Hemangiom 

Et hemangiom er en svulst i blodårevev som oppstår hos spedbarn og som vokser raskt første leveår. Svulsten vil som regel forsvinne mer eller mindre i perioden fra 1-6 års alder.
 

Hva skjer i kroppen?
Hemangiomer synes som regel på huden, og oppleves kosmetisk skjemmende. Iblant kan de blø eller utvikle sår. Dersom de er lokalisert nær andre kroppsstrukturer kan de forstyrre funksjonen til disse.

Hvilke symptomer har sykdommen?
Hemangiomer flest er harmløse svulster, og bør gå naturlig tilbake uten behandling. Noen kan utvikle sår i den raske vekstfasen, og det trenger sårbehandling. Mer sjelden kan de blø, og som oftest stopper det ved enkel kompresjon. Dersom de er svært store og besværlige, og påvirker luftveier og syn, kan det være aktuelt med aktiv behandling i form av medikamenter eller kirurgi. 

Hva forårsaker sykdommen?
Man kjenner ikke årsaken i detalj, men noen typer er knyttet til forandringer i arvestoffet. 

Hvordan stilles diagnosen?
Hemangiomer dukker som regel opp i løpet av de første to uker etter fødselen som et lite rosa merke som de neste ukene får en sterkere farge, og vokser raskere enn barnet selv. Diagnosen stilles som regel alltid ut fra klinisk undersøkelse og sykehistorie.

Hvordan behandles sykdommen?
Hemangiomer flest er ikke farlige og behandlingen er å vente til de skrumper og blir borte av seg selv. Ca. 20 % trenger kirurgi etter at hemangiomet har skrumpet for å fjerne overflødig hud.

Hvordan er forløpet?
Hemangiomer vokser raskt den første tiden etter fødselen og når oftest sin maksimale størrelse ved ett-års alder. Deretter skrumper de over år, og ca. 70 % er fullstendig skrumpet innen syvårsalderen.

Å leve med sykdommen
Hemangiomer i ansiktet kan gi kosmetisk stor sjenanse. Noen av disse er vanskelige å behandle med skleroseringsterapi og kombinasjoner av røntgenologisk intervensjon. Kirurgisk behandling er da et alternativ, men man må forvente tilbakekomst på et senere tidspunkt.

Iblant ligger skaden (lesjonen) nær viktige funksjonelle strukturer, som øyet og nerven for ansiktsmimikk. Det er da fare for å skade på disse strukturene under kirurgi. Noen pasienter bør derfor fokusere på å akseptere sykdommen.

 Kategorier

 Relevante enheter



Publisert 20.06.2012 14:23 | Endret 20.06.2012 14:28 

Oslo universitetssykehus HF | Telefon sentralbord: 02770 (fra utland: +47 915 02770)
e-postmottak:post@oslo-universitetssykehus.no (Henvendelsen må inneholde fullt navn og postadresse. Personlige spørsmål av medisinsk art kan dessverre ikke besvares per e-post)
Postadresse: Postboks 4950 Nydalen, 0424 OSLO | Besøk: Kirkeveien 166 (Ullevål sykehus) Bygg 1, 1. et.
Organisasjonsnummer: 993 467 049 | Nettredaktør: Ingvild Utne

Universitetet i Oslo - logo