Inklusjonslegememyositt er den vanligste revmatiske muskelsykdommen hos personer over 50 år.
Inklusjonslegememyositt påvises ved at man tar vevsprøve fra muskulatur hvor man påviser såkalte inklusjonslegemer. Disse legemene som finnes spredt i muskulaturen inneholder ofte de samme eggehvitestoffene som man finner i hjernen ved Alzheimers sykdom. Inklusjonslegememyositt kalles da ofte også ”Alzheimer i musklene”. I starten av sykdommen sees det en del betennelse i muskulaturen, men denne erstattes etter hvert av arrvev og muskelsvinn.
Forekomst
Antall personer i Norge som har denne lidelsen er ukjent. Både kvinner og menn angripes. Vi har hatt omkring 40 pasienter til utredning ved Revmatologisk avdeling, Rikshospitalet.
Årsak
Denne er helt ukjent.
Symptomer og sykdomstegn
I motsetning til de fleste kjente muskelsykdommer angriper inklusjonslegememyositt asymmetrisk. Det vil si at mens et ben eller arm på en side av kroppen angripes, vil den andre sidens armer og ben synes helt frisk, i hvert fall i starten av sykdommen. Det er både kroppsnære og distale muskelgrupper (legger, underarmer og hender) som
affiseres. Sykdommen begynner gradvis, og det er ikke uvanlig at pasienten søker lege først etter flere år med lette, men tiltakende plager. Det går i gjennomsnitt fra 3 til 7 år fra sykdomsstart til endelig diagnose stilles.
Pasienten kan merke problemer med å reise seg fra huksittende, eller at det er vanskelig å gå i trapper. Andre merker en uforklarlig falltendens. Alle disse symptomene skyldes kraftsvikt i de store lårmusklene. Også bøyemuskler i fingrene angripes slik at det blir vanskeligere å gripe om ting. Enkelte pasienter får problemer med å svelge. Sykdommen tiltar og de nevnte symptomene blir etter hvert mer uttalte.
Undersøkelser og diagnose
Diagnosen kan være vanskelig å stille da symptomene utvikles over lang tid.
De fleste kan ha lett forhøyede muskelenzymer (kreatinin kinase). Fysioterapi testing av kraft viser en nedsatt kraft i de angrepne muskelgrupper. Undersøkelser ved hjelp av magnettomografi (MR) viser ofte væskedannelse (ødem) og muskesvinn (atrofi).
Elektromyografi (EMG) utføres hos nevrolog og avleser den elektriske aktivitet i muskelcellene. Undersøkelsen vil oftest vise et blandet bilde av både sykdom i selve muskelcellene og i nerveledningen til muskelcellene. En sikker diagnose stilles ved mikroskopisk undersøkelse av vevsprøve (biopsi) fra angrepet muskel. Denne vil vise typiske forandringer blant annet med de såkalte inklusjonslegemer.
Medisinsk behandling
Tidlig i sykdomsforløpet kan man prøve behandling med kortison (Prednisolon), men oftest har dette begrenset eller kortvarig effekt. Det har tidligere vært forsøkt behandling med Octagam (gammaglobulin), men undersøkelser gjort de seneste år viser ingen sikker effekt. Pasienter med betydelige svelgvansker kan ha noe effekt av denne behandlingen. Nyere behandlingsmetoder forsøkes stadig bl.a. biologiske legemidler som anakinra (Kineret), men det er for tidlig å si noe om effekten.
Tverrfaglig behandling
Fysioterapi er svært viktig for å bevare muskelfunksjon og helst trene denne opp ytterligere. Ergoterapeut kan hjelpemed hjelpemidler hjemme på badet, kjøkkenet og med forflytning.
Prognose og forløp
Varierer fra person til person. Noen merker lite til sine plager, mens andre får en svært alvorlig sykdom med betydelig funksjonshemming. Sykdommen utvikles sakte.
Hva må jeg passe på?
Å ha daglig fysisk aktivitet.