Ekspertsykehuset

Hver dag dør 2000 mennesker av hepatitt B

Hepatitt B-virus er globalt den viktigste årsaken til hepatitt (leverbetennelse). På tross av at 800 000 personer dør hvert år av komplikasjoner til hepatitt B, de fleste i 40–60 års alderen, er dette en stille epidemi som får lite oppmerksomhet i offentligheten.

En tegning av en overkropp hvor man ser organene. Magesekken er uthevet med en overliggende tegning  av hepatitt.
Illustrasjon fra Shutterstock.

Tekst: Dag Henrik Reikvam, overlege, OUS, Asgeir Johannessen, overlege, Sykehuset i Vestfold og Olav Dalgard, overlege, Ahus. Foto: Shutterstock og OUS, illustrasjon av N. Björkström.

Hepatitt B smitter via blod og kroppssekreter. På verdensbasis smittes de fleste ved fødsel eller i tidlige barneår. Smitte tidlig i livet gir kronisk infeksjon.

Kronisk hepatitt B gir ingen symptomer før pasienten eventuelt har utviklet skrumplever (levercirrhose) eller kreft i leveren, som begge er tilstander med høy dødelighet.

Uten behandling vil rundt en fjerdedel av alle med kronisk hepatitt B utvikle skrumplever eller leverkreft.

Bilde av Dag Henrik Reikvam

Dag Henrik Reikvam.

Dag Henrik Reikvam er overlege ved Infeksjonsmedisinsk avdeling og førsteamauensis ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. Han er tilknyttet forskningsgruppen Kroniske infeksjonssykdommer og leder forskningsprosjekter på hiv- og hepatitt B-infeksjon.

Bare tuberkulose og Covid-19 tar flere liv

I følge Verdens helseorganisasjon har 295 millioner personer kronisk hepatitt B og årlig smittes 1,5 millioner nye personer.

Etter tuberkulose og covid-19 var hepatitt B den smittsomme sykdommen som globalt forårsaket flest dødsfall i 2020, mer enn de mer kjente sykdommene hiv/AIDS, malaria og influensa (Figur 1). Den største sykdomsbyrden og nysmitten har folkerike lavinntektsland i Asia og Afrika.

Folkehelseinstituttet anslår at 20 000–30 000 personer i Norge har sykdommen, og en stor andel er ikke klar over det selv. Måten diagnoser og dødsårsaker kodes på i Norge gjør at det er usikkert hvor mange av de rundt 300 årlige dødsfallene av leverkreft og de rundt 250 dødsfallene av kronisk leversykdom som er forårsaket av hepatitt B-viruset.

Grunnet god svangerskapsomsorg, et velfungerende barnevaksinasjonsprogram og vaksinasjon av voksne risikogrupper, forekommer heldigvis nysmitte av hepatitt B så å si ikke i Norge.

Vaksinasjon er kritisk​

Allerede i 1981 fikk verden en effektiv vaksine mot hepatitt, men først i 2016 ble den en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Som for andre smittsomme sykdommer er det viktig at oppslutningen om vaksinasjonsprogrammet er god og korrekt. Mens mer enn 90% av 1-åringer i høyinntektsland er vaksinert, er tilsvarende vaksinedekning lavere enn 60 % i mange land i Afrika sør for Sahara.

I tillegg til generell vaksinedekning er det viktig at vaksinen gis innen 24 timer etter fødselen, når mor har hepatitt B. Dette gir en veldig god beskyttelse mot mor-barn smitte. Dette er krevende å få til i fattige land og manglende gjennomføring av dette en den viktigste årsaken til at nysmitte i vår tid. Forekomsten av hepatitt B har derfor forblitt høy i mange afrikanske og asiatiske land.

Medisiner reduserer fa​​​re for komplikasjoner

Det finnes ingen medisiner som helt kan kurere personer med kronisk hepatitt B-infeksjon. Personer som allerede har kronisk infeksjon og høy risiko for skrumplever og kreft, kan få medisiner som reduserer virusmengden og risikoen for komplikasjoner.

En nylig publisert studie fra USA viser at personer med kronisk hepatitt B som går til oppfølging hos spesialisthelsetjenesten, får redusert risiko for utvikling skrumplever og leverkreft med rundt 90 %.

Bilde av vaksine

Foto: Shutterstock.

Epidemien kan stoppes!

WHO har satt som mål at virushepatitt skal elimineres som et folkehelseproblem innen 2030.

En forutsetning er at vaksinasjon forbedres i lavinntektsland med høy sykdomsforekomst.

For å bedre leveutsiktene for personer med kronisk hepatitt B er viktig at alle blir diagnostisert og vurdert av leger med kompetanse på sykdommen.

Dette gjelder også i Norge der for få blir testet for virushepatitt, og mange som har fått påvist smitte, ikke blir fulgt av spesialist. Vi håper at økt oppmerksomhet rundt sykdommen bidrar til at flere blir testet, og at alle som har kronisk infeksjon får oppfølging hos spesialist før de rekker å utvikle livstruende komplikasjoner.

Med fokus og målrettet innsats over de kommende årene kan kronisk hepatitt B – den oversette sykdommen med den høye dødeligheten – elimineres.

Les mer om hepatitt B.

Her kan du lese mer om Hepatitt B og behandling ved Oslo universitetssykehus.

Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!
 

Sist oppdatert 08.09.2023