Behandling av solide svulster hos barn

Fordi kreft hos barn ofte er enten i hele kroppen (f.eks. leukemier) eller har allerede spredt seg ved diagnosetidspunktet, må behandlingen oftest gis systemisk, det vil si ved hjelp av cellegift (kjemoterapi).

illustrasjonsfoto , barn som får cellegift
Cellegiftbehandling kan pågå mens barna er på lekestuen.

Cellegiftbehandling som eneste behandlingsform brukes ved leukemi og noen lymfomer, mens det ved kreftsvulster er svært viktig å få operert bort svulsten. Operasjonen suppleres ofte med cellegift (før og/eller etter operasjonen) og i noen tilfeller strålebehandling. Operasjon uten tilleggsbehandling, som er ganske vanlig hos voksne, brukes heller sjeldent hos barn. Unntak er hjernesvulster, hvor man i mange tilfeller kan oppnå helbredelse med bare operasjon.

Behandlingsformene​

Leukemi og lymfome​​​​r

Ved leukemi og lymfomer gis oftest kun kjemoterapi (cellegift), i noen få tilfeller supplert med strålebehandling. Det gis behandling med mange forskjellige cellegifter, noen ganger i kombinasjon, men også vekselvis over tid.

Hjernes​vul​ster

Hjernesvulster blir primært operert dersom dette er mulig. Operasjon er den klart viktigste behandlingsformen,og målet er komplett fjerning av svulsten. Etterbehandling kan være nødvendig avhengig av svulsttypen og kan bestå av kjemoterapi, strålebehandling eller begge deler, avhengig av pasientens alder og typen hjernesvulst. Ved noen langsomt voksende hjernesvulster kan det være på sin plass å avvente uten behandling.

Solide svulster utenfor sentralnervesystemet​​

Solide svulster utenfor sentralnervesystemet behandles oftest med kombinert terapi, vanligvis med preoperativ (”neoadjuvant”) kjemoterapi, operasjon og påfølgende (adjuvant”) kjemoterapi. I utvalgte tilfeller suppleres med strålebehandling og/eller høydosebehandling med stamcellestøtte.

Bivirkninger og seneffekter

Generelt sett tolererer barn cellegiftbehandling forbausende godt, men betydelige akutte bivirkninger er vanlige, som kvalme/oppkast, håravfall, dårlig appetitt, redusert benmargsfunksjon (som kan føre til blødninger, anemi og alvorlige infeksjoner), forstoppelse, og mange flere. Det finnes også en viss risiko for langtidsbivirkninger (på fagspråk "senffekter"), alt etter hvilket medikament som ble brukt og i hvilken doser.

De viktigste slike seneffekter er nyrepåvirkning, hørselsnedsettelse og hjertepåvikning. Dette kontrolleres underveis og etter behandlingen for å unngå at slike seneffekter oppstår.

Operasjoner​

Barn tåler operasjoner ofte forbausende godt. Det er viktig med god smertelindring og eventuelt kvalmebehandling. Sårene gror oftest raskt, selv om pasienten har fått forbehandling med cellegift. Ofte kan neste cellegiftkur gis allerede 1–2 uker etter operasjonen.

Strålebehandling​

Strålebehandling tåles generelt mye dårligere hos barn enn hos voksne. Den er ofte effektiv, men kan føre til seneffekter. Spesielt fryktet er seneffekter etter bestråling av hjernen (kognitive og hormonelle problemer). Risikoen er størst ved bestråling av yngre barn, og avhenger av volum og dose av strålingen. Strålebehandling er dessverre noen ganger nødvendig for å oppnå helbredelse, men man forsøker å innskrenke bruken av stråling hos barn så langt det lar seg gjøre.

Sist oppdatert 04.01.2023