Dette er som oftest en godartet epilepsiform. Den finnes i en tidlig og en sent debuterende form. Syndromet er hyppigere blant gutter enn jenter.
Symptomer
Barna er som oftest normalt utviklede, men syndromet kan også forekomme hos barn med forsinket utvikling.
Typiske anfallstyper:
Den tidlige epilepsiformen debuterer oftest ved 3-6 års alder (Panayiotopoulos syndrom), og har typiske anfall med blant annet oppkast, blekhet, cyanose (huden blir blå), eventuelt små pupiller og blikkdeviasjon(øynene stirrene mot en side). Disse anfallene kan etterfølges av kraftigere anfall (GTK) under søvn. Anfallshyppigheten er oftest lav.
Ved den sent debuterende formen (Gastaut type) kan anfallene gi hodedreining, synshallusinasjoner eller forbigående blindhet. De etterfølges av en migrenelignende hodepine.
EEG
Ved den tidlig debuterende formen viser EEG epileptisk aktivitet fra mange steder i hjernen, men mest uttalt i de bakre deler av hjernen.
Ved den sent debuterende formen viser EEG epileptisk aktivitet i de bakre deler av hjernen hos 65 %, men bare når pasienten lukker øynene. Hos de fleste avbrytes den epileptiforme aktiviteten når de fikserer blikket. Halvparten har kun epileptisk aktivitet under søvn.
Årsak
Sannsynlig arvelig, men man har ikke funnet noen genfeil.
Behandling
Vanligvis er det ikke behov for behandling, men anfallsfrekvensen kan være så høy at behandling er påkrevet. Man vil da ofte velge Tegretol/Trimonil.
Forløp
Prognosen er god ved Panayiotopoulos syndrom. De fleste vokser det av seg.
Ved den sent debuterende formen (Gastaut) er prognosen mer usikker, men mer enn 60 % blir kvitt epilepsien to til fire år etter debut.