Usikker fremtid for NAPP

Helsedirektoratet har besluttet å fase ut Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri. – Fagfeltet vårt trenger opptrapping, ikke nedleggelse, sier NAPP-leder Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs.

Frøy Lode Wiig
Publisert 06.09.2022
Sist oppdatert 08.02.2024

Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) ble etablert i 2012 med formål om å bygge opp og spre kompetanse om utredning og behandling av mennesker med personlighetsforstyrrelser i løpet av en tiårsperiode. Nå er virketiden på 10 år over, og Helsedirektoratet har bestemt at NAPP skal fases ut. Dette er ledd i en større omorganisering fra Helsedirektoratets side. Flere av de nasjonale kompetansetjenestene i spesialisthelsetjenesten skal fases ut

– Vi opplever at vedtaket er gjort uten en faglig vurdering av status og behov på fagfeltet, sier NAPP-lederen.

Én av ti har en personlighetsforstyrrelse​

Hun minner om at rundt ti prosent av befolkningen har en personlighetsforstyrrelse. Mennesker med personlighetsforstyrrelse lever i snitt 18 år kortere enn den øvrige befolkningen, de faller ofte utenfor skole og arbeid og kan legge beslag på store ressurser i helsevesenet. I tillegg er det store geografiske forskjeller i behandlingstilbudet. Det vil si at hvor pasienten bor har mye å si for hvor god hjelp han eller hun får, stikk i strid med uttalte politiske målsettinger om likeverdige helsetjenester.

– Det er et paradoks at vi som skal og kan løfte fagfeltet videre nå legges ned, påpeker Eikenæs.   

Fremdeles ingen nasjonal retningslinje

Helt siden oppstarten i 2012 har NAPP arbeidet for å få på plass en nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser. I fjor ga Helsedirektoratet omsider grønt lys for en slik retningslinje, men direktoratet har satt arbeidet på vent på grunn av manglende kapasitet. Foreløpig er arbeidet med retningslinjen utsatt i 1,5 år. I mellomtiden skal de fase ut kompetansetjenesten som har som formål å bygge opp og spre kompetanse om personlighetsforstyrrelser. 

– Det er i kompetansetjenestens mandat å implementere nasjonale retningslinjer. Her er svært mye ugjort arbeid. Vi stiller oss derfor undrende til logikken i direktoratets beslutning, sier Eikenæs. 

Skal bli faglig nettverk

Helsedirektoratet vil omorganisere flere av de nasjonale kompetansetjenestene, herunder NAPP, til «faglige nettverk». Den foreslåtte budsjettrammen for det faglige nettverket er mye mindre enn i dag, og vil kreve omfattende kutt i NAPPs virksomhet.

– Vi vil måtte legge ned all vår undervisnings- og veiledningsvirksomhet, forklarer NAPP-lederen.

Eikenæs påpeker at NAPPs mandat er å bidra til å tette gapet mellom teori og praksis. I dag finnes mye forskningsbasert kunnskap om hva som er god og virksom behandling for personlighetsforstyrrelser, og det er betydelig behandlingsoptimisme på feltet. Dessverre reflekteres ikke alltid verken kunnskapen eller optimismen i praksisfeltet. Å minske dette gapet, blant annet gjennom undervisning, opplæring og veiledning, har vært en kjerneoppgave for NAPP.

– Vi opplever stor og økende etterspørsel etter våre kurs, konferanser og opplæringstilbud. Det er vi glade for, sier Eikenæs. 

Stort behov for opplæring

Hun forteller at de hver uke mottar forespørsler om undervisning og veiledning som de må si nei til på grunn av mangel på folk og tid.

– Det er svært gledelig at kunnskap om personlighetsforstyrrelser nå etterspørres i større grad, men det illustrerer også behovet for opptrapping av virksomheten, ikke nedleggelse, sier Eikenæs. 

NAPP-lederen har ennå ikke fått noen endelig dato for når «kompetansetjenesten» offisielt skal bli til et «kompetansenettverk».

– Foreløpig lever vi i usikkerhet. Det viktige for oss er å få gjort så mye som vi kan før vi eventuelt slutter å eksistere. 




Nytt fra NAPP

    Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP)

    Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri skal bygge opp og spre kompetanse på utredning og behandling av mennesker med alvorlig personlighetsforstyrrelse. Tjenesten retter seg i første rekke mot spesialisthelsetjenesten og helsepersonell som jobber med disse pasientene, men også mot brukere og befolkningen.
    Les mer om NAPP her
    Kreated Media via Unsplash