Feedbackverktøy i rusbehandling

Bruk av feedbackverktøy kan bidra til bedre behandlingsallianse og mer individuelt tilpasset behandling. Her finner du opplæringsmateriell om bruk av feedbackverktøy i rusbehandling.

En kvinne og en mann som snakker sammen ved et bord

Nasjonale retningslinjer anbefaler å ta i bruk feedbackverktøy for å sikre individuell tilpasning og ønsket behandlingsutbytte. Feedbackverktøy er et virkemiddel for bedre pasient- og brukermedvirkning.​ Slike verktøy kan identifisere behandling som ikke er nyttig og i verste fall skadelig, og kan bidra til å hindre drop-out fra rusbehandling ved å bedre alliansen mellom pasient og behandler. 

​Lurer du fremdeles på hvorfor du skal bruke feedbackverktøy?

​Les kronikken «Tør å spørre» av Hilde Harwiss

Nedenfor finner du opplæringsmateriell om bruk av feedbackverktøy i rusbehandling.​​

Nasjonal kompetansetjeneste TSB har utviklet en rekke filmer om feedbackverktøy i rusbehandling. I spillelisten på Youtube finner du blant annet:

  • Spørsmål og svar om feedbackverktøy
  • Korte introduksjonsfilmer om feedbackverktøy – hva, hvorfor og hvordan?
  • Videosnutter som kan brukes til implementering av feedbackverktøy i egen virksomhet. Snuttene tar for seg ulike fremmere og hemmere for slike tiltak som det kan være aktuelt å drøfte
  • Film om erfaringer fra implementering av feedbackverktøy i Tyrili
  • Foredrag om betydningen av feedbackverktøy i rusbehandling

Spill av filmer fra spillelisten på Youtube

I dette heftet kan du lese hvordan feedbackverktøy tas i bruk i rusbehandling i hele landet. Forskningsgrunnlaget presenteres og faglige muligheter og utfordringer i forskjellige kliniske hverdager beskrives.

Åpne lenke til webversjon (PDF) eller bestill trykte eksemplarer kostnadsfritt fra tsb@ous-hf.no.​

Bilde av omslaget til skriftserien om feedbackverktøy

 

Vi i Nasjonal kompetansetjeneste TSB har utviklet nettbaserte kurs i bruk av feedbackverktøyene Session Rating Scale (SRS) og Outcome Rating Scale (ORS) – også kalt KOR (Klient- og resultatstyrt praksis), PCOMS (The Partners for Change Outcome Management System) og FIT (Feedbackinformerte tjenester).

I kurset lærer du mer om hva det vil si å bruke et feedbackverktøy i rusbehandling, og reflektere rundt dette. Vi bruker eksempler fra ORS/SRS-skalaene, men kurset er nyttig selv om du ikke har valgt verktøy eller bruker et annet i din virksomhet. 

Denne filmen gir deg en kort introduksjon til ORS- og SRS-skalaene.

Kurset består av fire deler og du finner det via de regionale læringsportalene. Søk opp kurset «Bruke feedbackverktøy i rusbehandling», og få registrert din gjennomføring. Har du ikke tilgang til en læringsportal, kan du klikke deg inn på kursene her. 

Del 1: Bli kjent med ORS

I kurset møter du Erik. Han er henvist til rusbehandling for langvarig bruk av cannabis og amfetamin. Du møter Erik til første samtale.

Estimert tidsbruk: 10-15 minutter.

Illustrasjon fra kursets del 1

Del 2: Bli kjent med SRS

Estimert tidsbruk: 10-15 minutter.

Illustrasjon av kursets del 2

Del 3: Dilemmaer og utfordringer I

Estimert tidsbruk: 20 minutter.

Illustrasjon av kursets del 3

Del 4: Dilemmaer og utfordringer II​​

Estimert tidsbruk: 20 minutter.

Illustrasjon av kursets del 4

​Vi vil gjerne vite hva du syns og håper du tar deg tid til å besvare evalueringen etter gjennomført kurs. Merk at evalueringen gjelder for hele kurset, alle deler. 

Nasjonalt nettverk for klinikere i TSB som er godt i gang med å bruke feedbackverktøy, deler kunnskap og erfaringer på kryss og tvers av landet. Uavhengig av hvilket feedbackverktøy dere bruker i deres TSB-enhet, er du velkommen til å delta i det nasjonale fagnettverket. Informasjon om fysiske og digitale nettverkssamlinger legges ut i arrangementskalenderen på tsb.no. Dersom du ønsker direkte tilsendt informasjon om nettverkssamlinger, kan du registrere deg ved å sende en e-post til tsb@ous-hf.no.

Temaene på de halvårige samlingene utformes i samråd med deltakere i nettverket. I tillegg til halvårige møter har også stadig flere i nettverket nytte og glede av å ha kontakt med hverandre. Tema på nettverkssamlingene har blant annet vært:

  • Hvordan komme i gang med å bruke feedbackverktøy?
  • Hvordan opplever pasientene og gi tilbakemeldinger?
  • Hvordan tilrettelegge for læring hos hverandre?
  • Hva sier forskningen om betydning av feedbackverktøy for behandlingen?

TSB-virksomheter bruker i praksis ulike verktøy, men ORS/SRS-skalaene, Norse Psykisk Helse og Rus og WAI er de som er mest brukt i rusbehandling. 

En revisjonsgruppe har gått gjennom 11 ulike feedbackverktøy som blir brukt i samtalebehandling, for å vurdere om de er egnet i behandling av ruslidelser i norsk kontekst. Kriteriene som ble brukt i vurderingen var blant annet hvor enkelt verktøyet er å bruke, opplæringsbehov, tidsbruk og hvilke variabler som måles. 

Instrumentene som oppfyller de fleste av revisjonsgruppens kriterier er KOR (Klient- og resultatstyrt praksis), det vil si ORS (Outcome Rating Scale) og SRS (Session Rating Scale), samt OQ-45.2.

NB: Det norskutviklede feedbackverktøyet Norse Psykisk Helse og Rus ble lansert i etterkant av revisjonsgruppens gjennomgang.

Vi i Nasjonal kompetansetjeneste TSB holder kurs til selvkost, for å støtte opp under det lokale implementeringsarbeidet som gjøres i helseforetak og hos private avtaleparter. Dersom dette er noe din TSB-virksomhet ønsker, ta kontakt på tsb@ous-hf.no for å diskutere opplegg og innretning.​ 

Se også sentrale spørsmål å vurdere når du skal lage tiltaksplan for implementering av feedbackverktøy nederst på siden. 

Til opplæring i bruk av feedbackverktøy anbefales følgende litteratur.

Forskningslitteratur

Arnevik, E.A. (2016) Selection of a Progress Monitoring Instrument for Substance Use Disorder Treatment. International Archives of Addiction Research and Medicine, 2:020 Volume 2.

Brattland, H. (2018) From whom, when, and how does Routine Outcome Monitoring (ROM) improve psychotherapy outcome? A randomized clinical trial and a qualitative study at a hospital mental health center. Doctoral thesis. Trondheim: NTNU.

Brattland, H., Høiseth, J.R., Burkeland, O., Inderhaug, T.S., Binder, P.E. & Iversen, V.C. (2018) Learning from clients: A qualitative investigation of psychotherapists' reactions to negative verbal feedback. Psychotherapy Research, 28(4), 545–559.

Brattland, H., Koksvik, J.M., Burkeland, O., Gråwe, R.W., Klöckner, C.A., Linaker, O.M., Ryum, T., Wampold, B.E., Lara-Cabrera, M.L. & Iversen, V.C. (2018) The Effects of Routine Outcome Monitoring (ROM) on Therapy Outcomes in the Course of an Implementation Process: A Randomized Clinical Trial. Journal of Counseling Psychology, 65(5), 641– 652.

Brattland, H., Koksvik, J.M., Burkeland, O., Klöckner, C., Lara-Cabrera, M.L., Miller, S.D., Wampold, B.E., Ryum, T. & Iversen, V.C. (2019) Does the working alliance mediate the effect of routine outcome monitoring (ROM) and alliance feedback on psychotherapy outcomes? A secondary analysis from a randomized clinical trial. Journal of Counseling Psychology, 66(2), 234–246​.

Brorson, H.H, Arnevik, E.A., Rand-Hendriksen, K. & Duckert, F. (2013) Drop-out from addiction treatment: A systematic review of risk factors. Clinical Psychology Review, 33(8), 1010–1024.

Goodman, J.D., McKay, J.R., & DePhilippis, D. (2013) Progress Monitoring in Mental Health and Addiction Treatment: A Means of Improving Care. Professional Psychology: Research and Practice, 44(4), 231–246.

Horvath, A.O., Del Re, A.C., Flückiger, C. & Symonds, D. (2011) Alliance in individual psychotherapy. Psychotherapy (Chic), 48(1), 9-16.

Hannan, C., Lambert, M.J., Harmon, C., Nielsen, S.L., Smart, D.W., Shimokawa, K. & Sutton, S.W. (2005) A lab test and algorithms for identifying clients at risk for treatment failure. Journal of Clinical Psychology, 61(2), 155–163.

Lambert, M.J. & Barley D.E. (2001) Research summary on the therapeutic relationship and psychotherapy outcome. Psychotherapy: Theory, Research, Practice, Training, 38(4), 357-361.

Lambert, M. (2017) Maximizing Psychotherapy Outcome beyond Evidence-Based Medicine. Psychother Psychosom, 86(2), 80-89.

Milller, S.D., Duncan, B.L., Brown, J. Sparks J. & Claud, D. (2003) The outcome Rating Scale: A Prelimenary Study of the Reliabilty, Validity, and Feasibility of a Brief Visual Analog Measure. Journal of Brief Therapy, 2(2), 91-100.

Moltu, C., Veseth, M., Stefansen, J., Nøtnes, J.C., Skjølberg, Å., Binder, P.E., Castonguay, L.G. & Nordberg, S.S. (2016) This is what I need a clinical feedback system to do for me: A qualitative inquiry into therapists’ and patients’ perspectives. Psychotherapy Research, 28(2), 250-263.

Moltu, C. (2011) Being a therapist in difficult therapeutic impasses: A hermeneutic-phenomenological analysis of skilled psychotherapists' experiences, needs, and strategies in difficult therapies ending well. Doctoral theses. Bergen: The University of Bergen.

Norcross, J.C., & Lambert, M.J. (2011) Psychotherapy relationships that work II. Psychotherapy, 48(1), 4-8.

Solstad, S.M., Castonguay, L.G. & Moltu, C. (2017) Patients’ experiences with routine outcome monitoring and clinical feedback systems: A systematic review and synthesis of qualitative empirical literature. Psychotherapy Research, 29(2), 157-170.

Fagbøker

Bergmann, Susanne (red.) Feedback Informed Treatment – En grundbog. Akademisk Forlag.

​Duncan, Barry L. (2012) Bli en bedre terapeut. Gyldendal Akademiske.

Flor, J.A. & Kennair, L.E.O. (2019) Skadelige samtaler – myten om bivirkningsfri terapi. 1. utg. Oslo: Tiden Norsk Forlag.

Fjeldstad, Tor (red) (2007) Klienten – den glemte terapeut. Gyldendal Norsk Forlag.

Valla, Birgit (2014) Videre – hvordan psykiske helsetjenester kan bli bedre. Gyldendal Akademisk.

Nettressurser

http://heartandsoulofchange.com

http://napha.no

http://norsefeedback.no

http://oqmeasures.com

http://pcoms.com/

https://scottdmiller.com

http://tsb.no ​

 

Sentrale spørsmål å vurdere når du skal lage tiltaksplan for implementering av feedbackverktøy

​Integrasjon av feedbackverktøy i ordinær praksis

  • Hvorfor skal min organisasjon bruke feedbackverktøy? 
    • Eksempel på vurderinger: Identifisere ikke-optimale forløp, måle utfall/effekt? Hindre drop-out?
  • Opplæringsplan; Skal alle bruke verktøyene fra starten, eller skal man starte med de mest engasjerte/frivillige og utvide derfra? Hvordan skal opplæring struktureres og gjennomføres?
  • Hvilke rutiner for pasientbehandling må endres eller justeres når feedbackverktøy tas i bruk?
    • For eksempel innkomst/førstegangssamtale, journalføring, avslutning/epikriser, behandlingsplaner og justeringer av disse. 
  • Ønsker en feedback etter en samtale – eller etter en uke i behandling? Er det aktuelt å bruke i gruppe? Hva har dette å si for svarene – er det da klart for pasienten og personalet hva som evalueres? 
  • Hvem skal benytte feedbackverktøy – ansvarlig behandler/primærkontakt, miljøterapeuter, gruppebehandlere og/eller andre? 
  • Møteplasser; I hvilke interne kontekster skal feedbackverktøy tematiseres/data brukes?
    • For eksempel behandlingsmøter, veiledning (både individuell og i gruppe), ansvarsgrupper, milepælsmøter, personalundervisning, behandlerutvikling/medarbeidersamtaler. 
  • Rapportering vs koding – hva er det vi måler? 
    • Hva skal vi rapportere på? Individ og organisasjon? 
  • Hvem skal ha tilgang til data? Og hva skal de brukes til? 
    • Nødvendig med egen prosedyre eller intern «kontrakt»? Skal veiledere ha tilgang til sine veilanderes feedbackdata? 
  • Personal – hvem skal drive det internt? 
    • Nøkkelpersoner, faglig ressursperson(er)
    • Kan veiledere bruke feedbackverktøy? 
    • Seniorer vs juniorer/veileder vs veiland
    • ​Nyansatte; Skal stillingsutlysninger inkludere informasjon om at arbeidsstedet benytter feedbackverktøy? Tema i intervju?

Pasientinformasjon

  • Skal beskrivelser av enhetens behandling inkludere informasjon om feedbackverktøy? 
  • Skal det inkluderes i informasjonsskriv forut for oppstart av behandling? 
  • Informasjon på venteværelse? 
    • ​Vil dere benytte generell informasjon eller vil dere beskrive lokal praksis? 
  • Tema i pasientundervisning?

Teknologi/praktiske forhold

  • Papir vs teknologi. 
    • Skal du begynne med papirversjon eller gå rett på elektronisk versjon? 
  • Papir: Organisering av papirskjemaer. 
    • Hvordan samle og systematisere skårer/tilbakemeldinger? Eksempelvis bruk av Excel-ark (laminerte ark som kan brukes igjen og igjen).
    • Hvem skal skåre/legge inn data? Hvem skal kopiere opp og hvor skal de oppbevares? Hvem skal føre/scanne data inn i journal når? 
  • Elektronikk: Nettbrett, mobil eller stasjonær PC/laptop? 
    • Har vi stabilt trådløst nett eller trenger vi nettbrett med 4G (og eget SIM/abonnement)? Hvilken type nettbrett er godt nok? (Er det for eksempel nødvendig med kostbare iPad’er?) 
  • Datasikkerhet 
    • Hvordan ivareta sikkerhet/personvern når data lagres i sky? 
  • Personvern/GDPR – Hva slags informasjon registreres og lagres hvor? 
    • Hver organisasjon må gjøre selvstendige vurderinger, men kan vi bruke konkrete erfaringer fra andre? Trenger vi ROS-analyse? Må personvernombud kobles inn? 
  • Har vi interne IKT-ressurser som kan bistå ved valg, innkjøp, implementering og videre drift?
    • ​Hvis ikke, hva kan vi løse selv og hva trenger vi hjelp til utenfra? 
  • Hva får vi ved bruk av nettbaserte verktøy som vi går glipp av med papirversjoner?

Lisenser (økonomi og ressurser)

  • Ulike teknologiske løsninger; BON, FIT-Outcomes, OpenFIT. Hva med CheckWare? 
    • Tenk nøye gjennom brukervennlighet. Hvilke frihetsgrader har dere til å velge blant de ulike løsningene? 
  • Hvor kjøpes papirlisenser? 
    • ​Individuell bruk gratis, men lisenskostnader for hele organisasjoner. Hvor mange lisenser trenger organisasjonen?

Kultur

  • Er det tilstrekkelig lederforankring hos oss? 
    • Har ledelsen på høyt nok nivå i organisasjon tilstrekkelig forståelse kunnskap om hva implementering av feedbackverktøy betyr? 
  • Er det «ildsjeler» med tilstrekkelig faglig autoritet hos oss? 
    • ​Er det klinikere som har brukt verktøyet mye tidligere, og som har spesielle interesser? 
  • Hvordan gjøre det trygt å være sårbar/dele det vi ikke mestrer? 
  • Som leder, kan du bruke feedbackverktøy for tilbakemeldinger fra dine ansatte? Og få oppriktige svar? 
  • Har enheten min gjennomført lignende prosesser som jeg kan hente erfaringer fra? 
  • Opplever vi en grunnleggende tillit oss imellom som kollegium? 
  • Har vi en kultur for tilbakemeldinger i kollegiet og ovenfor pasientene fra før? 
  • Er det forståelse for hvorfor feedbackverktøy kan være nyttig for oss?​

Sist oppdatert 26.09.2024