Knute i skjoldbruskkjertelen 

Hva skjer i kroppen?
Skjoldbruskkjertelen (glandula thyreoidea) ligger på forsiden av halsen like nedenfor strupehodet og har form som en sommerfugl, med en midtlapp og to sidelapper. Kjertelens viktigste funksjon er å produsere tyroideahormonene tyroxin  og trijodotyronin, også kalt T4 og T3.  Jod er en nødvendig bestanddel av disse hormonene som  virker inn på de aller fleste cellene i kroppen og er med i reguleringen av en lang rekke viktige funksjoner. Hvis du f.eks. har for lite tyroideahormon i blodet, går de fleste funksjonene tregere. Vi snakker om  at stoffskiftet er for lavt (hypotyreose).  Hvis du derimot har for mye tyroideahormon i blodet, vil kroppen gå på høygir, - du har for høyt stoffskifte (hypertyreose).  Normalt er mengden hormoner som skilles ut fra skjoldbruskkjertelen nøye regulert av det tyroideastimulerende hormon (TSH) som lages i hypofysen .  Har man lavt nivå av tyroideahormoner i blodet skilles det ut mye TSH mens høyt nivå fører til at utskillelsen av TSH blir undertrykket (supprimert).  Normalt får man som følge av denne mekanismen en jevn konsentrasjon av hormoner i blodet.

Noen ganger kan imidlertid stoffskiftet bli for høyt fordi knuten skiller ut for mye tyroideahormoner uten at hypofysen klarer å regulere dette ved hjelp av nedsatt TSH utsondring,-vi snakker om at vi har en autonom knute.

Hva er symptomene på knute i skjoldbruskkjertelen?

• Kul på halsen.
• Trykkplager fra kulen
• Ubehag ved svelging hos noen.
• Pustebesvær en sjelden gang

Hva er årsaken til knuter i skjoldbruskkjertelen?
Det  kan være en rekke årsaker til at man får en eller flere knuter i skjoldbruskkjertelen.  Oftest dreier det seg om den første eller de første knutene i det som skal utvikle seg til å bli et godartet knutestruma. Noen ganger kan det være en cyste og noen ganger en godartet solid svulst,-et adenom.  Andre ganger kan det være en lokalisert fortykkelse av skjoldbruskkjertelen pga betennelse,-en tyroiditt.  Hovedutfordringen i all diagnostikk av slike knuter i skjoldbruskkjertelen er å skille alle disse godartede formene for knuter fra de veldig få som har knute pga kreft i skjoldbruskkjertelen.

Hvis man har en knute eller forstørrelse av skjoldbruskkjertelen som kan ses med det blotte øye eller som legen kjenner når halsen undersøkes, snakker man om at det foreligger et struma.  Et struma er imidlertid ikke egentlig noen diagnose,- det betyr bare at man har en forstørrelse av skjoldbruskkjertelen.  Som vi skjønner kan det være mange forskjellige årsaker til et struma.

Hvordan stilles diagnosen?
Mange oppdager selv en kul på halsen og oppsøker lege. Hos andre blir kulen oppdaget av helsepersonell som ledd i rutineundersøkelse eller ved en tilfeldighet. De fleste svulstene eller knutene  i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft, men godartede forandringer. Det er svært vanlig å ha større eller mindre knuter i skjoldbruskkjertelen.

I tillegg til en klinisk undersøkelse (der legen kjenner på halsen) vil det alltid vœre behov for noen tilleggsundersøkelser. I utredningen hører det med blodprøve for måling av stoffskiftet (TSH, fritt T4, event fritt T3) og tyroidea-antistoffer (TRAS, anti-TPO).   Dessuten bør det gjøres en kartlegging av knuten(-e) med ultralyd.  Som oftest tas det også en celleprøve (ultralydveiledet finnålscytologi)(link til oncolexforklaringen av denne us) der legen ved hjelp av en tynn nål som stikkes inn i kulen trekker ut celler fra knuten. Disse undersøkes så i mikroskop.  Av og til må det brukes en tykkere nål slik at små sylindere med vev fra svulsten kan undersøkes i mikroskop ( histologisk nålebiopsi).(link til oncolex)

Hos enkelte kan det også vœre aktuelt å utføre en scintigrafi undersøkelse og i blant CT eller MR av halsen (egne linker for nœrmere beskrivelse av disse undersøkelsene).

Hvordan behandles sykdommen?
Hvis knuten er plagsom eller hvis det etter utredning fortsatt er usikkert om knuten kan være ondartet er det aktuelt med operasjon.  Hvis knuten(-e) bare sitter i den ene skjoldbruskkjertellappen vil det være aktuelt og bare fjerne denne lappen (hemityroidektomi).  Er det mye knuter på begge sider kan det være aktuelt å fjerne hele skjoldbruskkjertelen (total tyroidektomi).  Man må i så fall bruke tyroksin tabletter etterpå.

Ved en enkel glattvegget cyste kan det være aktuelt å tappe denne.  Det er imidlertid stor tendens til at cysten fyller seg igjen. Man kan da forsøke med å sprøyte inn sterk alkohol etter tapping. Dette reduserer faren for at cysten kommer igjen.

Hvordan er forløpet?
Hvis man bare har fjernet en skjoldbruskkjertellapp (hemityroidektomi) reiser de fleste hjem dagen etter operasjonen.  Hvis man har fjernet begge lapper (total tyroidektomi) er det vanlig at man blir på sykehuset i to dager etter operasjonen.

Alvorlige komplikasjoner etter skjoldbruskkjerteloperasjoner er heldigvis sjeldne. Det vi frykter mest er skade av stemmebåndsnerven (nervus laryngeus recurrens) som er en tynn nerve som går kloss i skjoldbruskkjertelkapselen og derfor kan bli skadet ved operasjonen. Denne nerven gir impulser til små muskler som regulerer strammingen av stemmebåndet og ved skade kan pasienten bli svært hes. Vi gjør alt vi kan for å unngå denne komplikasjonen som i dag heldigvis er sjelden.

En annen komplikasjon som kan oppstå er at man får for lavt kalsium i blodet etter operasjonen fordi biskjoldbruskkjertlene blir skadet eller får nedsatt blodtilførsel. Disse kjertlene lager et hormon (PTH) som er viktig i reguleringen av kalsiumnivået i blodet. Hvis kalsiumnivået blir lavt kan man få plagsomme symptomer bl.a i form av prikninger rundt munnen, i fingre, tær og nesetipp og en følelse av uro i kroppen. Man må da ta kalsiumtabletter og noen må også spise D-vitamintabletter (som bl.a. hjelper til med oppsugingen av kalsium i tarmen) for å få et riktig kalsium nivå. Som oftest er dette forbigående plager og vi regner at mindre enn 1% trenger å bruke disse tablettene for resten av livet pga permanent nedsatt funksjon i biskjoldbruskkjertlene etter operasjonen.

Hovedgrunnen til at pasientene gjerne blir i to dager etter total tyroidektomi er nettopp fordi vi vil se at kalsium stabiliserer seg etter operasjonen.  Vi måler kalsium morgen og kveld så lenge pasienten er på sykehuset og det er viktig at man sier fra til sykepleierne dersom man merker noen av symtomene på lavt kalsium.  
  
Som etter alle operasjoner kan det også oppstå blødning eller infeksjon i operasjonssåret men dette er også svært sjeldent.