen mellom dem.
I korte trekk anbefales følgende:
- Enkel diagnostisering: MINI PLUS
- Mer omfattende diagnostisering: SCID-I
- Personlighetsforstyrrelser: SCID-II og korrigere med kriteriene i ICD-10
- Kartlegging av forholdet mellom psykisk lidelse og rusmisbruk: PRISM (Psychiatric Research Interview for Substance and Mental Disorders)
Det diagnostiske intervjuet PRISM (nå i versjon PRISM-5) er videreutviklet fra verktøyet SCID. Det er spesielt beregnet på å avdekke hvilke tilstander som er uavhengige (primære) psykiske lidelser og hvilke tilstander som er rusutløste. Opplæring er påkrevd for å ta verktøyet i bruk. I Norge er det Nasjonal kompetansetjeneste ROP som tilbyr opplæring i PRISM, med formål å bli sertifisert bruker av intervjuet. Norsk versjon er oppgradert i tråd med nye diagnosekriterier i DSM-5.
Nasjonal kompetansetjeneste ROP sine sertifiseringskurs i PRISM
Nasjonal kompetansetjeneste ROP har utarbeidet en oversikt over norske, lovlige versjoner av kartleggingsverktøy for voksne på rus- og psykisk helseområdet.
Alle verktøyene må suppleres med grundig klinisk vurdering.
Sosialfaglig kartlegging
I Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet anbefales bruk av EuropASI for å kartlegge rusmiddelbrukens omfang.
Områdene som kartlegges ved hjelp av EuropASI er:
- Fysisk helse
- Utdanning/arbeid/økonomi
- Bruk av alkohol/medikamenter/narkotiske stoffer
- Familiehistorie/familie og sosiale relasjoner
- Psykisk helse
- Kriminalitet
Kartleggingsverktøyet EuropASI er tilgjengelig i papir- og elektronisk versjon. I Norge tilbyr Nasjonal kompetansetjeneste ROP standardiserte opplæringskurs for å kunne benytte instrumentene i klinisk arbeid og for forskning.
Funksjonssirkelen er en kartlegging av pårørendes ressurser og utfordringer ut fra hvilken betydning det har for barnet at foreldre fungerer på disse arenaene. Den er et samtaleverktøy utviklet av Blå Kors klinikk Lade som også holder kurs i bruken av verktøyet.
Les mer: Blå Kors klinikk Lade utviklet samtaleverktøy for familier med rusproblemer
Kartlegging- og utredningsverktøy utover basis
Rusbehandling kan påvirkes av faktorer som pasientens kognitive funksjon, livskvalitet, psykiske problemer eller personlighetsproblemer. Her finner du oversikt over måleverktøy som kan brukes for å måle dette.
De følgende måleverktøyene måler faktorer som kan ha betydning for drop-out fra rusbehandling.
Livskvalitetsmål
Lav livskvalitet bidrar til å svekke behandlingsresultater blant pasienter i behandling for rus- og avhengighetslidelser. Instrumentet EQ-5D er utviklet gjennom WHO og måler livskvalitet hos brukere av illegale rusmidler ved hjelp av fem spørsmål.
Måleinstrumentet EQ-5D (FHI.no)
Måleverktøy for personlighetsproblemer
Pasienter med personlighetsforstyrrelser kjennetegnes ved langvarige og fastlåste mønstre i måter å tenke, føle og handle på. Slike mønstre kan påvirke og redusere effekten av standard rusbehandling, vansekliggjøre gunstig sosial og arbeidsmessig tilpasning, og også svekke generell trivsel og livskvalitet. Personlighetsforstyrrelser forekommer ofte hos pasienter i behandling for ruslidelse.
Et spørreskjema kalt Severity Indices of Personality Problems (SIPP-118) måler individuelle forskjeller eller «kjernekomponenter» ved personlighetsforstyrrelse.
Severity Indices of Personality Problems (SIPP-118)
Måleverktøy for kognitiv svekkelse
Dersom pasienten har indikasjoner på kognitiv svikt, bør dette tas hensyn til i videre utredning og behandling. Montreal Cognitive Assessment (MoCA) er vurdert som nyttig for å indikere milde kognitive funksjonsnedsettelser. Screeningverktøyet brukes i 100 land rundt verden og er tilgjengelig på norsk, men er ikke blitt grundig testet under norske forhold eller validert for rus- og avhengighetslidelser. Verktøyet er enkelt å ta i bruk, og screeningen tar kort tid å gjennomføre.
Store gjennomganger av drop-out fra rusbehandling peker på redusert kognitiv funksjon som en av fire hovedrisikofaktorer. Det tyder på nytte av å justere av behandlingen basert på screening av kognitiv kapasitet.
Montreal Cognitive Assessment (MoCA)
Lær mer om rusbehandling og kognisjon