Vagusnervestimulator mot epilepsi 

Der hvor epilepsien ikke kan behandles ved hjerneoperasjon, og hvor medisinene ikke virker tilfredsstillende, kan vagusnervestimulering vurderes. Metoden kan ikke helbrede epilepsi, men kan gjøre anfallene lettere, kortere eller stoppe dem.
 

Det kan også føre til mindre behov for akuttmedisinering, øyeblikkelig hjelp og innleggelser ved sykehus. Til nå har mer enn halvparten av de som har fått stimulator hatt fra brukbar til svært god effekt.

Hvordan kan jeg forberede meg
Pasient/pårørende vil få beskjed fra Nevrokirurgisk avdeling om innleggelse og eventuelle forberedelser før oppholdet.

Om ikke annen beskjed er gitt, skal pasienten ikke slutte med medisinen(e) mot epilepsi før inngrepet.

Hvordan foregår behandlingen
Inngrepet gjennomføres vanligvis i en kort narkose.

Selve stimulatoren er 6,9 millimeter tykk og veier mellom 16 og 25 gram. Den plasseres under huden på forsiden av brystkassen nedenfor kragebenet. Derfra legges det en tynn ledning opp til vagusnerven på venstre side av halsen.

Etter noen dager startes stimulatoren opp, vanligvis under 1-2 ukers opphold på Avdeling for kompleks epilepsi - SSE.

Med bestemte mellomrom sender den svake elektriske impulser gjennom nerven til hjernen. Ved hjelp av en stav holdt over stimulatoren kan legene endre innstillingene for best mulig effekt for den enkelte pasient.

Ved hjelp av en kraftig magnet holdt over stimulatoren kan pasient/pårørende starte denne for å gi en ekstrastimulering ved behov, man kan også med magneten stenge stimulatoren midlertidig om det trengs.

Gjør det vondt
Pasienten kjenner ikke noe under inngrepet, men kan ha sårsmerter etterpå og tilbys smertestillende medisin.

Hvor lenge varer behandlingen
Operasjonen tar fra en til halvannen time.

Hva skjer etterpå
Pasienten overflyttes som regel til Avdeling for kompleks epilepsi - SSE (Sandvika) for kontroll og oppstart, samt videre justering av stimulatoren.

Bivirkninger og komplikasjoner
Bivirkningene er vanligvis lette og går etter litt tid over. Mest vanlig er heshet, hoste og kiling i halsen med skurrete stemme hver gang stimulatoren sender signaler.

Oppfølging
Avhengig av tilbudet lokalt vil pasienten i varierende grad følges opp ved Avdeling for kompleks epilepsi. Det vil også være en poliklinisk kontroll ved Nevrokirurgisk avdeling.

 

 

 


Publisert 28.03.2011 18:18 | Endret 29.03.2011 12:29 

Oslo universitetssykehus HF | Telefon sentralbord: 02770 (fra utland: +47 915 02770)
e-postmottak:post@oslo-universitetssykehus.no (Henvendelsen må inneholde fullt navn og postadresse. Personlige spørsmål av medisinsk art kan dessverre ikke besvares per e-post)
Postadresse: Postboks 4950 Nydalen, 0424 OSLO | Besøk: Kirkeveien 166 (Ullevål sykehus) Bygg 1, 1. et.
Organisasjonsnummer: 993 467 049 | Nettredaktør: Ingvild Utne

Universitetet i Oslo - logo