Hjertekrampe (angina pectoris) 

Hva skjer i kroppen?
Hjertet arbeider kontinuerlig og trenger hele tiden tilførsel av blod som er rikt på surstoff. Under fysisk aktivitet øker hjertets behov for surstoff. Hjertemuskelen får sin blodforsyning gjennom hjertets kransårer (koronararterier).
Ved forsnevringer på kransårene reduseres blodtilførselen til hjertet. Det oppstår da surstoffmangel i hjertemuskelen,og dette utløser brystsmerter (angina pectoris eller hjertekrampe).

Hvilke symptomer har sykdommen?
Typiske symptomer ved angina pectoris (hjertekrampe) er klemmende smerter midt i brystet. Smertene kan stråle opp mot hals eller kjeve, ut i armene, oftest venstre arm, eller bak til rygg. Fysiske anstrengelser og psykiske påkjenninger kan utløse smertene. Smertene går oftest over ved hvile og/eller inntak av nitroglycerin.
Hos noen pasienter kan redusert blodforsyning til hjertemuskelen først og fremst gi seg utslag i tungpust og/eller generell kraftesløshet. Særlig kvinner kan ha symptomer som tretthet og tungpust i steden for typiske smerter.

Hva forårsaker sykdommen?
Det er mange risikofaktorer for utvikling av forsnevringer i kransårene, og vi kjenner ikke alle faktorene som kan forårsake sykdommen. Arv er en viktig faktor, men livsstil spiller også en viktig rolle. Røyking, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, sukkersyke, overvekt og lite fysisk aktivitet er faktorer som øker risikoen for å utvikle forsnevringer i kransårene.

Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen hjertekrampe stilles som regel ved samtale med pasienten, som beskriver sine symptomer. Hvis det gjennom samtalen er mistanke om hjertekrampe, blir det tatt EKG i hvile og som regel også under belastning.
Vanligvis utføres en sykkelbelastningstest med samtidig EKG-registrering. Hvis hjertemuskelen får for lite surstoff under belastning, fremkommer karakteristiske EKG-forandringer som bekrefter diagnosen. I mange tilfelle er det grunn til å henvise pasienten videre til såkalt koronar angiografi for å fremstille eventuelle forsnevringer på kransårene (se egen omtale av koronar angiografi).

Hvordan behandles sykdommen?
Ved hjertekrampe gis medikamenter som reduserer surstoffmangelen i hjertet.
Utblokking (PCI) eller bypasskirurgi kan utføres for å bedre blodforsyningen til hjertemuskelen (se egne omtaler).

I tillegg er det viktig å endre livsstil, for eksempel slutte å røyke, endre kostholdet og redusere vekten. Regelmessig fysisk aktivitet er også viktig. Den medikamentelle behandlingen består typisk av tre hovedtyper medisiner;

• medisiner som reduserer surstoffmangelen i hjertet (betablokkere, kalsiumblokkere, nitroglycerinpreparater)
• blodfortynnende medisiner som skal hindre blodproppdannelse i kransårene (mest brukt er Albyl-E)
• kolesterolsenkende medisiner (statiner).

Alle pasienter med hjertekrampe skal ha nitroglycerin tabletter eller nitrospray tilgjengelig. En nitroglycerintablett legges under tungen ved brystmerter. Vanligvis går smertene tilbake etter 2-3 minutter.

Hvordan er forløpet?
Pasienter med stabil hjertekrampe har god prognose.
Med korrekt behandling (medikamenter, PCI, bypasskirurgi) og fornuftig livsstil får flertallet av pasientene redusert sine symptomer. Mange kan bli helt symptomfrie og leve et helt normalt liv.

Ved ustabil hjertekrampe har pasienten smerter ved små anstrengelser, eventuelt også i hvile. Hvis en slik forverring av sykdomsbildet oppstår, er det grunn til innleggelse i sykehus.
Der vil den medikamentelle behandlingen intensiveres, og det vil bli vurdert om det skal gjøres nærmere utredning med koronar angiografi og eventuell blokking eller bypasskirurgi.
 
Hvis det oppstår vedvarende, sterke smerter som ikke går tilbake ved inntak av to nitroglycerintabletter tatt med to minutters mellomrom, skal du ringe nødnummer 113.

Å leve med sykdommen
Hvis du har hjertekrampe, bør du sørge for at du har god kontakt med din fastlege. Det er viktig å ta medisinene som foreskrevet av legen.
Nitroglycerin under tungen eller nitrospray kan du gjerne ta før
en fysisk anstrengelse dersom anstrengelsen pleier å utløse smerter. Regelmessig fysisk aktivitet er viktig, og bidrar til å holde din fysiske kapasiteten oppe.

Kilder for informasjon
Skrevet av :  Overlege, dr.med. Rune Wiseth
Godkjent av: Seksjonsleder/overlege, dr.med. Knut Endresen