Nesespray mot heroin

​Tekst: Arne Skulberg, overlege, Prehospital klinikk og forsker, NTNU. Foto: Kåre Eide og Karl Jørgen Marthinsen, NTNU.

Norge har de siste tiårene vært på overdosetoppen i Europa. Som ett av flere tiltak mot dette har det vært delt ut motgift mot heroinstoffer til de som kan være vitne til slike overdoser. Dette kalles kameratredning.

De første årene ble det brukt nalokson produsert for injeksjon som ble sprayet i nesen, og senere er flere spesialproduserte sprayer godkjent i Norge og resten av Europa.

Ett stort problem med disse sprayene er at de kun har vært studert i friske frivillige- ikke i pasienter som faktisk har overdose. Dette er en stor mangel, og gjør at vi kan feilbehandle fordi man er usikre på effekten og ikke avdekker potensielle bivirkninger

Lang vei mot målet

Professor Ola Dale ved NTNU så dette problemet i 2010, og startet et utviklingsarbeid ved NTNU.

Målet vårt var å utvikle en nesespray som kunne bli godkjent av myndighetene, og som var prøvd ut på pasienter behandlet for overdose utenfor sykehuset.

Dette ambisiøse målet er nå nådd, gjennom utstrakt samarbeid mellom NTNU, ambulansetjenestene i Oslo og Trondheim, det norske firmaet dne pharma as.

Siden 2013 er det gjennomført flere studier hos friske frivillige, hovedsakelig i Trondheim, men også ved Rikshospitalet. Der har deltagerne fått nalokson flere ganger, både som nesespray og injeksjon, og så målt hvor mye nalokson som blir tatt opp gjennom de forskjellige administrasjonsmåtene. Disse studiene utgjorde grunnlaget for sprayen som nå er godkjent og utprøvd, som inneholder 1.4 mg nalokson hydroklorid.

Det er et enormt arbeid å utvikle en medisin og få denne godkjent, det tilhører sjeldenhetene at et universitet klarer dette. Her har mange krefter jobbet sammen; både offentlige og private. Sprayen er nå tilgjengelig i apotek under navnet Ventizolve.

Ekte pasienter

Forskning på mennesker krever mye planlegging, og ikke minst et prosjekt som ivaretar deltagernes sikkerhet og integritet. I all utprøving av legemidler, spesielt når indikasjonen for medisinen er pustestans, er det svært spesielle hensyn som må tas. Nalokson er en kjent medisin, og det eneste som ble forsket på i studien var måten vi ga motgift på.

Den etablerte behandlingen med pustehjelp før motgift og oppfølging etter overdose var uendret. Det gjorde at sikkerheten ble ivaretatt. Deltagernes integritet og autonomi er ofte ivaretatt gjennom samtykke før studie. Dette er umulig i akuttmedisinen, hvor pasienten er bevistløs når hen inkluderes. I vår studie ble samtykke ordningen todelt.

De som våknet etter behandling gav muntlig beskjed om de ville delta eller ikke. Deltagere som ikke var samtykkekompetente i behandlingstiden fikk skriftlig informasjon om at de var inkludert. Begge grupper fikk så mulighet tikl å trekke seg via en nettside i ettertid, og det var det flere som gjorde. Siden alle allerede hadde mottatt studiemedisin var spørsmålet de samtykket til om hvorvidt forskerne kunne bruke dataene som var samlet inn.

De som trakk seg fikk slettet dataene som var registrert, men unntak av data om bivirkninger. Hvis det ble slettet ville vi miste viktig sikkerhetsinformasjon.

Forskningsstøtte

Det har vært nært samarbeid mellom NTNU og OUS sin Avdeling forskningsstøtte for kliniske studier - Clinical Trials Unit (CTU). Legemiddelstuder er regulert at et omfattende regleverk, både nasjonalt og internasjonalt og det er krav om å følge Good Clinicla Practice standarden. Uten samarbeidet med CTU om protokollskriving, database, monitorering og hundrevis av små og store spørsmål hadde studien vært umulig å gjennomføre.

Ekstra innsats

Å behandle en overdose utenfor sykehus stiller store krav til ambulansearbeiderene som kommer til. De skal orientere seg i deg som kan være uoversiktlige omgivelser, passe på egensikkerhet, ivareta de som har ringt 113; og ikke minst yte livreddende førstehjelp til et menneske med pustestans og bevishetstap. Og selv i denne situasjonen har ansatte på Sentrum Ambulansestasjon vist at de har overskudd til på gjennomføre en klinisk legemiddelstudie, 24 timer i døgnet.

Det er inspirerende på se hva vi kan få til for faget prehospital akuttmedisin når vi løfter i flokk.

Resultatene

Studien vider at i gruppa som ble behandlet med 0.8 mg intramuskulær nalokson begynte 97% å puste innen 10 minutter, og i gruppa med 1.4 mg nasalt begynte 80% å puste.

Det betyr at forskjellen på de to behandlingene er større enn antatt. Men det er fortsatt et godt resultat, for nesespray er førstehjelp før ambulansen kommer, og kommer i to- pakning. For mye nalokson kan gi abstinens, en fryktet bivirkning, så 0.8 mg IM er kanskje en for stor dose. Det er bedre å dele den i to og gi 0.4 mg flere ganger for å balansere mellom ønskede og uønskede effekter av nalokson.

Lenker og referanser:

Artikkel om studien samt videoblogg.

Se video av Nalokson-nesespray, NINA studien - hovedresultater.

Referanse: Skulberg AK, Tylleskar I, Valberg M, Braarud AC, Dale J, Heyerdahl F, et al. Comparison of intranasal and intramuscular naloxone in opioid overdoses managed by ambulance staff: a double-dummy, randomised, controlled trial. E pub ahead of print. Addiction. 2022.

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!