Herpes simplex virus - 1 (HSV-1) og HSV-2 gir ved akutt infeksjon ulike typer utbrudd, først og fremst i hud og slimhinner. Infiserte celler går i oppløsning og det dannes blemmer og betennelse i huden.
Viruset etablerer seg i latent tilstand i nervecellenes kjerner og kan reaktiveres og forårsake nye infeksjoner. Reaktivering kan bl a fremkalles av immunsuppresjon (svekkelse av immunforsvaret), stress, andre infeksjoner og sollys.
Den egentlige mekanismen er ikke klarlagt. HSV-1 finnes overveiende i de øvre kroppsregionene og HSV-2 mest i genitalområdet.
I mange sammenhenger benyttes begrepet "primær infeksjon" kun når den smittede verken har hatt HSV- 1 (herpes simplex virus 1) eller HSV-2 tidligere.
Symtomer ved primær genital herpes simplex
Primærinfeksjonen kan gi rødme, hevelse, tallrike sår, høy feber og allmensymptomer, kraftig smerte og øm, lokal lymfeknuteforstørrelse. Infeksjonen kan være mindre dramatisk eller helt asymtomatisk.
Behandling
Behandlingen gjennomføres med antiviralt middel, som regel gjennom munnen, med aciklovir eller valaciklovir. Behandlingen startes så tidlig som mulig og bør startes så lenge det dannes nye blemmer.
Symptomer ved tilbakevendende primær genital herpes simplex
Vanligvis ses en eller flere grupper med blemmer eller overfladiske sår. Det kan foreligge et ukarakteristisk bilde som kan feildiagnostiseres.
Behandling
Rådgivning er viktig. Blant annet bør det understrekes betydningen av kondombruk om seksualpartneren ikke har hatt HSV- 2 infeksjon (kan undersøkes med blodprøve), fordi de fleste pasienter med genital HSV-2-infeksjon utskiller virus i korte perioder i symtomfrie faser. Dette er vanligst i det første halvåret etter primærinfeksjonen, og hos pasienter med hyppige utbrudd.
Behandlingen må planlegges sammen med pasienten. Ved få og kortvarige utbrudd er det sjelden behov for antiviral behandling. Ved kraftige utbrudd kan episodisk oral behandling i fem dager med aciklovir (Zovirax) 200 mg x 5 eller valaciklovir (Waltrex) 500 mg x 2 være angitt. Behandlingen må starte tidligst mulig og pasienten bør få tabletter som tas ved tegn nytt utbrudd.
Ved hyppige utbrudd av genital herpes (6-12/år eller flere), alvorlige utbrudd med komplisert forløp eller ved tilbakevendende herpes hos personer som er i en livsfase eller i et forhold der et herpesutbrudd er spesielt belastende, kan det være aktuelt med suppresjonsbehandling. I dag er kun aciklovir godkjent for denne type behandling, men ny dokumentasjon taler for at valaciklovir kan benyttes. Behandlingen bør vurderes etter et halvt til ett år.